Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 60 treff
Nyhet
Endre Harvold Kvangraven tar doktorgrad i forholdet mellom mennesker og fugler i norske og svenske romaner fra 2000-tallet.
Nyhet
‒ Forskning innenfor utdanningsfeltet skal ha betydning for det som skjer i læresituasjonene, sier prisvinner Gølin Kaurin Nilsen.
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver ved å undersøke barns og voksnes første-, andre- og tredjespråkstilegnelse og -utvikling.
Skjer og grunner langs kysten fekk ofte namn etter kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Språkforskar meiner han har forklaringa.
Nordsjøen 21. oktober 1666: Stormvinden pisker bølgene til enorme, rasende skumtopper. Kaptein Morsing på «Norske Løve», flaggskipet i den dansk-norske marine, bestemmer seg for å søke ly og fører fregatten innaskjærs.
Året er 1337. Sigríðr, Gudrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurdr, Jón og Óláfr utgjer topp tre blant gutane.
Namnet Norge er truleg laga av folk som har budd lenger sør og aust i Europa.
En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle læringsprosesser blant lærere.
Kor mykje betyr rett person i rektorrolla for kvardagen til både elevar og tilsette ved ein skule? Eit nytt forskingsnotat frå Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ser nærare på problemstillingane rundt skuleleiaren.
Nyhet
Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.
Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk og å kunne reflektere rundt bruken av disse, er et tegn på at du behersker et språk. Hvordan kan syvendeklassinger få drahjelp mot dette nivået i engelsk?
Såkalt lærerutskifting er et komplekst tema som henger sammen med både lønnsutvikling og trivsel. Et nytt forskningsnotat ser nærmere på årsakene til at lærere slutter eller får seg nytt arbeidssted.
Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i disse komplekse prosessene.
Nyhet
SFO har lenge vore eit felt med lite tilgjengeleg litteratur, men nå kjem fem bøker som skal gi SFO-tilsette forskingsbasert kunnskap og rettleiing.
Prosjektet “Teaching to Be'' er en intervensjonsstudie som har som mål å utvikle og undersøke et digitalt verktøy som kan bidra til å fremme læreres profesjonelle "well-being".
Nyhet
Boka Den lærerike hverdagssamtalen i barnehagen gir barnehagepersonalet kunnskap om hvordan hverdagssamtaler kan være gode språkutviklende aktiviteter.
Her finner du ressurser om organisasjonsutvikling i barnehage og skole.
Nyhet
Natalia Kucirkova ønsker med sin siste bok “The future of the self” å møte mulighetene, men også truslene, som følger av en digitalisert virkelighet.
For norske borgere som har langtidsopphold på Costa Blanca har flerspråklighet stor betydning for hvilke sosiale sirkler man ferdes i.
Sammenfattende norsk litteratur om implementering har vært en mangelvare. Boka «Implementering. Å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis» gir en forskningsbasert oversikt over temaet. Dosent Pål Roland og førsteamanuensis Elsa Westergård har vært redaktører.
Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører til at man klarer å etablere et godt læringsmiljø allerede fra første uka, sier rektor Pernille Herje Haga.
Språkforskere ved UiS arbeider med en bred undersøkelse av det engelske språket i perioden 1100–1500 basert på mer enn tusen originaltekster.
Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.
Hvordan skape et bedre skolemiljø for alle elever? I heftet Mobbefritt læringsmiljø har vi samlet erfaringer fra Læringsmiljøprosjektet pilotfase. Hovedtemaene er skoleutvikling og mobbing.
Pål Roland har i sin avhandling sett nærmere på utfordringer med implementering av skoleutviklingsprogrammet Respekt. Bestillingsnummer 4125.
Tonje Constance Oterkiil ser i sin doktoravhandling nærmere på utvikling av skolers kapasitet og endringsberedskap for implementering av skoleomfattende intervensjoner og ledelsens rolle i dette. Bestillingsnummer: 4798.
Joachim Kolnes har i sin avhandling hatt som mål å skaffe kunnskap om tverrprofesjonelle samarbeidsutfordringer som oppstår ved systemretting av sakyndighetsarbeidet. Bestillingsnummer: 4809.
Ida Holth Mathiesen har i sin avhandling undersøkt rådgivning i møter med forventninger fra skolen, lokalsamfunnet og elevene, politiske føringer, rådgivernes egne profesjonelle vurderinger og deres rolle i dette samspillet. Bestillingsnummer: 4809.
Kjetil V. Thengs disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger 7. november 2013. Thengs har studert korleis tekstar i Nordaust Midland-området i England i mellomalderen varierte språkleg etter kvar dei stamma frå.
Når dei tilsette i småbarnsavdelinga skaper eit godt språkmiljø, har det positiv innverknad på ordforrådet til barna på sikt.
Dina Lialikhova disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger 6. juni 2019. Ho har undersøkt kva utbyte ungdomsskuleelevar på ulike prestasjonsnivå har av at fagleg innhald blir undervist på framandspråk.
Vibeke Jensen disputerer fredag 15. oktober for PhD-graden ved Universitetet i Stavanger med avhandlinga ”Studies in the medieval dialect materials of the West Riding of Yorkshire”. Ho er den første som disputerer ved doktorgradsprogrammet i lesevitskap.
– Lærere som gruppe er generelt gode på emosjonell støtte og klasseromsorganisering, men det er stor variasjon i undervisningskvalitet mellom klasserommene, uttalte Sigrun K. Ertesvåg under avslutningsseminaret i CIESL-prosjektet.
Skolekultur handler om samhandling, hva man snakker om og de sosiale spillereglene for hva som er akseptert eller ikke akseptert å ta opp eller gjøre på en skole.
Forskning: Samhandling mellom barn og voksne kan forbedres når lærere får opplæring om utvikling av gode relasjoner og hvordan dette kan bidra til å fremme barnas prestasjoner.
Det er i skjæringspunktet mellom skolepraksisen og den vitenskapelige praksisen at det kan skapes utvikling som begge parter kan dra nytte av – dersom de respekter hverandres virkeligheter.
Implementering er den kompliserte konkretiseringsfasen når forskning, visjoner og ideer skal omsettes til den virkelige verden. Hva vil det si og hvordan kan en skole gå frem?
For at elevene skal kunne realisere sitt fulle potensial er det viktig at skolen kontinuerlig forbedrer sin interne kapasitet slik at også den kan nå sitt fulle potensial.
Hvordan kan du som skoleleder sammen med de ansatte på skolen gjøre et godt endringsarbeid på skolen? Informasjon, kunnskap og opplæring er viktige faktorer, men også inkludering og god planlegging er faktorer som må være på plass for å kunne få til en vellykket endringsprosess.
Skoleomfattende utviklingsarbeid krever at alle jobber mot samme mål. Kollektiv forpliktelse til arbeidet og tydelig ledelse er viktig for å drive arbeidet frem mot målet. Men hvem er ledelsen på en skole og på hvilken måte er den viktig i skoleomfattende utviklingsarbeid?