Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 57 treff
Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læreren.
Nyhet
I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher».
– Jeg er heldig som får veilede så engasjerte og dyktige lærere, sier coach Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby.
Nyhet
INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 skular i Rogaland og Møre og Romsdal delta i prosjektet. – Det er godt å vere i gong, seier prosjektleiinga.
Norsk oversettelse av Dimensjonsguiden som er tilpasset Classroom Assessment Scoring System (CLASS)-secondary. Bestillingsnummer: 4810.
Målet med INTERACT-prosjektet er å undersøke hvordan digital videobasert dialog kan støtte lærere i arbeidet med å styrke kvaliteten på interaksjoner i klasserommet. Målet er å øke elevenes engasjement og læring.
Boka "Problemløsningsmodeller" handler om kollektive atferdsvansker, dvs. der grupper eller klasser har utviklet en negativ atferd. De vanligste kollektive vanskene er mobbing og disiplinvansker.
Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører til at man klarer å etablere et godt læringsmiljø allerede fra første uka, sier rektor Pernille Herje Haga.
– Dette er et veldig godt verktøy som fokuserer på de sentrale områdene for hva som bør være på plass i et klasserom, sier Ane B. Ellestad fra Bærum kommune, én av 17 deltagere da Læringsmiljøsenteret arrangerte sitt første CLASS-UE-kurs.
Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.
Kan engasjementet øke hos elevene ved at lærere får tilbakemelding på sin egen praksis i klasserommet? Det ønsker nyansatt stipendiat ved Læringsmiljøsenteret, Ella Bjerga Pettersen, å finne ut av.
Prosjektets hovedmål er å utvikle og pilotere et tiltak for profesjonell utvikling for lærere.
Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.
Ksenia Solheim har i sin avhandling funnet ut at lærere ønsker å lære mer om interaksjoner i klasserommet fordi de erfarer at det kan ha stor innvirkning på elevers læring. Bestillingsnummer: 4804.
Tove Flack ser i sin avhandling på hvorfor noen ungdommer blir utestengt av sine medelever. Bestillingsnummer: 4803.
Grete Vaaland Sørensen ser i sin avhandling på aggressivitet hos elever, lærerautoritet og disiplinproblem i klasserommet. Bestillingsnummer: 4320.
Trude Havik ser i sin doktorgradsavhandling på hvordan forhold i skolen påvirker skolevegring. Bestillingsnummer: 4799.
Maren Stahl Lerang har i sin avhandling funnet ut at kvaliteten på undervisningsstøtte varierer mellom klasserom. Bestillingsnummer: 4809.
I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tillegg få innsyn i korleis skular som organisasjon kan støtte lærarane si utvikling av leiarskap, fortel Sigrun K. Ertesvåg.
Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.
En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte, også har høyere jobbtilfredshet.
Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbeidet. Læreren kan påvirke elevengasjement, og det er særlig viktig for gutter og elever i ungdomsskolen.
En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden skolen deltok i Ungdomstrinn i Utvikling.
Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med økt læring begge steder som utbytte.
En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med jobben og opplever mindre stress, viser en studie.
Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men det kan vere tenleg å rette meir merksemd mot å vidareutvikle støtta lærarar gjev til fagleg læring. Med økt læring begge steder som utbytte.
Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdomsskoler. Bakgrunnen er at det er behov for å teste om vi observerer samme begrep og fenomen i en norsk kontekst som man har gjort internasjonalt. Enkelt sagt må vi vite at vi observerer det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte.
CIESL-prosjektet ville utvikle kunnskap om korleis lærarar vidareutviklar interaksjonen med elevane i klasserommet gjennom deltaking i ein intervensjon som fokuserer på klasseleiing.
– Lærere som gruppe er generelt gode på emosjonell støtte og klasseromsorganisering, men det er stor variasjon i undervisningskvalitet mellom klasserommene, uttalte Sigrun K. Ertesvåg under avslutningsseminaret i CIESL-prosjektet.
