Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 83 treff
Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læreren.
Nyhet
I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher».
– Jeg er heldig som får veilede så engasjerte og dyktige lærere, sier coach Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby.
En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle læringsprosesser blant lærere.
Kor mykje betyr rett person i rektorrolla for kvardagen til både elevar og tilsette ved ein skule? Eit nytt forskingsnotat frå Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ser nærare på problemstillingane rundt skuleleiaren.
Nyhet
INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 skular i Rogaland og Møre og Romsdal delta i prosjektet. – Det er godt å vere i gong, seier prosjektleiinga.
Såkalt lærerutskifting er et komplekst tema som henger sammen med både lønnsutvikling og trivsel. Et nytt forskningsnotat ser nærmere på årsakene til at lærere slutter eller får seg nytt arbeidssted.
Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i disse komplekse prosessene.
Nyhet
SFO har lenge vore eit felt med lite tilgjengeleg litteratur, men nå kjem fem bøker som skal gi SFO-tilsette forskingsbasert kunnskap og rettleiing.
Prosjektet “Teaching to Be'' er en intervensjonsstudie som har som mål å utvikle og undersøke et digitalt verktøy som kan bidra til å fremme læreres profesjonelle "well-being".
Her finner du ressurser om organisasjonsutvikling i barnehage og skole.
Norsk oversettelse av Dimensjonsguiden som er tilpasset Classroom Assessment Scoring System (CLASS)-secondary. Bestillingsnummer: 4810.
Målet med INTERACT-prosjektet er å undersøke hvordan digital videobasert dialog kan støtte lærere i arbeidet med å styrke kvaliteten på interaksjoner i klasserommet. Målet er å øke elevenes engasjement og læring.
Sammenfattende norsk litteratur om implementering har vært en mangelvare. Boka «Implementering. Å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis» gir en forskningsbasert oversikt over temaet. Dosent Pål Roland og førsteamanuensis Elsa Westergård har vært redaktører.
Boka "Problemløsningsmodeller" handler om kollektive atferdsvansker, dvs. der grupper eller klasser har utviklet en negativ atferd. De vanligste kollektive vanskene er mobbing og disiplinvansker.
Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører til at man klarer å etablere et godt læringsmiljø allerede fra første uka, sier rektor Pernille Herje Haga.
– Dette er et veldig godt verktøy som fokuserer på de sentrale områdene for hva som bør være på plass i et klasserom, sier Ane B. Ellestad fra Bærum kommune, én av 17 deltagere da Læringsmiljøsenteret arrangerte sitt første CLASS-UE-kurs.
Førsteamanuensis Hanne Egenæs Staurseth arbeider i desentralisert ordning i Utdanningsregion Midt-Rogaland med å legge til rette for en mer kompleks leseforståelse.
Nyhet
Det ble endelig tid for vårens koronautsatte eksamineringsdager. Over tre ettermiddager har lærerne på Lunde presentert eksamensoppgavene i praksislærerutdanningen for kolleger. Etter fullført eksaminasjon kan de nå titulere seg praksislærere.
Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.
Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.
Kan engasjementet øke hos elevene ved at lærere får tilbakemelding på sin egen praksis i klasserommet? Det ønsker nyansatt stipendiat ved Læringsmiljøsenteret, Ella Bjerga Pettersen, å finne ut av.
Prosjektets hovedmål er å utvikle og pilotere et tiltak for profesjonell utvikling for lærere.
Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.
Hvordan skape et bedre skolemiljø for alle elever? I heftet Mobbefritt læringsmiljø har vi samlet erfaringer fra Læringsmiljøprosjektet pilotfase. Hovedtemaene er skoleutvikling og mobbing.
Maren Stahl Lerang har i sin avhandling funnet ut at kvaliteten på undervisningsstøtte varierer mellom klasserom. Bestillingsnummer: 4809.
Pål Roland har i sin avhandling sett nærmere på utfordringer med implementering av skoleutviklingsprogrammet Respekt. Bestillingsnummer 4125.
Ksenia Solheim har i sin avhandling funnet ut at lærere ønsker å lære mer om interaksjoner i klasserommet fordi de erfarer at det kan ha stor innvirkning på elevers læring. Bestillingsnummer: 4804.
Tove Flack ser i sin avhandling på hvorfor noen ungdommer blir utestengt av sine medelever. Bestillingsnummer: 4803.
Grete Vaaland Sørensen ser i sin avhandling på aggressivitet hos elever, lærerautoritet og disiplinproblem i klasserommet. Bestillingsnummer: 4320.
Trude Havik ser i sin doktorgradsavhandling på hvordan forhold i skolen påvirker skolevegring. Bestillingsnummer: 4799.
Tonje Constance Oterkiil ser i sin doktoravhandling nærmere på utvikling av skolers kapasitet og endringsberedskap for implementering av skoleomfattende intervensjoner og ledelsens rolle i dette. Bestillingsnummer: 4798.
Ida Holth Mathiesen har i sin avhandling undersøkt rådgivning i møter med forventninger fra skolen, lokalsamfunnet og elevene, politiske føringer, rådgivernes egne profesjonelle vurderinger og deres rolle i dette samspillet. Bestillingsnummer: 4809.
Joachim Kolnes har i sin avhandling hatt som mål å skaffe kunnskap om tverrprofesjonelle samarbeidsutfordringer som oppstår ved systemretting av sakyndighetsarbeidet. Bestillingsnummer: 4809.
I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tillegg få innsyn i korleis skular som organisasjon kan støtte lærarane si utvikling av leiarskap, fortel Sigrun K. Ertesvåg.
Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med økt læring begge steder som utbytte.
En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med jobben og opplever mindre stress, viser en studie.
Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men det kan vere tenleg å rette meir merksemd mot å vidareutvikle støtta lærarar gjev til fagleg læring. Med økt læring begge steder som utbytte.
Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdomsskoler. Bakgrunnen er at det er behov for å teste om vi observerer samme begrep og fenomen i en norsk kontekst som man har gjort internasjonalt. Enkelt sagt må vi vite at vi observerer det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte.
Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.