Fremmer elevenes engasjement for skriving gjennom internasjonalt samarbeid

AILIT kombinerte kreativ skriving, lese- og skriveopplæring og digitale muligheter

Å lære å lese og skrive er blant de viktigste grunnleggende ferdighetene barn trenger å lære på skolen. Å kunne lese godt vil ha avgjørende betydning for barnas liv. Men for mange barn er det dessverre vanskelig å lære seg å lese og skrive. En viktig nøkkel er motivasjonen for lese- og skriveaktiviteter: Elever som er motiverte for lesing og skriving er også lettere engasjert i disse aktivitetene, og de lærer mer. Men mange unge elever mangler denne viktige motivasjonen for å delta i lese- og skriveaktiviteter. Dette påvirker barnas ferdighetsutvikling, og interessen deres for å lære.

Elevene skrev til ekte lesere

Fri, kreativ skriving blir av flere forskere sett på som ett ferdighetsområde der barn kan utfolde seg fritt, utvikle kreativitet og utvikle sin skrivende identitet. Men skriveopplæringen i skolen, spesielt på de laveste klassetrinnene, er ofte preget av å være repeterende og dominert av «kunstige» skriveoppgaver, uten et autentisk publikum. Mangel på autentiske lesere for tekstene elevene skriver, og mangel på engasjerende lesestoff, blir ofte løftet frem som årsaker til elevenes manglende motivasjon for skriving og lesing.

På arenaer utenfor skolen skriver mange elever imidlertid målrettet og kreativt på ulike medieplattformer, som spill eller i sosiale medier. Slike applikasjoner og plattformer blir også i økende grad tatt inn i klasserommet, men da stort sett uten et didaktisk apparat rundt, noe som gjør det uklart hvilken tilleggsverdi skolemiljøet tilfører.

Et digitalt verktøy som engasjerte studenter på tvers av landegrenser

Som forskere i Erasmus+ er det største programmet for samarbeid innen høyere utdanning i Europa og blir finansiert gjennom EU-systemet. Dette er i hovedsak et utdanningssamarbeid mellom EU-landene, EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein, samt Tyrkia. -prosjektet AILIT var vi interessert i å finne ut om, og hvordan, vi kunne kombinere de to tilsynelatende motsetningene «kreativ skriving» og «lese- og skriveundervisning» på en effektiv måte. Dette ville vi gjøre ved å utvikle en plattform som lånte elementer fra både spilldesign og fra leseferdighetsundervisning.

Å lese tekster fra barn i andre land kan motivere elevene til å lære mer om personen som har skrevet originalteksten, og om deres land eller samfunn.

Elevene som deltok i AILIT var mellom 8 og 11 år, og gikk på skole i Norge, Portugal, Spania og Irland. Den digitale plattformen utviklet av AILIT-forskerteamet ville gi elevene mulighet til å skrive tekster på sitt eget språk og, gjennom støtte fra en AI-drevet spillplattform, få tekstene sine oversatt og delt med jevnaldrende på ulike skoler og i andre land.

Elevene på mottakersiden fikk tekster valgt av en digital anbefalingsfunksjon, lik de som fantes i nettbutikker. Dette sikret at elevene fikk tekster som passet deres interesser. De ville ikke bare kunne lese tekstene, men også kommentere og redigere tekstene de mottok, som opprinnelig var skrevet av et barn et annet sted i verden.

Kan føre til engasjement og nye perspektiver

Når elevene fikk jobbe med og redigere maskinoversatte tekster for å forbedre dem, ville de ta del i en formativ leseferdighetsopplevelse som ikke bare var av høy verdi i seg selv, men som også skilte seg fra å bare skrive sine egne tekster, og hvis de bare leste andre elevers tekster.

Å lese tekster fra barn i andre land kunne også potensielt motivere unge elever til å lære mer om personen som hadde skrevet originalteksten, og om deres land eller samfunn. Ulike sosiokulturelle perspektiver ville være iboende i tekstene de mottok, noe som kunne være verdifulle bidrag til interkulturelle diskusjoner i klasserommene.

Tekstene tilpasses elevens ferdighetsnivå

Den kunstige intelligensen skulle ikke bare sørge for at tekstene samsvarte med elevenes interesser, men også sørge for at elevene fikk tekster av jevnaldrende på samme ferdighetsnivå. På denne måten kunne hver elev skrive på sitt nivå, og likevel finne et publikum som var interessert i å lese teksten. Selv de svakeste skriverne kunne oppleve mestringsfølelse, og bygge identiteten sin som leser og forfatter.

Å styrke oppfatningen av seg selv som leser eller forfatter var viktige faktorer som bidro til å utvikle gode leseferdigheter. AILIT kunne også føre til en mer inkluderende klasseromspraksis. På grunn av verktøyets adaptive natur kunne alle elever jobbe med samme oppgave, noe som ga at også de elevene som hadde spesielle behov, og som kanskje vanligvis pleide å få en annen undervisning enn resten av klassen, kunne føle seg inkludert.

AILIT hadde også flere lovende funksjoner for lærere. Læreren ville alltid være den viktigste læringsressursen i klasserommet, og ble forventet å lese elevenes tekster før de vurderte om de var klare til å bli delt med andre elever. AILIT ga imidlertid lærerne tilgang til AI-genererte rapporter som skulle supplere lærerens egen vurdering av elevenes tekster.

Å delta i AILIT motiverer elevene til å skrive

I forskningsprosjektet AILIT ved Nasjonalt lesesenter skulle forskerne utvikle en digital plattform som skulle fremme elevenes motivasjon for lesing og skriving. For å lykkes med det, var de helt avhengige av innspill og hjelp fra både elever og lærere.

I det internasjonale prosjektet samarbeidet forskere og skoler i flere land. Elevene skulle skrive tekster som så skulle oversettes og sendes over til elevene i de andre landene. Så skulle elevene lese og samarbeide om hverandre sine tekster.

Forskerne skulle også prøve ut et anbefalingssystem, likt det som fantes på Netflix eller i Spotify, slik at elevene kunne få tilsendt tekster som de kanskje var ekstra interessert i. Kanskje ville en spansk fotballgutt ha glede av å lese og videreutvikle en tekst skrevet om fotball av en norsk elev?

Målet var å både finne ut hvordan man kunne bruke kunstig intelligens til denne typen undervisningsopplegg, og ikke minst at elevene skulle få skrive tekster som hadde reelle lesere, noe som igjen var viktig for at skrivingen skulle oppleves meningsfull og være motiverende for elevene.

Ville komme i gang raskt – da ble det brevskriving!

Fjelltun skole fra Jørpeland var med fra Norge, og elever og lærere ga innspill til hvordan plattformen kunne se ut, og var med på å prøve ut forskjellige løsninger.

Men lærere er vant med å jobbe raskt. Og forskning tar tid. Så da skolen ble med i prosjektet, ville lærerne på Jørpeland gripe mulighetene med en gang – litt før oppdragene fra universitetet begynte å komme.

– Vi tenkte jo at det lå en del gode muligheter i å samarbeide med de andre skolene, så vi bestemte oss for å brevveksle med en spansk skole, forteller Bente Fiskå ved Fjelltun skole.

Hun forteller at elevene på sjette trinn har brukt oversettingsprogrammet Google Translate på ulike måter. De har skrevet brev på norsk, som de så oversatte til engelsk i Google Translate. Så ble brevene sendt digitalt til Spania, både på norsk og engelsk. De har også mottatt brev på spansk og brukt Google Translate til å oversette brevene til norsk.

– Det er mye læring i å gå igjennom oversettelsen og sjekke kvaliteten på den. For eksempel var det større utfordringer med å få forståelige brev fra spansk til norsk, enn å få våre brev godt oversatt fra norsk til engelsk, sier Fiskå.

Elevene ble motiverte

Elevene var tidlig med på ideen om å skrive til de spanske samarbeidspartnerne sine.

– De syntes det var spennende å skulle skrive til en spansk klasse, og synes det var kjekt å høre om spansk liv og hverdag. Vi har også snakka litt om hva vi kan fortelle fra Norge, sier kontaktlærer Janne Kristin Kåsen.

Å skrive til reelle mottakere er et viktig prinsipp for motiverende skriveundervisning, sier prosjektleder for AILIT, Arild Michel Bakken, som er førsteamanuensis ved Lesesenteret.

– Mange barn sliter med å lære seg å lese og skrive. Vi vet at motivasjon er kjempeviktig for at elevene skal få lyst til å skrive, og dermed lære mer, forteller han.

På skolen skriver elevene mange tekster som ikke har noen betydning utenfor klasserommet, og som derfor kan oppleves som lite meningsfulle – og altså ikke veldig motiverende.

– Tanken bak AILIT-prosjektet var at elevene skulle skrive tekster som har reelle mottakere, nettopp fordi det er meningsfullt og motiverende. Det høres ut som lærerne på Fjelltun har tenkt veldig riktig når de allerede så tidlig i prosjektet tok initiativ til at elevene skulle kommunisere med hverandre. Det er akkurat den tankegangen som ligger til grunn for prosjektet, og vi må jo berømme disse lærerne for å ha tatt initiativ tidlig i prosjektet, sier han.

Lærer nyttig bruk av teknologi

De to lærerne mener prosjektet har mange fordeler for elevene, både nå og med tanke på fremtiden deres.

– De lærer å kommunisere med personer i andre land, på engelsk. I tillegg fører prosjektet til mange nyttige erfaringer og samtaler rundt teknologi og kunstig intelligens. For eksempel blir vi alle gjort oppmerksomme på hvordan anbefalingssystemer fungerer. Det tror vi er veldig nyttig, sier Fiskå.

De synes det er givende å samarbeide med forskerne ved nasjonalt lesesenter, selv om forskning og skole på mange måter er to ulike verdener.

Ikke minst ser de frem til mulighetene det endelige verktøyet vil gi når det kommer til god skriveundervisning.

– Som lærere er vi alltid opptatt av å engasjere og motivere elevene til å skrive. I tillegg kan det digitale være med på å avlaste læreren, slik at vi kan bruke mer tid på enkeltelevene, sier Fiskå.

Les mer om AILIT: https://www.uis.no/nb/lesesenteret/fostering-students-engagement-for-writing-through-international-collaboration