Disiplinproblem i klasserommet, årsaksmekanismar og løysingsmodellar var temaa når Grete Sørensen Vaaland disputerte ved Det humanistiske fakultet 24. november 2016.
Ksenia Solheim har forsvart si doktorgradsavhandling i utdanningsvitskap. Ho fann ut at lærarar ønskjer å læra meir om interaksjonar i klasserommet, då dei erfarer at det kan ha stor innverknad på elevar si læring.
Det er en stor overgang for små barn å gå fra en trygg og kjent tilværelse hjemme med foreldrene til å begynne i barnehagen. Det er bare den første overgangen av mange de skal gjennom i løpet av livet.
En studie viser at elever som utsetter andre for mobbing har en svakere relasjon til lærerne enn elever som ikke mobber.
Elever som blir utsatt for mobbing opplever mindre støtte og tilsyn fra lærere enn elever som ikke blir mobbet. Men gode relasjoner til medelever betyr mer.
Når vi snakker om relasjoner i skolesammenheng, tenker vi både på relasjonen mellom elever, men også mellom lærer og elev. Hva kan lærere gjøre for å forbedre relasjonene i klasserommet? – Og hvorfor er det viktig?
Å tilpasse opplæringen betyr å tilrettelegge slik at alle får best mulig utbytte av opplæringen. Differensiering er et viktig prinsipp for at alle elevene i klassen skal få godt læringsutbytte.
Kollegasamarbeid er også avgjørende for at skolen skal lykkes med endringsarbeid.
En god start handler både om ny klasse og nytt skoleår, men også om oppstart av timen.
Læreren kan påvirke læringsmiljøet i klassen ved å skape et godt klima og gjennom en tydelig struktur. Snumetoden kan være et godt redskap hvis læreren har mistet kontroll over klassen.
Motivasjon og lærelyst er viktig for elevenes læring. Hvordan kan vi bidra til å opprettholde og styrke motivasjonen?
Elever føler de blir mer rettferdig behandlet når de slipper å få orden- og atferdskarakterer. Lærernes holdninger til å kutte ut karakterene varierer mye mellom skoler, ifølge en rapport.
I det autoritative perspektivet forholder pedagogen seg til to akser: kontroll og relasjon.
Målet med god klasseledelse er å lede elevenes læring. Det kan også bidra til å forebygge mobbing, problematferd og skolevegring.
Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Autonomi er evna til å tenke, føle og ta avgjersler på eiga hand.
Skoler som har vært med i forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd opplever at relasjonene mellom lærere og elever blir sterkere, og at de får mulighet til å skape en mer inkluderende skole.
Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.
Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie av hvordan læreren påvirker engasjementet hos elevene.
Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmiljøsenteret.
Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive for elevane sine behov fagleg og sosialt. Dette er sentrale aspekt ved emosjonell støtte til elevane. Samstundes er det eit område innan emosjonell støtte med rom for utvikling. Ved å styrke dette området kan ein som lærar gjere undervisninga meir meiningsfull og engasjerande for elevane.
Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan optimalisere undervisning ved å manipulere, orkestrere og koreografere kva type interaksjon elevar får oppleve i klasserommet, det er det vi studerer.
Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opplever at skolen er lite meningsfull, og som opplever høyt negativt stress? Er skolens målorientering noe av forklaringen på at mange unge sliter?
Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stemme i denne teksten.
Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velger det selv, mens fravær av selvbestemmelse kan forsure opplevelsen av lystbetonte aktiviteter.
CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidande dialogar.
Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. For elever på ungdomsskolen er klasseledelse direkte koblet til både skolevegring og skulk.
Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjerande for at det skal vere mogleg. Det er derimot mange faktorar som avgjer om lærarar si kompetanseutvikling gir resultat hos elevane.
CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Pianta, Bridget K. Hamre og Susan L. Mintz.