Hopp til hovedinnhold

Livsfenomener og omsorg

Kjennskap til pasientens livserfaringer er viktig for å yte god omsorg. Ved å utforske pasientens egne opplevelser av helse, sykdom og lidelse ønsker vi å styrke pasientomsorgen med særlig fokus på møtene mellom pasienter, profesjonelle og pårørende.

Publisert: Endret:
Fakta
Forskningsområde

Livsfenomener, omsorgsvitenskap, etisk kompetanse

Leder

Kari Kaldestad

Forskere

27

Ph.d.-kandidater

3

Varighet

2021-2023

Prosjekter

Helseproblemer er ofte komplekse, og mange av dem er relatert til individets subjektive helseoppfatning. Slik forskergruppen ser det, finnes det i dag et gap mellom pasientens erfarte lidelse og helsevesenets strukturer, rutiner og krav om effektivitet.

Forskergruppen vil bidra til å fylle dette gapet slik at pasientens helhetlige situasjon og erfaringer danner grunnlag for omsorg i klinisk praksis. Møtene mellom pasienter, profesjonelle og pårørende vektlegges også i vår forskning.

Omsorg innbefatter engasjement, følelser og intellekt, og kan forstås som en vilje til å være nær, hjelpe den andre og lindre lidelse. Omsorg baserer seg på faglig skjønn og kunnskap, der en ser fenomener i sammenheng, hvor holdninger og kvaliteten i relasjonen inngår som viktig.

Livsfenomener kan forstås som ulike etiske og eksistensielle fenomener knyttet til livet i seg selv. Økt kunnskap om disse livsfenomenene utgjør en mulighet til å rette oppmerksomheten i større grad mot pasientens erfaringer for å ivareta pasienten på en faglig god og trygg måte.

Ny kunnskap på disse områdene kan styrke pasientomsorgen og bidrar til kunnskapsutvikling i klinisk praksis.

Aktuelt fra forskningen

Forskningsprosjekter

Nedenfor finnes beskrivelser av noen av våre forskningsprosjekt.

prosjekt

Tilbakeføring til arbeidslivet: brystkreftoverleveres og arbeidsgiveres erfaringer

Hvilke suksessfaktorer og barrierer beskriver kvinner som har fullført adjuvant brystkreft behandling og generelle arbeidsgivere, om tilbakeføring og tilrettelegging av arbeidssituasjon etter behandling?

Kvinner arbeider på datamaskin
Foto: Pexels

Forskning viser at kvinner med brystkreft kan oppleve mindre arbeidsevne og har større risiko for å falle ut av arbeidslivet sammenlignet med kvinner som ikke har hatt denne diagnosen. I en spørreundersøkelse blant brystkreftforeningens medlemmer (Rosa sløyfe 2018) svarte 90% at de var i jobb da de fikk brystkreft, mens senskader ble oppgitt som den vanligste årsaken til at kun 59% var tilbake i jobb etter behandling.

Arbeidsgivere mangler kunnskaper

Brystkreftoverlevere erfarer at arbeidsgivere mangler kunnskaper om senskader etter brystkreft behandling og i liten grad innhenter nødvendig informasjon slik at en realistisk tilbakeføringsplan kan utarbeides i samarbeid med overlevere selv. Informasjon til arbeidsgivere kan lette tilbakeførings prosessen til arbeidslivet etter behandling.

Målet med prosjektet er tosidig der både brystkreftoverleveren og arbeidsgiveres erfaringer skal undersøkes. Vi ønsker å belyse brystkreftoverleveres erfaringer med å komme tilbake til yrkeslivet etter endt behandling, og hvordan senskader etter slik behandling setter begrensninger for en god rehabilitering og gjenopptakelse av et aktivt yrkesliv slik det var før kreftsykdommen inntraff.

Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere

Førstelektor i kreftsykepleie Siv Tove Aunan og professor Britt Sætre Hansen har ansvar for prosjektet. Samarbeidspartnere er onkolog og seksjonsoverlege Ingvil Mjaaland, Stavanger Universitetssykehus og professor May Aasebø Hauken, Universitetet i Bergen.

