Finn innhold
Vis 95 treff
Nyhet
For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om at vi treng eit nytt løft. Men korleis? Her er råda frå oss som jobber i den norske PIRLS-gruppa.
Nyhet
Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga i norsk skole, og lærerne må være oppmerksomme på hvilke valg de tar i undervisninga. Det er budskapet fra regjeringens skjermbruksutvalg.
Nyhet
Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til dette? Nå har forskerne spurt over 500 norske lærere om dette temaet.
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over bøker og bokkapitler skrevet av forskere og fagpersoner ved Nasjonalt lesesenter.
Vil du lytte deg til innsikt og ny kunnskap? Sjekk ut podkastene våre! Du finner lenke til podkastene under, og du kan også søke dem opp i Spotify eller Apple podcasts.
Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.
Trenger du boktips til elever på mellomtrinnet? I dette heftet finner du 35 barnebøker, kategorisert etter leseerfaring.
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et intensivt og effektivt undervisningsopplegg.
Tanker om tekst og tenking i skolens litteraturarbeid - med "Ja, vi elsker" som eksempel.
Her finner du en oversikt over noe kvalitetsvurdert materiell til bruk i kartlegging og diagnostisering av lesing.
Vi vet at det ikke er det samme å lese på skjerm og å lese på papir. Men hva er det som skiller, hva skal vi se etter?
Elever på 5. trinn brukte modelltekster da de skulle skrive fagtekster. Les hvordan de posisjonerer seg som fagtekstskrivere, og hva det kan bety for skriveopplæringen.
Sulten på kunnskap? Her finner du en rekke gode fagartikler og bøker om lesing som passer særlig godt for deg som jobber på ungdomsskolen!
Elever som strever med lesing har ofte opplevd mange nederlag. Opplevelser av manglende mestring kan i neste omgang påvirke elevenes tro på egne evner og gi et lavere selvbilde.
Elever på femte trinn arbeider ofte med læreboktekster i mange fag. Samtidig arbeides det kanskje for lite med læreboklesingen slik at elevene overlates mye til seg selv når de skal lese nye tekster i lærebøkene.
Lesing og skriving av sakprega tekstar har med den nye læreplanen fått større fokus i skulen. Korleis kan undervisninga leggjast til rette slik at alle elevar, inkludert dei som strever, utviklar den faglege skrivinga si?
Annotert liste over leseressurser på andre språk som er relevante for lærere på 8.-10. trinn.
Vi tror at ungdommer er eksperter på bruk av media, men gjelder det alle? Og hvordan påvirkes ungdom av nettbruken. Artikkelen er fra 2008, men inneholder stoff som fortsatt kan være relevant i dag.
Denne artikkelen gjev døme på og diskuterer ei rekkje slike samtalar, som t.d. å lese med hattar eller briller, og å lese med rollekort.
En fagtekst, uansett hvor den er publisert, er skrevet for å utvide og utvikle leserens innsikt. Men veien fra fagtekst til individuell leseforståelse og læring er både sammensatt og kompleks.
Det er vanlig å klassifisere litteratur for barn og unge etter alder og plassering i skoleløpet, Men er det egentlig den beste måten å klassifisere litteratur på? Er det enkle alltid det beste?
Kven har vel ikkje minne frå eigne skuledagar då læraren las spennande forteljingar høgt i klasserommet? Artikkelen reflekterer over korleis gjennom høgtlesing kan motivere elevar til sjølve å lese meir nynorsk.
Hvordan kan en arbeide med læringsstrategier på ungdomstrinnet slik at det fungerer som nyttige og viktige redskap i alle fag?
I møte med nye tekstar må nye ord og uttrykk presenterast og gjennomarbeidast, og denne artikkelen viser korleis.
Artikkelen viser hvordan en kan kartlegge lesestrategier generelt, og ser på fire utvalgte strategier.
Har du elever som er svært kompetente lesere? Les hvordan du kan legge til rette for at elever med særlige evner og talenter innenfor lesing skal få nok støtte og utfordringer.
I filmen Fra paragraf til praksis viser vi hvordan faglærere på Vg2 anleggsteknikk bruker læringsstrategier for å gi elevene redskaper til å finne fram i deler av internkontrollforskrifta, og til å lese og forstå det de leser.
Kvifor vel mange nynorskelevar å skrive på bokmål på fritida si? Er dei ikkje stolte av skriftspråket sitt? Eller kan dei ikkje skriftspråket sitt godt nok?
Bokomtale: Det er gjerne vanlig å se på flerspråklige som en minoritet. I boka "Det flerspråklige mennesket" snur forfatterne på flisa og hevder at vi alle er flerspråklige.
Bokomtale: Har skjønnlitteraturen nytteverdi i dagens skole? På hvilken måte er den i så fall nyttig?
I boka Å regne i alle fag tar forfatterne for seg mangfoldet i matematikkfaget.
Ikke alle elever med spesielle talenter føler at de får nok stimulans og støtte fra læreren, og det kan være vanskelig å vite hvordan en kan legge undervisningen til rette for at elever med særlige evner og talenter innenfor lesing skal få dette.
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
I masteravhandlinga si frå 2014 undersøkte Edit Marie Asperanden om lesestrategiar var formålstenlege verkty når elevane på helse- og oppvekstfag skulle lese og lære fagstoff. Lærarar i dette programfaget definerte seg ikkje som leselærarar.
Noe av det mest verdifulle i møtet med litteratur, er å arbeidet med å åpne og å forstå krevende tekster, mener litteraturforskerne Atle Skaftun og Per Arne Michelsen. I boken «Litteraturdidaktikk» oppfordrer de lærerstudenter til å ha dette arbeidet som grunnlag for sin egen litteraturundervisning.
Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter. Selv om forskjellene varierer noe i størrelse i de ulike undersøkelsene, så er de helt konsekvente.
En studie i Vg3 medier og kommunikasjon viser at elever som arbeider selvstendig både har bruk for mye tid til å jobbe i fred og samtidig som de alle har behov for støtte og oppfølging
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria