Hopp til hovedinnhold

Årsmelding 2021: Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora

Her får du oversikt over aktivitet og resultat innanfor sentrale satsingområder for Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora.

Publisert: Endret:
Bak tal og gode resultat i ein årsrapport ligg godt arbeid. Vitskapleg og administrativ leiing nyttar høvet å takke kvar og ein for solid innsats og stort engasjement!

2021 har vore eit særs spesielt år for fakultetet. Pandemien har sett sitt klåre preg på verksemda for både studentar, lærarar og forskarar. Det er godt å sjå at fakultetet leverer gode resultat på tross av vanskelege tilhøve. Det står stor respekt av korleis tilsette, studentar og samarbeidspartnarar har takla pandemien.

Denne rapporten syner resultat frå 2021 for Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora på sentrale område.

Områda vi har vald å rapportere på står i høve til sentrale område i Strategi for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora 2030 som vart vedteken av fakultetsstyret i desember 2019. Vi rapporterer nå på resultat for det andre året av strategiperioden, og med referanse til fakultetet sin handlingsplan for 2021.

Resultata er stort sett attgjevne som tal og konkrete produkt, månge av dei lagt ved sjølve rapporten. Bak alle tala skjular det seg mykje kvalitet og hardt arbeid. Arbeidet er utførd av vitskapeleg tilsette, administrativt tilsette og ikkje minst studentar. Vi vil nytte høvet til å takke kvar enkelt for innsats og engasjement!

Data tek utgangspunkt i dei strategiske styringsparametera som er definerte av universitetet sin overordna strategi, og er primært henta frå UiS’ datavarehus UiS Innsikt. Dataene kjem i hovudsak fram i vedlegget til rapporten, men ein del enkeltresultat som skil seg ut er kommentert i teksta.

Kapittel 1

Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora

Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora er eitt av sju fakultet ved Universitetet i Stavanger.  Fakultetet er organisert i tre institutt, to nasjonale kompetansesenter, to forskingssenter og ein fakultetsadministrasjon. Fakultetet, som har 388 tilsette, er leia av dekan Odd Magne Bakke.

Dekanen leier leiargruppa, som består av alle einingsleiarane. I 2021 var dette instituttleiarane Anita Berge (IBU), Lars Rune Waage (IGIS), Kjetil Vikhamar Thengs (IKS), senterleiarane Dag Jostein Nordaker (NSLA), Kjersti Lundetræ (LS) og Elaine Munthe (KSU), samt prodekan for forsking Per Henning Uppstad, prodekan for utdanning Brita Strand Rangnes, leiar for samarbeid med utdanningssektoren Kåre Andreas Folkvord og fakultetsdirektør Karoline Holmboe Høibo.

Institutta og sentra ved fakultetet

  • Institutt for grunnskolelærarutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS)
  • Institutt for barnehagelærarutdanning (IBU)
  • Institutt for kultur- og språkvitskap (IKS)
  • Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret)
  • Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsking (Læringsmiljøsenteret) med avdelingar i Stavanger og i Porsgrunn
  • Kunnskapssenter for utdanning (KSU)
  • FILIORUM, Senter for barnehageforsking
Kapittel 2:

Utdanning og læringsmiljø

UH-fakultetet har ei stor, samansett studieportefølje med lærarutdanningar på alle nivå frå barnehage til vidaregåande skule, fleire gradsprogram i humanistiske fag, eit breitt tilbod av vidareutdanningaer og eiga forskarutdanning, som du kan lese meir om i kapittel 3.

UH-fakultetet er det største fakultetet på Universitetet i Stavanger målt i studenttal. Fakultetet hadde 3187,5 studentar i 2021 (gjenomsnitt vår/haust), 38 færre enn i 2020. Til studiestart 2021/2022 tok fakultetet opp 1160 studentar (inkl. både samordna og lokalt opptak).

Fakultetet hadde i 2021 2,97 søkjarar pr. studieplass. Det er ein nedgang fra 2020, då var talet 3,19. Fakultetet hadde ein oppfyllingsgrad på sine studieplasser på 102% ved opptaket for 2021/2022. Tala omfattar både Samordna opptak og lokalt opptak.

Vi ser at både grunnskulelærerutdanningane og lektorutdanninga har noko nedgang i søkjartal, men nedgangen er relativt liten i eit nasjonalt perspektiv. Grunnskulelærarutdanning for 1. -7. trinn har framleis over 100% oppfyllingsgrad (103 %, og 1,6 primærsøkjarar pr studieplass), medan oppfyllingsgraden for grunnskulelærarutdanning for 5. -10. trinn nå er på 98 % (0,96 søkjarar pr studieplass). Lektorprogrammet (8-13) har ein oppfyllingsgrad på 107 % trass i nedgangen på søkjarar, og har 1,4 primærsøkarar pr. studieplass. Etter innføring av krav til mastergrad for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning, har søkjartala for dette viktige programmet gått nedover.

Sidan pandemisituasjonen har vore så langvarig, så kan noko av forklaringa på nedgangen i opptak til særleg lærarutdanningar vere den krevjande arbeidssituasjon lærarar har hatt, samt ein del negativ omtale av lærarane sine arbeidsvilkår. Det hadde likevel vore ynskjeleg at desse tala var høgare, og fakultetet og einingane arbeider kontinuerlig med rekruttering.

Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning på deltid (ABLU), som hadde sitt første opptak våren 2021, er særs populært. Her var det 70 søkjarar til 15 studieplassar, mot 40 søkjarar i oppstartsåret i fjor. Studiebarometeret for 2021 viser at studentane på programmet er særs nøgde, og progresjonen er god. Elles heldt søkjartala til dei andre barnehagelærarutdanningane seg nokså stabile. ABLU er ei ordning for er finansiert av Utdanningsdirektoratet for ein periode på tre år. Siste opptak skjer hausten 2022, men fakultetet er i dialog med direktoratet med ønske om forlenging av ordninga.

Vi taler ofte om gjennomstrømming i høgre utdanning, mellom anna fordi det seier noko om korleis studentane lukkast med utdanninga si, og korleis vi lukkast med å gje dei gode studieprogram og -emne. Ein parameter, som òg departementet måler oss på, er kor stor prosent av studentane på dei ulike nivåa som gjennomfører programmet sitt på normert tid. Her har vi hatt ein særs gledeleg auke frå 42 % i 2020 til 44.8 % i 2021 på bachelornivå, og ein enda større auke på masternivå frå 49 % til 59.6 %.

Fakultetet sin handlingsplan for 2021, som ligg ved årsrapporten, hadde nokre spesifikke mål for utdanningsverksemda. Mellom desse var utvikling av profilar i utdanningane knytt til strategiske satsingsområde, som berekraft og spelpedagogikk. Arbeidet har starta, og særleg Institutt for barnehagelærarutdanning har kome langt. Vi arbeider og med å integrere dei nasjonale kompetansesentra meir i grunnutdanningane.

Eit anna viktig område er vidare implementering av kvalitetssystem for utdanning, eit arbeid ikkje utan hindringar, men likevel med godt driv. Svært mange av dei tilsette, og særleg studieprogramleiararane, har gjort ein stor innsats for at systemet skal bli ein reiskap for utvikling av utdanningskvaliteten i programma våre, og vi er på vei mot noko bra!

Ei viktig strategisk sak for fakultetet er innhenting av meir eksterne midlar òg for utdanningsverksemnda. Sentralt i dette er vidareutdanningstilbodet vårt er langt på veg er finansiert av midler får Utdanningsdirektoratet, men eksterne midlar kan òg hentast frå mellom anna EU og Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) til vidareutvikling av grunnutdanningane.

Fleire tilsette har ambisjonar om å søkje slike midlar, og månge har lukkast.

Fakultetsdirektøren sette ned ei arbeidsgruppe som skulle karleggje behovet for administrativ støtte til søknadsskrivarar som søkjer midlar frå nasjonale arenaer. Arbeidsgruppa leverte sin rapport i desember 2021, og har som si hovudtilråing etablering av øyremerka og definert administrativ støtte til denne verksemda – ein føresetnad for å nå dei strategiske måla fakultetet har.

Nasjonale og lokale evalueringar i 2021

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) vitja i 2021 universitetet for å evaluere kvalitetssystem for utdanning. Det var knytt spenning til dette, sidan universitetet sitt system blei underkjent i 2020. På vårt fakultet var det bachelorgradsprogrammet i barnehagelærarutdanning som blei utvald til å presentere og dokumentere sitt kvalitetsarbeid, og instituttet la ned ei imponerande arbeidsøkt. Universitetet sitt kvalitetssystem for utdanning vart godkjent av NOKUT-styret i desember 2021. Det blei gjennomført ei samla periodisk programevaluering i 2021 på lektorprogramma for humanistiske fag og realfag, og programma vart reakkrediterte av universitetet sitt utdanningsutval i februar 2022. Mastergradprogramma i spesialpedagogikk, Literacy studies og nordisk og lesevitskap blei reakkrediterte i Utdanningsutvalet i februar 2021, etter å ha gjennomført periodisk programevaluering i 2020. Det ligg mykje arbeid i dette, mellom anna utstrakt komitéarbeid og fyldig rapportering. Dette arbeidet er sentralt i kvalitetsarbeidet på fakultetet, og dei involverte institutta følgjer godt opp råd frå komitéane.

Høgare deltaking i Studiebarometer-undersøkjinga

Studiebarometeret er ei særs viktig undersøking i regi av NOKUT. Undersøkinga fokuserer på trivsel og tilfredsheit med studietilbodet vårt, og alle gradsprogramma våre er med. Etter dårleg deltaking i studiebarometeret 2020, noko som gjorde det vanskeleg å feste lit til resultata, er er vi glade for at svarprosenten for 2021 har nær dobla seg til 61 %.

Frå 2020 til 2021 har den generelle studenttilfredsheita målt i Studiebarometeret på vårt fakultet auka frå 3.8 til 4.0. Dette er ei auke som oppfyller ambisjonane i handlingsplanen, men det er alltid rom for betring. Tala er òg akkumulerte til fakultetsnivået.

Vi merkar oss at studentane sin eigenrapporterte tidsbruk på studia framleis er låg. Handlingsplanen for 2021 hadde sett som mål ei 10% auke. Ei auke frå 25.6 til 27 timar utgjer berre halvparten av dette. Det vil vere ei hovudutfordring dei kommande åra å engasjere studentane våre til å investere meir tid i utdanninga si. Dette er viktig for å kunne gje samfunnet godt kvalifiserte lærarar på alle nivå og unngå «praksissjokket». Andre viktige aspekt er eit godt læringsmiljø og yrkesrelevansen av studia våre – dette er område vi må arbeide mykje med i åra som kjem.

Læringsmiljøprisen 2021

Ei særs gledeleg hending i 2021 var tildeling av universitetets sin læringsmiljøpris for 2021 til to studiekoordinatorar ved grunnskolelærarutdanninga (IGIS): Kjersti Gjedrem og Hanne Elise Pollack. Prisen er ei anerkjenning av det viktige arbeidet for meir tilrettelegging for studentane sitt læringsmiljø.

Vann prisen

-Stor anerkjenning!

Vidareutdanning

Ekstern finansiering av vidareutdanning dreg inn svært mykje midlar til fakultetet kvart år, og er ein sentral del av verksemda.

Fakultetet driv eit omfattande vidareutdanningstilbod innanfor følgjande ordningar:

  • Kompetanse for fremtidens barnehage (Barns språk og språklæring),
  • Kompetanse for kvalitet (Matematikk 1 for 1 – 7. trinn, matematikk 2 for 5. – 10. trinn, engelsk 1 for 1. – 7. trinn)
  • Veiledning for nyutdannede barnehagelærere og lærere 2 x 30 stp (Begynneropplæring, Lesing og skriving)
  • Lærerspesialistordningen (norsk, begynneropplæring, masteroppgåve).

I tillegg kjem enkeltemne som vert tilbydd utanom ordningane.

Konkrete døme på vidareutdanningar som har vore særleg aktuelle i 2021 er: Mobbing - forebygging og håndtering i skole og barnehage på Læringsmiljøsenteret og Nettbasert tilbod i barns språkopplæring på Lesesenteret. Både Rettleiingsemne for og med lærarstudentar og lærarar i skulen på IGIS og Profesjonsveiledning i utdanning og yrke på IBU har langt fleire søkjarar enn plassar.

Veiledning

for og med lærerstudenter og lærere i skolen

Lær å veilede

kolleger og praksisstudenter i barnehagen

Barns språkopplæring

Nettbasert tilbod

Nedsette arbeidsgruppe for oppfølgjing av strategi og handlingsplan

Dekanen sette hausten 2021 ned ei arbeidsgruppe, leia av prodekan for undervisning Brita Strand Rangnes, som skulle følgje opp i fakultetet sin strategi og handlingsplan. I dette oppdraget skulle ein òg sjå på politiske og strategiske føringar for EVU- arbeidet nasjonalt, moglegheiter/utfordringar og lage ei oversikt over aktiviteten på fakultetet slik det er i dag. Det er potensial for vekst i porteføljen for vidareutdanning, både når det gjeld offentlege tildelingar med klare føringar, og eigenutvikla vidareutdanningstilbod, noko som er framheva som eit viktig område i fakultetsstrategi. Mellom dei viktigaste forslaga til tiltak frå gruppa er styrking av fagleg leiing av vidareutdanningsverksemda ved fakultetet. Eit råd/utval for vidareutdanningsaktivitet under prodekan for utdanning vil kunne bidra til dette.

Internasjonalisering

Som stadfesta i fakultetet sin strategi, er det eit ønske å særleg knytte internasjonaliseringsverksemda innanfor utdanning til lærarutdanningsnettverket i universitetsalliansen Europan Consortium of Innovative Universities ( ). Det er derfor gledeleg at totalt åtte av ECIU-institusjonane i 2021 blei samde om å søke på den sentraliserte utlysinga Lærarakademier i Erasmus+-programmet. Arbeidet med ein slik søknad vil, same kva utfall, vera av stor betydning for å styrka samarbeidet i nettverket. Vi ser at ein òg i andre prosjekt og i utvikling av studietilbod, ser til ECIU i valet av samarbeidspartnarar.

Den gode trenden innanfor eksternfinansierte utdanningsprosjekt med internasjonal dimensjon held fram, med fire EU-finaniserte Erasmus+-prosjekt innvilga, og eitt med finansiering frå HK-direktoratet. Det er aukande interesse for slike samarbeidsprosjekt, der hovudutfordringane er korleis ein skal sikre

1) administrativ støtte til prosjektleiarane slik at dei skal lukkast best mogeleg med prosjekta, og

2) samanheng mellom mål for verksemda og prosjektporteføljen.

På feltet studentmobilitet testar ein ut spanande initiativ som både aktiv avmelding og eit auka tilbod av kortare praksisopphald, men framleis ligg delen ferdig uteksaminerte kandidatar som har hatt eit utanlandsopphald på tre månader eller meir i løpet av studietida lågt, på under 2 %. Tala gjeld for 2021, og er naturleg nok sterkt prega av Covid 19-situasjonen. 

Kapittel 3

Forskarutdanning

Året 2021 har igjen vore prega av pandemien. Fleire gonger måtte vi omstille oss på kort varsel i samband med endringar i korona-restriksjonane. Ved å vera omstillingsdyktige og leggje til rette for digitale løysingar for mellom anna emne og kurs, seminar og disputas, har det vore mogleg å oppretthalde aktivitetsnivået.

Restriksjonane har påverka framdrifta for fleire ph.d.-kandidatar med tanke på datainnsamling, konferansar, ph.d.-emne og -kurs og utanlandsopphald. Trass pandemien var det ein stipendiat som gjennomførte eit utanlandsopphald i 2021. Det er grunn til å tru at talet på dei som har blitt forsinka grunna pandemi frå 2020-2022 vil auke framover og prege progresjonen til desse kulla.

Implementering av kvalitetssystemet

Vi har i 2021 halde fram med å implementere UiS sitt kvalitetssystem for utdanning i ph.d.-utdanninga vår. Målet er å etablere gode strukturar for medverking frå og tilbakemelding til ph.d.-kandidatane om korleis kvalitetsarbeid i utdanninga blir følgt opp internt i organisasjonen.

I september 2021 blei alle emnerapportar og -evalueringar frå førre studieår (H2020/V2021) behandla i doktorgradsutvalet. Vedtaket vart å følgje opp dei konkretiserte forbetringstiltaka i kommande emnerevisjon og fagleg leiar har det overordna ansvaret for at emneporteføljen vert vidareutvikla i tråd med det som framkom i rapportane. Emnerapporten dannar grunnlaget for den årlege revisjonen av ph.d.-emna og -porteføljen.

Digitaliseringa av kvalitetssystemet kravde frå hausten 2021 at emneansvarlege sjølv skulle gjennomføra emnerevisjonen direkte i EPR. Med tett oppfølging frå ph.d.-administrasjonen vart relevante endringar registrerte i EPR. Fakultetets doktorgradsutval behandla emne- og programrevisjonen i oktober 2021 og støtta dei føreslåtte justeringane i studieplanen og dei oppdaterte og kvalitetssikra endringane i ph.d.-emneporteføljen for studieåret 2022-2023.

Etablering av nye ph.d.-emne

Våren 2021 godkjende doktorgradsutvalet ph.d.-emnet DUH220 Research Project Development from Idea to Funding på 3 studiepoeng. Dolly Jørgensen og Finn Arne Jørgensen er emneansvarlege. Det var høvesvis 13 deltakarar våren 2021 og 19 deltakarar hausten 2021 og evalueringane av emnet er svært gode. Mange av deltakarane er unge forskarar med lite erfaring innan søknadsskriving, og kurset kan bidra til å bygge ein forskingskultur på fakultetet på tvers av einingar og fungere som hjelp til karriereutvikling og vonleg skape ei rask endring på eit sentralt felt for fakultetet.

I 2020 vart ph.d.-emnet DUH100 Introduction to systematic review (SR) in education godkjent av doktorgradsutvalet og emnet starta opp hausten 2021. Dette er eit kurs i regi av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og det kompletterer tilbodet ved UH-fakultetet i metodeopplæring for ph.d.-kandidatane.

Ekstern finansiering

I januar 2021 vedtok doktorgradutvalet opptak for ein søkar innanfor ordninga nærings-ph.d. Forskingsrådet (NFR) finansierer halve stipendiatsatsen medan arbeidsgjevar Stavanger Aftenblad garanterer det resterande beløpet. UiS er samarbeidspartnar og finansierer hovudrettleiar, opplæringsdel (ph.d.-emne), midtvegsseminar, disputas, samt kontorkostnader den perioden kandidaten er ved UiS. Dette er den fyrste nærings-ph.d.-kandidaten ved UH-fakultetet, og kandidaten startar utdanninga 1. januar 2022. Fakultetet ynskjer å tilretteleggje for at ordninga offentleg sektor-ph.d. og nærings-ph.d. skal verte meir kjend og trur det er potensiale for fleire søkjarar til ordninga.



Talet på ph.d.-kandidatar, forskarskule og gjennomstrøyming

Medrekna eksternt finansierte og fakultetets sjølvfinansierte ph.d.-kandidatar med rett til forlenging av tida, var det per 31.12.2021 85 ph.d.-kandidatar med aktiv studierett ved UH-fakultetet. Fakultetet hadde i 2021 totalt 42 statleg finansierte rekrutteringsstillingar, 4 av dei er midlertidige. Totalt 17 nye ph.d.-kandidatar starta på ph.d.-utdanninga si ved UH-fakultetet i 2021. Av desse er det eitt prosjekt som er eksternt finansiert, nærare bestemt Høgskulen i Volda. Fakultetet var i 2021 medlem av 5 forskarskular, mellom anna den nasjonale NFR-finansierte forskarskulen i miljøhumaniora NoRS-EH (Norwegian Research School in Environmental Humanties). Denne er òg koordinert frå UiS og av dei 18 ph.d.-kandidatane i NoRS-EH er seks frå UH-fakultetet sitt ph.d.-program.

Fakultetet deltek i ny nasjonal forskarskole for barnehagefeltet: Norwegian Research School for Early Childhood Education (NORCHILD, NORBARN på norsk), leia av BARNkunne – Senter for barnehageforskning ved Høgskulen på Vestlandet, i tett samarbeid med FILIORUM – Senter for barnehageforskning. Kunnskapssenter for Utdanning er òg partnar saman med ei rekkje andre høgskolar og universiteter, samt Kanvas-barnehagane og Kommunesektorens Organisasjon (KS).

Av dei ph.d.-kandidatane som starta utdanninga si i 2015, har 6 av 11 fullført innan 6 år. Gjennomstrøymingstalet for 2021 er difor 6/11.

Fakultetet deltek i ny nasjonal forskarskole for barnehagefeltet

Norwegian Research School for Early Childhood Education (NORCHILD, NORBARN på norsk) er leia av BARNkunne – Senter for barnehageforskning ved Høgskulen på Vestlandet, i tett samarbeid med FILIORUM – Senter for barnehageforskning.

Forskarskole

Til hjelp for ph.d.-studentar

Ny seminarrekke innanfor rettleiiarutdanning

I august etablerte UH-fakultetet ei ny seminarrekke innan rettleiarutdanning, samt eit rettleiarforum, begge med planlagt oppstart i 2022. Bakgrunnen er at det eksisterande sentrale rettleiarkvalifiseringskurset ved UiS har for liten kapasitet, kombinert med eit stort behov for ph.d.-rettleiarkompetanse på vårt fakultetet. Eit sekundært mål er å danne ein ph.d.-rettleiingskultur internt på fakultetet og ikkje minst å styrke den generelle rettleiingskvaliteten. Det fakultære rettleiarseminaret skal vere prosessorientert og ha ein låg terskel for deltaking. Det vert tilbode 8 seminar i løpet av eitt studieår og det er ønskjeleg at ikkje berre dei som må ha sertifisert utdanning deltek, men òg erfarne ph.d.-rettleiarar. Det trengst for å bygge ein rettleiingskultur for stadig vidareutvikling. Rettleiarforumet skal arrangerast 1-2 gonger i semesteret. Dette inviterer både gamle og nye rettleiarar til å utforska kvarandre sin rettleiarkultur, reflektere over rettleiingsprosessen og bli inspirert av gjesteførelesarar. 

Disputasar 2021

Ida Risanger Sjursø

Tradisjonell og digital mobbing

Hilde Lowell Gunnerud

Nye funn om flerspråklige barn

Hanne Egenæs Staurseth

Difor må elevar skjøne kart og grafer

Wenche Elisabeth Thomassen

Lærerstudenter og flerspråklige klasserom

Hege Rangnes

Lærere står i et dilemma i flerspråklige klasserom

Cecilie Waallan Brown

Hvordan tolker VGS-elever bilder av ulike kulturer i engelskfaget?

Ragnhild Lenes

Selvregulering, læring og utvikling

Morten Øveraas

Folkehøgskolar og kristeleg nasjonalisme i Noreg

KAPITTEL 4

Forsking og utvikling

Prosjektutvikling, forskingsprosjekt og senter



Prosjektutvikling og søknadar om ekstern finansiering har stått sentralt i forskingsaktiviteten ved fakultetet i året som gjekk. Det har mellom anna blitt etablert kurs i prosjektutvikling. I ordninga for  programområde for forsking arbeider forskarar/forskargrupper saman om felles tema.



Eit prosjekt fekk tildeling frå stort, tverrfagleg forskarprosjekt i Forskingsrådet: Supporting teachers’ enactment of classroom practices critical to students’ learning engagement (ENACT) ved prosjektleiar Oddny J. Solheim, Lesesenteret. Prosjektet har eit totalbudsjett på 33,6 millionar, og er støtta av Forskingsrådet og UiS i fellesskap (fellesløftet). Tema for prosjektet er: Korleis bør lærarar jobbe for å skape eit læringsmiljø som gir engasjement for læring?

Vi er partnarar i det nyoppretta SpedAims-senteret: Special Needs Education and Inclusion for the 21st Century— Achieving an Inclusive Multi-tiered System of Support. Senteret vert leia av Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger er samarbeidspartnar, i tillegg til Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder og Nord Universitet.  På UiS er senteret et samarbeid mellom IGIS; KSU, Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret. Sigrun K. Ertesvåg og Oddny J. Solheim representerer UiS i senterstyret.

Forskingsrådet løyvde 32 millionar til senteret. Senteret vart formelt opna 1. oktober 2021.

Programområda for forsking ved Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora:

  • The Greenhouse: Environmental Humanities at University ofStavanger/«Drivhuset: Miljøhumaniora ved Universitetet i Stavanger.

    Leiar: Dolly Jørgensen, Finn Arne Jørgensen.

    (2021-2023)

  • Kvalitet i studier av intervensjoner i skolen/Quality in school-based field experiments.

    Leiar: Sigrun Ertesvåg. (2021-2023)



  • Grensesnitt i lesing og skriving/ Interfaces of reading and writing. 

    Leiar: Anne Mangen. (2019-2021)

  • FUTURE PASTS GROUP: Research Group for the study of the uses of the past in education, culture and society. 

    Leiar: Alexandre Dessingué. (2019-2021)

  • Språklege identitetar/Linguistic Identities.

    Leiar: Merja Stenroos. (2019-2021)



  • Mangfald, inkludering og utdanning/

    Diversity, inclusion and education

    Leiar: Geir Skeie. (2019-2021)

  • Muntlighet og dialog i skolen (MUNDI)

    Leiar: Atle Skaftun. (2019-2021)

  • Utvikle  undervisningspraksisar/ Developing Teaching practice 

    Leiar: Reidar Mosvold. (2019-2021)

  • Demokrati og medborgarskap: tverrfaglege tilnærmingar og kritiske perspektiv/ Democracy and citizenship: interdisciplinary approaches and critical perspectives (DEMCI). Leiar: Silje Normand. (2019-2021)

  • Transforming Education – towards a sustainable future

    Leiar: Tuula Skarstein. (2021-2023)    

Forskingsprosjekt og søknadsaktivitet

Søknadsaktiviteten har vore god i perioden. I 2021 vart det sendt inn rundt 20 EU-søknadar (inkludert søknadar som partnar og MSCA Postdoctoral Fellowship) og 19 søknadar til Forskingsrådet (13 forskarprosjekt, 5 kompetanse- og samarbeidsprosjekt, 1 innovasjonsprosjekt i offentleg sektor). Midlar frå EU/NFR har auka til 107 235 pr. UFF-stilling (76 304 i 2020). I 2021 var midla frå EU 20 806 pr. UFF-stilling, og frå NFR 86 428 pr. UFF-stilling. Fem søknadar fekk tildeling frå Forskingsrådet. Desse er:

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt:

• Read to me – enhancing teachers engaging progress monitoring of struggling readers – er støtta med 12 millionar kroner og er leia av førsteamanuensis Bente Rigmor Walgermo på Lesesenteret ved UiS. Prosjektet handlar om å vurdere barns lesing mens dei leser engasjerande tekstar høgt.

• Samarbeidsprosjektet DiCoTe: Increasing professional Digital Competence in ECTE with focus on enriching and supporting children’s play with coding toys fekk også opp mot 12 millionar frå Forskingsrådet. Prosjektet er leia av førsteamanuensis Francesca Granone i samarbeid med Elin Reikerås, båe ved Institutt for barnehagelærarutdanning. I prosjektet DiCoTe skal forskarane og barnehagelærarane ta i bruk ein type kodeleik som er egna for born i alderen 3 til 5 år.



Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor:

SKRIV TIL MEG - En lærer- og elevbasert plattform for skapende og kreativ skriving. Prosjekteigar: Lindesnes kommune. Prosjektleiar UiS: Bjørn Arild Ersland.



Forskarprosjekt:

Supporting teachers’ enactment of classroom practices critical to students’ learning engagement. Prosjektleiar Oddny Judith Solheim.

Histories of Animals, Technological infrastructure, and making more-than-human Homes in the modern age. Prosjektleiar Dolly Jørgensen.

Nuclear Nordics: Radioactive Waste Spatialities, Materialities and Societies in the Nordic Region, 1960s to 1990s. Prosjektleiar Melina Antonia Buns (Treårig forskarprosjekt med mobilitetsstipend).

Organisering og forskingsstøtte

Fakultetet samarbeider med Forskingsavdelinga, Innovasjonsavdelinga og prosjektøkonomane om å tilby forskingsstøtte til søknader om ekstern finansiering. I 2021 vart prosjektutviklingskurset Research Project Development from Idea to Funding etablert ved fakultetet og vart tilbudd to gonger (vår og haust), med god deltaking frå særleg yngre forskarar og nokre ph.d.-kandidatar. I 2021 vart det oppretta administrative EU-koordinatorar på kvar eining på fakultetet. EU-koordinatorane fungerer som bindeledd og kontaktpunkt for EU-initiativ/søknader, og er sentrale i fakultetets plan om å auke talet på EU-prosjekt. Nettverket for forskingsadministratorar på fakultetet møtest jamleg for samarbeid og utvikling av forskingsstøtte. Ei intern arbeidsgruppe leverte rapport om prosjektutvikling og prosjektstøtte ved fakultetet.

Publisering

Tal for vitskapeleg publisering ved fakultetet i form av publiseringspoeng har ein liten nedgang frå 2020 til 2021. Publiseringspoeng pr. UFF-årsverk er 0,83 for 2021 (0,92 for 2020). Talet på publiseringspoeng vil variere mellom einingane frå år til år, men i 2021 har mellom anna Læringsmiljøsenteret eit godt resultat på vitskapleg publisering med 1,66 pr. UFF-årsverk.

Flotte prisar!

BELMA-prisen (Best European Learning Materials Awards) gjekk til fire norske forfattarar. Anne-Birthe Nyhammer Bjorøy, Bjørn Arild Ersland (professor II Lesesenteret), Karianne Megard Grønli og Kjersti Lundetræ (professor og senterleiar Lesesenteret) har saman skrive Fabel 3 (Aschehoug), ei lærebok i norsk for tredjeklasse. Under bokmessa i Frankfurt blei dei tildelt BELMA-prisen i gull.

Den lokalhistoriske bokserien «Heimar og folk i Vikebygd», «Heimar og folk i Vikedal» og «Heimar og folk i Sandeid» vann gull under Grafill si kåring av dei vakraste bøkene i 2021. Frå UiS er det Kari G. Hempel, Arne Langhelle og Nils Olav Østrem som har skrive bøkene. I tillegg har Per Ivar Tautra vore med på å skrive boka om Vikebygd. Bokserien er busetnadssoger i to bind for kvar av dei tre plassane. 



Medlem i Akademiet for yngre forskarar

Natalia Kucirkova, forskar ved Læringsmiljøsenteret, UiS, har blitt medlem i Akademiet for yngre forskere, AYF, og er ein av dei elleve nye medlemmane for perioden 2021-2025.

Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora2018201920202021
Sum publiseringspoeng230276,78265,89260,64
Poeng pr. UFF0,890,980,920,83
Årsverk UFF276,7283,09289,54314,57
Tal frå DBH.

 

kapittel 5

Samfunnskontakt regionalt og nasjonalt

Samfunnskontakt har i 2021 festa sin posisjon som ei av kjerneoppgåvene til fakultetet. Med utgangspunkt i universitetet sin strategi og sentrale styringsdokument, har arbeidet både vore forankra og vidareutvikla og i 2021.

Dette til trass for at samhandling med barnehage- og skolesektor også dette året har vore utfordra av pandemien.

Desentralisert kompetanseordning (DEKOMP) for utdanningssektor, regional kompetanseordning (REKOMP) for barnehagesektor, og kompetanseløftet for spesial pedagogikk og inkluderande opplæring beskriv og legg føringar for eit utvida og varig partnarskap mellom fakultetet vårt og samarbeidspartnarane våre. Fakultetet har i 2021 vidareført samarbeidsavtalar med fem utdannings-/barnehageregionar i søre del av Rogaland. Alle vidaregåande skular i Rogaland er inkludert i samarbeidsavtale med Fylkeskommunen. Fakultetet vårt er aktive i styringsgrupper, arbeidsutval, samarbeidsforum leia av Statsforvaltaren, og i det praktiske arbeidet med skular og barnehagar. Meir enn 70 vitskapleg tilsette ved fakultetet vårt er engasjert i arbeidet i vår region. I tillegg kjem dei som og arbeider på dei nasjonale sentra med partnarar utanfor fylkesgrensene.

I 2020 vart også ordninga Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis (kompetanseløftet) lansert med bakgrunn i Meld. St. 6 (2019–2020). Fakultetet har frå 2021 involvert seg i særleg grad i samarbeid med Sandnes kommune, Utdanningsregion Midt-Rogaland og Rogaland Fylkeskommune. Desse tre ordningane for Lokal kompetanseutvikling (dekomp, rekomp og Kompetanseløftet) vart i 2021 forskriftfesta og regulert gjennom Tilskotsordning for lokalkompetanseutvikling. Denne ordninga vert handsama av Statsforvalteren i Rogland gjennom et regionalt samarbeidsforum.

Ei viktig sak for fakultetet sitt samfunnsoppdrag er moglegheita som ligg i dette arbeidet knytt til gagn for våre utdanningar. Arbeidet med ordningane står som ein av fleire sentrale føresetnader for eit kontinuerleg arbeid med kvalitet i lærarutdanningane våre, og er nemnd både i strategi for 2020-2030 og handlingsplanane for 2021. Etablering av ulike møteplassar og nettverkstrukturar ved vårt fakultet er døme på tiltak i den samanheng. Eksempel på slike møteplassar er Forum for arbeidsplassbasert kompetanseutvikling og Nettverk for vitenskapelig tilsette på enhetsnivå. I tillegg til lærande nettverksstrukturar, vil det i 2022 bli starta opp ei seminarrekke med fokus på tematikk som er knytt til organisasjonslæring som praksis og forskningsfelt.

Arbeidet med ordningane for lokal kompetanseutvikling står som ein av fleire sentrale føresetnader for eit kontinuerleg arbeid med kvalitet i lærarutdanningane våre

UiS bidreg til tilskotsordningane med viktig utanfråblikk inn i dei lokale utviklingsprosessane i skular og barnehagar. Samstundes vil rolla som partner bidra med praksisnære røynsle og kompetanse til våre utdanningar. Arbeidet vil og kunne vere eit viktig utgangspunkt for relevant forsking. Dette arbeidet som vi nå er ein del av skal NIFU evaluere våren 2022, og vil kunne bidra med viktige innspel til den videre utvikling av vår samfunnskontakt.

Dekanen sette hausten 2021 ned ei arbeidsgruppe, leda av Prodekan for undervisning, Brita Strand Rangnes, som skulle følgje opp det som står i fakultetet sin strategi og handlingsplan om etter- og vidareutdanning. I dette oppdraget skulle ein óg sjå på politiske og strategiske føringar for EVU arbeidet nasjonalt, moglegheiter/utfordringar og lage ei oversikt over aktiviteten på fakultetet slik det er i dag.

I rapporten anbefaler arbeidsgruppa ei meir strategisk tilnærming for EVU-aktiviteten ved fakultetet. Blant dei viktigaste forslaga til tiltak, er sterkare fagleg leiing av vidareutdanningsverksemda ved einingane og fakultetet. Eit råd/utval for vidareutdanningsaktivitet under prodekan for utdanning vil bidra til dette.

Arbeidsgruppa meiner vidare at det er potensial for vekst i porteføljen for vidareutdanning, både når det gjeld offentlege tildelingar med klare føringar, og eigenutvikla vidareutdanningstilbod.

Arbeidsgruppa meiner det ligg eit stort potensial i utnytting av våre alumnar, og anbefaler at det blir nedsett ei arbeidsgruppe for å utvikla gode alumnusnettverk i samarbeid med innovasjonsavdelinga, og i tett samarbeid med utval for samfunnskontakt gjennom tilskotsordninga i Rogaland.

Universitetsskular og universitetsbarnehagar

Saman med partnarane våre, skule- og barnehageeigarar og - leiarar, har fakultetet vidareført utviklingsarbeidet i universitetsskular og universitetsbarnehagar i samsvar med både nasjonale føringar og fakultetets eigen handlingsplan. Alle dei tre einingane ved fakultetet har sidan starten i 2018 deltatt aktivt i dette partnarskapsarbeidet som vektlegg praksisopplæring og FoU-basert profesjonsutvikling i lærarutdanningane.

Partnarskapsarbeidet har det siste året vore utfordra og til tider redusert på grunn av pandemien. Likevel har det vore auka aktivitetar på visse område. I haust kunne vi formelt ynskje ein ny ungdomsskule velkommen og med førebuingar til utlysing for ein ny universitetsbarnehage i 2022, er fakultetets mål om ei utviding av satsinga nådd.

Lunde skoleStavanger kommune/IGIS2018
St. Svithun vgsRogaland fylkeskommune/IKS2018
Jåttå barnehageStavanger kommune/IBU2019
Storevarden barneskoleSola kommune/IGIS2020
Kristianslyst skoleStavanger kommune/IKA2021
Ny barnehageUtlysing vår 2020/IBU2022
Oversikten syner alle universitetsskular og -barnehagar ved fakultetet, einingane dei samhandlar med og året partnarskapet starta.



Utvikling av partnarskap tek tid, og fram til sommaren 2022 er satsinga framleis i ein pilotperiode. I administrasjonen har den primære oppgåva vore å leggja til rette for god forankring og varig struktur for eitt langsiktig utviklingsarbeid. Til kvar universitetsskule og -barnehage er det knytt to vitskapeleg tilsette frå einingane med ansvar for fagleg koordinering av samhandlingane. Saman med tilsette i universitetsskular og -barnehagar har dei lagt til rette for skule- og barnehagebasert praksislærarutdanning, faglege samlingar og ulike samhandlingsprosjekt for å styrkja praksisstudiet og FoU basert profesjonsutvikling.



I perioden 2020-2021 har totalt 85 lærarar gjennomført eller starta praksislærarutdanninga i ein universitetsskule eller universitetsbarnehage. Som innsatsområde er praksislærarutdanninga eit fundament for profesjonsfagleg samhandling og kunnskapsutvikling. Døme om gode praksisar i kjølevatnet av praksislærarutdanninga har m.a. vore utforsking av rettleiarteam der to praksislærarar saman har rettleia studenten eller gruppe av studentar i praksis. Kollegaer har her støtta kvarandre i rettleiarrolla samtidig som studentane har fått høve til å møta fleire faglærarar og perspektiv i desse læringssamtalane. Følgjeforsking var knytt til prosjektet som vert formidla og vidareført. Artikkel om dette studiet er publisert i Nordisk tidsskrift i vegledningspedagogikk, NORDVEI.



Arbeidet med å utforska ulike arbeidsoppgåver der praksisfeltet bidreg inn i lærarutdanningane held fram. På sikt er planen å leggja til rette for kombinerte stillingar og offentleg ph.d. Fyrst vert ulike oppgåver utforska med mål om at desse stillingane skal rika lærarutdanningane med praksisnær undervisning, praksisnær forsking og forskingsnær praksis. Lærarar frå praksisfeltet har teke del i undervisning på campus og studentar har saman med faglærarar frå både universitetet og praksisfeltet utforska såkalla «mikroundervisning» og fått øva seg på undervisning i klasserom utanom dei ordinære praksisperiodane. Planlegging av ein profesjonsfagleg mentorordning for lektorstudentar er i full gang og skal røynast i 2022. I denne ordninga vil studentar få profesjonsfagleg vegleiing om rolla som lektor i skulen av lærarar som jobbar i praksisfeltet. Det vert vidare lagt til rette for ei formalisering av denne type stillingar.

DEKOM og REKOM

Kompetanseutvikling i partnarskap med skuler og barnehager

vedlegg til årsrapporten

Fakultetet sine resultat på dei sentrale styringsparameter pr. 8. april 2022

  Måleparameter     Resultat 2020        Resultat 2021
Antall studenter totalt (snitt vår/høst)   3 2253188
Studiepoeng per student pr. år   44.645.2
Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden   2.9 %1.7 %
Primærsøkere per studieplass i Samordna opptak  (hovedopptaket) 2.01.8
Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA   42 %44.8%
Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA   49%59.6 %
  
Midler fra EU og Forskningsrådet per UFF-stilling (UFF = undervisning, formidling og forskning)76 304107 235
Ekstern finansiering/Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) som andel av totale inntekter29 %36.6 %
Antall publiseringspoeng per UFF-stilling0.920.83
Publisering på nivå 227 %29 %
Internasjonal sampublisering24 %26 %
Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk0.10.3
  
Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk)   70 %71 %
Andel kvinner i professorstillinger   47 %48 %
  
Digital synlighet (indeksmål)  n/a 
Antall formidlingsbidrag i CRIStin   8241055

Studieprogram ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora pr. januar 2022

Ph.d.

Ph.d. i utdanningsvitenskap og humaniora

MASTER
  1. Grunnskolelærerutdanning 1. til 7. trinn
  2. Grunnskolelærerutdanning 5. til 10. trinn 
  3. MA i barnehagevitenskap
  4. MA Idrettsvitenskap
  5. MA Spesialpedagogikk
  6. Lektorutdanning i humanistiske fag
  7. Lektorutdanning i realfag (i samarbeid med Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet)
  8. MA nordisk og lesevitenskap (heltid og deltid)
  9. MA Literacy Studies (heltid, deltid og internasjonalt)
  10. MA historiedidaktikk (heltid og deltid)
  11. European Master in Migration and Intercultural relations
  12. Erfaringsbasert master lærerspesialist

BACHELOR
  1. Barnehagelærerutdanning (heltid og deltid)
  2. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU)
  3. BA idrett/kroppsøving
  4. BA engelsk språk og litteratur
  5. BA historie
  6. BA nordisk språk og litteratur
  7. BA religion, kultur og samfunn

ÅRSSTUDIER
  1. Årsstudium i engelsk
  2. Årsstudium i historie
  3. Årsstudium i nordisk
  4. Årsstudium i religion
  5. Årsstudium i idrett/kroppsøving
  6. Årsstudium drama og teaterkommunikasjon
  7. Årsstudium kunst og håndverk
  8. NORINT
  9. PPU (heltid, deltid, yrkesfaglig, inkludert et samlingsbasert alternativ)

Alle nye ph.d.-kandidatar på Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora sitt ph.d.-program med oppstart i 2021: 17

NavnPh.d.-programOppstartsdatoProsjekttittel
Sebastian Lundsteen NielsenUtdanningsvitskap og humaniora01.01.2021  SubEmergency: Environmental Justice and the Specter of Chemical Exposure  
Endre Harvold KvangravenUtdanningsvitskap og humaniora01.01.2021  Fugler i nordisk litteratur fra 2000 til 2020: økonomiske ressurser, økologiske berikelser  
Jonas Taudal Bækgaard  Utdanningsvitskap og humaniora01.02.2020Lyric commons: Unsettling Enclosures in Post-’45 Nordic Literature  
Lisbeth Iversen  Utdanningsvitskap og humaniora01.02.2021  Lekemiljøets betydning for barns likeverd i barnehager med språklig og kulturelt mangfold  
Nina Sømme Kvarstein  Utdanningsvitskap og humaniora29.03.2021  Lesson study som utforsking av kjerneelementet bevegelse og kroppslig læring i kroppsøvingsfaget  
Jaqueline Michelle Peterson  Utdanningsvitskap og humaniora19.07.2021  Understanding globalized primary classrooms: A study of the associations between teachers’ job demands, job resources, and class size with the reading achievement of learners from immigrant backgrounds at the individual and classroom level.
Annam Azeem  Utdanningsvitskap og humaniora01.08.2021  Freedoms and constraints: Muslim women’s narratives of (be)longing and religious identity in western Norway under forced and voluntary migratory contexts  
Viktoria Loretto Holsey Foss  Utdanningsvitskap og humaniora01.08.2021  Adolescents' mind wandering during reading on paper and screen  
Ingrid HilmerUtdanningsvitskap og humaniora01.08.2021  Kan litteratur vekke miljøengasjement?  
Thomas Hammerø Lund  Utdanningsvitskap og humaniora01.08.2021  En studie av språklige praksiser i et utvalg flerspråklige barnegrupper i barnehagealder  
Jannicke Lyngtun  Utdanningsvitskap og humaniora01.08.2021  Barnehagelærer-studenters profesjonsutvikling - en utforsking av studenters lærings- og dannings-prosess i praksisopplæringen, og de ulike aktørenes rolle i denne prosessen  
Øystein Nybøe  Utdanningsvitskap og humaniora01.08.2021  Hvordan kan kunnskap om anerkjennelse bidra i utvikling av læreres profesjonskompetanse?  
Elin Austbø Simonsen  Utdanningsvitskap og humaniora01.08.2021  Dybdelæring i en kunst- og håndverksdidaktisk kontekst. En studie av elever på mellomtrinnet sine kroppslige og skapende læringsprosesser fra verkstedarbeid i kunst og håndverksfaget  
Jacob Lee TomUtdanningsvitskap og humaniora01.08.2021  Pensive Progressivists: Norwegian Modernism as the Literary Embodiment of Sustainable progress
Anna M. V. VadsteinUtdanningsvitskap og humaniora01.08.2021  Høgtlesing i barnehagen. Personalet sine lesepraksisar i eit skriftspråkperspektiv  
Ingeborg Marie Jensen  Utdanningsvitskap og humaniora15.09.2021  Vilkår for dialog og elevdeltakelse i norskfaget.
Marte Pupe Støyva  Utdanningsvitskap og humaniora15.09.2021  Understanding academic reading: How Master’s Students Read in A Digital Age  
Arbeid i doktorgradsutvalet 2021

Doktorgradsutvalet ved UH-fakultetet (DU-UH) heldt 7 ordinære møte i 2021, medan 3 saker blei behandla på sirkulasjon. Sentrale saker har vore oppnemningar av bedømmingskomité (9 + ei nyoppnemning), vedtak etter innstilling frå bedømmelseskomiteen om dr.philos., tilråding for graden ph.d. (10), opptak av nye ph.d.-kandidatar (16+ eit opptak av næringsph.d.), søknad om opptak som ikkje blei innvilga (2), godkjenning av revidert ph.d.-plan (17), samt vedtak om frist for å levere ein ny revidert ph.d.-plan, godkjenning av fullført opplæringsdel (8), gjennomgang av emneevalueringar og emnerapportar, godkjenning av eit nytt ph.d.-emne, etablering av seminarrekke om rettleiarutdanning, orientering om trykking av velkomsthefte, emne- og programrevisjon, fastsetjing av frist for å levere ein omarbeidd avhandling, søknad om forlenging av studieperiode, Post PhD Survey og elles sak om framdriftsrapportering for året 2020 (rapportering innan 1.2.2021).

Oversikt over ph.d.-emner/kurs i 2021 og tal på deltakarar:

DLV260 Ph.d.-kurs i lesevitskap: 6

DSP102 PhD course in Philosophy of Science: 19

DSP165 Advanced Statistics for Educational Researchers: 2

DLV270 Hermeneutics – An introduction: 6

DSP158 Policy implementation as a strategy to improve schools and early childcare: 9

DSP151 Sosiale og emosjonelle vansker sett i relasjon til skolens og barnehagens læringsmiljø og sosiale kontekst: 1

DUH100 Introduction to systematic review (SR) in education: 4

DUH205 PhD course in Research Ethics: 21

DLV225 PhD course in Research Design: 6

DUH221 Ph.d.-kurs i utdanningsvitskap: 10

DUH135 Systematic observation in educational research: 5

DUH157 Contemporary perspectives on Education: 8

DUH240 Qualitative research in higher education: 8

DUH220 Research Project Development from Idea to Funding: 32 (totalt, både vår og haust)

DSP225/DUH120 Introduksjonsseminar: 17 (totalt, både vår og haust)

DLV/DUH125 Avslutningsseminar: 16 (totalt, både vår og haust)

Aktuelt frå fakultetet

Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse

Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...

Hverdagspraksiser: Bacheloroppgave setter søkelys på estetiske praksiser i barnehagen

Som barnehagelærer har det vært viktig for Elisabeth Pedrikke Johansen å bidra til å styrke de estetiske fagenes plass i...

Når lukt spiller hovedrollen

– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små...

Blir redaktør for prestisjefylt tidsskrift

Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Stor...

Vant tredjeplass i 'Holbergprisen i skolen' med veileder fra UiS

Nylig ble Holbergprisen i skolen 2022 delt ut. På tredjeplass er Sverre Stalsberg, avgangselev ved St. Olav videregående...

Derfor er det viktig at barnehagene får påvirke forskningen

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På...

Europacupmester i håndball skriver master om garderobe-kultur

Sammen med håndballaget Nærbø vant UiS-student Lars Sigve Hamre Europacupen i helgen. Mot slutten av juni leverer han ma...

– Godt å vere i gong med INTERACT-prosjektet

INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 ...

Tv-debatt: Er sommarferien for lang?

KSU-leiar Elaine Munthe stilte opp då TV2 ville ha eit forskingsblikk på om sommerferien for norske skuleelevar burde vo...

– Kan styrke UiS sin posisjon internasjonalt

Tre av fagmiljøa ved UiS har motteke til saman om lag 15 millionar kroner til forsking på digital mobbing, antibiotikare...

Digital sommerskole for fjerde gang

Didaktisk digitalt verksted (DDV) arrangerer for fjerde gang digital sommerskole. Dette er et åpent arrangement, og alle...

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel?

Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungd...

Terri Pigott i gang som professor 2 ved KSU

Professoren frå Georgia State University starta denne veka som KSUs nyaste ressurs på meta-analysar og systematic review...

KSU og Filiorum var med da Forandringsfabrikken lanserte rapport om barns opplevelse av barnehagen

I rapporten «Trygt for oss» har 722 barnehagebarn delt sine erfaringer og gitt råd om hva som er en trygg barnehage for ...

UiS vil tilby Norges første universitetsgrad i skolefritidspedagogikk

Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det...

Naturkveld på Arkeologisk museum: Hvordan løser vi klimakrisen uten å forverre naturkrisen?

UiS og Norsk klimastiftelse inviterer til åpent kveldsmøte: En samtale om hvordan vi kan løse klimakrisen og naturkrisen...

God sosial og emosjonell kompetanse gjør elevene mindre stressa

Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosj...

Bli med på webinar om meta-analyse!

13. mai blir det webinar om meta-analyse med professor Terri Pigott, Kunnskapssenter for utdanning.

Debatt: Skoleferie og skoleforskning

Debatten om organisering av skoleåret har pågått den siste uken, og KSU har bidratt med et forskningsmessig blikk i disk...

Ledig stilling førsteamanuensis/førstelektor/ universitetslektor i norsk

Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) ved Universitetet i Stavanger har ledig en vikariatstilling som førsteamanue...

Forsker fra Læringsmiljøsenteret utmerker seg på ny

Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne ve...

Astrid Guldbrandsen ny ansatt ved KSU

Startet som førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning 1. april.

– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt

Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...

KSU inviterer til seminar med Dr. Yasemin Allsop, University College London

Seminaret arrangeres 5. april i Didaktisk digitalt verksted, Hagbard Lines Hus, og er for ansatte og studenter ved UiS.

Kristianlyst skole er nyeste tilskudd i universitetsskolefamilien ved UiS

UiS inngikk høsten 2021 en avtale med Kristianlyst skole om å være universitetsskole i perioden fram til 2025.

Hvordan påvirker livets 1000 første dager barnets fremtid?

Å sørge for at barn har systemer rundt seg som støtter deres psykiske og fysiske utvikling i de 1000 første dagene av li...

Bli studentassistent ved Institutt for barnehagelærerutdanning!

Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS søker motiverte studenter som ønsker å kombinere studiene med faglig relev...

Ledige studieplasser på PPU

Praktisk-pedagogisk utdanning ved UiS har ledige studieplasser for oppstart høsten 2022.

Nytt EU-prosjekt setter søkelys på kulturell forståelse i barnehagelærerutdanningene

Barnehageforskere fra Universitetet i Stavanger er partnere i RECOdE, et nytt Erasmus+prosjekt som skal utvikle barnehag...

Gjør som Simen - bli studentassistent ved KSU du også!

Student ved lærerutdanningen på UiS? Søk på jobben som studentassistent ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og få re...

Barnehagelærerstudenter fordyper seg faglig fra første semester

- Jeg ser dette som en mulighet til å sitte igjen med en helt unik kompetanse når jeg er ferdig med utdanningen. Karina ...

FILIORUM-forskere tildelt nytt EU-prosjekt

Barnehageforskere fra Universitetet i Stavanger har sammen med fem europeiske partnere mottatt EU-finansiering til et ny...

Ledige stillinger som postdoktor og stipendiat tilknyttet FILIORUM

Vi har to ledige stillinger, en postdoktor i pedagogikk og en stipendiat i utdanningsvitenskap, knyttet til to store for...

Rapport: Vi har fått mer og bedre barnehageforskning

Forskningsstudiene på barnehagefeltet i Skandinavia har blitt flere og har fått høyere kvalitet, viser en rapport Kunnsk...

KSU arrangerer workshop om meta-analyse i mai

Workshop-en er gratis, og ledes av professor Terri Pigott på Sola Strand Hotel 9.-10. mai. Du kan melde deg på allerede ...

Ny OECD-undersøkelse skal kartlegge arbeidshverdagen i norske barnehager

Barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har i samarbeid med forskningsinstituttet NIFU fått i oppdrag å gjennomf...

Praksis er gull verd!

- Praksis gir meg en unik mulighet til å teste om dette er en vei å gå for meg når jeg skal ut i jobb etter studiene. Hi...

UiS-professor sentral i ny TV-dokumentar

Forskingsarbeidet til Marie Smith-Solbakken med fleire andre knytt til UiS står sentralt i den nye dokumentarserien "Kat...

Verdens første (?) data- og spillveileder for lærere

Har du lyst til å bruke data- og videospill i undervisning, men er usikker på hvilke spill som egner seg? Og kanskje hvi...