Prosjektet har mottatt 500 000 fra Folke Hermansens Fond - til støtte av kreftforskning ved Stavanger Universitetssykehus.

prosjekt

Livet etter kreftbehandling - eksistensielle erfaringer

Prosjektet belyser eksistensielle erfaringer for mennesker som overlever kreftbehandling, og samler kunnskap om hvordan helsevesenet bedre kan hjelpe disse.

Kreftpasient i sykehusseng
Foto: Shutterstock

Prosjektet startet i 2019 og er delvis finansiert av Folke Hermansens fond og forskningsmidler fra UiS. Forskningsområdet er forankret i en kvalitativ og fenomenologisk forskningstilnærming der 21 kvalitative intervjuer er gjennomført. Prosjektet har munnet ut i 2 artikler i vitenskapelige tidsskrift og en kronikk.

Fokus for prosjektet har vært å forstå mer av eksistensielle erfaringer til den økende gruppen mennesker som blir benevnt som ‘kreftoverlevere’, samt å få kunnskap om hvordan helsevesenet bedre kan hjelpe disse.

Stadig flere gjennomgår kreftbehandling og denne gruppen mennesker strever med betydelige og langvarige utfordringer etter endt behandling. Å gå gjennom kreftbehandling er for mange å erfare en ny virkelighet, med senvirkninger og sen effekter etter kreften og behandlingen. Mange strever med å finne sitt nye ‘jeg’, sin identitet når de er ferdigbehandlet. Senvirkninger berører mange av dagliglivets aktiviteter, og særlig nevnes tretthet, utmattelse, søvn­problemer, konsentrasjonsvansker og ulike smertefulle tilstander. Bak behandlingslidelse som følge av kreftbehandling, kan det være en eksistensiell lidelse. Studien viser at det blir vanskelig å finne et fotfeste i hverdagslivet. Den eksistensielle byrden peker på en erfaring av tap over å ikke kjenne seg som seg selv lenger. Slik kan tiden etter avsluttet kreftbehandling innebære å streve med å finne seg til rette i en endret tilværelse. Det er viktig med slik kunnskap da eksistensielle erfaringer og utfordringer bør imøtekommes ved utarbeidelse av pakkeforløp hjem, for kreftoverlevere. Et utvidet tilbud, er nødvendig, der eksistensielle utfordringer og hjelp til å møte disse må innlemmes systematisk som en del av oppfølgingen av personer som har gjennomgått kreftbehandling.

Det er planlagt flere fremtidige publiseringer, tentative titler på artiklene:

  • Life after cancer treatment - existential suffering
  • Livet etter kreftbehandling – metaforer for det som ikke kan beskrives

Prosjektet vil holde frem med analyse og publisering fra 2021-2023.

Prosjektleder: Venke Ueland, UiS

Samarbeidspartnere/medforskere: Bodil Furnes UiS, Elin Dysvik UIS, Kristine Rørtveit UiS, og Jessica Hemberg, Åbo akademi.

prosjekt

Å leve med fedme - eksistensielle erfaringer

For mange overvektige blir tilstanden livslang og preges av vektsvingninger, begrensninger i hverdagen og redusert livskvalitet. Dette prosjektet setter søkelys på eksistensielle erfaringer ved å leve med fedme.

Samtale mellom to personer
Foto: Unsplash

Prosjektet har pågått siden 2016. Hensikten med forskningen er å få innsikt i kompleksiteten ved å leve med fedme fra dem det gjelder sitt perspektiv. Det er skrevet 4 artikler i vitenskapelige internasjonale tidsskrift og en artikkel i et norsk vitenskapelig tidsskrift. Prosjektet er finansiert ved forskningstid fra UiS.  

Forskningsprosjektet er basert på flere studier; en kvalitativ systematisk review-studie med analyse av 13 vitenskapelige publikasjoner (Rørtveit, et.al), eksistensielle erfaringer etter fedmebehandling basert på kvalitative intervjuer med 18 personer som lever med fedme(Ueland et.al) og et PhD-prosjekt der  kvalitative intervjuer med 21 personer som lever med fedme er gjennomført, samt fokusgruppeintervjuer med helsepersonell som arbeider med denne gruppen(Haga). Avhandlingens tittel: “Existential experiences of living with obesity – perspectives from the views of individuals and health professionals. A qualitative study».

WHO hevder at fedme er den mest utfordrende helse­utfordringen i dag. For mange blir tilstanden livslang og preges av repeterende vektsvingninger, begrensninger i hverdagen og redusert livskvalitet. Behandlingstilbudene er i hovedsak rettet mot å overvinne fedmen ved vektreduksjon, enten gjennom livsstilsendringsprogrammer, kognitiv terapi og/eller fedmekirurgi.

Forskningsprosjektet har overordnet satt søkelys på den eksistensielle erfaringen ved å leve med fedme. Forskningen viser at mennesker i etterkant av å ha deltatt i ulike fedmebehandlinger fortsatt strever med eksistensielle utfordringer, med å knytte mening til lidelsen samt å håndtere overgangen fra behandlingen tilbake til hverdagslivet. Funnene fra de to intervjustudiene viser at mennesker som lever med fedme erfarer at livet er satt på vent og at tilstanden hindrer dem i å leve livet slik de ønsker. Den store kroppen synes å komme i veien for en selv, relasjoner og livet. Kroppen objektiveres, gjennom både samfunnets ytre devaluerende blikk, men også gjennom selvstigmatisering, hvor det å tre frem som et subjekt forankret i egen kropp blir en utfordring. Slik hindres livsutfoldelse og det å leve ut sitt potensiale.

Planlagte publikasjoner:

  • En artikkel ut fra phd-studien basert på innsamling av data fra fokusgruppeintervju med helsepersonell, er under review. Tittel: “Health Professionals Experiences of Existential Challenges in People with Obesity”. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-Being.
  • Basert på et ubrukt materiale fra phd’en, om hvordan kroppen erfares og beskrives når en lever med fedme planlegges det en artikkel. I dette materialet er bruk av metaforer og sammenligninger for å beskrive kroppen fremtredende, det samme er også mangelen på ord. Fokuset på språk og uttrykk vil gjøre det mest hensiktsmessig å skrive denne artikkelen på norsk. Tentativ tittel: Perspektiver på en stor kropp.
  • Det planlegges også en vitenskapelig artikkel som syntetiserer funnene fra de ulike studiene, og som også vil legge vekt på implikasjoner funnene kan ha for praksis. Det er planlagt å skrive på norsk og publisere i et nordisk vitenskapelig tidsskrift slik at forskningen kan komme ut til helsevesenet i en nordisk kontekst.

Prosjektet avsluttes 2022/2023.

Prosjektleder: Britt Marit Haga, VID vitenskapelige høgskole/UiS

Samarbeidspartnere/medforskere: Venke Ueland UiS, Bodil Furnes UiS, Elin Dysvik UiS, Kristine Rørtveit, UiS, SUS.

Ph.d.-prosjekt

Person-centered nursing in anesthesia – a qualitative explorative study of clinical engagement and professional identity

I sitt doktorgradsprosjekt har Aina Lekens til hensikt å utforske og beskrive hva som er sykepleien i anestesisykepleie i et omsorgsperspektiv.

Anestesisykepleier og pasient
Foto: Elisabeth Tønnessen

For de fleste pasienter er det å måtte gjennomgå kirurgi en stressende hendelse i livet, og krever særskilt oppmerksomhet fra et sykepleieperspektiv. Anestesisykepleiere er spesialutdannet for å imøtekomme pasientens behov for pleie og anestesi i forbindelse med kirurgi, prosedyrer, undersøkelser eller akutte situasjoner i og utenfor sykehus.

Det økte kravet til effektivitet i helsevesenet, kombinert med fremskritt innen teknologi og økt mulighet til å behandle pasienter med komplekse helseproblemer, kan kompromittere idealet med å behandle hver enkelt basert på en modell for personsentrert omsorg. Tidligere forskning har i stor grad hatt fokus på å kartlegge hvilke områder pasientene selv mener er viktig for at de skulle kunne føle seg beskyttet og trygge i forbindelse med kirurgi og anestesi. Vi vet imidlertid mindre om de kognitive prosessene som anestesisykepleiere bruker for å kunne imøtekomme disse kliniske utfordringer innenfor rammen av personsentrert omsorg.

