Hopp til hovedinnhold

Er du vår neste doktorgradsstudent?

Nå har vi hele tre spennende ph.d-stillinger ledig! Lurer du på om den kan være noe for deg? Da skal du lese dette!

Publisert: Endret:

Kvinne med rød bluse står ved en tavle og ser i kamera
Vil du forske på utdanning og lesing? Da er du kanskje vår neste ph.d.-student!

Ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, har vi for tiden hele tre stillinger ledig for deg som ønsker å ta en ph.d.:

Ved å følge lenkene over kan du lese mer om hva stillingene innebærer og hvem vi søker etter.

Men kanskje grubler du litt på om du egentlig har det som skal til, om du passer til å ta en ph.d., eller bare rett og slett trenger å vite litt mer om hva det innebærer!

Vi har spurt senterleder Kjersti Lundetræ og et knippe av nåværende og tidligere stipendiater ved Lesesenteret om hvordan det egentlig er å jobbe mot en doktorgrad her. Og ikke minst: Hvem er det egentlig vi søker etter når vi søker etter våre neste ph.d-kandidater?

Hvem søker vi?

Først – de formelle kriteriene:
– Vi søker selvsagt etter noen med riktig kompetanse, som er femårig mastergrad. Relevante mastergrader for våre stipendiatstillinger er utdanningsvitenskap, psykologi, spesialpedagogikk, lesevitenskap, barnehagevitenskap eller tilsvarende, sier professor Kjersti Lundetræ, som er senterleder ved Lesesenteret.

Dersom du er usikker på om du har riktig faglig bakgrunn, kan du sende en e-post til Lesesenteret@uis.no.

For å skrive en doktorgrad bør du være en akademisk sterk kandidat. Derfor legges det vekt på at karakteren på masteroppgaven og veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet begge er B eller bedre. Du må også beherske norsk eller et annet skandinavisk språk skriftlig og muntlig.

Men selv om du oppfyller de kriteriene, er du kanskje fortsatt usikker på om du egentlig er en potensiell doktorgradsstudent.

– Poenget med å være stipendiat er jo blant annet at du skal lære deg å bli forsker. Det er ikke slik at vi søker etter noen som allerede er eksperter. Det aller viktigste er jo at du er over gjennomsnittet interessert i faget ditt, og virkelig har lyst til å forske på temaene i prosjektet, sier Lundetræ.

– Men det er ingen hemmelighet at det å forske og skrive en doktoravhandling, også krever at man er strukturert, har god arbeidskapasitet, er nytenkende og kreativ, og både kan jobbe selvstendig og i faglige fellesskap. 

Du blir godt ivaretatt

– Det høres jo nesten litt skummelt ut? Er det å skrive doktorgrad så vanskelig og krevende som man får inntrykk av? 

– Det spørs hva man legger i krevende. Ja, det krever disiplin, gjennomføringsevne og læringskurven er jo tidvis ganske bratt! Men her på Lesesenteret legger vi stor vekt på at stipendiatene skal ha det bra. Vi vet at stipendiater er nødt til å ha det bra for at de skal lykkes med å komme i mål, sier Lundetræ.

Som stipendiat hos oss blir du ikke sittende alene i årevis. Du får kontor på Lesesenteret slik at du har kort vei både til veilederen din og til resten av fagmiljøet ved senteret, sier Lundetræ.

Hun legger også vekt på at Lesesenteret er et åpent fellesskap med god kontakt mellom alle de ansatte.

– I tillegg til veilederen og prosjektgruppa di, kan du spørre hvem som helst av forskere eller andre stipendiater om råd og hjelp – eller bare slå av en prat. Vi er rett og slett glade for å få stipendiater i kollegiet, for det betyr jo nye tanker, ideer og innspill, understreker Lundetræ.

Godt stipendiatmiljø

En liten uformell spørrerunde blant en del av doktorgradsstudentene ved Lesesenteret nå, byr på følgende beskrivelser av å være stipendiat hos oss:

– Folk ønsker at stipendiatene skal trives. Det er et godt fellesskap, med faglige samlinger, jevnlige skrivegrupper, sosiale aktiviteter og en lydhør ledelse som virkelig er interessert i å utvikle gode vilkår for stipendiatene.

– Lesesenteret kjennetegnes av et inkluderende faglig miljø. Dessuten har vi den beste kaffemaskinen av alle fakultetene. (Kaffe er viktig. Periodevis veldig viktig!)

– Det er langt fra så ille som mange tror! Å ta ph.d. ved Lesesenteret er langt unna klisjeen om den ensomme stipendiaten. Du får mulighet til å fordype deg i noe du er interessert i, du får samarbeide i prosjekter og du blir en del av et større miljø.


Er du fortsatt usikker, eller lurer du på noe? Kontakt oss gjerne! Og hvis du tenker at dette høres ut som noe for deg: Her kan du søke!

Les mer om ph.d.-utdanningen ved Universitetet i Stavanger.

om xfactor

Vil forske på de gode lærernes undervisningspraksis

I XFACTOR ønsker Aslaug F. Gourvennec sammen med sine nordiske forskerkolleger å få mer kunnskap om hva som kjennetegner god undervisning i norsk, dansk, svensk eller finsk på videregående skole. De er også nysgjerrige på hva som kjennetegner de lærerne som gir spesielt god undervisning.

Portrett: Aslaug Fodstad Gourvennec - Foto: Elisabeth Tønnessen
Førsteamanuensis Aslaug Fodstad Gourvennec forklarer forsker på god norskundervisning.

Ett av prosjektinitiativene ved Lesesenteret som det kan være aktuelt for en fremtidig stipendiat å rette søknaden sin inn mot, er XFACTOR. Prosjektet er under planlegging, og prosjektgruppa er veldig interessert i å få en dyktig stipendiat med seg i arbeidet.

– Hva handler prosjektet om?
– Vi planlegger et nordisk prosjekt som tar for seg morsmålsfaget, altså norskfaget for oss i Norge. Vi ønsker å få mer kunnskap om hva som kjennetegner god undervisning i norsk, dansk, svensk eller finsk på videregående skole, og hva som kjennetegner de lærerne som gir spesielt god undervisning.

– Hvorfor er det viktig å undersøke norskfaget?
– Norskfaget er et stort og viktig fag gjennom hele skoleløpet. I tillegg er det et komplekst fag, som består av veldig mange komponenter. Men selv om både lærerne og elevene må forholde seg til det som ett fag i skolehverdagen, har forskningen typisk undersøkt enkeltdelene i skolefaget – f.eks.  litteraturundervisningen. I dette prosjektet ser vi på norskfaget som noe mer enn bare summen av enkeltdelene som tilhører faget. Derfor ønsker vi også å undersøke faget fra et helhetlig perspektiv for å få kunnskap om hvordan lærerne integrerer de ulike delene av faget i undervisningen. For å forstå dette, trenger vi å være i klasserommet over tid, slik at vi kan få godt forankrede bilder av undervisningen som finner sted.

En tidligere stor og viktig undersøkelse av kvalitet i morsmålsundervisningen, LISA – som mange norsklærere kjenner til, har skaffet god oversikt over hva som skjer i det typiske klasserommet ved å observere mange klasser i noen få timer hver. Vi ønsker å bidra til ytterligere kunnskap ved å ta dypdykk i enkelte klasserom, slik at vi kan se det som skjer i den enkelte norsktimen og den enkelte hendelsen i undervisningen i lys av den konteksten hendelsene foregår innenfor.

– Hvorfor er det behov for denne kunnskapen?
– Vi trenger den både i forskningsøyemed og for å gi lærerstudenter og lærere god utdanning og profesjonsfaglig utvikling. Kunnskap om hva som kjennetegner kvalitet i undervisningen av akkurat dette – svært sentrale! – faget i skolen kan gi alle som er opptatt av god norskundervisning viktig kunnskap. For oss forskere kan denne studien hjelpe oss i design av forskningsprosjekt som prøver ut måter å øke kvaliteten i undervisningen på. Den kan også bidra til å gi lærerstudenter innsikt i hvordan god undervisning i norsk-/morsmålsfaget kan se ut på videregående. I tillegg får vi kunnskap som kan legges til grunn når vi ager kunnskapsbaserte ressurser til lærere og norskkollegier, og i samarbeidsprosjekter mellom skoler og forskningsmiljø, som DEKOM.

– Hvordan har dere tenkt å gå frem for å få denne kunnskapen i et forskningsprosjekt?
– Det blir en stor, men veldig spennende jobb! Kvalitetsbegrepet kan forstås – og blir forstått – på mange ulike måter, og det er derfor krevende å få oversikt over aktuell forskning på feltet. I prosjektet møter vi dette ved å undersøke kvalitet fra ulike perspektiver – både fra lærernes, elevenes og forskningens perspektiver. Det første steget i prosjektet er å få oversikt over hvordan internasjonal forskning faktisk konseptualiserer kvalitet i morsmålsfaget på de øverste trinnene i skolen, og lage en oversikt over hva vi faktisk vet og ikke vet.

– Neste steg er å skaffe kunnskap om hva nordiske morsmålslærere selv mener med kvalitet i undervisningen og hvordan de ser på faget. På bakgrunn av disse to første stegene, går vi inn i klasserommet til dyktige lærere for undersøke og identifisere hva som kjennetegner deres undervisning.

– Hvem håper du å få med på laget som ph.d-student i dette prosjektet?
– En som er drevet av nysgjerrighet og som ønsker å bidra til at vi får bedre forståelse det store og viktige morsmålsfaget. Gode kandidater kan både kjenne norskfaget godt fra egen undervisningspraksis, eller ett av de andre nordiske morsmålsfagene, eller de kan komme rett fra en relevant masterutdanning. Et Ph.d-løp krever selvsagt at man kan jobbe godt individuelt, men en stipendiat skal også i høyeste grad være del av et faglig fellesskap der vi utfordrer og støtter hverandre.

om human reading assessment

En ny retning for teknologi i skolen og digitale prøver

Kan vi utvikle en digital leseprøve som gir elevene tekster de virkelig har lyst til å lese? Og ta i bruk kunstig intelligens på en god måte som kommer elevene til gode? Human reading assessment er et nyskapende prosjekt som berører både teknologiske og lesevitenskapelige områder.

Arild Michel Bakken
Førsteamanuensis Arild Michel Bakken er opptatt av å videreutvikle de teknologiske mulighetene i skolen.

Det planlagte prosjektet Human Reading Assessment er en spennende mulighet for en stipendiat som ønsker å være med på å forme måten teknologien blir brukt på i skolen.

– Hva handler dette prosjektet om?
– Utgangspunktet for prosjektet er at elever i skolen i dag må ta mange prøver, som i stor grad er blitt digitale etter hvert. Fordelen med digitale prøver, er at de gir lærerne mye kompleks informasjon om for eksempel hva elever strever med, som kan brukes for å hjelpe elevene.
Vi har lyst å utvikle bedre digitale prøver, som er mer motiverende for elevene, og som også gjør at de faktisk lærer noe av selve prøven.
Siden motivasjon og interesse henger sammen, så har vi sett for oss Amazon-nettbutikken eller Netflix, der du alltid får tips om noe som er «anbefalt for deg». Disse anbefalingene er styrt av algoritmer. Hva hvis vi kan bruke kunstig intelligens til å utvikle prøver der elevene får anbefalt tekster og oppgaver som interesserer dem, og som kan gjøre dem mer motiverte?

– Kunstig intelligens og elever – det kan umiddelbart høres ut som en skummel miks…?
– Det er også noe av det vi vil inkludere i dette prosjektet, nettopp alle de etiske momentene. For det er mange! Digitalisering i skolen er så stort i dag, så vi mener prosjektet vil ha mye å bidra med. Allerede i dag samler jo ulike typer programvare inn store mengder data om elevene. Vi vil lage et system der det digitale kommer elevene og lærerne til gode, og ikke eies av teknologiselskaper. Vi setter de menneskelige verdiene som står i sentrum i utviklingen av digitale løsninger – ikke omvendt. Derfor har prosjektet også en filosofisk dimensjon, der vi vil undersøke elevenes perspektiver på det å være omgitt av digital teknologi. 

– Hva kan være aktuelle områder for en stipendiat å fordype seg i i dette prosjektet?
– Problemstillinger kan for eksempel være knyttet til kjennetegn på tekster som er engasjerende for elevene og velegnet for bruk i prøver, det kan være læreres behov for og bruk av informasjon fra prøveresultater; utvikling av metoder for læringsanalyse innen psykometri og maskinlæring, f.eks. IRT-baserte adaptive algoritmer, anbefalingssystemer og språkteknologi; eller hvilke konsekvenser AI-basert læringsteknologi har for barns erfaring av og handlingsrom i verden.
Jeg ser derfor for meg at denne stipendiatstillingen passer for noen som synes dette høres ut som et spennende prosjekt, så klart, og som er nysgjerrig på teknologi. Man trenger absolutt ikke være ekspert på teknologi fra før! Men i dette prosjektet kan man være med på å forme hvordan teknologi skal brukes i skolen. Det er spennende!

om spedaims

Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)

Vi har to ph.d-stillinger ledig i SpedAims. Ambisjonen til SpedAims er å bedre læring, trivsel og motivasjon for barn med særskilte behov gjennom spesialpedagogisk forskning av høy kvalitet.

spedaims bilde av gutt og logo
SpedAims er et samarbeid mellom flere norske universitet.

Senter for spesialpedagogisk forsking og inkludering (SpedAims) er finansiert av Norges Forskningsråd. Senteret er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og Nord Universitetet.

Den aktuelle stipendiaten vil ha arbeidssted ved Universitet i Stavanger, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking.

Hovedformålet til SpedAims er å utvikle kvaliteten på forskning om spesialpedagogikk og inkludering og å formidle forsking av høy kvalitet til praksisfeltet, brukerorganisasjoner, beslutningstakere og allmennheten.

Stilling 1: Denne stipendiatstillingen er knyttet til RCT-studien SpedAims ABC123 om tidlige tiltak for elever som strever med lesing og matematikk. I arbeidspakken skal vi utvikle og undersøke effekten av tidlige tiltak for denne elevgruppa i et randomisert kontrollert design. Vi vil prioritere prosjekt som kan gi mer kunnskap om hva som kjennetegner elever som strever med både lesing og matematikk og hva som predikerer vansker med lesing og matematikk. Avhandlingsarbeidet vil ha en kvantitativ tilnærming.

Stilling 2: Denne stipendiatstillingen er knyttet til den longitudinelle studien SpedAims kohort. I SpedAims kohort skal det gjennomføres årlig kartlegging av over 1000 barn fra de er 4 år og oppover i skolealderen. Studien har som mål å finne ut mer om barns utvikling av språk, lesing, skriving, matematikk og sosiale ferdigheter. I tillegg vil vi gjerne identifisere beskyttende faktorer og risikofaktorer som i tidlig alder kan identifisere hvilke barn som vil ha behov for spesialpedagogisk hjelp og når denne hjelpen bør gis. Vi vil prioritere prosjekt som fokuserer på utviklingen av språk og lese- og skriverelaterte ferdigheter. Avhandlingen vil ha en kvantitativ tilnærming.

Søkere oppfordres sterkt til å ta kontakt med senterleder Kjersti Lundetræ for å få mer informasjon og for å bli satt i kontakt med potensiell veileder. Søkere kan også ta direkte kontakt med Vibeke Rønneberg, e-post: vibeke.ronneberg@uis.no (stilling 1) eller Hilde Lowell Gunnerud, e-post: hilde.gunnerud@uis.no, telefon 51833269 (stilling 2).

Lesesenteret søker stipendiater

Universitetet i Stavanger har ledige stilling som stipendiat i utdanningsvitenskap/lesevitenskap ved Fakultet for for utdanningsvitenskap og humaniora , Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret).

Senterleder
51833260
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
HR-rådgiver
51833149
Divisjon for organisasjon og infrastruktur
HR-avdelingen

Mer informasjon og kontaktpersoner:

Førsteamanuensis
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
1011 Førsteamanuensis
51832984
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Førsteamanuensis
51833269
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Førsteamanuensis
51833272
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking