Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora

Fakultetet har ei stor, samansett studieportefølje med lærarutdanningar på alle nivå frå barnehage til vidaregåande skule, idrettsstudiar og utdanningar innan spesialpedagogikk, språk, religion, historie, drama og kunst og handverk, fleire gradsprogram i humanistiske fag, eit breitt tilbod av vidareutdanningaer og eiga forskarutdanning. Vi er opptekne av at studentane som går ut frå oss skal vere godt trente i kritisk og analytisk tenking, ha evne til etisk refleksjon og vere bevisste på behovet for kontinuerleg læring og profesjonsfagleg utvikling. Vi utdannar lærarar og vi vidareutdannar dei som allereie er i jobb i skule og barnehage.

På fakultetet har vi fem forskings- og kompetansesenter. Med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsking (Læringsmiljøsenteret), Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Nasjonalt lesesenter), Filiorum – senter for barnehageforsking og Kunnskapssenter for utdanning er vi eit nasjonalt nav innan utdanningsforsking. Ved å trekke på forskingsmiljøa ved fakultetet styrkar vi utdanningane og gjennom det studentane. Greenhouse- senter for miljøhumaniora har landets største forskingsmiljø innanfor sitt felt.

UiS er del i Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims), ei langsiktig satsing som skal styrke den spesialpedagogiske forskninga i Noreg. Det tette samarbeidet med praksisfeltet speglar seg i sterk relevans for utdanningsforsking frå UiS. Fakultetet driv omfattande forskarutdanning, og har eit ph.d.-program i utdanningsvitskap og humaniora. For tida har vi om lag hundre kandidatar fordelt på programområda våre. Vi har også offentleg ph.d., i samarbeid med Stavanger kommune. Nasjonal forskarskule for miljøhumaniora (NoRS-EH) blir leia av forskingssenteret Greenhouse, og forskarskulen vart etablert i 2019. Vidare er fakultetet partnar i følgjande forskarskular: NAFOL (Nasjonal forskarskule i lærarutdanning), PROFRES (PROFessional RESearch), WNGER II (Western Norway Graduate School Educational Research) og TLBR (tekst, lyd, bild og rom). Fakultetet er heim til eit omfattande forskingsmiljø innanfor utdanningsvitskaplege og humanistiske fag. Forskinga er samla innan ni programområde som jobbar på tvers av dei organisatoriske skillelinene ved fakultetet:

Desentralisert kompetanseordning (DEKOMP) for utdanningssektor, regional kompetanseordning (REKOMP) for barnehagesektor, og kompetanseløftet for spesial pedagogikk og inkluderande opplæring beskriv og legg føringar for eit utvida og varig partnarskap mellom fakultetet vårt og samarbeidspartnarane våre. Fakultetet har samarbeidsavtalar med utdannings-/barnehageregionar i søre del av Rogaland, og alle vidaregåande skular i Rogaland er inkludert i samarbeidsavtale med Fylkeskommunen. Fakultetet vårt er aktive i styringsgrupper, arbeidsutval, samarbeidsforum leia av Statsforvaltaren, og i det praktiske arbeidet med skular og barnehagar. Ei viktig sak for fakultetet sitt samfunnsoppdrag er moglegheita som ligg i dette arbeidet knytt til gagn for våre utdanningar. Arbeidet med ordningane står som ein av fleire sentrale føresetnader for eit kontinuerleg arbeid med kvalitet i lærarutdanningane våre. Fakultetet for utdanningsvitskap og humaniora har etablert utvidet partnarskap med utvalde Universitetsskoler og Universitetsbarnehager i regionen med et mål om å styrke praksisopplæring og FoU-basert profesjonsutvikling i lærerutdanningene. I dette samarbeidet blir teori og praksis sett i eit samspel.

Fakultetet er med sine 3100 studentar og 410 tilsette det største ved UiS. Det blir leia av dekan Odd Magne Bakke og fakultetsdirektør Kari-Anne Svensen Malmo. Marianne Hafnor Bøe er prodekan for utdanning og Kjersti B. Tharaldsen for forsking. Kåre Andreas Folkvord er leiar for samarbeid med utdanningssektoren. Institutt- og senterleiarar inngår i leiargruppa.

Fakultetsstyret har ansvar for å bestemme overordna mål, prioriteringar og strategiar for fakultetet. Dette inneber mellom anna å fastsetje studietilbod, og fremme forslag til universitetsstyret og utdanningstutvalet basert på det, samt definere område for satsingar innan forsking og samfunnskontakt.