Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 69 treff
Livsmestring har vært et tverrfaglig tema i skolen siden høsten 2020. Forskningsprosjektet LIFE skal undersøke hvordan skoler har innført det tverrgående teamet «Folkehelse og Livsmestring» i skolehverdagen, samt undersøke om det er mulig å avgrense livsmestring som et eget forskningsfelt.
Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny forskning.
Forskergruppen skal undersøke kunstverkets forhold til menneskene som deltar i det, særlig situasjonen for de som eksponeres i dokumentaren og relasjonen mellom dokumentarskaperen og aktørene.
I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – Dette er med på å danne eit bilete av om elevane får det betre med seg sjølv på skulen som følgje av dette opplegget, seier ho.
Nyhet
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med seg selv, sier redaktør av boken Sosial og emosjonell kompetanse i skolen.
Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative følelsene som oppstår etterpå.
Ny studie viser at koronavideoene fra helsemyndighetene har betydelig lavere seertall enn de mest populære koronavideoene på YouTube. Hvorfor det? spør UiS-forskerne Jo Røislien og Marie Therese Shortt.
Mange er opptatt av mental helse, og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) gir deg her hele fem forskingsnotater fra ulike deler av utdanningsløpet.
Nyhet
Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer.
Nyhet
Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosjonelle problem blant elever i ungdomsskolen, viser ny studie.
Nyhet
Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Noen har også konkrete planer om å slutte.
Foreldre og skule står sentrale i høve til korleis barn opplever overgangen til ungdomsskulen. Dei kan utgjera ein forskjell for korleis elevane både har det med seg sjølv og korleis dei klarer seg i skulearbeidet.
Nyhet
Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi må se enkeltelevene. Vi må vise at vi er der for dem. Ellers kan det slå tilbake på dem senere, mener miljøveileder.
Nyhet
Studentorganisasjonene er bekymret over tilbakemeldinger fra studenter, der flertallet mener nettundervisningen har vært demotiverende og dårligere enn vanlig undervisning. KSU gir deg her forskningsbasert kunnskap om hvilke faktorer som er viktige for at studenter skal fullføre løpene sine.
Nyhet
Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra Læringsmiljøsenteret viser veien videre for alle som har vært involvert.
Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å være av større betydning for jenter enn gutter i starten av åttende klasse, viser en ny studie.
Prosjektet skal undersøke hvordan den digitale infrastrukturen i Norge legger til rette for en åpen og inkluderende offentlighet.
Koronapandemien har vært et storstilt studium i kommunikasjon av helseinformasjon og vitenskap. En av tingene vi har lært er at å lykkes med kunnskapskommunikasjon er vanskeligere enn vi hadde trodd.
Boken tar for seg sentrale sosiale og emosjonelle kompetanser for elever på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, og beskriver hvordan skolen kan bidra til å utvikle disse kompetansene.
Her finner du informasjon og nyttige lenker til vitenskapelige og fagrelevante kilder for forskning og studier i medier og samfunnsfag. Biblioteket gir deg tilgang til ressurser innen fagene sosiologi, statsvitenskap, endringsledelse, mediefag, dokumentarproduksjon og energi, miljø og samfunn.
Resilient har som mål å undersøke hvorvidt, og eventuelt hvordan, undervisningsopplegget ROBUST fremmer trivsel, mental helse og motivasjon blant elevene i ungdomsskolen, gjennom å støtte opp om elevenes sosiale og emosjonelle utvikling.
Her finner du ressurser om psykisk helse og livsmestring i barnehage og skole.
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgrunn.
Ungdata-undersøkelsen fra 2018 viser at minst to elever i hver klasse rammes av ensomhet.
Hvordan påvirker elevenes opplevelse av læringsmiljøet deres motivasjon, psykiske helse og evne til å fullføre videregående opplæring? Er det noen psykososiale faktorer som kan identifiseres som særlig viktige? Det prøver vi å finne ut at i forskningsprosjektet Se videre.
Målet med studien COVCOM er å utvikle effektiv, evidensbasert videokommunikasjon for å formidle kompleks men viktig helseinformasjon om smittsomme sykdommer og pandemier.
Livsmestring er et begrep som lærere må forholde seg til. Hvordan kan du som lærer hjelpe elevene dine til å håndtere skolehverdagen på en best mulig måte? Her finner du tekster med tilhørende øvelser som være til hjelp i arbeidet.
Redaktørene bak boka "Psykisk helse i skolen" er professor Edvin Bru, professor Ella Cosmovici Idsøe og førsteamanuensis Klara Øverland. Dette er første gang det gis ut en forskningsbasert bok om temaet i Skandinavia.
Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.
Skoler rapporterer om økt skolefravær, og frafallet i videregående skole er fortsatt høyt. Hvordan kan skoler arbeide med å motvirke disse tendensene? Skolefravær og skolevegring er temaene i en forskningsbasert bok ført i pennen av Trude Havik.
Slik kan lærere hjelpe skoleelever med å takle stress og prestasjonsangst.
En del elever er fortsatt hjemme selv om skolene har åpnet igjen. Hvorfor er det slik?
– Har eleven din skolevegring, vil foreldrene ofte være bekymret lenge før deg som lærer, sier ekspert Trude Havik. Her er hennes råd til skoler med elever som viser tegn til at skolen er et vanskelig sted å være.
Trude Havik etterlyser et nasjonalt registreringssystem for å få en god oversikt over elevenes fravær.
Utbrenthet blant lærere er et problem for skolene og elevene, og ikke minst for den utbrente læreren selv. Hva er det som mest effektivt reduserer utbrenthet hos denne yrkesgruppen?
Margit Garvik ser i sin avhandling på effekten av et gruppebasert tiltak for ungdom med mild til moderat depresjon. Bestillingsnummer: 4801.
Trude Havik ser i sin doktorgradsavhandling på hvordan forhold i skolen påvirker skolevegring. Bestillingsnummer: 4799.
Heftet setter fokus på hva voksne i skolen kan gjøre for elever med emosjonelle vansker forårsaket av negative livshendelser. Bestillingsnummer 4792.