Hopp til hovedinnhold

Miljøteknologi master

Masterprogrammet i miljøteknologi fokuserer på bærekraftig og fornuftig bruk av miljøet.

Publisert: Endret:
Fakta
Varighet

2 år/ 4 semestre

Antall studieplasser

15 for lokale søkere og 10 for internasjonale søkere Laboratorier Her finner du informasjon om våre laboratorier

Studiepoeng

120

Undervisningsspråk

Engelsk

Studiestart

August hvert år

Følg UiS-student Helene Nes i laben og på surfetur!
mikrobiologi labprøve

Masterutdannelsen i miljøteknologi tar for seg konkrete problemstillinger i akvatisk miljø og tiltak som kan gjøres for å redusere skadevirkningene av menneskelig aktivitet.

Studiet er tilrettelagt for internasjonale studenter, og undervisningen er på engelsk. Information in English.

Studiet kan kvalifisere deg til doktorgradsstudier.

Spesialiseringer

Du spesialiserer deg innen enten Offshore Environmental Technology eller Water Science and Technology. Begge spesialiseringene er basert på kurs sammensatt av obligatoriske og valgfrie fag.

Velger du en spesialisering innen Water Science and Technology (vannvitenskap), vil du lære mer om akvatisk kjemi og økologi samt teknologier for behandling av vann og avløpsvann.

Du vil få en grunnleggende basis i naturvitenskap og forskning. Du vil lære mer om akvatiske prosesser og mekanismer som er avgjørende for forståelsen av naturlige vannmiljø og vår bruk av disse. I tillegg vil du lære mer om miljø-bioteknologi og vannbehandling.

Velger du spesialiseringen i Offshore Environmental Engineering studerer du miljøaspekter ved olje- og gassutvinning, produksjonsteknologi og miljøforvaltning. Dette passer for deg som er interessert i tekniske og administrative metoder for miljøforvaltning i offshore-industrien. Med offshore-spesialiseringen får du et forsprang om du ønsker å arbeide i olje- og gassindustrien eller i en offshore relatert bedrift.

Tidligere student fortellerJobber som miljørådgiver i oljeindustrien

Du er kanskje også interessert i:

Hva kan du bli?

Ved fullført masterstudiet blir kandidaten kvalifisert for stillinger innen miljøteknologi og miljøforvaltning i offentlig og privat sektor. Våre kandidater jobber ved forskningsinstitusjoner, innen offentlig og/eller industriell miljøforvaltning eller som tekniske konsulent og miljørådgiver i industribedrifter.

Kandidater kan også kvalifisere til relevante PhD stillinger ved UiS, andre universiteter i Norge eller utlandet.

Læringsutbytte

Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.

En kandidat med fullført og bestått 2-årig mastergrad i miljøteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

  • K1: Kandidaten har videregående kunnskaper om vannkjemi og mikrobiell økologi i akvatiske system.
  • K2: Kandidaten har bred kunnskap innen sentrale prosesser for utslipp, omdanning og transport av viktige kjemiske komponenter avgjørende for vannkvalitet i fersk og sjøvannsresipienter.
  • K3: Kandidaten har kunnskap om karakterisering av vannkvalitet og akvatisk prosessanalyse basert på kontinuitetsprinsipper og biogeokjemisk omdanning.
  • K4: Kandidaten kan oppdatere sine kunnskaper innen miljøingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
  • K5: Kandidater i WST har detaljert kunnskap om teknologi for rensing av drikkevann, kommunalt avløpsvann og industrielt prosessvann.
  • K6: Kandidater i OET har oversiktskunnskaper om miljøaspekter ved leting, utbygging, drift og nedbygging av offshore installasjoner.
  • K7: Kandidater i OET har videregående kunnskap om kriterier for miljørisikoanalyse, nøkkelparametre for vurdering av effekter i akvatiske økosystem, herunder sentrale prosesser som påvirker økoeffekter og omdanning av disse

Ferdigheter

  • F1: Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse akvatisk økologiske problemstillinger, foreslå tiltak ut fra helhetlig økologisk årsaksanalyse og analysere og kvalitetssikre feltdata.
  • F2: Kandidaten kan anvende feltutstyr for limnologisk og hydrauliske målinger samt foreta prøvetakning fra akvatiske sediment og vannmasser. Videre kan kandidatene foreta laboratorietester for design og analyse av rensetekniske enhetsprosesser.
  • F3: Kandidaten kan arbeide i vannkjemiske og økotoksikologiske laboratorier, og behersker metoder innen vannkjemisk karakterisering og toksisitet analyse. Videre kan kandidaten dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder.
  • F4: Kandidater i WST kan karakterisere avløpsvannkomponenter, utføre labtester og anvende avanserte masse- og energibalanse baserte analyser av rensetekniske prosesser, herunder design og operasjonell analyse.
  • F5: Kandidater i WST kan benytte datasimuleringsverktøy for simulering og systemidentifikasjon av akvatiske prosesser, inkludert rensetekniske system.
  • F6: Kandidater i OET kjenner til og kan anvende nøkkelparametere for miljørisikoanalyse, og benytte miljørisikoverktøy på problemstillinger innen olje og gassindustrien.