Det overordnede målet for dette prosjektet er to-delt: 1) å utforske anestesisykepleiernes avanserte sykepleiepraksis og hva som rammer inn deres kliniske handlinger 2) å se på sammenhengen mellom personsentrert omsorg og kontekstspesifikk klinisk anestesisykepleiepraksis.

Studiet har et kvalitativt eksplorativt design og er delt inn i tre delstudier.

  • Studie 1: Meta-etnografisk syntese av kvalitative data fra primærstudier
  • Studie 2: Individuelle intervju med anestesisykepleiere
  • Studie 3: Etnografisk observasjonsstudie av anestesisykepleiere.

Aina Lekens er utdannet anestesisykepleier og ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, der hun er emneansvarlig for masterutdanningen i anestesisykepleie.

Ph.d-kandidat: Aina Lekens

Varighet: 2019 - 2024

Finansiert av: Universitetet i Stavanger

Veiledere: Britt Sætre Hansen (UiS) og Sigrund Drageset (VID/HVL)

Ph.d.-prosjekt

Non-Technical Skills in Operating Room Nursing

I sitt doktorgradsprosjekt har Irene Sirevåg til hensikt å utforske operasjonssykepleieres ikke-tekniske ferdigheter og å utvikle et veilednings- og vurderingsverktøy for bevisstgjøring og raskere utvikling av ikke-tekniske ferdigheter.

Operasjonssykepleiere
Foto: Elisabeth Tønnessen

Under kirurgi utsettes pasienten for risiko for utilsiktet skade og død. Slike uønskede hendelser forårsakes oftest av svikt i de ikke-tekniske ferdighetene.

Ikke-tekniske ferdigheter er sosiale og kognitive ferdigheter som er relevante for den tekniske utøvelsen av operasjonssykepleie. Denne typen ferdigheter omtales også som «taus kunnskap» og «klinisk blikk». Veiledning av studenter er komplisert når de nødvendige ferdighetene mangler språk og kunnskapen er taus. Gjennom dette prosjektet vil operasjonssykepleierne få et språk til å beskrive ikke-tekniske ferdigheter og et verktøy for å veilede studentene i komplekse ferdigheter på en konkret måte.

Prosjektet startet i august 2019, med godkjent prosjektplan i desember 2019. Tidsrammen er 4 år med 75% stipendiatarbeid. Avhandlingen består av tre del-studier med tilhørende publikasjoner. Per november 2020 pågår analyse av datamateriale fra studie 1 og skriving av artikkel 1. Innsending av artikkel 1 planlegges våren 2021.

Det overordnede målet for prosjektet er å fremme den profesjonelle bevisstheten hos operasjonssykepleiere gjennom økt refleksjon over ikke-tekniske ferdigheter.

Prosjektet har et mixed-method design, og er delt i to delstudier. Resultatene skal publiseres i tre artikler.

  • Artikkel 1: Delphi studie med spørreskjema i tre runder. Presenterer funn fra kvantitativ (deskriptiv) og kvalitativ (deduktiv tematisk) analyse
  • Artikkel 2: Samme datainnsamling som artikkel 1. Presenterer kvalitative funn fra induktiv tematisk analyse.
  • Artikkel 3: Utvikling av veilednings- og vurderingsverktøy gjennom ekspertpanel (nominal group technique) basert på data fra foregående studie

Irene Sirevåg er utdannet operasjonssykepleier. 25% pliktarbeidet er tilknyttet masterutdanningen i operasjonssykepleie.

Ph.d.- kandidat: Irene Sirevåg

Varighet: 2019-2023

Finansiert av: UiS

Hovedveileder: Britt Sætre Hansen (UiS)

Biveiledere: Ingrid Tjoflot (UiS) og Brigit Gillespie (Griffith University, Queensland)

Ph.d.-prosjekt

Assessment of critical care nursing students´ competence in clinical placement

I sitt doktorgradsprosjekt har Line Øvrebø til hensikt å forske på hvordan vurdering av intensivsykepleiestudenters kompetanse i kliniske praksisstudier foregår.

Intensivsykepleier
Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger

Intensivsykepleiere må ha evnen til å integrere avansert teoretisk kunnskap og praktiske og mellommenneskelig ferdigheter for å ivareta kritisk syke pasienter og deres pårørende. Kliniske studier utgjør en viktig del av intensivsykepleieutdanningen, og vurdering av studentenes kompetanse inngår som en nødvendig del av intensivsykepleiestudentenes utdanningsprosess.

Hensikten med vurdering er å beskrive studentenes evne til å utføre de nødvendige ferdighetene og kompetansene basert på læringsutbytter. Vurderingen av intensivsykepleierstudenters kompetanse kan være spesielt utfordrende for studentveiledere, da de både skal veilede studentene, vurdere studentenes kompetanse og samtidig å ta seg av kritisk syke pasienter. Det  er derfor viktig med anvendelige og effektive vurderings måter som kan støtte alle parter som inngår i vurderingsprosessen.

Dette PhD prosjektets overordnede mål er å forbedre kvaliteten i utdanning av intensivsykepleiere. Ved å utforske fenomenet kliniske praksisstudier og vurdering av intensivsykepleiestudentenes kompetanse, vil det være mulig å fremme samarbeid innen utdanningssystemet og utdanningssystemet og praksis.

PhD prosjektet har et kvalitativt eksplorativt design og består av tre studier:

  • Studie 1. Systematisk litteraturoversikt (integrative review) over eksisterende forskning utført på vurdering av intensivsykepleiestudenters kompetanse i kliniske studier.
  • Studie 2. Dokumentanalyse av læringsutbytterbeskrivelser for kliniske studier ved norske universitet, og intensivsykepleierstudentenes sluttkompetanse slik det er beskrevet i vurderingsdokumenter for kliniske studier.
  • Studie 3. Fokusgruppeintervju med intensivsykepleiestudenter og studentveiledere om hvordan de opplever vurdering av kompetanse i kliniske studier, og om de opplever at det er samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser og nødvendig kompetanse i praksis.  

Line Øvrebø er utdannet intensivsykepleier. Hun arbeider for tiden 50% som universitetslektor ved masterutdanning i intensivsykepleie ved UIS.

PhD kandidat: Line Øvrebø

Varighet: 2019-2025

Finansiert av: Universitetet i Stavanger. Ansatt i 50 % stipendiat stilling og 50 % stilling som universitetslektor.

Veileder: Professor Britt Sætre Hansen (UIS)

Biveileder: Førsteamanuensis Dagrunn Nåden Dyrstad (UIS)

Forskere

Førsteamanuensis
51834240
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Professor
51831149
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Professor
51834256
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for kvalitet og helseteknologi
Professor
51834124
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Førsteamanuensis
51834172
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Avdelingsleder
51834164
Kjell Arholms hus
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Professor
51831400
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Førsteamanuensis
51834176
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Førsteamanuensis
51834143
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Førsteamanuensis
51834133
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Førstelektor
51834190
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Førstelektor
51834147
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Førstelektor
51832489
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Universitetslektor
51834153
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
Universitetslektor
51834186
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Universitetslektor
51834185
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Universitetslektor
51831067
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Universitetslektor
51831234
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Univ.lektor
51831134
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse
1009 Universitetslektor
51834253
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for folkehelse

Ph.d-kandidater

Universitetslektor
51834513
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for kvalitet og helseteknologi
Stipendiat
51831158
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk
Universitetslektor
51833595
Det helsevitenskapelige fakultet

Avdeling for omsorg og etikk

Tilknyttede forskere og stipendiater

  • Elin Salemonsen, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
  • Lise Beyene, førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole
  • Britt Marit Haga, førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole
  • Kari Thorkildsen, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
  • Karolina Mæland, universitetslektor ved UiS og ph.d-kandidat ved Høgskulen på Vestlandet
  • Christophe Eward Kattouw, ph.d-kandidat ved SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten ved UiS