Finn innhold
Vis 489 treff
– Jeg vil at skolen skal være en plass der de unge lærer å tenke, sier professor Atle Skaftun.
Sammen må vi jobbe videre for å øke barn og unges leseferdigheter. En enkel måte å sette av tid for lesing er gjennom lesekvarten. Nasjonalt lesesenter tilbyr nå et mikroemne på 2,5 studiepoeng om hvordan lesekvarten kan brukes i grunnskolen.
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger bidrar med kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon når de skal skrive tekster i begynneropplæringa.
Nasjonalt lesesenter er landets ledende fagmiljø innen lesing og leseopplæring. På disse sidene finner du en oversikt over ledelse, ansatte og våre fagfelt. Trykk på "sideinnhold" for å gå rett til den enkelte ansatt.
Ønsker du å bli en bedre skriver, og samtidig bli en bedre veileder i skriving? Da kan videreutdanningen Kreativ skriving i skolen passe deg. Emnet er tilpasset deg som jobber i barneskolen og vil bli bedre rustet til å undervise i skriving og kreativt tekstarbeid.
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang med å forme bokstaver.
Nyhet
Nordtvet skole i Groruddalen i Oslo har blitt tildelt Nasjonalt lesesenter sin lesepris for 2024, for skolens satsing på lesing og leseferdigheter blant elevene.
Nyhet
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun åpnet mandag 18. mars Nasjonal konferanse om lesing 2024. Konferansen samler 350 lærere fra hele landet, og markerte samtidig startskuddet for den nye nasjonale lesesatsingen, Tid for lesing.
Høsten 2024 og våren 2025 startet vi opp nye videreutdanningstilbud for deg som jobber som PP-rådgiver. Studiet var lærerikt og gav godt faglig påfyll, mener tidligere student.
Som en del av en nasjonal satsing på lesing og at vi sammen må jobbe for økte leseferdigheter i skolen, tilbyr nå Nasjonalt lesesenter mikroemner. Emnene vil være praktisk retta, gi 2,5 studiepoeng og kunne fullføres over et par uker. I emnet vil du lære mer om veiledet lesing, en lesemetode som passer for alle lærere i grunnskolen.
Nyhet
For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om at vi treng eit nytt løft. Men korleis? Her er råda frå oss som jobber i den norske PIRLS-gruppa.
Nyhet
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking skifter kortnavn 1. mars. Dette er for å forsterke senterets nasjonale rolle.
Nyhet
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehagelærere som begynner yrkeskarrieren som pedagogiske ledere.
Nyhet
«Hvis vi planlegger for mye, kan det gå ut over spontaniteten,» sa en lærer etter å ha gjennomført åpne samtaler i norskundervisningen. Men hvorfor er det ofte så vanskelig å få til dialogisk undervisning – på ekte?
I prosjektet EKCO skal SFO-ansatte sammen med forskere undersøke hvordan SFO-tilbud i fem land fungerer i dag, med formål om å utvikle nye og bedre praksiser på feltet.
Nyhet
Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå nedgangen i leseprestasjoner, og hva vet vi om hva som påvirker elevenes leseutvikling?
Velkommen til fagkonferansen om PIRLS!
Nyhet
Flere lærerutdannere har meldt et behov for mer didaktisk kunnskap innen begynneropplæring i norskfaget. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved Universitetet i Stavanger tilbyr nå et nytt videreutdanningsemne for å dekke dette behovet.
Nyhet
Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har lærer Nils Magne Glomsaker fått dem hekta på lesing. Hvordan har han fått det til?
Nyhet
I Norge har vi 11 nasjonale sentre på ulike satsingsområder i utdanningen. Disse sentrene skal være med på å utvikle kvaliteten på opplæringen. Sentrene er spredd geografisk i Norge, og er tilknyttet ulike universitet og høyskoler. Her finner du en oversikt over de nasjonale sentrene.
