Konstruksjons- og maskinteknikk, master i teknologi/siv.ing.

Med en mastergrad i konstruksjons- og maskinteknikk får du en kompetanse innen konstruksjonsteknikk, maskinteknikk og materialteknologi som vi er avhengige av for å få industri-Norge til å gå rundt. Kompetansen gjør deg etterspurt i arbeidslivet, både innen landbasert virksomhet og innen offshorevirksomhet. 

Dette er et internasjonalt studium hvor norske og utenlandske studenter studerer i fellesskap. All undervisning foregår på engelsk. Studiet inneholder metodeemner som skal utdype og videreføre det matematisk-naturvitenskaplige grunnlaget fra bachelor-studiet, tekniske spesialiseringsemner, valgemner og masteroppgaven. 

Masteroppgaven er et større selvstendig prosjekt som utføres i siste semester. Den kan gjerne utføres i samarbeid med en bedrift, dersom det faglige nivået på oppgaven er tilfredsstillende. 

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning 

Av studiets 120 studiepoeng (sp) utgjør 20 sp grunnleggende metodeemner (G) som skal utdype og videreføre det matematisk-naturvitenskapelige grunnlaget fra bachelorstudiet. De resterende 100 studiepoengene utgjøres av 15 sp obligatoriske kjernefag (K), 55 sp spesialiseringssemner (S) og en avsluttende masteroppgave på 30 sp (M). Studiet har to spesialiseringer:   

• Maskinteknikk 
• Konstruksjonsteknikk   

I 3. semester tilbys en rekke valgemner der studenten selv kan fordype seg i emner som passer sine interesser. Innen maskinteknikk kan man enten fordype seg videre innen mekaniske systemer eller lære mer om fornybar energi. For konstruksjonsteknikk kan man velge å lære mer om enten landbaserte eller offshore konstruksjoner.  

Masteroppgaven kan enten tas ved instituttet eller i samarbeid med næringslivet. Instituttet har god kontakt med blant annet offshorerelaterte bedrifter i regionen. For å kunne skrive masteroppgave stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon (viser til Regler for bachelor- og masteroppgaven).  

Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studier som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i faget, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.   

Undervisningsformene er en kombinasjon av forelesninger, prosjektoppgaver, obligatoriske og frivillige øvinger og laboratoriearbeid. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:  

• Arbeids- og undervisningsformer  
• Pensumlitteratur  
• Evalueringsformer  
• Vurderingsformer  

En kandidat med fullført og bestått 2-årig mastergrad i konstruksjons- og maskinteknikk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har avansert kunnskap innen utforming og beregning av konstruksjoner og spesialisert innsikt avhengig av valg av spesialisering.

K2: En kandidat med spesialisering i konstruksjonsteknikk har inngående kunnskap om naturlaster, materialegenskaper, dimensjonering og analyse av konstruksjoner En kandidat med spesialisering i maskinteknikk har inngående kunnskap om dimensjonering, modellering og analyse av maskintekniske komponenter og systemer, om mikrostruktur og egenskaper av metalliske materialer, korrosjon og korrosjonsvern. Avhengig av valgemner vil en også ha inngående kunnskap om sveiseteknologi, additive produksjonsmetoder eller kunnskap om produksjon av vind- og bølgeenergi og andre energisystemer.

K3: Kandidaten kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet. 

K4: Kandidaten kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. 

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning. Kandidaten behersker konstruksjonsmetodikk, kan anvende dataverktøy for modellering, analyse og simulering og kan realisere løsninger og systemer. 

F2: Kandidaten kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte.   

F3: Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. 

F4: Kandidaten kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. 

Generell kompetanse

G1: Kandidaten kan analysere relevante faglige problemstillinger og skal kunne delta i utviklingen av ny teknologi samt benytte konvensjonelle metoder for konstruksjon og analyse innen sin spesialisering. 

G2: Kandidaten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter. 

G3: Kandidaten kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer.   

G4: Kandidaten kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten. 

G5: Kandidaten kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser. 

Studiet kvalifiserer kandidatene til et bredt spekter av stillinger i privat industri og offentlige organisasjoner. Siden kjernen i masterstudiet består av ofte anvendbare prinsipper og metoder, kan kandidatene kvalifisere seg til mange attraktive stillinger innen maskin- og konstruksjonsteknikk og materialteknologi i offshore- og sivilingeniørindustri, fornybar energiprosjekter, produksjon og produksjonsindustri og et mangfoldig utvalg av mekaniske operasjoner.

Det vil alltid være behov for bygninger, veier, broer, materialer, maskiner, produksjons- og produksjonsprosesser, vind / bølge og solenergisystemer og nyutdannede vil derfor være attraktive i industrien og i det internasjonale arbeidsmarkedet.

Mange vil også ha interessante jobbmuligheter innen forskning, utdanning eller i offentlig sektor viet til kontroll, regulering og rettshåndhevelse av industrisektorer.

En fullført mastergrad med en gjennomsnittlig gjennomsnittskarakter B for fag, og karakteren A eller B på masteroppgaven, kan kvalifisere for opptak til PhD-studiet i Offshore Technology ved Universitetet i Stavanger. Nyutdannede er også kvalifisert for å søke på relevante PhD-programmer ved andre universiteter. ​​ 

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt ikvalitetssystem for utdanning

Opptakskrav til spesialisering i konstruksjonsteknikk

Gjennomført og bestått bachelorgrad i ingeniørfag innen bygg eller tilsvarende med minimum 40 studiepoeng spesialiseringsemner innen konstruksjonstekniske emner. Søkere må ha minimum 25 studiepoeng i matematikk, 5 studiepoeng i statistikk, samt 7,5 studiepoeng i fysikk

Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C.

Studenter med en 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag i henhold til norsk rammeplan for ingeniørutdanning eller tilsvarende (som inneholder minst 25 studiepoeng (sp) matematikk, minst 5 sp statistikk, og minst 7,5 sp i fysikk), og som har opptak til master i konstruksjoner og materialer, er dermed kvalifisert for tilleggstittelen «Master i teknologi/sivilingeniør.

Opptakskrav til spesialisering i maskinteknikk

Gjennomført og bestått bachelorgrad i ingeniørfag innen maskin, material, marin, prosess eller tilsvarende med et godt grunnlag innen konstruksjons-, material- og/eller strømningstekniske emner. Søkere må ha minimum 25 studiepoeng i matematikk, 5 studiepoeng i statistikk, samt 7,5 studiepoeng i fysikk

Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C.

Studenter med en 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag i henhold til norsk rammeplan for ingeniørutdanning eller tilsvarende (som inneholder minst 25 studiepoeng (sp) matematikk, minst 5 sp statistikk, og minst 7,5 sp i fysikk), og som har opptak til master i konstruksjoner og materialer, er dermed kvalifisert for tilleggstittelen «Master i teknologi/sivilingeniør.

Søknadsfrist: 20. april (kun i 2022 - 15. april er vanlig frist).
Søknadsfrist for søkere med utenlandsk utdanning utenom nordiske land: 1 mars

Studiekoordinator: Iselin T. Tjensvold

Studieprogramleder:

• Maskinteknikk: Knut Erik Teigen Giljarhus
• Konstruksjonsteknikk: Sudath C. Siriwardane