Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 38 treff
Forskningsgruppens oppgave er å fremme en følelse av betydning og tilhørighet der mennesker kan oppleve mening og formål på måter som også bidrar til det felles beste på et samfunnsmessig og globalt nivå.
Nyhet
SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten og Nettverk for pårørendeforskning ved Det helsevitenskapelige fakultet inviterte ansatte til gratis visning av Pårørendekonferansen 2023 i Kjølv Egelands hus. Verdens pasientsikkerhetsdag ble også markert innledningsvis.
Fredrik Dreyer Moe disputerte for ph.d.-graden i sosiologi, sosialt arbeid og kultur & samfunn ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 27. juni 2023.
Er du blant de som bruker mobiltelefon, sensorer og andre digitale verktøy for å få helseinformasjon, så tar du gjerne oftere del i avgjørelser om håndteringen av egen sykdom.
– Pasientene har ikke nødvendigvis redusert arbeidsevne, men blir ofte sykmeldt likevel når de får en kreftdiagnose, sier professor Randi Wågø Aas. Hun mener arbeidshelse og livsstilsendringer må inn i pakkeforløpene for kreft.
Nyhet
Maja Hassel er selv pårørende og synes temaet «Pårørende – fra ekstraoppgave til inkludert?» under årets Pårørendekonferanse er høyaktuelt. Hun mener imidlertid at det ikke gjøres nok for å inkludere deres perspektiv i praksis.
Nyhet
Professor emerita Alice Kjellevold har over mange år belyst utfordringer i helsetjenesten og hvilke rettigheter og muligheter pårørende har. I dag mottok hun Pårørendealliansens aller første hederspris.
Nyhet
Inger Johanne Bergerød har bidratt i utarbeidelsen av en rapport som evaluerer implementeringen av pårørendeveilederen, som Helsedirektoratet lanserte i 2017.
Eit nytt, systematisk kunnskapsoversyn har sett nærare på samanhengen mellom sosialpsykologiske tiltak og studiegjennomføring, og resultata gir grunn til optimisme.
Forskingsprosjektet HEIME skal styrka helsefremmande og tverrfagleg praksis i kommunale helse- og omsorgstenester til eldre som mottar tenester i heimen og til deira pårørande.
Nyhet
Disputas: Hvordan påvirkes pårørende sin motivasjon til å ta vare på en forelder med demens over tid? Det har Heidi Dombestein forsket på i sitt doktorgradsarbeid.
Disputas: Sjukehusa kan heve kvaliteten i kreftomsorga dersom dei lærer av tilbakemeldingane og erfaringane frå dei pårørande, viser forskinga til Inger Johanne Bergerød.
Temaet for dette prosjektet er endringsprosessene mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk, gjør for å få et bedre liv.
Hva annet enn rusmidler tilbyr åpne rusmiljøer? Forskere ved UiS har undersøkt hva som får rusavhengige til å samles i det åpne offentlige rom.
Helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner har de siste årene introdusert recovery som faglig plattform i tjenester til personer med rus og/eller psykisk helse problemer. Forskning viser at dette er lettere sagt enn gjort.
Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser for å få et bedre liv? Det har Inger Eide Robertson forsket på.
Den mykje nytta, men samstundes gjerne kontroversielle bruken av alkohol på arenaen mellom arbeid og fritid skjer ikkje i ein stor og diffus «gråsone». Det er nå utarbeida ein modell som kan nyttas for å utvikla ein medviten og risikoforebyggande drikkekultur i arbeidslivet.
En ny kunnskapsoppsummering viser at jobbspesialistenes bidrag for å få personer med psykiske utfordringer i jobb kan beskrives som å navigere et skip i en sjø full av uforutsigbare isberg.
Forskning viser at bedriftshelsetjenesten har et uforløst potensiale for alkoholforebyggende arbeid, men trenger mer kunnskap, tid og ressurser.
Det kan øke sikkerheten for pasientene, mener eksperter.
En studie viste at 15 prosent av de ansatte hadde jobber som ga høyt stress. Risikoen for å ha en slik jobb var høyere for kvinner, ansatte med lav utdanning, samt de som hadde skiftarbeid og arbeid som også foregikk utenfor ordinær arbeidsplass.
Med en utvidet modell for individuell jobbstøtte (IPS) kom 63 prosent av personer uten jobb med alvorlig psykiske lidelser i jobb eller utdanning. Dette er en høyere rate enn hva forskning om IPS har vist tidligere.
En gjennomgang av forskning på mer enn 92.000 ansatte i 15 land tyder på at ansatte som har et høyt alkoholforbruk opplever redusert arbeidsevne på jobb i større grad enn ansatte som har et lavere alkoholforbruk.
Nyhet
Sarah Hean ved Institutt for sosialfag skal lede et nytt EU-prosjekt. Sammen med kolleger ved UiS og internasjonale partnere, skal hun finne ut hvordan psykisk syke kan få best mulig helsetilbud i fengsel.
Kognitiv lab er den eneste arenaen ved UiS hvor alle fakulteter møtes og samarbeider om forskning på høyeste nivå. Her får realfag en naturlig møteplass med helsefag, psykologi, utdanningsvitenskap og andre fagområder som studerer atferd og læring.
Blir lederen oppfattet som ekte eller en som faker? Det har mye å si for bedriftens suksess.
Blant pårørende kan demenssykdom medføre store belastninger. Forskere ved UiS har derfor sett nærmere på hva som motiverer voksne pårørende til å hjelpe foreldre med demens.
En ny artikkel fra SHARE og samarbeidspartnere handler om hvordan brukerinvolvering er en del av regulering og tilsyn i Norge, England, Australia og Nederland.
Mellomledere blir utsatt for etiske dilemma og følelsesmessige belastninger oftere enn toppledere. For å trives, trenger de rom for å lufte egne følelser.
Forskningsmiljøet PARTAKE har fokus på samfunnsdeltakelse som mål og middel til å oppnå helse, mestring, gode tjenester og deltakelse i arbeidsliv.
Nettverk for pårørendeforskning samler fag- og forskningsmiljøer, representanter fra praksisfeltet og andre interessegrupper for å styrke forskning innen pårørendestøtte og pårørendeinvolvering.
KRONIKK: Voksne pårørende er livsviktige for personer med langvarig sykdom og for velferdsstaten. Nyere forskning har satt søkelys på hva som er drivkraften bak pårørendes innsats.
Kreft rammer ikke bare pasienten, men også pasientens nærmeste. En ny studie viser at kreftomsorgen kan bli betydelig bedre hvis pårørende blir inkludert.
En ny perspektivartikkel fra SHARE reflekterer over hvordan man kan involvere familier i undersøkelser når pasienter dør av uønskede hendelser i helsetjenesten.
KRONIKK: Involvering av etterlatte i tilsynssaker i helsevesenet styrker kvaliteten i saksbehandlingen, skriver Lene Schibevaag i Stavanger Aftenblad.
Då FILIORUM inviterte til debatt under Arendalsveka i 2019 var eit sentralt spørsmål: Kva skal vektleggas i barnehagen, leik eller læring, og kvifor?
Eldre syke stiller ingen spørsmål, setter ingen krav og vil ikke blande seg inn i legens jobb. Derfor spiller de pårørende en viktig rolle.
Rusbehandling blir mest effektiv dersom familien involveres. Kvifor skjer det så sjeldan då? spør sosiolog Anne Schanche Selbekk.