Byplanlegging og samfunnssikkerhet - bachelorstudium


Dette er studieprogrambeskrivelsen for studieåret 2022-2023

Fakta

Vekting (stp)

180

Studieprogramkode

B-BYSAM

Studienivå

Bachelor studium

Fører til grad

Bachelor i byplanlegging og samfunnssikkerhet

Heltid/deltid

Heltid

Varighet

6 Semestre

Grunnstudium

Ja

Undervisningsspråk

Bachelorgraden i byplanlegging og samfunnssikkerhet gir et godt grunnlag for å delta, forme og utvikle fremtidens byer og urbane miljøer i et bærekraftig, klimavennlig og sikkert perspektiv. Flere av emnene grenser til ingeniørfag, og det er derfor sterkt anbefalt med matematikk fra videregående skole (S1 og S2 eller R1) for å få fullt utbytte av studieprogrammet.

Økende urbanisering over hele verden skaper et behov for kompetanse som kombinerer byplanlegging og samfunnssikkerhet. Med fag som blant annet fysisk planlegging, mobilitet, risiko, sikkerhet og krisehåndtering, kan vi møte noen av disse behovene for en mer bærekraftig fremtid.

Kommuner, fylkeskommuner, direktorater og departementer, konsulentbedrifter og store entreprenører utfører samfunnsplanleggingsoppgaver og arbeid med samfunnssikkerhet. En bachelor i byplanlegging og samfunnssikkerhet vil gi studentene en unik fagkompetanse som gjør dem relevante for mange ulike jobber innen en rekke bransjer.

Målgruppen er studenter som har interesse for flerfaglige problemstillinger og utfordringer, og som samtidig er interessert i å utvikle gode og trygge bymiljøer

Studentene i målgruppen er kreative og selvstendige personer med interesse for både teknologiske og samfunnsmessige spørsmål og utfordringer. De bør trives med å arbeide i grupper.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelor i byplanlegging og samfunnssikkerhet skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har kunnskap om risiko, sikkerhet og sårbarhet i samfunnskritisk infrastruktur, institusjoner og funksjoner i byområder.

K2: Kandidaten har kunnskap om hvordan byer kan utformes og videreutvikles for å redusere risiko og sårbarheter og øke sikkerheten i byområder.

K3: Kandidaten har kunnskap om ekstraordinære hendelser og påkjenninger som samfunnskritisk infrastruktur, institusjoner, funksjoner og mennesker i byområder kan bli utsatt for.

K4: Kandidaten har kunnskap om hvorfor planlegging av trygge byer krever flere ulike perspektiv og fagkompetanser som må sees i sammenheng og integreres.

K5: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet.

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan vurdere risikoer og trusler forbundet med alternative utforminger av byens infrastruktur, funksjoner og institusjoner.

F2: Kandidaten kan bidra til å forebygge skader, ondsinnete handlinger og ulykker gjennom planlegging, regulering og organisering.

F3: Kandidaten kan arbeide i tverrfaglige prosjektgrupper og team.

F4: Kandidaten kan bruke digitale dataverktøy som f.eks. CAD og Revit.

F5: Kandidaten kan utvikle tema, problemstillinger og spørsmål til forskings- og utredningsdesign basert på anerkjente metoder og prosedyrer.

F6: Kandidaten kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten har kunnskap om hvordan kombinasjoner av teknologisk og samfunnsvitenskapelig tilnærming til risiko og sikkerhet i byen kan skape trygge bysamfunn. 

G2: Kandidaten har kunnskap om hvordan sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn kan ivaretas gjennom byplanlegging. 

G3: Kandidaten har kunnskap om teoretiske perspektiv på hvordan skadeforebygging, skadebegrensning og krisehåndtering kan ivaretas gjennom byplanlegging. 

G4: Kandidaten kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer.

Fagplan

Det er et økende behov for kompetanse innen bærekraftig byutvikling og den fysiske utformingen av byen. Samtidig har kunnskaper om samfunnssikkerhet vokst til å bli et sentralt område for å forstå hva som trengs for å bygge opp et trygt og robust samfunn. For å kombinere byplanlegging og samfunnssikkerhet må fremtidens planleggere derfor ha kunnskaper både om teknologiske og samfunnsmessige forhold. Dette studiet er tverrfaglig, og studentene vil fra første dag arbeide sammen i grupper der både samfunnsfag og teknologiske fag blir kombinert.

Samfunnssikkerhet gir en bred presentasjon av hvordan sikkerhets- og beredskapshensyn kan ivaretas i samfunnet. Perspektiver innen samfunnssikkerhet gir et godt grunnlag for å forstå og reflektere over hendelser og handlinger som kan true infrastruktur og sentrale samfunnsfunksjoner. Slike hendelser kan være skapt av naturen, ulykker eller kriminalitet og terrorhandlinger. I byplanlegging lærer man hvordan man kan kombinere utforming av bolig- og arbeidsområder, offentlige institusjoner, transport- og energisystemer på en måte som ivaretar trygghet og trivsel.

Studentene skal etter endt studium ha kunnskaper om hvordan man kan planlegge utformingen av trygge byområder gjennom å ta vare på sikkerheten i samfunnet og hvordan man kan forebygge, forberede seg til, og håndtere kriser når de oppstår.

Hva kan du bli?

Risiko- og sikkerhetsutfordringer er sterkt knyttet opp mot utforming av de fleste funksjoner i samfunnet, klimautfordringer, teknologisk utvikling og politisk ustabilitet. I 2050 kan mellom 60 og 70% av verdens befolkning bo i byer. Dette byr på store utfordringer for de som skal planlegge fremtidens byer samtidig som sikkerheten for de som bor der blir ivaretatt. Det er derfor et voksende fokus på og behov for byplanlegging i kombinasjon med samfunnssikkerhet.

Risikovurderinger og beredskap inngår som en lovpålagt del av samfunns- og arealplanleggingen, noe som i Norge skjer etter den norske plan- og bygningsloven. Det er derfor et stort behov for en kompetanse som kan kombinere risikohåndtering og beredskap med samfunns- og byplanlegging. En akselererende urbanisering, forventete konsekvenser av klimaendringer og et sterkere fokus på samfunnssikkerhet vil trolig bidra til å øke dette behovet i fremtiden. Samtidig er det få (om noen) utdanningsmuligheter som har integrert en helhetlig tilnærming til samfunnsplanlegging og sikkerhet hverken i Norge eller internasjonalt. Særlig i mindre kommuner og organisasjoner er det nødvendig ut fra ressursmessige hensyn å kunne forene nødvendig kompetanse i både byplanlegging og samfunnssikkerhet i en og samme person. Samtidig vil en ny utdanning som integrerer byplanlegging og samfunnssikkerhet ha behov for god markedsføring for å etablere seg i arbeidsmarkedet.

Kandidater som har gjennomført dette bachelorstudiet, vil ha mulighet til å gå videre enten på masterutdanningen i byplanlegging eller masterutdanningen i samfunnssikkerhet. Det er også mulig å fortsette med PhD-utdanning i risikostyring og samfunnssikkerhet for kandidater som har ambisjoner om det.

Kandidater som har gjennomført dette bachelorstudiet, vil ha mulighet til å gå videre enten på masterutdanningen i byplanlegging eller masterutdanningen i samfunnssikkerhet. Det er også mulig å fortsette med PhD-utdanning i risikostyring og samfunnssikkerhet for kandidater som har ambisjoner om det.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning.

Studieplan og emner

  • Obligatoriske emner

    • BYG120: Områdeplanlegging

      Andre år, semester 3

      Områdeplanlegging (BYG120)

      Studiepoeng: 10

    • BYS200: Politikk, beslutninger og risiko

      Andre år, semester 3

      Politikk, beslutninger og risiko (BYS200)

      Studiepoeng: 10

    • SVEXPHIL: Examen Philosophicum - IMS

      Andre år, semester 3

      Examen Philosophicum - IMS (SVEXPHIL)

      Studiepoeng: 10

    • BYG125: Vann og avløp

      Andre år, semester 4

      Vann og avløp (BYG125)

      Studiepoeng: 10

    • BYS120: Risikoanalyse, forskningsdesign og metoder

      Andre år, semester 4

      Risikoanalyse, forskningsdesign og metoder (BYS120)

      Studiepoeng: 10

    • BYS220: Kriser og samfunnssikkerhet

      Andre år, semester 4

      Kriser og samfunnssikkerhet (BYS220)

      Studiepoeng: 10

    • BYSBAC: Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet

      Tredje år, semester 5

      Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYSBAC)

      Studiepoeng: 20

    • BYS310: Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling

      Tredje år, semester 6

      Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling (BYS310)

      Studiepoeng: 10

  • Valgemner ved UiS eller utveksling 5. semester

    • Valgbare emner 5. semester

      • Anbefalte valgemner 5. semester

        • BST210: Miljø- og energipolitikk

          Tredje år, semester 5

          Miljø- og energipolitikk (BST210)

          Studiepoeng: 10

        • BYG130: Vegplanlegging

          Tredje år, semester 5

          Vegplanlegging (BYG130)

          Studiepoeng: 10

        • BYG240: Byregionen

          Tredje år, semester 5

          Byregionen (BYG240)

          Studiepoeng: 10

        • BYS300: Praksis i byplanlegging og samfunnssikkerhet

          Tredje år, semester 5

          Praksis i byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYS300)

          Studiepoeng: 10

      • Annet valgemne 5. semester

        • BST290: Kvantitativ forskningsmetode

          Tredje år, semester 5

          Kvantitativ forskningsmetode (BST290)

          Studiepoeng: 10

    • Utveksling 5. semester

  • Obligatoriske emner

    • BST120: Offentlig politikk og administrasjon

      Første år, semester 1

      Offentlig politikk og administrasjon (BST120)

      Studiepoeng: 10

    • BYS100: Risikosamfunnet

      Første år, semester 1

      Risikosamfunnet (BYS100)

      Studiepoeng: 10

    • BYS110: Innføringsemne i byplanlegging og samfunnssikkerhet

      Første år, semester 1

      Innføringsemne i byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYS110)

      Studiepoeng: 10

    • BYG100: Dataassistert konstruksjon (DAK)

      Første år, semester 2

      Dataassistert konstruksjon (DAK) (BYG100)

      Studiepoeng: 5

    • BYG105: Stedsforståelse og Byteori

      Første år, semester 2

      Stedsforståelse og Byteori (BYG105)

      Studiepoeng: 10

    • BYG115: Byrommet

      Første år, semester 2

      Byrommet (BYG115)

      Studiepoeng: 5

    • BYS220: Kriser og samfunnssikkerhet

      Første år, semester 2

      Kriser og samfunnssikkerhet (BYS220)

      Studiepoeng: 10

    • BYG120: Områdeplanlegging

      Andre år, semester 3

      Områdeplanlegging (BYG120)

      Studiepoeng: 10

    • BYS200: Politikk, beslutninger og risiko

      Andre år, semester 3

      Politikk, beslutninger og risiko (BYS200)

      Studiepoeng: 10

    • SVEXPHIL: Examen Philosophicum - IMS

      Andre år, semester 3

      Examen Philosophicum - IMS (SVEXPHIL)

      Studiepoeng: 10

    • BYG125: Vann og avløp

      Andre år, semester 4

      Vann og avløp (BYG125)

      Studiepoeng: 10

    • BYS120: Risikoanalyse, forskningsdesign og metoder

      Andre år, semester 4

      Risikoanalyse, forskningsdesign og metoder (BYS120)

      Studiepoeng: 10

    • BYS210: Sårbarhet og teknologisk utvikling

      Andre år, semester 4

      Sårbarhet og teknologisk utvikling (BYS210)

      Studiepoeng: 10

    • BYSBAC: Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet

      Tredje år, semester 5

      Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYSBAC)

      Studiepoeng: 20

    • BYS310: Klima, risiko og bærekraftig utvikling

      Tredje år, semester 6

      Klima, risiko og bærekraftig utvikling (BYS310)

      Studiepoeng: 10

  • Valgemner ved UiS eller utveksling 5. semester

    • Valgbare emner 5. semester

      • Anbefalte valgemner 5. semester

        • BST210: Miljø- og energipolitikk

          Tredje år, semester 5

          Miljø- og energipolitikk (BST210)

          Studiepoeng: 10

        • BYG130: Vegplanlegging

          Tredje år, semester 5

          Vegplanlegging (BYG130)

          Studiepoeng: 10

        • BYG240: Byregionen

          Tredje år, semester 5

          Byregionen (BYG240)

          Studiepoeng: 10

        • BYS300: Praksis i byplanlegging og samfunnssikkerhet

          Tredje år, semester 5

          Praksis i byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYS300)

          Studiepoeng: 10

      • Annet valgemne 5. semester

        • BST290: Kvantitativ forskningsmetode

          Tredje år, semester 5

          Kvantitativ forskningsmetode (BST290)

          Studiepoeng: 10

        • SV100: Bærekraft og grønn omstilling

          Tredje år, semester 5

          Bærekraft og grønn omstilling (SV100)

          Studiepoeng: 10

    • Utveksling 5. semester

Utveksling

Utvekslingssemester 

5. semester 

Opplegg for utvekslingen 

I 5. semester på bachelorprogrammet i byplanlegging og samfunnssikkerhet er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet. Det er satt opp 30 studiepoeng valgemner i 5. semester. I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt. 

Flere muligheter 

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. 

Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene. 

For veiledning og forhåndsgodkjenning av emner, kontakt din studiekonsulent ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 

Generelle spørsmål om utveksling: 

Internasjonalt kontor, Kitty Kiellands hus 

utveksling@uis.no 

Faglig anbefalte læresteder

Griffith University, Australia

Queensland University of Technology, Australia  

San Diego State University, USA

Københavns Profesjonshøgskole, Danmark

Karlstad University, Sverige

Utveksling

  • Alle land

    Griffith University

    Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.

    Karlstads universitet

    “As one of the youngest universities in Sweden, we hope to be more adventurous in challenging the established and exploring the unknown”

    Københavns Professionshøjskole

    Å være norsk i Danmark er utrolig deilig. Og som student er det nesten enda bedre! Danmark kan være et godt alternativ for deg som vil prøve noe annet enn Norge, men som samtidig har det fint med å være en times flytur fra hjemlandet. Professionshøjskolen Metropol og Professionshøjskolen UCC fusjonerte i 2018 og ble Københavns Professionshøjskole (KP). KP tar imot et stor antall utvekslingsstudenter fra hele verden hvert år - bli en del av denne opplevelsen du også!

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

    University of Twente, Enschede

    Opplev Europa og det internasjonale studiemiljøet i Nederland. University of Twente er UiS` partneruniversitet i ECIU-nettverket og tilbyr utvekslingsmuligheter for mange studenter ved UiS. Det er et moderne og innovativt campus-universitet som satser stort på entreprenørskap.

  • Australia

    Griffith University

    Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

  • Danmark

    Københavns Professionshøjskole

    Å være norsk i Danmark er utrolig deilig. Og som student er det nesten enda bedre! Danmark kan være et godt alternativ for deg som vil prøve noe annet enn Norge, men som samtidig har det fint med å være en times flytur fra hjemlandet. Professionshøjskolen Metropol og Professionshøjskolen UCC fusjonerte i 2018 og ble Københavns Professionshøjskole (KP). KP tar imot et stor antall utvekslingsstudenter fra hele verden hvert år - bli en del av denne opplevelsen du også!

  • Nederland

    University of Twente, Enschede

    Opplev Europa og det internasjonale studiemiljøet i Nederland. University of Twente er UiS` partneruniversitet i ECIU-nettverket og tilbyr utvekslingsmuligheter for mange studenter ved UiS. Det er et moderne og innovativt campus-universitet som satser stort på entreprenørskap.

  • Sverige

    Karlstads universitet

    “As one of the youngest universities in Sweden, we hope to be more adventurous in challenging the established and exploring the unknown”

  • USA

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

Opptakskrav

Krav om generell studiekompetanse

(Det er anbefalt å ha matematikk R1 eller S1 og S2 fra videregående skole).

Søknad: via Samordna opptak.

Søknadsfrist: 20. april kl. 14.00 (kun i 2022 - 15. april er vanlig frist).

Kontaktinformasjon

Studieprogramleder: Tegg Westbrook

Studiekoordinator: Sabrina Ebenhoch