Hopp til hovedinnhold

Vil gi barn god undervisning i skapende skriving

Norsklærere i barneskolen skal undervise barn i skapende og kreativ skriving, men mange savner kunnskap om hvordan. I forskningsprosjektet "Skriv til meg!" skal forfatter Bjørn Arild Ersland sammen med forskerkolleger ved Lesesenteret og lærere og elever på Agder finne ut hvordan det kan gjøres.

Publisert: Endret:
Fakta
Skriv til meg:

En lærer- og elevbasert plattform for skapende og kreativ skriving Partnere: Lesesenteret, UiS; Lindesnes kommune, Kristiansand kommune, Periskop. Tildeling: 6,3 mill. fra Norges Forskningsråd. 1,8 mill. fra Lindesnes kommune. Prosjektleder: Bjørn Arild Ersland

Norskfaget er jo også et kunstfag. På samme måte som voksne, kan barn bruke kreativ skriving som en måte å utforske og forstå verden.

Bjørn Arild Ersland

barneskolejente skriver
Elevene skal skrive korte tekster og fokuset skal være på kreativt uttrykk.

Ideen kom da Bjørn Arild Ersland underviste masterstudenter på grunnskolelærerutdanningen ved UiS i kreativ skriving.

– Jeg viste studentene hvordan jeg selv har jobbet med å lage superkorte fortellinger til et læreverk i norsk. Studentene fikk i oppgave å selv skrive korte fortellinger, som vi utvikla videre, forteller den mangeårige forfatteren, som også er professor ved Lesesenteret.

– Det viste seg å være en gøy og nyttig metodikk. Da fikk jeg og forskerne Per Henning Uppstad og Bente Rigmor Walgermo tanken: Hva hvis denne metoden for å undervise i kreativ skriving også kan brukes i barneskolen?

Skal prøve ut med 2000 barneskoleelever

Også Norges forskningsråd og Lindesnes kommune tente på ideen. Nå har Ersland i samarbeid med forskere og fagpersoner ved Lesesenteret fått 6,3 millioner kroner fra NFR til prosjektet «Skriv til meg», og Lindesnes kommune går inn som samarbeidspartner for å utvikle konseptet. Også fem masterstudenter ved UiS er involvert i «Skriv til meg».

Ideen er enkel: «Skriv til meg» skal gi kunnskap om hvordan lærere kan undervise elever i kreativ skriving på barneskolen. Opplegget som Ersland testet ut med masterstudentene, skal tilpasses barneskoleelever, prøves ut blant elever og lærere i Lindesnes, og munne ut i en digital plattform som grunnskolelærere kan bruke for å utvikle sin kompetanse på området. Plattformen vil vise hvordan barn kan lære seg å skrive litterære tekster på motiverende måter, gjennom opplevelse av mestring, medbestemmelse og tilhørighet til et skrivende fellesskap.

Vil utforske barnekunstneriske uttrykk

Selv om vi alle har fått oppgaver som «skriv om sommerferien din», har kreativ skriving i norskfaget lenge vært begrenset til friskriving i mange klasserom. I den nye læreplanen for grunnskolen står det imidlertid at elevene skal undervises i kreativ og skapende skriving.

– Norskfaget er jo også et kunstfag. På samme måte som voksne, kan barn bruke kreativ skriving som en måte å utforske og forstå verden. Vi mener at barn kan gjøre dette helt fra de begynner å lære å skrive. Men for at de skal bli skrivende, må barnas interesse for skriving vekkes, og de må trene, sier Ersland.

Mens de andre skapende fagene, som kunst og håndverk, har lang tradisjon for veiledning, er det lite kunnskap om kreativ skriving i norskfaget, og få metoder.

– Vi ønsker å overføre og utvikle den kunnskapen som finnes om barnekunstneriske uttrykk i billedkunst, over til skrivekunst, sier Ersland.

Barn kan bruke kreativ skriving som en måte å utforske og forstå verden, men da må de få trene på det.

Bjørn Arild Ersland

Lindesnes kommune: – Det var dette vi manglet

Lindesnes kommune har jobba systematisk med lesing i mange år, og har lenge ønsket å også utvikle det felles arbeidet med skriving. De har store forventninger til «Skriv til meg», og ser frem til å bidra til å utvikle prosjektet.

Line H. Hjellup og Gro Kristensen
Line Hansen Hjellup (t.v.) er rådgiver ved oppvekstetaten i Lindesnes kommune, som lenge har satset på lesing. Her avbildet sammen med Gro Kristensen.

– Det blir kjempespennende. Vi har lenge jobbet med lesing i kommunen, og har gode planer og felles mål. Men vi har lenge ønsket å satse mer systematisk på skriveopplæring. Dette prosjektet passer perfekt, sier rådgiver Line Hansen Hjellup ved oppvekstetaten i kommunen.

– Vi håper prosjektet vil føre til at lærerne ikke bare får bedre kompetanse på skriving, men også vil åpne døra for andre former for skriving, som skriving i alle fag og fagspesifikk skriving.

Litterær kvalitet, ikke feilfri tekst

Ersland understreker at i undervisning i kreativ skriving er det ikke det perfekte og feilfri man er på jakt etter, men det personlige uttrykket. En skeiv strek i ei tegning kan være et kreativt uttrykk, og det samme kan en morsom stavemåte være.

– En viktig tanke er at tekstene skal være svært korte – maks 12 setninger. Dette gjør at skrivingen vil være overkommelig for de som har kommet kort i sin skriveutvikling, mens mer avanserte skrivere kan øve seg på presisjon og redigering av tekst. Slik kan lærerne undervise et mangfold av elever med samme metode, og samtidig utvikle sin egen kompetanse. Det er også viktig at det er elevene selv som lager rammene for undervisningen, gjennom sine egne tekster.

Gleder seg til tekstene

Bjørn Arild Ersland har skrevet «ca 45 ordentlige barnebøker og en haug med lesehefter», som han sier selv. Men denne måten å jobbe med barnelitteratur på, er ny.

– Først og fremst må vi finne ut hva et barnekunstnerisk uttrykk er. Her får vi heldigvis god hjelp av folk som har jobbet mye med kunst og barn i Kunsthall Stavanger og barnekunstkritikerne i Periskop. Vi ser også frem til å utvikle konseptet sammen med lærere og elever i Lindesnes. Men aller mest er jeg spent på hva slags tekster vi kommer til å få fra elevene!

Tekst: Elisabeth Rongved

Omtalt i saken:

Forsker
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Professor
51831268
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Førsteamanuensis
51833244
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking