Byplanlegging og samfunnssikkerhet, bachelor

Bachelorgraden i byplanlegging og samfunnssikkerhet gir et godt grunnlag for å delta, forme og utvikle fremtidens byer og urbane miljøer i et bærekraftig, klimavennlig og sikkert perspektiv. Flere av emnene grenser til ingeniørfag, og det er derfor sterkt anbefalt med matematikk fra videregående skole (S1 og S2 eller R1) for å få fullt utbytte av studieprogrammet.

Økende urbanisering over hele verden skaper et behov for kompetanse som kombinerer byplanlegging og samfunnssikkerhet. Med fag som blant annet fysisk planlegging, mobilitet, risiko, sikkerhet og krisehåndtering, kan vi møte noen av disse behovene for en mer bærekraftig fremtid.

Kommuner, fylkeskommuner, direktorater og departementer, konsulentbedrifter og store entreprenører utfører samfunnsplanleggingsoppgaver og arbeid med samfunnssikkerhet. En bachelor i byplanlegging og samfunnssikkerhet vil gi studentene en unik fagkompetanse som gjør dem relevante for mange ulike jobber innen en rekke bransjer.

Målgruppen er studenter som har interesse for flerfaglige problemstillinger og utfordringer, og som samtidig er interessert i å utvikle gode og trygge bymiljøer

Studentene i målgruppen er kreative og selvstendige personer med interesse for både teknologiske og samfunnsmessige spørsmål og utfordringer. De bør trives med å arbeide i grupper.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet for bachelorprogrammet i byplanlegging og samfunnssikkerhet er å gi studentene kunnskaper, ferdigheter (redskaper/metoder) og generell kompetanse som kan bidra til å utvikle tryggere og mer robuste bysamfunn.

En kandidat med fullført og bestått studium vil ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper – En kandidat med fullført og bestått studium vil ha følgende læringsutbytte:

K1. Kandidaten har kunnskap om risiko, sikkerhet og sårbarhet i samfunnskritisk infrastruktur, institusjoner og funksjoner i byområder.

K2. Kandidaten har kunnskap om hvordan byer kan utformes og videreutvikles for å redusere risiko og sårbarheter og øke sikkerheten i byområder.

K3. Kandidaten har kunnskap om ekstraordinære hendelser og påkjenninger som samfunnskritisk infrastruktur, institusjoner, funksjoner og mennesker i byområder kan bli utsatt for.

K4. Kandidaten har kunnskap om hvorfor planlegging av trygge byer krever flere ulike perspektiv og fagkompetanser som må sees i sammenheng og integreres.

K5. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

Ferdigheter – Etter gjennomføring av programmet skal studentene ha utviklet ferdigheter til å

F1. Kandidaten kan vurdere risikoer og trusler forbundet med alternative utforminger av byens infrastruktur, funksjoner og institusjoner.

F2. Kandidaten kan bidra til å forebygge skader, ondsinnete handlinger og ulykker gjennom planlegging, regulering og organisering.

F3. Kandidaten kan arbeide i tverrfaglige prosjektgrupper og team.

F4: Kandidaten kan bruke digitale dataverktøy som f.eks. CAD og Revit.

F5: Kandidaten kan utvikle tema, problemstillinger og spørsmål til forskings- og utredningsdesign basert på anerkjente metoder og prosedyrer.

F6: Kandidaten kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse:

G1. Kandidaten har kunnskap om hvordan kombinasjoner av teknologisk og samfunnsvitenskapelig tilnærming til risiko og sikkerhet i byen kan skape trygge bysamfunn.

G2. Kandidaten har kunnskap om hvordan sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn kan ivaretas gjennom byplanlegging.

G3. Kandidaten har kunnskap om teoretiske perspektiv på hvordan skadeforebygging, skadebegrensning og krisehåndtering kan ivaretas gjennom byplanlegging.

G4: Kandidaten kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer.

Hva kan du bli?

Risiko- og sikkerhetsutfordringer er sterkt knyttet opp mot utforming av de fleste funksjoner i samfunnet, klimautfordringer, teknologisk utvikling og politisk ustabilitet. I 2050 kan mellom 60 og 70% av verdens befolkning bo i byer. Dette byr på store utfordringer for de som skal planlegge fremtidens byer samtidig som sikkerheten for de som bor der blir ivaretatt. Det er derfor et voksende fokus på og behov for byplanlegging i kombinasjon med samfunnssikkerhet.

Risikovurderinger og beredskap inngår som en lovpålagt del av samfunns- og arealplanleggingen, noe som i Norge skjer etter den norske plan- og bygningsloven. Det er derfor et stort behov for en kompetanse som kan kombinere risikohåndtering og beredskap med samfunns- og byplanlegging. En akselererende urbanisering, forventete konsekvenser av klimaendringer og et sterkere fokus på samfunnssikkerhet vil trolig bidra til å øke dette behovet i fremtiden. Samtidig er det få (om noen) utdanningsmuligheter som har integrert en helhetlig tilnærming til samfunnsplanlegging og sikkerhet hverken i Norge eller internasjonalt. Særlig i mindre kommuner og organisasjoner er det nødvendig ut fra ressursmessige hensyn å kunne forene nødvendig kompetanse i både byplanlegging og samfunnssikkerhet i en og samme person. Samtidig vil en ny utdanning som integrerer byplanlegging og samfunnssikkerhet ha behov for god markedsføring for å etablere seg i arbeidsmarkedet.

Kandidater som har gjennomført dette bachelorstudiet, vil ha mulighet til å gå videre enten på masterutdanningen i byplanlegging eller masterutdanningen i samfunnssikkerhet. Det er også mulig å fortsette med PhD-utdanning i risikostyring og samfunnssikkerhet for kandidater som har ambisjoner om det.

Emneevaluering

Studieprogram og emner revideres årlig. Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Studentevaluering av emnene i studieprogrammet vil bli gjennomført i henhold til UiS sitt kvalitetssystem.