Nyhet
Ny forsking viser at det finns mange gode lese- og skriveverktøy tilgjengeleg, men at dei blir for lite brukt i norsk skule.
Her finner du en oversikt over videreutdanningsemner du kan ta på Nasjonalt lesesenter i studieåret 2024/2025. Alle emnene er tilpasset slik at du kan ta dem samtidig som du er i jobb.
Nyhet
Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga i norsk skole, og lærerne må være oppmerksomme på hvilke valg de tar i undervisninga. Det er budskapet fra regjeringens skjermbruksutvalg.
Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere er et emne tilpasset deg som jobber med utdanning og undervisning av lærerstudenter. Emnet er didaktisk rettet og vil gi deg ny kunnskap om praksisnær undervisning for framtidens lærere.
Nyhet
Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå trenger vi en satsing på lesing som monner.
Nyhet
Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjonale prøver. Resultatene er i tråd med norske elevers resultater i den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2021.
Nyhet
Dybdelesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster er våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk tenkning.
Nyhet
Mange barn som strever med språket, blir oppdaget i barnehagen. Men for at disse barna skal få riktig hjelp, må kartleggingsverktøyene være av god kvalitet, og de som skal hjelpe, må ha kompetanse innenfor språkutvikling og språkforstyrrelser. Det viser en fersk doktoravhandling fra Nasjonalt lesesenter.
Nyhet
Jon Fosse er kjend for å vera ein av vår tids største nolevande forfattarar. Men han er òg kjend for å skriva komplekse og krevjande tekstar. Er dei for vanskelege og arkaiske å lesa for elevar i vidaregåande skule?
Nyhet
Mange har spørsmål om hvorfor Lesesenteret anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan man kan kombinere dette med god norskundervisning og en lekende tilnærming til undervisningen. Her har vi svart på de vanligste spørsmålene.
Hvordan kan læringsteknologi brukes på en god måte i lese-, skrive- og språkopplæringen på 1. til 4. trinn? Det skal forskere ved Lesesenteret undersøke i samarbeid med Oslo Kommune.
Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klasse, skriver Kjersti Lundetræ og Bente Rigmor Walgermo ved Lesesenteret.
Nyhet
SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forskere lede et prosjekt i fire land, for å lære mer om hva som kjennetegner gode SFO-aktiviteter.
Nyhet
Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skolene ha en plan med hvordan ordningen skal gjennomføres.
Nyhet
Gjesdal kommune sette seg som mål å ha meir fokus på lesing og språkopplæring i kommunen sine barnehagar. Dette starta som eit samarbeid mellom Lesesenteret og Gjesdal i regional ordning for kompetanseutvikling. For dei tilsette i Oltedal barnehage gav meir kunnskap god grobotn for å utvikla ny praksis.
Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv på eit digitalt verktøy, viser ei ny doktorgradsavhandling frå Universitetet i Stavanger.
Nyhet
Åpne samtaler knyttet til litteratur, følelsen av fellesskap og å bestemme over eget liv, kan være grunner til at å delta i lesegrupper er positivt for personer med kreft.
Nyhet
Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til dette? Nå har forskerne spurt over 500 norske lærere om dette temaet.
Nyhet
Slik ble biografien "Min Skyld" av Abid Raja brukt som utgangspunkt til tre ulike undervisningsopplegg i en førsteklasse på videregående.
Opplever du at elever ofte synes det er vanskelig å forstå tekster fordi språket er for avansert? Ønsker du kunnskap om redskaper du kan gi elevene i møte med krevende tekster? I dette heftet gir vi deg noen konkrete tips til hvordan du kan støtte elevenes utvikling av språk-, lese- og fagforståelse.
Nyhet
Høytlesing er ikke bare for småtrinnet. Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norskundervisningen likte det, viser en ny studie.
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
Nyhet
Høytlesing ser ikke ut til å være en så stor del av barndommen for alle norske barn som både forskere og mange foreldre gjerne har trodd.
Her finner du powerpointpresentasjonene som ble vist på årets konferanse om lesing.
Emnet «Lese- og skrivevansker i sakkyndighetsarbeid» knytter sammen problemstillinger og erfaringer fra sakkyndighetsarbeid med ny kunnskap om lese- og skrivevansker. Emnet tilbys fra våren 2024.
Vil du lære mer om språkforstyrrelser hos barn? Dette emnet er for deg som er ansatt i PPT.
Videreutdanningen Spesialpedagogikk i barnehagen gir barnehagelærere en helhetlig tilnærming til spesialpedagogikk. På dette studiet får du tilgang til forskningsbasert kunnskap om barns læring og utvikling, med særlig vekt på mestring av språk og deltakelse i det sosiale fellesskapet.
Nyhet
Nettet flommer over av såkalte leksikon som til forveksling ser ut som Wikipedia. Noen av de største er basert på nazistisk tankegods. Nå må lærebøkene få en mer tydelig plass i skolen, mener forsker.
Nyhet
Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være gode og interessante å snakke om, og leksene må kobles på den øvrige undervisninga i norsktimene.
En spillplattform drevet av kunstig intelligens vil gi barn muligheten til å skrive på tvers av landegrenser. Dette kan føre til en mer motiverende og engasjerende lese- og skriveopplæring.
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over bøker og bokkapitler skrevet av forskere og fagpersoner ved Nasjonalt lesesenter.
På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgje opp elevar som skårar under oppfølgingsgrensa i lesing. Gjennomføring er obligatorisk på tredje trinn og frivillig for første trinn. Prøvene er digitale.
Nyhet
Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsker Monica Gundersen Mitchell. Hun oppfordrer lærere til å lese høyt på ungdomsskolen.
Nyhet
Vil du jobbe i ett av Norges ledende fagmiljø innenfor leseopplæring og leseforskning? Her legger vi ut våre ledige stillinger!
Å bruke «den blå prikken» til å konkludere med at tidlig innsats er unødvendig, slik Jørg Arne Jørgensen gjør i sin kronikk nylig, er i beste fall en feilslutning. I verste fall kan en slik konklusjon føre til at vi svikter elevene, skriver professorene Kjersti Lundetræ og Oddny Judith Solheim.
På denne siden finner du informasjon til deltakerne og barnehageansatte i Sprell på norsk, arabisk, litauisk og polsk./ هنا سوف تجد المعلومات باللغة العربية / Čia rasite informaciją lietuvių kalba. / Tutaj znajdziesz informacje w języku polskim.
FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdighet er viktig for å minne oss på at demokratiet er skjørt og avhengig av kritisk tekstkompetanse i befolkningen, skriver senterleder ved Lesesenteret, Kjersti Lundetræ.
Nyhet
De færreste prøvene i skolen kommer fra nasjonalt hold, men fra kommuner og skolene selv. Det kommunale prøvetrykket må dempes, og prøvene må i større grad føre til læring, mener både Utdanningsforbundets leder Steffen Handal og professor Per Henning Uppstad.
Det er eit opplevd prøvetrykk i skolen, som kjem til utrykk som frustrasjonar frå lærarar. Frustrasjonar må tas på alvor og me må spørre oss om kva dette er eit utrykk for.
Velkommen til planleggingsdag med Lesesenteret! Følg oss hele dagen, eller velg det som er mest aktuelt for dere.
De fleste har fått med seg at det å gjøre barn positive til lesing, er noe av det viktigste du kan gjøre som forelder. Her er Lesesenterets beste tips til deg som vil hjelpe barna til å finne veien inn i bøkene.
Prosjektet skal gi kunnskap om påvirkningen av eksamen i norsk skriftlig på norskundervisningen på ungdomstrinnet og på studieforberedende program i videregående skole. Her finner du som er deltaker i prosjektet informasjon om målene for prosjektet og hva deltakelse vil innebære for deg.
Nyhet
Utdanningsforskere fra Dublin City University gjestet Lesesenteret i forrige uke, og mener de to miljøene har mye å lære av hverandre.
Nyhet
Lærere på mellomtrinnet vil ha muntlig aktive elever. Men en ny studie viser at den muntlige aktiviteten i timene ofte begrenses av noen gjenstridige tradisjoner.
Vi er enige med Finn Egil Tønnessen i at begrepet metakognisjon kan skape unødig forvirring slik det i dag brukes i skolen. Argumentene bak påstanden gir imidlertid en unyansert fremstilling av fenomenet metakognisjon og forskningen som finnes på området, skriver Bjarte Furnes, Lesesenteret / UiB, og Elisabeth Norman, UiB.
Problemet med innføringen av fremmedord som "metakognisjon" i skolen, er at det gjør det vanskeligere for lærere og foreldre å snakke sammen om det som i seg selv er vanskelig: elevenes læring, skriver professor Finn Egil Tønnessen.
Sjølv om det mogleg at det er at noko anna enn litteraturen har blitt viktig, er det lite som tyder på at litteraturen er død. Men nettbrettet sine vilkår ser ut til å ha fått bli det rådande paradigmet i samfunnet – og nå til sist i skolen, skriv professor Per Henning Uppstad.
Her finner du presentasjonene fra Nasjonal konferanse om lesing 2022: "Mellom - Engasjerende tekstarbeid på mellomtrinnet".
Tekstarbeid i norskfaget (norsk 2) er en samlingsbasert videreutdanning for lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole. Studiet er relevant og skaper større faglig trygghet, mener to erfarne lærere.
Nyhet
I "Human Reading Assessment" skal forskere ved Lesesenteret undersøke hvordan kunstig intelligens kan gjøre at leseprøvene blir mer motiverende og treffsikre. Samtidig er de opptatt av de etiske og juridiske dilemmaene som dukker opp i møtene mellom kunstig intelligens, prøver og skoleelever.
Nyhet
Hvordan kan lærere jobbe for å engasjere elevene i matematikkundervisningen? Dette er temaet for et nytt, stort og tverrfaglig forskningsprosjekt ved Universitetet i Stavanger.
Nyhet
Norsklærere i barneskolen skal undervise barn i skapende og kreativ skriving, men mange savner kunnskap om hvordan. I forskningsprosjektet "Skriv som du vil" skal forfatter Bjørn Arild Ersland sammen med forskerkolleger ved Lesesenteret og lærere og elever i Agder finne ut hvordan det kan gjøres.
Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe elever. Veiledet lesing er en målrettet og strukturert undervisningsform der læreren gir tilpasset opplæring ved å benytte de andre elevene som lese- og samtalestøtte. Vi har materiell som lærere kan bruke både barnetrinnet, mellomtrinnet og i ungdomsskolen.
Vil du lytte deg til innsikt og ny kunnskap? Sjekk ut podkastene våre! Du finner lenke til podkastene under, og du kan også søke dem opp i Spotify eller Apple podcasts.
Nyhet
Praksisfortelling: I barnehagen var bøkene plassert i en egen lesekrok, og det var ganske sjelden at barna ba om å bli lest for. Så bestemte barnehagen seg for å gjøre bøkene mer tilgjengelige. Effekten lot ikke vente på seg.
Nyhet
Elever deles ofte inn i kategorier alt etter hvilket språk de snakker hjemme. Men hvis vi fokuserer for mye på språklig bakgrunn, risikerer vi å overse elever som trenger hjelp og støtte i leseopplæringen, sier forsker.
Men debatten må flyttes, skriver Arild Michel Bakken.
Det stilles strenge krav for personvern når det gjelder innsamling av personopplysninger. Her kan du lese om hvordan det håndteres i forskningsprosjektet DigUp.
Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.
I Sprell samarbeider forskere med barnehagelærere og foreldre om å utvikle flerspråklige digitale bildebøker for barn.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria