Automatisering og elektronikkdesign, y-vei - bachelor i ingeniørfag

Som utdannet elektroingeniør fra UiS har du en framtidsrettet utdanning. Y-veiløpet er tilpasset søkere med fagbrev i elektro (elektriker, automatiker med flere).  

Å ta bachelor i automatisering og elektronikkdesign, y-vei er krevende, men vil gi deg anledning til å spille på din egen skaperkraft og kreativitet. Få andre yrkesgrupper har i løpet av din levealder endret verden mer enn elektroingeniørene. De har utviklet mye av det vi i dag tar for gitt (tenk bare på mobiltelefoni, digital-TV, roboter og fjernstyrte oljeplattformer). Alt tyder på at elektroingeniørene også i framtiden vil være med å forme samfunnet vårt. Som elektroingeniørstudent vil du få grunnleggende opplæring i digital og analog elektronikk, reguleringsteknikk (automatisering), robotteknikk og system- og prosessforståelse. 

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Y-veistudiet i automatisering og elektronikkdesign bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve og fører fram til graden bachelor i ingeniørfag i løpet av tre år. Ingeniørstudiet inneholder et solid grunnlag av realfaglige emner, det vil si emner i matematikk og naturvitenskap. Disse emnene gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. To av de realfaglige emnene i y-veistudiet er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn, og er lagt til første året. I disse emnene vil studentene oppleve spesielt tett oppfølging, for på best mulig måte lære gode og nye arbeidsvaner som universitetsstudent. Viktig i studiet er også å utvikle evnen til muntlig og skriftlig kommunikasjon, både på norsk og engelsk. Dette vil inngå både i realfagene og andre emner.  

I første studieår vil en også ha emner sammen med studentene på det ordinære elektroprogrammet. Senere i studiet blir det etter hvert større innslag av elektro- og datatekniske emner, og i disse vil begge studentgruppene gå sammen.  Disse er tekniske emner som gir en introduksjon til områder som er spesielt viktige for studiet.  

Sentrale tekniske emner inneholder digital og analog elektronikk, signalbehandling, styrings- og reguleringsteknikk (automatisering), instrumenteringsteknikk, robotteknikk, programmering og system- og prosessforståelse.  

UiS har lagt forholdene godt til rette for bachelorstudentene i elektroteknologi. Studentene har eget arbeidsrom/sosialrom som disponeres sammen med bachelorstudentene i datateknologi.  

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer: forelesninger, oppgaveløsning, nettbasert undervisning, praktisk laboratoriearbeid og prosjektarbeid med tilhørende rapportskriving og dokumentasjon. 

Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet.  Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, bør utføres i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen.  

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng, som for y-veistudiet består av følgende emnegrupper: 

30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for alle studieprogram. 

20 studiepoeng y-veiemner. Dette er realfagsemner som skal gi nødvendig grunnlag for de ingeniørfaglige basis- og programfaglige emnene i studiet. I disse emnene er også teknisk kommunikasjon et sentralt element. 

50 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram. 

60 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. 

20 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. 

Følgende opplysninger fremgår av den enkelte emnebeskrivelse: 

Arbeids- og undervisningsformer 

Pensumlitteratur 

Evalueringsformer 

Vurderingsformer 

Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter for å kunne gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagfeltet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.  

Ønsker du å kombinere studiet med jobb? Det er mulig å søke om å ta studiet på deltid. Dette søkes om etter opptak, og instituttet vil da kunne tilby en deltidsplan. Disse deltidsplanene følger ordinær undervisning på dagtid. 

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i elektroingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, analog og digital elektronikk, datamaskinarkitektur, instrumenteringssystemer, reguleringsteknikk, signalbehandling og robotteknologi.

K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskap innen matematikk, fysikk, statistikk, kjemi, programmering og relevante samfunns- og økonomifag, og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.

K3: Kandidaten har kunnskap om ingeniørens rolle i samfunnet, samt hvordan den teknologiske utviklingen som har vært innen elektrofaget preger dagens samfunn.

K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ingeniørfaget, og da spesielt med tanke på anvendelse av elektronikk og metoder innen automatisering, instrumentering, signalbehandling og robotteknologi.

K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor elektrofaget, både gjennom informasjonsinnhenting og ved å ha kjennskap til fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse elektrorelaterte problemstillinger som inkluderer modellering, simulering og analyse, samt å gjøre begrunnede valg der det trengs.

F2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse innen programmering (Python, Matlab, Simulink, LabView, PLS, C).

F3: Kandidaten har praktisk kompetanse innen bruk av oscilloskop, multimeter, signalgenerator og oppkopling av utstyr, samt behersker forskjellige måletekniske prinsipper.

F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre elektrorelaterte prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan videre dokumentere dette i rapportform.

F5: Kandidaten kan identifisere og bruke elektrofaglig informasjon og fagstoff til å belyse en elektrorelatert problemstilling.

F6: Kandidaten kan gjennom innovasjon og entreprenørskap bidra til å finne løsninger på elektrorelaterte problemstillinger med mål om å lage bærekraftige og samfunnsnyttige produkter eller systemer.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor elektrofaget og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G3: Kandidaten kan formidle til ulike målgrupper teknologiens betydning og konsekvenser.

G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, og kan arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre om ingeniørfaglige problemstillinger.

G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Se link til Forskrift om rammeplanen: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-05-18-870?q=rammeplan for ingeniørutdanning

I rammeplanen står følgende om y-vei: «Institusjoner som ønsker å tilby ingeniørutdanning for søkere med grunnlag i relevant fagbrev (y-vei), skal utarbeide et eget tilrettelagt løp innenfor spesialiseringen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet skal bygges opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom y-vei, oppnår det samme læringsutbyttet som øvrige kandidater».

Hva kan du bli?

Automatisering brer om seg i industrien og spisskompetansen du tilegner deg på studiet er etterspurt i mange bransjer. Dette strekker seg fra klassiske instrumenterings- og automatiseringsselskaper, energi-, tele- og kommunikasjonsselskaper, til små teknologiselskaper som driver med utvikling og produksjon av elektronikk og kretskort. Som utdannet elektroingeniør kan du også jobbe i andre industrivirksomheter som olje- og prosessindustri, med fornybar energi eller i ulike konsulentselskaper.

Fullført studium kvalifiserer for opptak til 2-årig master i robotteknologi og signalbehandling.  

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning.