Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 209 treff
Russetiden er et fenomen som berører mange. Likevel finnes det lite forskning på den. I Rogaland jobber fylkeskommunen, politiet, de videregående skolene, mobbeombudet og russen sammen for å forebygge negative hendelser. Læringsmiljøsenteret har ansvar for følgeforskningen.
Nyhet
Gitte Westergaard har undersøkt hvordan utryddelsen av artsmangfold på øyer er representert i museer og forsvarer sin doktorgrad med tittelen 'Island Extinction and Animal Remains in Museums' 31. mai.
Nyhet
Endre Harvold Kvangraven tar doktorgrad i forholdet mellom mennesker og fugler i norske og svenske romaner fra 2000-tallet.
Nyhet
Barnehageprosjektet 100 GLADE dager tar sikte på å gi barnehagebarn i Stavanger en unik mulighet til å utforske kunst og kultur gjennom varierte aktiviteter.
Vi eksperimenterer med ulike kreative uttrykksformer som lek, dans, drama og skriving for utforske og utvikle erfaringer knyttet til kropp, helse og sykdom.
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer eleven selv og foreldrene i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud for eleven.
Nyhet
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre og elever i arbeidet med å skape trygge og gode læringsmiljøer.
Nyhet
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøsenteret ved UiS tildelt SR-Banks innovasjonspris for 2022.
Nyhet
Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når det kommer til å forebygge digital mobbing.
Nyhet
– Ein disputas innanfor kunstnarleg ph.d. er ikkje kvardagskost her i landet, seier dekan Harald Eikaas ved Fakultet for utøvande kunstfag.
Sikkerhetstenkningen til dykkerne selv, og hvordan de tok vare på hverandre som gruppe, gjorde at ulykkene og skadene blant dykkere i pionertiden i Nordsjøen ikke ble enda flere. Myndighetenes sikkerhetstiltak spilte liten rolle, viser ny forskning.
Nyhet
Islam har vært og blir stadig diskutert. Nå er Marianne Hafnor Bøe ved UiS er sammen med Mona Helen Farstad ved HVL bokaktuelle med Islam – tradisjon, tilhørighet og praksis.
Ville du klart å skille kvaliteten av spillet i en fotballkamp på elitenivå om du ikke visste om spillerne var kvinner eller menn? Det er slett ikke sikkert.
Nyhet
‒ Forskning innenfor utdanningsfeltet skal ha betydning for det som skjer i læresituasjonene, sier prisvinner Gølin Kaurin Nilsen.
Nyhet
Erasmus+-prosjektet INTERSTICE har hatt som mål å gi ansatte, utdannere og studenter på barnehagefeltet innsikt i kunstneriske kontekster og det potensialet som ligger i kunstfaglige praksiser for små barn. Nå er prosjektet vel gjennomført.
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver ved å undersøke barns og voksnes første-, andre- og tredjespråkstilegnelse og -utvikling.
Johann Odd Solheim Hamre lot historieinteressen styre valget inn mot lektor 8-13. Hamre er snart ferdig utdannet og klar for å undervise i videregående skole. Før han kommer dit, er planer lagt for noe ganske annet.
Nyhet
På fem år har antall publiseringspoeng oppnådd av samfunnsvitenskapelig forskning ved UiS, mer enn doblet seg.
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret, viser flere områder med forbedringspotensial.
Nyhet
Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles trygt og godt for alle?
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har læreren i å fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
Karine Eieland har satt pris på valgfriheten innenfor lektorutdanning 8-13. Nå kan hun snart levere inn masteroppgaven i historie, hvor hun fordyper seg i didaktikk ‒ læremetoder‒ for faget.
Hun har bakgrunn og utdannelse innen dansekunst, men oppdaget historiefaget gjennom et studieopphold i Barcelona. Nå er Karina Morales masterstudent i historie ved UiS. På en måte kunne det ikke passet bedre at temaet for masteren hennes handler om menneskers forflytning.
Hvis gutter lærer at det er greit å ta mer plass enn jenter, kan det forme hvordan de oppfører seg som voksne, mener forsker.
I graven til en vikingkvinne i Eigersund fant arkeologer flere gjenstander som trolig stammer fra de britiske øyene. De bærer med seg blodige og brutale historier, ifølge arkeologiprofessor.
Skjer og grunner langs kysten fekk ofte namn etter kvinnelege og mannlege kjønnsorgan. Språkforskar meiner han har forklaringa.
Nyhet
Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPATE forsøke å finne svar på.
Nordsjøen 21. oktober 1666: Stormvinden pisker bølgene til enorme, rasende skumtopper. Kaptein Morsing på «Norske Løve», flaggskipet i den dansk-norske marine, bestemmer seg for å søke ly og fører fregatten innaskjærs.
Året er 1337. Sigríðr, Gudrún og Ingibjǫrg er dei tre mest populære jentenamna. Sigurdr, Jón og Óláfr utgjer topp tre blant gutane.
Namnet Norge er truleg laga av folk som har budd lenger sør og aust i Europa.
Digital mobbing er en stor utfordring over hele verden. PARTICIPATE-prosjektet omhandler dette forskningstemaet i relasjon til foreldre. Prosjektet vil bestå av et flersektorielt, tverrfaglig doktorgradsprogram i verdensklasse. Programmet omfatter nettverksbygging samt utveksling av informasjon og kompetanse når det gjelder digital mobbing i hele Europa.
Digital mobbing er en stor utfordring over hele verden. PARTICIPATE-prosjektet omhandler dette forskningstemaet i relasjon til foreldre. Prosjektet vil bestå av et flersektorielt, tverrfaglig doktorgradsprogram i verdensklasse. Programmet omfatter nettverksbygging samt utveksling av informasjon og kompetanse når det gjelder digital mobbing i hele Europa.
Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko for å bli utsatt for mobbing av sine medelever.
Hva skjer når det undervises i et historisk tema som vekker følelser og moralsk fordømmelse og elever skal ta perspektivet til historiske aktører? Det har Helga Bjørke Harnes undersøkt i sitt doktorgradsarbeid.
Artikkelen er en systematisk kunnskapsoversikt som ser nærmere på forskning om inkludering i skoler i de nordiske landene.
I dag, 3. november, er den internasjonale dagen mot vald og mobbing blant barn og unge. Kunnskapssenter for utdanning (KSU) bidrar i denne kampen med forsking om temaet.
Nyhet
Ett år er gått siden Elefantteateret åpnet dørene for aller første gang. Siden da har teateret, som drives av FILIORUM-forskerne Nils Christian Fossdal og Siri Dybwik, hatt stor suksess med utsolgte forestillinger for de aller minste. Teateret ønsker å være et sted som samler hele feltet – både barn og de som arbeider med og forsker på barn.
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative følelsene som oppstår etterpå.
I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universitetslektor Nina Grini ved Læringsmiljøsenteret.