Generell kompetanse

  • G1: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.
  • G2: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige og samfunnsmessige konsekvenser av økologisk belastning i akvatiske miljø og kompetanse til å sette disse i et etisk- og livsløpsperspektiv.
  • G3: Kandidaten kan formidle videregående ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på engelsk, og kan bidra til å synliggjøre miljøteknologiens betydning og konsekvenser.
  • G4: Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.

Opptakskrav

Gjennomført og bestått bachelorgrad i ingeniørfag i miljøteknologi, kjemiteknikk, bioteknologi eller lignende i samsvar med nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning eller tilsvarende, med minimum 30 studiepoeng med basisemner i kjemi og 10 studiepoeng i grunnleggende biologisk-kjemi (bredest mulig definisjon). Søkere må ha minimum 25 studiepoeng i matematikk, 5 studiepoeng i statistikk, samt 7,5 studiepoeng i fysikk

Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C.

Studenter med en 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag i henhold til norsk rammeplan for ingeniørutdanning eller tilsvarende (som inneholder minst 25 studiepoeng (sp) matematikk, minst 5 sp statistikk, og minst 7,5 sp i fysikk), og som har opptak til master i miljøteknologi, er dermed kvalifisert for tilleggstittelen «Master i teknologi/sivilingeniør.

Utfyllende regler for opptak

Hvordan søke?

Søknadsfrister

og annen informasjon om søking

Kontakt

Ved spørsmål om opptak til studiet, kontakt masteropptak@uis.no

Poenggrenser

Lurer du på hvilket snitt man trengte tidligere år for å få opptak? Poenggrenser fra tidligere år

Møt våre studenter

Studieplan og emner
Allerede student på dette programmet? Her finner du hele studieprogrambeskrivelsen
  • Obligatoriske emner

    • Vannkjemi

      Første år, semester 1

      Vannkjemi (MLJ500)

      Studiepoeng: 10

    • Naturlige vannsystemer

      Første år, semester 1

      Naturlige vannsystemer (MLJ510)

      Studiepoeng: 10

    • Miljømikrobiologi

      Første år, semester 1

      Miljømikrobiologi (MLJ520)

      Studiepoeng: 5

    • Miljøprosess analyse

      Første år, semester 1

      Miljøprosess analyse (MLJ530)

      Studiepoeng: 5

    • Vann- og avløpsvannsrensing

      Første år, semester 2

      Vann- og avløpsvannsrensing (MLJ610)

      Studiepoeng: 10

    • Environmental Engineering Process Lab

      Første år, semester 2

      Environmental Engineering Process Lab (MLJ615)

      Studiepoeng: 5

    • Separasjon- og rensingsteknologi

      Første år, semester 2

      Separasjon- og rensingsteknologi (MLJ630)

      Studiepoeng: 5

    • Masteroppgave i Environmental Technology

      Første år, semester 2

      Masteroppgave i Environmental Technology (MLJMAS)

      Studiepoeng: 30

  • Valg av spesialisering

    • Spesialisering Offshore Environmental Technology

      • Anbefalte valgemner 2. semester

        • Miljøbioteknologi

          Første år, semester 2

          Miljøbioteknologi (MLJ640)

          Studiepoeng: 10

        • Business development and innovation: The firm perspective

          Første år, semester 2

          Business development and innovation: The firm perspective (MSB416)

          Studiepoeng: 10

        • Beregningsassistert fluiddynamikk (CFD)

          Første år, semester 2

          Beregningsassistert fluiddynamikk (CFD) (MSK600)

          Studiepoeng: 5

        • Drift og vedlikeholdsstyring

          Første år, semester 2

          Drift og vedlikeholdsstyring (OFF510)

          Studiepoeng: 5

      • Emner eller utveksling 3. semester - 30 studiepoeng

        • Emner ved UiS 3. semester

          • Obligatoriske emner 3. semester

            • Akvatisk økotoksikologi

              Andre år, semester 3

              Akvatisk økotoksikologi (MLJ650)

              Studiepoeng: 10

            • Metoder i vannvitenskap og teknologi

              Andre år, semester 3

              Metoder i vannvitenskap og teknologi (MLJ690)

              Studiepoeng: 10

          • Anbefalte valgemner 3. semester

            • Instrumentell analyse

              Andre år, semester 3

              Instrumentell analyse (MLJ540)

              Studiepoeng: 10

            • Oljefelt produksjonskjemi

              Andre år, semester 3

              Oljefelt produksjonskjemi (MLJ560)

              Studiepoeng: 10

            • Bærekraftig ressursgjenvinning

              Andre år, semester 3

              Bærekraftig ressursgjenvinning (MLJ660)

              Studiepoeng: 10

            • Grunnleggende temaer innen risikostyring og risikovitenskap

              Andre år, semester 3

              Grunnleggende temaer innen risikostyring og risikovitenskap (RIS505)

              Studiepoeng: 10

          • Andre valgemner 3. semester

            • Bioprosessmodellering

              Andre år, semester 3

              Bioprosessmodellering (MLJ680)

              Studiepoeng: 5

            • Modeling and Computational Engineering

              Andre år, semester 3

              Modeling and Computational Engineering (MOD510)

              Studiepoeng: 10

            • Knowledge-based Entrepreneurship

              Andre år, semester 3

              Knowledge-based Entrepreneurship (MSB415)

              Studiepoeng: 10

        • Utveksling 3. semester

    • Spesialisering Water Science and Technology

      • Obligatorisk emne

      • Emner eller utveksling 3. semester - 30 studiepoeng

        • Emner ved UiS 3. semester

          • Obligatorisk emne 3. semester

            • Metoder i vannvitenskap og teknologi

              Andre år, semester 3

              Metoder i vannvitenskap og teknologi (MLJ690)

              Studiepoeng: 10

          • Anbefalte valgemner 3. semester

          • Annet valgemne 3. semester

            • Modeling and Computational Engineering

              Andre år, semester 3

              Modeling and Computational Engineering (MOD510)

              Studiepoeng: 10

        • Utveksling 3. semester

Utveksling

Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling

Opplegg for utvekslingen

3. semester på masterprogrammet i miljøteknologi er tilrettelagt for utveksling:

  • For spesialisering i Offshore Environmental Technology har semesteret 10 studiepoeng valgemner og 20 studiepoeng obligatoriske emner.
  • For spesialisering i Water Science and Technology har semesteret 20 studiepoeng valgemner og 10 studiepoeng obligatoriske emner.

Studenter som reiser på utveksling i fritas obligatoriske fag i 3. semesteret. I utlandet må du velge fag som gir fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt og velge kurs etter dette.

Flere muligheter

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.

Finn ut mer : https://www.uis.no/nb/nettverk-og-avtaler-utveksling.

Kontaktperson

Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner: Hege Bakken, studiekoordinator ved IKBM.

Faglig anbefalte læresteder

  • Aalborg Universitet, Danmark
  • Lunds Universitety, Sverige
  • University of Wageningen, Nederland
  • UniLaSalle Beauvais, Frankrike
  • San Diego State University, USA
  • Estonian University of Life Sciences, Estonia



Utveksling
  • Alle land

    Estonian University of Life Sciences

    Estonian University of Life Sciences (EMÜ) har røtter tilbake til 1848 og er et grønt universitet, som både forsker på og underviser i bærekraft. Her får du sjansen for å oppleve det moderne Estland og samtidig bo i en historisk by.

    Lunds universitet

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

    Teknisk högskola Lund

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

    UniLaSalle

    The École des Metiers et de l´Environnement (EME) and Uni LaSalle have merged into a single higher education institution dedicated to Environmental Sciences: Institut Polytechnique La Salle (IPLS).

    Wageningen University & Research

    Wageningen University er i en årrekke blitt kåret til det beste universitetet i Nederland. Et utvekslingsopphold ved Wageningen er en unik mulighet til å studere interessante fag i et internasjonalt studiemiljø.

  • Estland

    Estonian University of Life Sciences

    Estonian University of Life Sciences (EMÜ) har røtter tilbake til 1848 og er et grønt universitet, som både forsker på og underviser i bærekraft. Her får du sjansen for å oppleve det moderne Estland og samtidig bo i en historisk by.

  • Frankrike

    UniLaSalle

    The École des Metiers et de l´Environnement (EME) and Uni LaSalle have merged into a single higher education institution dedicated to Environmental Sciences: Institut Polytechnique La Salle (IPLS).

  • Nederland

    Wageningen University & Research

    Wageningen University er i en årrekke blitt kåret til det beste universitetet i Nederland. Et utvekslingsopphold ved Wageningen er en unik mulighet til å studere interessante fag i et internasjonalt studiemiljø.

  • Sverige

    Lunds universitet

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

    Teknisk högskola Lund

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

  • USA

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

Kontakt oss

Førstekonsulent
51831111
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet

Fakultetsadministrasjonen TN

Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Instituttleder
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet

Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi
Vårt fagmiljø

Institutt for kjemi, biovitskap og miljøteknologi

Institutt for kjemi, biovitskap og miljøteknologi (IKBM) fokuserer på natur- og livsvitskapleg forsking, innovasjon og utdanning.

Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi er ein del av Det teknisk-naturvitskaplege fakultet.

Instituttet har tre hovudoppdrag: forsking, innovasjon og utdanning.

Forsking ved instituttet blir fordelt på eit vidt spekter av fagområde frå syntetisk kjemi til molekylærbiologi. Instituttet sitt mål er å vere ein partner i regional, nasjonal og internasjonal forsking, og vi har fasilitetar med topp moderne utstyr for tverrfaglege forskingssamarbeid.

Innovasjon er ein nøkkel i tekniske fag. Ved instituttet strever vi mot nye måtar å tenkje på, utvikling av nye metodar og halde oss oppdatert på aktuell forsking innan interessefelta våre.

Utdanning representerer hjørnesteinen i samfunnet. I forsking og i livet er vankunne ikkje ein dyd. Instituttet har som mål å gi fyrsteklasses utdanning frå grunnfag til forskarutdanning. Vi er også involverte i offentlege aktivitetar for forskingsformidling, der vi informerer ålmenta om forskings og- utdanningsområda våre.

Nytt fra instituttet

Holdt foredrag om pasientsikkerhet

Jannicke Mellin-Olsen delte sine erfaringer med SHARE – senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Forskningssen...

SiS kafé prøver kjøttfrie dager under Grønn uke

SiS kafé forbereder seg til Grønn uke, og for første gang kjører de kjøttfri dag tirsdag og onsdag neste uke. Onsdagen d...

Vil du helst studera på campus eller frå sofaen?

Meiningane er delte - Kunnskapssenter for utdanning gir deg forsking om det omdiskuterte temaet.

Diskuterte møtet mellom teknologi og mennesker

Både forfatteren Cathrine Knudsen og kunstneren Kari Telstad Sundet er opptatt av denne tematikken. Førsteamanuensis Ing...

Bestill en omvisning på UiS

Har du tenkt å studere ved Universitetet i Stavanger, eller er du nysgjerrig på hvordan vi har det på campus? UiS arrang...

Grønn uke på UiS: Bærekraftig mat

Universitetet i Stavanger arrangerer Grønn uke fra 3.– 7. oktober. Hvordan kan vi alle ta mer grønne valg på matfronten?...

Podkast: Å digitalisere skolen i unntakstider

Mange kommuner har arbeidet mye med å utvikle lærernes digitale kompetanse. Den tredje podkasten fra GrunnDig-prosjektet...

Samlet pårørende i Norge digitalt

Pandemien medførte praktiske vanskeligheter med å arrangere den årlige nasjonale Pårørendekonferansen fysisk, men i ette...

– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere

Uklare politiske retningslinjer og få ressurser gjør at elever får tilgang til svært ulikt rådgivningstilbud i skolen. I...

De nye kartleggingsprøvene i lesing skal gi elevene en bedre opplevelse

I oktober lanseres de nye kartleggingsprøvene i lesing for 3. trinn. Over 5000 norske elever har vært med på å sikre at ...

Disputas: Karianne Nyheim Stray

PROFRES-kandidat Karianne Nyheim Stray (USN) disputerte 22. september 2022 ved Universitetet i Sørøst-Norge

Learning to create interventions that can change lives

Ph.D.-students and UiS faculty spent a full week diving into the methodology of behavioural interventions from Dr. David...

Kven fortener å bli «Årets alumn» 2022?

Handelshøgskolen ved UiS gir årleg ut pris til ein tidlegare student som har utmerka seg. Nå har du sjansen til å sende ...

– Endelig skjer det

Etter et langt og tett samarbeid kunne Ingvil Hellstrand (UiS) og kurator Hege Tapio holde åpningstalene sine for å mark...

Disputas om omsorgsovertakelser i barnevernet

Marte Tonning Otterlei har forsket på foreldre og barnevernsarbeideres erfaringer med omsorgsovertakelser. Hun disputert...

Disputas om selvmordsrisiko og psykosesymptomer

Pasienter som har psykosesymptomer i en depresjon, har klart større risiko for selvmord enn pasienter uten slike symptom...

Disse skolene er med i INTERACT

Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...