Kritisk tenkning i teori og praksis

Kritisk tenkning i teori og praksis del 1 E-KTE100

Innhold

Den praktiske klasseromsundervisningen vi legger opp til i dette emnet er forskningsbasert og tar utgangspunkt i dialogiske undervisningspraksiser som fremmer kritisk tenkning i klasserommet. Dette emnet opererer med en forståelse av kritisk tenkning som helhetlig kompetanse som går utover en ren kognitiv tilnærming, og berører ulike sentrale perspektiver i overordnet del av Fagfornyelsen (KL20). Kritisk og digital dømmekraft, dybdelæring, folkehelse og livsmestring og demokrati og medvirkning er sentrale dimensjoner i Fagfornyelsen som, etter vår mening, har et nært forhold til kritisk tenkning som helhetlig kompetanse og som vil bli diskutert i dette emnet.
Emnet skal kvalifisere studentene for undervisning i og med kritisk tenkning i grunnskolen (5-10) og den videregående skolen. Emnet vil kombinere både refleksjon og diskusjon om ulike teorier, undervisningsmetoder og praksis knyttet til kritisk tenkning. Gjennom dette emnet skal studentene utvikle evne til å reflektere kritisk over målsettinger, innhold, metoder med vekt på temaet kritisk tenkning i undervisning. Studentene skal også prøve ut konkrete undervisningsopplegg som fremmer kritisk tenkning i egen praksis.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført emne skal studenten

• ha kunnskap og forståelse for Fagfornyelses mandat og verdigrunnlag med vekt på kritisk tenkning og på trinn 5-13 i skolen.
• ha inngående forskningsbasert kunnskap om kritisk tenkning som begrep og som undervisningsmetode.
• ha bred kunnskap om ulike dialogiske undervisningsmetoder som fremmer kritisk tenkning i undervisning.

Ferdigheter

Etter fullført emne skal studenten

• kunne reflektere og tolke Fagfornyelses mandat og verdigrunnlag med særlig vekt på kritisk tenkning, dybdelæring og medvirkning.
• kunne kritisk og selvstendig reflektere over egen praksis knyttet til kritisk tenkning.
• kunne bruke varierte og relevante dialogiske undervisningsmetoder og vurderingsformer som fremmer kritisk tenkning i undervisning.

Generell kompetanse

Etter fullført emne skal studenten

• kunne orientere seg i faglitteratur knyttet til kritisk tenkning, forholde seg kritisk til og utvikle egen faglig praksis.
• kunne videreutvikle egen kompetanse gjennom å orientere seg i fag- og forskningslitteratur i møte med egen praksis.
• kunne kommunisere faglige og fagdidaktiske problemstillinger knyttet til kritisk tenkning til elever, kolleger og foresatte.

Opptakskrav

Lærerutdanning eller tilsvarende

Datoer for nettbasert undervisning

Undervisning på kveldstid: 18:00-21:00

Datoer kommer

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen/ vurdering

Muntlig eksamen

Arbeidskrav

I løpet av semesteret skal studentene levere inn et konkret undervisningsopplegg som fremmer kritisk tenkning. Oppgaven skal være på 1000 ord +/- 10%. Alle deltakerne må ha bestått innleveringsoppgave for å kunne gå opp til muntlig eksamen.

Fagperson(er):

Alexandre Dessingué (emneansvarlig)
Navn til flere fagpersoner kommer senere.

Arbeidsformer:

Forelesninger, seminarer, veiledning og utprøving av undervisningsopplegg i praksis.

Åpen for:

Emnet retter seg mot humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Emneevaluering:

Studentene er med og evaluerer emnene i henhold til UiS sitt kvalitetssystem.

Praktisk gjennomføring

Det er nødvendig med egen PC for å kunne gjennomføre kurset. Det er en fordel om dette er en privat PC, fordi din jobb-PC kan ha installert brannmurer eller andre sikkerhetsbegrensninger som kan hindre deg i å logge på UiS sine digitale løsninger eller plattformer.

Litteratur

Alexander, R. J. (2006). Towards dialogic teaching: Rethinking classroom talk. Dialogos. University of Cambridge. 60 s.
Bugge, H.E. & Dessingué, A. (2022) Å tenke kritisk sammen. Kritisk tenkning i dialogisk undervisningspraksis. Cappelen-Damm. Oslo. 200 s.
Daniel, M. F., Lafortune, L., Pallascio, R., Splitter, L., Slade, C., & De La Garza, T. (2005). “Modeling the development process of dialogical critical thinking in pupils aged 10 to 12 years”. Communication Education, 54(4), 334-354. 20 s.
Freire, P. (1974/2013) Education for critical consciousness. London and New York: Bloomsbury Academic. 140 s.
Fullan, M., Quinn, J., & McEachen, J. (2017). Deep learning: Engage the world change the world. London: Corwin Press. 208 s.
Kwan, Y. W., & Wong, A. F. L. (2014). “The constructivist classroom learning environment and its associations with critical thinking ability of secondary school students in Liberal Studies”. Learning Environments Research, 17(2), 191-207. 15 s.
Schjelderup, A. (2012). Kritisk tenkning i klasserommet: Filosofisk metode i undervisning og veiledning. Oslo: Kommuneforlaget. 180 s.
I tillegg så skal studenten presentere et selvvalgt pensum på ca. 200 s i forbindelse med muntlig eksamen.

Kritisk tenkning i teori og praksis del 2 E-KTE110

Innhold

I dette emnet skal studentene utarbeide et selvstendig forskningsprosjekt knyttet til egen praksis i samråd med faglærer.

Prosjektet skal handle om å formulere en problemstilling knyttet til implementering og utvikling av kritisk tenkning i egen praksis. Det skal også handle om å bruke relevante teorier knyttet til kritisk tenkning og metoder for innsamling av data, samt å kunne gjennomføre kritiske og selvstendige analyser.

Emnet skal kvalifisere studentene for undervisning og forskning i og med kritisk tenkning i grunnskolen (5-10) og den videregående skolen. Emnet vil kombinere både refleksjon og diskusjon om ulike teorier, undervisningsmetoder og praksis knyttet til kritisk tenkning. Gjennom dette emnet skal studentene utvikle evne til å reflektere kritisk over målsettinger, innhold, metoder med vekt på temaet kritisk tenkning i undervisning og i et selvstendig forskningsprosjekt knyttet til egen praksis.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført emne skal studenten

• utvikle kunnskap og forståelse for kritisk tenkning som kompetanse i skolen relatert til en konkret problemstilling forankret i egen praksis.
• ha inngående forskningsbasert kunnskap om kritisk tenkning både som ferdighet og som holdning.
• ha fordypet kunnskap og forståelse for dialogiske undervisningsmetoder som fremmer kritisk tenkning i undervisning.
• ha kunnskap i akademisk skriving, samt bruk av teori og metode i arbeid med forskning.

Ferdigheter

Etter fullført emne skal studenten

• kunne reflektere over Fagfornyelses mandat og verdigrunnlag med særlig vekt på kritisk tenkning i egen praksis.
• kunne utvikle et konkret forskningsprosjekt knyttet til kritisk tenkning forankret i egen praksis.
• kunne bruke og vurdere ulike strategier og vurderingsformer som fremmer kritisk tenkning i undervisning.

Generell kompetanse

Etter fullført emne skal studenten

• kunne orientere seg i og forholde seg kritisk til faglitteratur knyttet til kritisk tenkning for å utvikle egen forståelse og kompetanse.
• kunne videreutvikle egen kompetanse gjennom å planlegge og å gjennomføre et forskningsprosjekt i egen praksis.
• kunne drøfte faglige og fagdidaktiske problemstillinger knyttet til kritisk tenkning i et vitenskapelig arbeid.

Opptakskrav

Lærerutdanning eller tilsvarende.

Forkunnskapskrav

Kritisk tenkning i teori og praksis del 1.

Eksamen/vurdering:

Innleveringsoppgave - Oppgaven skal være på 6500 ord +/- 10%.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering:

Utkast til problemstilling og prosjektbeskrivelse på 1000 ord +/- 10%
To veiledninger

Fagperson(er):

Alexandre Dessingué (emneansvarlig)
Navn til flere fagpersoner kommer senere.

Arbeidsformer:

Forelesninger, seminarer, veiledning og utvikling av forskning i egen praksis (inkl. innsamling av data).

Åpen for:

Studentene som har bestått emnet kritisk tenkning i teori og praksis del 1.

Emneevaluering:

Studentene er med og evaluerer emnene i henhold til UiS sitt kvalitetssystem.

Praktisk gjennomføring

Det er nødvendig med egen PC for å kunne gjennomføre kurset. Det er en fordel om dette er en privat PC, fordi din jobb-PC kan ha installert brannmurer eller andre sikkerhetsbegrensninger som kan hindre deg i å logge på UiS sine digitale løsninger eller plattformer.

Litteratur

Ellerton, P. (2015). “Metacognition and critical thinking: Some pedagogical imperatives”. In The Palgrave handbook of critical thinking in higher education. Palgrave Macmillan, New York. 409-426. 27 s.
Ennis, R. (2016). Critical Thinking Across the Curriculum: A Vision. Topoi, 1-20. 20 s.
Hancock Dowson, R. & Algozzine B. (2017) Doing case study research. A practical guide for Beginning Researchers. Columbia University. 115 s.
Kuhn, D. (1999). “A Developmental Model of Critical Thinking”. Educational Researcher, 28(2), 16-26. 10 s.
Rienecker, L. & Jørgensen Stray, P. (2013). Den gode oppgaven – Håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole. Fagbokforlaget. 306 s.
Schraw, G. y Dennison, R. S. (1994). “Assessing Metacognitive Awareness.” Contemporary Educational Psychology, 19, 460-475. 15 s.
Ten Dam, G., & Volman, M. (2004). “Critical Thinking as a Citizenship Competence: Teaching Strategies”. Learning and Instruction, 14(4), 359-379. 20 s.
I tillegg så skal studenten presentere et selvvalgt pensum på ca. 400 s i forbindelse med forskningsprosjekt og oppgaven. Selvvalgt pensum vil innebære litteratur knyttet til både metoder og teorier studenten bruker i eget prosjekt.