Forskning på kognitive ferdigheter indikerer at det er en sammenheng mellom mengde utdanning og resultater på tradisjonelle intelligenstester: Jo mer utdanning, dess bedre resultater.
Tilpassa undervisningsmetodar som tar omsyn til elevane sine individuelle behov, evner og interesser, har positivt effekt på læringsutfallet. Dette gjeld spesielt for elevar med spesialundervising. Men læraren si rolle som tilretteleggjar er grunnleggjande i dette arbeidet, og om elevane får for mykje kontroll over progresjonen i faget, kan det påverka læringseffekten i negativ retning.
Kunnskapssenter for utdanning og FILIORUM - Senter for barnehageforskning søkte sammen om å få anledning til å arbeide med den skandinaviske databasen over empirisk barnehageforskning for årene 2018 og 2019, og fikk positivt svar på søknaden.
Utdanningspolitikk har i lang tid blitt formet av konsekvente forskningsresultater som viser at lærere er den viktigste skolebaserte faktoren for elevers måloppnåelse. Forskning på lærerutskifting er dermed viktig ettersom dette påvirker både kvaliteten og likheten i utdanning. Målet er å bidra til bedre å kunne forstå hvilke faktorer som har betydning for lærerutskifting.
Det er vanleg at høgskular og universitet samlar inn stordata om studentar for å tilpasse undervisninga, men studentar og tilsette veit lite om korleis slike data blir brukt. Denne artikkelen undersøker den etiske dimensjonen av bruk av stordata i høgskole- og universitetssektoren.
Elever som strever med lesingen blir ofte demotiverte, noe som igjen fører til dårligere leseferdigheter og lite leselyst. Hvordan kan skolen hjelpe dem? Ifølge denne kunnskapsoversikten har tiltak som skal motivere til lesing og styrke leseferdighetene positiv effekt på elevers leseutvikling.
Ei utdanning frå universitet eller høgskule er blitt meir vanleg og nødvendig for å kunne konkurrere i eit krevjande arbeidsmarknad. Likevel fullfører mange studentar ikkje si påbegynte grad. Dette systematiske kunnskapsoversynet undersøkjer kva påverknad sosialpsykologiske tiltak for studentar ved universitet og høgskular har på resultat og gjennomføring av akademiske gradar. Funna viser at sosialpsykologiske tiltak kan bidra til å betre dei akademiske resultata til studentane, og at tiltaka særleg hjelper studentar som står i risiko for å falle ut av studiane.
Både formell etterutdanning og uformell læring medfører at dagens lærere er i stadig utvikling også etter at de er ferdig utdannet. Dette forskningsnotatet ser nærmere på forskning på den utilsiktede, tilfeldige eller ubevisste læringen som skjer blant lærere i dagens utdanningssystemer.
Forestillingen om at forskjeller i menns og kvinners kognitive evner beror på biologiske forskjeller i hjernen, er en seiglivet forestilling som, selv om den tapte popularitet på 1990-tallet, stadig vender tilbake, også i forskningen. Dette forskningsnotatet formidler resultatene av en systematisk og kritisk gjennomgang av 40 års empirisk forskning på sammenhenger mellom kjønnsforskjeller i hjernens organisering og kjønnsforskjeller i kognitive evner.
Evnen vår til å hente fram minner om hendelser som har skjedd oss (episoder), er viktig for å fungere godt i livet. Vår evne til å hente fram slike minner kalles episodisk hukommelse og er ikke bare viktig for å finne igjen bilnøklene fra i går eller huske historien du ble fortalt i helgen, den kan også være viktig i utdanningssammenheng. Blant annet kan det tenkes at kjønnsforskjeller i episodisk minne kan påvirke elevers måloppnåelse og deres senere utdanningsvalg.
Både i forsking, populærlitteratur og kvardagstale har det vore, og er det, vanleg å lese og høyre at kvinner og menn er fundamentalt ulike, til dømes i tankegang, omsorgsevne eller profesjonelle prioriteringar. I 2005 publiserte Hyde ein metastudie som avkrefta at ulikskapane mellom kjønna var så store eller fundamentale som ein tidlegare hadde trudd. I dette systematiske kunnskapsoversynet tek Zell et al. over stafettpinnen etter Hyde og testar hypotesen om at det er større likskap enn ulikskap mellom kjønna. Denne studien ser òg på kor stabile forskingsresultata er på tvers av tidsperiodar, geografisk område/kultur, alder og psykologisk domene.
Internasjonal forskning indikerer ingen nedgang i antall hendelser som involverer seksuell trakassering av studenter i høyere utdanning. Fremdeles finnes det lite relevant kunnskap om hva som kan hjelpe for å hindre slike hendelser.
Denne kunnskapsoversikten konkluderer med at menn i større grad enn kvinner drar nytte av nettverk på jobb for å skaffe seg lederposisjoner i akademia.
En kunnskapsoversikt fra forskere ved Kunnskapssenter for utdanning har identifisert fire tiltak for å fremme sosial inkludering av immigrantbarn og etniske minoritetsbarn i barnehagen.
Hvilke fellestrekk har barnehagetiltak for å fremme sosial inkludering av immigrantbarn og etniske minoritetsbarn?
Lærere anerkjenner at nettmobbing er et problem i skolen, men føler seg dårlig forberedt til å adressere problemet. De etterlyser bedre retningslinjer og spesifikk opplæring.
Det å være rundt andre som leser har en tydelig positiv virkning på barn og unges skriveferdigheter.
En omfattende metaanalyse av tidligere forskning har funnet at barn i alderen ett til åtte år har mindre sjanser til å forstå bildebøker når de leser den som digital utgave, men i noen tilfeller kan digitale bøker også gi bedre forståelse.
KSU har samarbeidet med Forskningsrådet om å lage en oversikt over forskningspublikasjonene som er et resultat av de finansierte prosjektene fra FINNUT-programmet. Nå er kartleggingen klar, i form av et levende kart.
How can teaching with technology support student active learning in higher education?
Does ICT provide a positive influence on academic performance and if it does are there subjects or disciplines that are more strongly influenced or less strongly influenced than others? And does ICT improve the effectiveness of the learning process and if it does what aspects of ICT make the strongest improvements on learning?
Samfunnet er i vedvarende utvikling og elevers og foreldres forventninger til skolen forandrer seg med hver ny generasjon. Partnersamarbeid må derfor stadig fornyes ved å tilpasses nye krav og forventninger samt ny kunnskap fra forskning.
For å bidra med kunnskapsgrunnlag til utviklingen av en femårig profesjonsutdanning for lærere har Kunnskapssenter for utdanning kartlagt internasjonalt publisert forskning og identifisert forutsetninger og prinsipper for lærerutdanning som profesjonsutdanning.
Hva kjennetegner campusutforming som har positiv innvirkning på undervisning, forskning, samarbeid og læring?