Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 51 treff
Livsmestring har vært et tverrfaglig tema i skolen siden høsten 2020. Forskningsprosjektet LIFE skal undersøke hvordan skoler har innført det tverrgående teamet «Folkehelse og Livsmestring» i skolehverdagen, samt undersøke om det er mulig å avgrense livsmestring som et eget forskningsfelt.
Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny forskning.
I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – Dette er med på å danne eit bilete av om elevane får det betre med seg sjølv på skulen som følgje av dette opplegget, seier ho.
Nyhet
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med seg selv, sier redaktør av boken Sosial og emosjonell kompetanse i skolen.
Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative følelsene som oppstår etterpå.
Nyhet
Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer.
Nyhet
Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosjonelle problem blant elever i ungdomsskolen, viser ny studie.
Nyhet
Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Noen har også konkrete planer om å slutte.
Nyhet
Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi må se enkeltelevene. Vi må vise at vi er der for dem. Ellers kan det slå tilbake på dem senere, mener miljøveileder.
Nyhet
Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra Læringsmiljøsenteret viser veien videre for alle som har vært involvert.
Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å være av større betydning for jenter enn gutter i starten av åttende klasse, viser en ny studie.
Boken tar for seg sentrale sosiale og emosjonelle kompetanser for elever på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, og beskriver hvordan skolen kan bidra til å utvikle disse kompetansene.
Resilient har som mål å undersøke hvorvidt, og eventuelt hvordan, undervisningsopplegget ROBUST fremmer trivsel, mental helse og motivasjon blant elevene i ungdomsskolen, gjennom å støtte opp om elevenes sosiale og emosjonelle utvikling.
Her finner du ressurser om psykisk helse og livsmestring i barnehage og skole.
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgrunn.
Ungdata-undersøkelsen fra 2018 viser at minst to elever i hver klasse rammes av ensomhet.
Hvordan påvirker elevenes opplevelse av læringsmiljøet deres motivasjon, psykiske helse og evne til å fullføre videregående opplæring? Er det noen psykososiale faktorer som kan identifiseres som særlig viktige? Det prøver vi å finne ut at i forskningsprosjektet Se videre.
Livsmestring er et begrep som lærere må forholde seg til. Hvordan kan du som lærer hjelpe elevene dine til å håndtere skolehverdagen på en best mulig måte? Her finner du tekster med tilhørende øvelser som være til hjelp i arbeidet.
Redaktørene bak boka "Psykisk helse i skolen" er professor Edvin Bru, professor Ella Cosmovici Idsøe og førsteamanuensis Klara Øverland. Dette er første gang det gis ut en forskningsbasert bok om temaet i Skandinavia.
Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.
Skoler rapporterer om økt skolefravær, og frafallet i videregående skole er fortsatt høyt. Hvordan kan skoler arbeide med å motvirke disse tendensene? Skolefravær og skolevegring er temaene i en forskningsbasert bok ført i pennen av Trude Havik.
Slik kan lærere hjelpe skoleelever med å takle stress og prestasjonsangst.
– Har eleven din skolevegring, vil foreldrene ofte være bekymret lenge før deg som lærer, sier ekspert Trude Havik. Her er hennes råd til skoler med elever som viser tegn til at skolen er et vanskelig sted å være.
Maren Stabel Tvedt har i sin avhandling funnet ut at elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Bestillingsnummer: 4809.
Studien til Hildegunn Fandrem består av tre artikler, og den tar sikte på å kartlegge omfang og sentrale forhold som kan ha sammenheng med depressive symptomer og mobbing blant innvandrerungdom sammenlignet med norsk ungdom. Bestillingsnummer 4782.
Lene Vestad har i sin avhandling funnet ut at dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer. Bestillingsnummer: 4809.
Margit Garvik ser i sin avhandling på effekten av et gruppebasert tiltak for ungdom med mild til moderat depresjon. Bestillingsnummer: 4801.
Trude Havik ser i sin doktorgradsavhandling på hvordan forhold i skolen påvirker skolevegring. Bestillingsnummer: 4799.
Heftet setter fokus på hva voksne i skolen kan gjøre for elever med emosjonelle vansker forårsaket av negative livshendelser. Bestillingsnummer 4792.
Psykologspesialist Klara Øverland har 10 tips til hvordan vi kan snakke med barn og unge om korona, smitte og engstelse.
Hvilke kjennetegn gir depresjon hos barn og unge? Hva kan skolen og lærerne gjøre for å hjelpe deprimerte elever?
Alle har en psykisk helse, på lik linje med sin fysiske helse. Den psykiske helsen kan være god eller mindre god. Det varierer etter hvem vi er som individer, hvilke situasjoner vi befinner oss i og hvordan vi tolker situasjonen rundt oss.
En elev med skolevegring klarer ikke å gå på skolen, selv om han eller hun gjerne vil. Både skolen og hjemmet er viktige for å få barnet tilbake.
Forskningsprosjektet «Resilient» har som mål å øke trivsel og motivasjon blant elever i ungdomsskolen. Nå har prosjektet fått 20 millioner kroner fra Norges forskningsråd.
Kan sosial og emosjonell læring bidra til økt skolefaglig motivasjon og reduksjon av opplevd stress og emosjonelle problemer hos ungdomsskoleelever? Det undersøker Lene Vestad i sitt doktorgradsarbeid.
Bærum kommune vil videreføre et UiS-utviklet pilotprosjekt som gir elevene mer trivsel, motivasjon og klassesamhold.
Antall elever som opplever å være ensomme øker, færre trives på skolen og motivasjon synker fra midten av barneskolen. Hvordan kan vi jobbe med livsmestring for at alle barn skal ha det trygt og godt, og oppleve motivasjon for skolen?
I undervisningsopplegget ROBUST har elevene felles samtaler i klasserommet. Elevene kan høre det de andre sier og kjenne at de ikke er alene. – Temaene som tas opp i ROBUST er høyaktuelle og knytter seg til problemstillinger som ungdom står midt oppi, sier lærer Lisa Mari Staddeland.