Med en master i rettsvitenskap fra UiS blir du jurist. Du kan også få spesialkompetanse i forretningsjus, som er svært ettertraktet i arbeidslivet.
2 år
120
50
Norsk
2025: 3,51 (min. C)
Heltid
August
15. april via Søknadsweb
Om studiet
- Master i rettsvitenskap er en profesjonsutdanning som kombinerer en bred generalistutdanning med mulighet for fordypning i forretningsjus gjennom valgemner i tredje semester.
- Studiet tilbys ved Handelshøgskolen UiS, som har høy kompetanse innen både jus og økonomi. Hos oss blir du en del av et lite og inkluderende studiemiljø.
- Programmet er utformet for å gi solide fagkunnskaper, praktiske ferdigheter og generell kompetanse gjennom varierte undervisnings- og vurderingsformer.
- For opptak til den toårige mastergraden må du ha fullført bachelorgrad i rettsvitenskap.
Studentene på master i rettsvitenskap er svært fornøyde med studiet sitt. Resultatene fra Studiebarometeret 2025 viser høy studenttilfredshet.
4,3 av 5
4,1 av 5
4,1 av 5
4,0 av 5
Noe av det som er så fantastisk med en jusutdanning er at man har et bredt utvalg av muligheter. Man kan jobbe både i privat og offentlig sektor, og man kan jobbe spesialisert eller mer som generalist.
Hva kan du bli?
Jurister er svært etterspurt i arbeidslivet. Master i rettsvitenskap åpner mange og varierte karriereveier. Jurister har adgang til de tradisjonelle juristyrkene i rettspleien; dommer, advokat og påtalemyndighet. De kan også jobbe som saksbehandlere, rådgivere eller inneha stillinger innenfor ledelse og økonomisk styring, bank og forsikring, samt stillinger i kommunene, statsforvaltningen, utenrikstjenesten, i internasjonale organisasjoner, skoleverket og akademia.
Hva lærer du?
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
Etter fullført masterstudium i rettsvitenskap skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten skal:
- ha inngående kunnskap om juridisk metodelære og kunne bruke denne på en selvstendig og systematisk måte
- ha inngående forståelse for hvordan lover påvirker samfunnet
- ha inngående kunnskap om og forståelse av formuerettslige regler (fra fagfeltene panterett, gjeldsforfølgningsrett og dynamisk tingsrett), herunder regler om prioritet, rettsvern og ekstinksjon
- ha inngående innsikt i prosessrettens formål og generelle prosessuelle prinsipper, samt metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område
- ha avansert kunnskap om internasjonale aspekter og problemstillinger innenfor rettsvitenskapen
- kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- ha avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset rettsvitenskapelig fagområde (masteroppgavens tema)
Ferdigheter
Kandidaten skal:
- kunne identifisere juridiske problemstillinger og gi juridiske råd basert på lovens ordlyd og andre rettskilder
- kunne argumentere og legge fram en sak på en god og overbevisende måte
- kunne forklare rettsregler ved hjelp av faglige teorier og begreper
- kunne identifisere etiske og yrkesetiske problemstillinger relatert til jus og håndtere disse på en forsvarlig måte
- kunne innhente og systematisere rettslig relevant materiale fra norske, skandinaviske og engelskspråklige kilder, også ved bruk av digitale verktøy
- kunne gjennomføre utviklingsprosjekt innenfor fagområdet under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- kunne foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene
- kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
- kunne analyse eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet rettsvitenskap, og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
- kunne anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
Generell kompetanse
Kandidaten skal:
- kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
- kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer
- kunne bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser
- ha kunnskap om akademiske krav til kildehenvisninger og bruk av andres arbeider
- kunne bidra med rettslige perspektiver i samfunnsdebatten
- kunne arbeide selvstendig og i gruppe
- kunne formidle juridiske resonnementer til jurister, andre profesjoner og allmennheten
- kunne overføre kunnskap på nye problemstillinger
- kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
Studieplan med emner
Opptakskrav
Bachelorgrad i rettsvitenskap (180 sp) eller tilsvarende. I opptaksgrunnlaget skal det inngå minimum 150 studiepoeng innen rettsvitenskapelige fag (gjelder til og med opptak 2027). Fra og med opptak 2028 er det krav om 180 studiepoeng innen rettsvitenskapelige fag.
I graden må følgende emnegrupper inngå:
- Juridisk metode, examen philosophicum og examen facultatum
- Offentlig rett, minimum 40 studiepoeng. Emnegruppen må omfatte sentrale offentligrettslige emner, herunder statsrett, forvaltningsrett, EU/EØS-rett og internasjonale menneskerettigheter.
- Privatrett, minimum 65 studiepoeng. Emnegruppen må omfatte sentrale privatrettslige emner, herunder kontraktsrett, statisk tingsrett, erstatningsrett og pengekravsrett.
Søkere som har en integrert master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen eller Universitetet i Tromsø og søkere som har tatt de tre første år ved UiO, UiB og UiT (180 sp) som tilsvarer en bachelorgrad, kvalifiserer.
Bachelorgrader i rettsvitenskap fra Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Universitetet i Innlandet, Universitetet i Sørøst-Norge og Høyskolen i Molde oppfyller vanligvis disse kravene. Dersom emner er innpasset i graden eller graden inneholder utveksling, må det vurderes.
Det kreves et karaktergjennomsnitt på minst C av alle eksamensresultater som inngår i opptaksgrunnlaget. Til og med opptak 2026 regnes innføringsemner (EXPHIL og EXFAC, Juridisk forprøve eller tilsvarende) ikke med. Fra og med opptak 2027 vil disse regnes med i utregningen av karaktersnitt.
Studenter med formuerett, juridisk metode II og/eller strafferett, i opptaksgrunnlaget, må påregne å ta spesialemner for å unngå faglig overlapp.
Utfyllende regler for opptak til master i rettsvitenskap (pdf)
Dette studieprogrammet undervises på norsk, se hvordan du dekker språkkrav.
Søknad og opptak
Reserverte plasser for studenter fra UiS
Inntil 2/3 av studieplassene vil tilbys studenter med en bachelorgrad i rettsvitenskap fra UiS, med forbehold om et karaktergjennomsnitt på minst 3,0 i graden sin.
Hva er snittet for å komme inn?
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel.
I tredje semester kan du reise på utveksling til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet. Dette er en unik sjanse til å få en internasjonal erfaring gjennom utdanningen du tar. Flere av våre internasjonale partnere tilbyr fagsammensetninger som vi selv ikke har på UiS. Dette gir deg en mulighet til å skille deg ut på arbeidsmarkedet og fordype deg i det som interesserer deg mest. Den internasjonale erfaringen du får gjennom utvekslingsoppholdet er svært ettertraktet og nyttig når du skal ut i arbeidslivet.
Valg av emner
Et utvekslingsopphold er en god mulighet til å studere emner som ikke tilbys ved UiS. Emnene må være innenfor rettsvitenskap og ha riktig nivå i forhold til der du er i studiene. De må heller ikke overlappe nevneverdig med emner du allerede har tatt eller skal ta senere i studiet.
Det er kun studenter med utveksling i tredje semester som vil kunne få godskrevet utvekslingsoppholdet.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Studierådgiver Monica Lange
Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Se hvor du kan dra på utveksling
Kontakt og veiledning
Avtal veiledning
Har du spørsmål om studieprogrammet, eller trenger du råd? Avtal et veiledningsmøte med studierådgiver.
