Finn innhold
Vis 66 treff
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
Trenger du boktips til elever på mellomtrinnet? I dette heftet finner du 35 barnebøker, kategorisert etter leseerfaring.
Hva er forskjellen på en fysikkrapport og et essay? Elevene er avhengige av å forstå fagenes ulike tekstkulturer for å kunne gjøre det bra på skolen.
Elever på 5. trinn brukte modelltekster da de skulle skrive fagtekster. Les hvordan de posisjonerer seg som fagtekstskrivere, og hva det kan bety for skriveopplæringen.
Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinkere. Men hvordan skal man få gutter mer interessert i å lese?
Lesing og skriving av sakprega tekstar har med den nye læreplanen fått større fokus i skulen. Korleis kan undervisninga leggjast til rette slik at alle elevar, inkludert dei som strever, utviklar den faglege skrivinga si?
Diskusjonen om heliumsballonger på 17. mai ble en verdifull inngang til å jobbe med lesing og skriving i naturfag. Les hvordan Leseplanleggeren kan være et nyttig verktøy når læreren tar utgangspunkt i kompetansemålene i planleggingen.
Lydbøker kan være et nødvendig og verdifullt supplement til den tradisjonelle læreboka for elever som strever med lesing.
Vi tror at ungdommer er eksperter på bruk av media, men gjelder det alle? Og hvordan påvirkes ungdom av nettbruken. Artikkelen er fra 2008, men inneholder stoff som fortsatt kan være relevant i dag.
En fagtekst, uansett hvor den er publisert, er skrevet for å utvide og utvikle leserens innsikt. Men veien fra fagtekst til individuell leseforståelse og læring er både sammensatt og kompleks.
I møte med nye tekstar må nye ord og uttrykk presenterast og gjennomarbeidast, og denne artikkelen viser korleis.
Artikkelen viser hvordan en kan kartlegge lesestrategier generelt, og ser på fire utvalgte strategier.
Har du elever som er svært kompetente lesere? Les hvordan du kan legge til rette for at elever med særlige evner og talenter innenfor lesing skal få nok støtte og utfordringer.
Denne filmen viser ulike sider ved det å lesa, alt frå engasjement i høve til tekst, til avkoding og forståing
Målet for dette undervisningsopplegget til "Demokrati i praksis" er at elevene gjennom involvering skal lære om Grunnloven som demokratiets viktigste dokument.
I filmen Fra paragraf til praksis viser vi hvordan faglærere på Vg2 anleggsteknikk bruker læringsstrategier for å gi elevene redskaper til å finne fram i deler av internkontrollforskrifta, og til å lese og forstå det de leser.
Hva er forskjellen på en fysikkrapport og et essay? Elever i videregående er avhengige av å forstå fagenes ulike tekstkulturer for å kunne gjøre det bra på skolen.
En studie i Vg3 medier og kommunikasjon viser at elever som arbeider selvstendig både har bruk for mye tid til å jobbe i fred og samtidig som de alle har behov for støtte og oppfølging
Å arbeide tverrfaglig er viktig for elevenes helhetlige kompetanse og evne til å se sammenheng mellom flere fagområder. Innenfor studieprogrammet medier og kommunikasjon på Vg3 er propaganda et godt egnet tema for samarbeid mellom norsk, historie og faget medier og kommunikasjon.
Revolvarintervju og reklame – korleis kan du bruke det i undervisinga di? I denne artikkelen finn du to undervisingsopplegg for ungdomstrinnet som viser deg nettopp det.
Yrkesfaglæreren kan i praksis være leselærer ved å arbeide systematisk over tid med tekster i sine programfag. Filmen "Å være leselærer i Teknikk og industriell produksjon" viser hvordan dette kan gjøres.
Skriving er ein grunnleggjande ferdigheit også i yrkesfaglege programfag på vidaregåande skule.
Når skoleforskere og skoleledere skal samarbeide om Fagfornyelsen, må vi først bli enige om hva vi mener med begrepet «praksis», skriver professor Atle Skaftun.
FAGFORNYELSEN: Min første appell til profesjonsfellesskapene på norske skoler er å kombinere to posisjoner: Å anerkjenne at det er krevende å puste liv og mening i begreper som “kritisk tenking” og “dybdelæring”, og samtidig anerkjenne at de vekker begeistring fordi vi det er noe viktig vi kjenner igjen i dem, skriver professor Atle Skaftun.
Til deg som skal ha lese- og skriveopplæring på 1. trinn! Er du i gang med planlegginga av neste skuleår? Lurer du på korleis du skal leggja opp den første grunnleggjande lese- og skriveopplæringa på 1. trinn?
Hvordan kan vi styrke barnehagens arbeid med språkstimulering? Hvilke sammenhenger finner vi mellom språkstimulering og leseaktiviteter? Hvordan og hvorfor bør barnehager få tilgang til ny og aktuell litteratur?
Barns møte med tekst har stor verdi. Leseaktiviteter, som høytlesning og samtaler rundt tekst gir opplevelser og glede. Dessuten er leseaktiviteter språkstimulerende.
"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenner for at gutter skal få gode leseopplevelser.
I forbindelse med at det ble innført tilbud om leksehjelp for alle barn fra 1.-4. trinn på SFO utviklet Lesesenteret et veiledningsmateriell for lese- og språkstimulering til hjelp for ansatte på SFO og med informasjon til foreldre.
Når ungdommar i vidaregåande skole les, er det nokre føresetnader som må vere oppfylt for at dei skal kunne lære av lesinga. I dette heftet finn du artiklar om kvifor og korleis alle lærarar skal arbeide med lesing i vidaregåande skole.
Praktiske eksempler for ungdomstrinnet og videregående opplæring.
Heftet er utarbeidet for å gi lærere på 1. 2. og 3. trinn råd om hvordan de kan følge opp elever som strever med å lære å lese og skrive. Det kan være elever som er identifisert som svake lesere/skrivere gjennom resultater fra f.eks obligatoriske kartleggingsprøver, eller det kan være elever som ikke har hatt forventet progresjon i utviklingen.
I dette heftet gir førstelektor Toril Frafjord Hoem forskningsbaserte tips til hvordan du kan planlegge bokvalg, forberedelsen og gjennomføringen av en god høytlesingsøkt.
Med gjennomtenkte grep kan læreren få umotiverte ungdommer til å bli engasjerte lesere.
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder har et nyttig nettsted for skolebibliotekarer.
Kvifor skal eg bruka tid på ny barne- og ungdomslitteratur, og korleis kan eg nytta denne litteraturen på ungdomstrinnet?
Rollekort er en god hjelp til å få til strukturerte gruppesamtaler om lest stoff i lesesirkler. Lesesirkelen organiseres ved å gi elevene klare oppgaver både mens de leser og under samtalen de gjennomfører i etterkant. Oppgavene kan gis muntlig, skrives på tavla eller på egne rollekort.
Korleis kan du som forelder inspirere barn med konsentrasjonsvanskar eller lesevanskar til å lese bøker?
Me kan utnytta rolleleiken i begynneropplæringa i mykje større grad enn mange gjer i dag. For leiken opnar opp for elevane sitt eige initiativ og trong til utforsking og eksperimentering. Men korleis kan skulen nytta denne leikekompetansen i lese- og skriveopplæringa? Førsteamanuensis Anne Håland viser korleis elevar på 1. trinn skriv, les og leiker i Sjukehusleiken.
Mange førsteklasser har en egen klassebamse. Å skrive og lese brev til klassebamsen, er med på å gjøre skrivinga lekprega – også før elevene har lært alle bokstavene.
I tillegg til at elever skal utvikle sin leseferdighet, er målet med Lesesiesta at flere elever skal oppleve leseglede og lese mer på fritiden. Lesesiesta vil si at alle elevene i basisgruppen/elevgruppen leser bøker samtidig, 5 – 20 minutt 3 – 5 dager i uken.
En fagtekst, enten den er å finne i ei lærebok, et oppslagsverk, på nettet eller andre steder, er skrevet for å utvikle lesernes innsikt. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren?
Ime Skole i Mandal hentet inspirasjon fra 71 grader nord, og koblet sammen konkurranse, leseglede, og kunnskap om norske byer. Resultatet var mer leseglede hos elevene – og skolen vant Leseprisen 2016 for jobben. Her kan du lese hva de gjorde. Kanskje får du ideer til din egen skole?
I barnehagen lærer barn å fortelle med uttrykk, engasjement og innlevelse. Når barna begynner på skolen, legger lærerne ofte mer vekt på hvordan fortellingen er bygget opp. Men fortellerkompetansen barna har med seg fra barnehagen er viktig og verdifull, og bør tas bedre vare på i skolen, mener førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret.
Å bruka modelltekstar, eller eksempeltekstar som det heiter i Kunnskapsløftet, gir mange fordelar i skriveopplæringa. Førsteamanuensis Anne Håland har 5 gode råd til korleis lærarar kan jobbe godt med modelltekstar i klasserommet.
Vil du ha mer lek og aktivitet i lese- og skriveundervisningen din? Drama kan være en fin måte å engasjere og motivere de fleste elever på, og gir mulighet til å lære gjennom samhandling og skapende virksomhet. Ved å bruke drama som metode kan en legge til rette for undring, utdyping og utforske aktuell tematikk.
Heldigvis kastes det nå lys over skolebibliotekets viktige rolle i utdanningen. Kunnskapsdepartementet har nylig bevilget 14 millioner kroner til styrking av landets skolebibliotek, og i Språkløyper – strategi for språk, lesing og skriving er det laget en kompetanseutviklingspakke som gir støtte til den enkelte skole i sin utvikling av et velfungerende skolebibliotek.
Å lese med flyt vil si å gjenkjenne ordene i en tekst så effektivt at en klarer å konstruere sammenheng og mening i teksten uten å bli hindret av skriften (Tønnesen & Uppstad, 2014). Forsking viser at leseflyt er viktig for leseforståelsen, og må øves langt opp på mellomtrinnet.
Ein dyktig lærar løftar lesekompetansen til elevane høgare enn ein kan forventa ut frå føresetnadane deira. Kva er det då desse lærarane gjer? Studiar viser at det er ein del fellestrekk ved lærarar som lukkast spesielt godt med å støtta elevane sine i lesinga og læringa. Når ein ønsker å arbeida systematisk med lesing kan det vera nyttig å sjå nærare på kva som kjenneteiknar leseopplæringa i desse klasseromma.
Digitale verktøy har blitt en naturlig del av skolehverdagen, og i det digitaliserte klasserommet skapes nye mulighetsrom for læring. Det er ikke slik at slike verktøy skal erstatte bøker, penn og papir, men snarere skape nye mulighetsrom for bedre læring.
Skriving er viktig for å læra seg å lesa! Det er nemleg slik at mange barn skjønar koplinga mellom lyd og bokstav når dei skriv. Forsking peikar på eit sett av fordelar som skriving kan gi i den første lese- og skriveopplæringa, slik som styrka bokstavkunnskap, læra bokstavane raskare, stimulera ordgjenkjenning og fonologisk medvit.
Dataspel har i løpet av dei siste 30 åra vakse fram som eit rikt kulturelt uttrykk som fleire av oss har eit forhold til. I den same perioden, i takt med utviklinga av datateknologien, har dataspela gått frå å vere nisjeprodukt til å bli eit stort og mangfaldig felt med svært ulike typar spel.
Kva er tidleg innsats i lesing? Korleis gjer me det heilt konkret? Dette spørsmålet er dagsaktuelt trass i at tidleg innsats har vore offentleg politikk over lang tid.
Hva er lesing – egentlig? Vi møtes av skrift overalt i samfunnet. Skrift som informerer oss, – som "Go to gate", skrift som prøver å påvirke oss – som "Løp og kjøp", og skrift som gir uttrykk for følelser – som "Din gris!"
Vi ser jevnlig avisoverskrifter som viser til hvor dårlig det står til med leseferdighetene hos ungdom. De tar seg ikke tid til å lese lenger. Andre hevder at dagens unge leser som aldri før. Nye medier involverer tekst i ulike varianter som leses. Hvem har rett egentlig?
Skjønnlitteraturen har alltid hatt en stor og viktig plass i skolebiblioteket. Men elevene skal også arbeide med et utvidet tekstbegrep og bygge kunnskap basert på informasjon fra flere kilder enn læreboka. Med sin vekt på læringsstrategier, digital kompetanse, informasjonssøk og kildekritikk legger læreplanen føringer for arbeidet med informasjonskompetanse i skolen. Dermed utfordres framtidas skolebibliotek til å tenke nytt.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria