Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora har etablert utvidet partnerskap med utvalgte Universitetsskoler og Universitetsbarnehager i regionen med et mål om å styrke praksisopplæring og FoU-basert profesjonsutvikling i lærerutdanningene. I dette samarbeidet settes teori og praksis i et samspill.
Lek utendørs i universitetsbarnehagen Jåttå (foto: Marie von Krogh).
Om satsingen på UiS
Satsingen på universitetsskoler og -barnehager er tuftet på et likeverdig partnerskap mellom UiS, kommuner og fylkeskommunen på eiersiden, og utvalgte skoler og barnehager i regionen.
Fra signeringen av avtale med Storevarden skole.
Hensikten med partnerskapet er å styrke samarbeidet om kvalitet i lærerutdanningene og den profesjonsfaglige praksisopplæringen. I dette utviklingsarbeidet står samhandling om god kvalitet i skole og barnehage sentralt. Ved å styrke den profesjonsfaglige praksisopplæringen for lærerstudenter, gjøre dem trygge i lærerrollen, legger vi samtidig grunnlaget for god læring og gode læringsaktiviteter for alle barn og elever i skoler og barnehager.
Perioden fra 2018-2022 blir regnet som en pilotfase for satsingen hvor relasjonsbygging og etablering av ulike samhandlingsarenaer vektlegges. UiS har valgt en «få-skole-modell» for satsingen for ikke å ha for mange partnerskoler å forholde seg til i en oppstartsfase.
Praksisstudiet spiller en avgjørende rolle i en lærers transformasjon fra student til profesjonsutøver. Det er i praksis studentene får muligheten til å møte barn og elever og «øve seg på» å legge til rette for gode læringsaktiviteter under kyndig veiledning av praksislærere fra praksisfeltet og faglærere på universitetet. Målet er at studentene gjennom utdanningsforløpet får oppleve progresjon i pedagogisk ledelse og i den prosessen spiller kyndig veiledning en sentral rolle.
Lærerutdanningen er profesjonsrettet og har lange tradisjoner for godt samarbeid og partnerskap med praksisskoler om den ordinære praksisopplæringen. På universitetsskolene og i universitetsbarnehagen er dette partnerskapet tettere og bygger på universitetssykehusmodellen med «klinisk praksis og forskning». Målet er at universitetsskolene og -barnehagene på sikt kan tilby alle lærerstudenter i løpet av studietiden tilrettelagt FoU basert («klinisk») praksisopplæring.
Relevante tema for praksisfeltet, praksisnær forskning
Administrasjon og formidling
Struktur for samarbeidet, arena for erfaringsdeling
Tabell som viser innsatsområder og målsetting for satsningen i pilotfasen (2018-2022).
Skole- og barnehagebasert praksislærerutdanning
Erfaringer fra den skole- og barnehagebaserte praksislærerutdanningen viser at den er et fundament for profesjonsfaglig samhandling og kunnskapsutvikling.
I 2020 fullførte 31 praksislærere utdanningen og 33 andre er godt i gang og uteksamineres i løpet av vår- og høstsemesteret 2021. Når hele kollegiet eller store grupper av lærere og pedagogisk ansatte tar utdanningen i fellesskap løfter det ikke bare fagmiljøet for praksislærer i skole og barnehage, men det gir partene et felles språk som lærerutdannere og styrker kunnskapen om både praksisveiledning og FoU-basert profesjonsutvikling. Lærerkollegiet vil nå i langt høyere grad kunne støtte hverandre i veiledning av studenter i praksis. Dette mener vi kan bidra til å styrke studentenes veiledning i praksis.
Samhandling og jevnbyrdige kunnskapsfelt er sentrale nøkler for å nå målet om et likeverdig partnerskap. Campus og praksisfeltet skal dra veksler på hverandre, og sammen bygge bro mellom kunnskapsfeltene.
Fra signeringen av avtale med Jåttå barnehage om å bli universitetsbarnehage.
For å få til et likeverdig partnerskap vektlegges samhandling om utvikling av prosjekter med tema som opptar praksisfeltet. Ved å skape rom for dialog og samhandling mellom de ulike kunnskapsfeltene, «det tredje rom», kan kan partnerskapet nå lenger enn partene gjør hver for seg. Med god kjennskap og forståelse for hverandres fagfelt kan vi som lærerutdannere utvikle ny kunnskap og nye samhandlingsformer i fellesskap. Gode relasjoner mellom partene vil over tid styrke samarbeidet om studentenes praksisopplæring og profesjonskunnskap i lærerutdanningene og samtidig bidra i utviklingen av en bedre skole og barnehage for barn og elever.
I våre «tredje rom» har partene gjennom samhandling og dialog utviklet «klinisk praksis» hvor studentene får «øve seg på» praksisnær undervisning under kyndig veiledning av erfarne praksislærere fra praksisfeltet og faglærere fra universitetet. I artikkelen om praksisnær campusundervisning kan du lese mer om erfaringer med studenter på Lunde skole.
I valgmenyen under presenteres ulike samarbeidsprosjekter om "klinisk praksis" og FoU-basert profesjonsutvikling. Noen av disse har fått tildelt såkornmidler fra satsingen. Årlig tildeles kr. 200 000, fordelt på de fire utdanningsnivåene; barnehage, barne- og ungdomsskole og videregående skole.
Prosjektledere: Jorunn Thortveit og Mette Irene Hvalby, UiS
I arbeidet med å få brakt ulike kunnskapskulturer sammen på måter som kan fornye og styrke lærerens profesjonsutvikling har Lunde skole valgt å prøve ut en ny veiledermodell der praksislærere på samme trinn fungerer som et veilederteam for en gruppe studenter i praksis fra grunnskolelærerutdanningen (GLU). Veilederteamet består av både erfarne og nyutdannede praksislærere.
Etter planen ønsker forskerne å undersøke muligheter og betingelser for utvikling av gjensidig læring i prosjektet. Lærere som er erfarne praksislærere skal delta i teamene sammen med de som er ferskere i rollen. Dette medfører nye veilederroller og nye veiledningssituasjoner for studentene. Samtidig vil prosjektet utforske hvordan ordningen kan styrke både fagmiljøet for praksislærere på skolen og den enkelte praksislærer i rollen som veileder.
I undervisningsåret 2020/21 har det vært gjennomført undervisningsbesøk i fagdidaktikk, hvor lærere fra St. Svithun har deltatt i undervisning av studenter i religionsdidaktikk. Lærerne fra St. Svithun har delt erfaringer fra sin hverdag som religionslærere og gitt studentene tips til utforming av undervisningsopplegg. Dette har dannet grunnlag for diskusjon med studentene og faglærere ved UiS.
I undervisningsåret 2021/22 skal det gjennomføres fagseminar ved St. Svithun innenfor fagene engelsk, historie og samfunnsfag, og religion og etikk. Overordnet tema for seminarene er arbeidet med fagfornyelsen i de ulike fagene. Faglærere i engelsk, historie og religionsvitenskap ved UiS skal presentere nytt fra forskningsfronten. Tanken er at presentasjonene skal være utgangspunkt for gode faglige diskusjoner og ideutveksling mellom faglærerne ved St. Svithun og UiS, som igjen kan følges opp i løpet av studentenes praksisperiode.
Prosjektansvarlig: Torbjørn Waaland, UiS
Torbjørn Waaland gjennomfører et mindre forskningsprosjekt på St. Svithun videregående skole med hovedvekt på å undersøke elevenes opplevelse av fagfornyelsen. Innsamling av data startet høsten 2020 og de første resultatene er presentert på et fagseminar på skolen i juni 2021.
Prosjektansvarlig: Inger Benny Espedal Tungland og Kjersti Lønning Velde, UiS
Universitetsbarnehagesatsningen har som overordnet mål å skape en sterkere profesjonsutdanning. Barnehagelærerutdanning er en lederutdanning og pedagogisk ledelse skal være til stede gjennom hele studieforløpet som teori og praksis (Udir, 2018). Spørsmål om hvordan progresjon kan sikres i pedagogisk ledelse i undervisningen på campus og i praksisstudiene er sentrale i prosjektet. Samtidig er det vesentlig å sikre at praksisoppgavene til studentene utformes slik at praksislærer har et grunnlagt for veiledningssamtaler preget av at studentene får mulighet til å tolke og forstå det som skjer i praksis og i barnehagelærerarbeidet. En bærekraftig utdanning forstås som en utdanning der studentens evne til å tenke kritisk, handle etisk og å vise solidaritet er grunnleggende. I prosjektet prøver vi ut nye praksisoppgaver i partnerskap, forstått som et likeverdig samarbeid mellom partene. PLOPIP er det første FoU-prosjekt som ble satt i gang i universitetsbarnehagesatsningen. I så måte er studien også en pilotering av partnerskapsarbeidet.
Studien er forankret i Sosiokulturelle perspektiv, samskaping, deltakelse og medvirkning er sentralt. Likesom Språkets betydning for profesjons kvalifisering – (Wertsh 1998; Säljø 2001, 2001, 2006; Vygotskij 2001), og at profesjonell identitet tilegnes gradvis i praksisfellesskap (Wenger 1998).
Aksjonsforskning benyttes som metode. Både praksislærere, studenter og hele barnehagens personale er involvert. Studenter som kommer til universitetsbarnehager, har aktivt søker seg til universitetsbarnehagen og er motivert for å være medforskere i prosjektet. Personalet har selv løftet fram ord som de finner meningsfulle for å kunne lede seg selv i arbeidet. De har løftet frem ordene: struktur, refleksjon og selvinnsikt. De foreløpige resultatene viser at studenter, og praksislærerne finner ordene meningsfulle som grunnlag for å drøfte teoretiske perspektiv og gir dem innhold slik at det kan bli meningsfulle begrep, og at veiledningen preges av felles læring og samhandling.
Prosjektansvarlige: Kristin Grøsvik (UiS), Tor Are Førland og Jane Sinnes (Jåttå barnehage)
Målet med prosjektet er sammen å utvikle og systematisere kunnskap både i utdanningen og i barnehagen. Barnegruppen er i gang med å etablere en gapahuk i skogen nær barnehagen, og når den er ferdigstilt vil det være et sted som kan gi flere muligheter for naturfaglige aktiviteter og utforsking. Pedagogene planlegger blant annet å studere stjernehimmelen tidlig en morgen ved gapahuken. Videre plan er å bygge humlekasse og plassere denne i nærheten av et seljetre og derfor må barna studere skogen i nærheten av barnehagen. Videre kan barna også hjelpe humlene til å finne mat ved å plante humlevennlige planter. Barna vil lære om hvordan de kan hjelpe humlene til å finne et sted å bo og om naturens samspill, noe som kan knyttes til temaet bærekraftig utvikling. Studenter vil bli involvert i prosjektet ved deltakelse og refleksjoner rundt praktiske aktiviteter i fordypningen. Vi ser for oss flere turer hvor barnegruppen og studenter møtes på UiS eller at interesserte studenter kan delta på turer sammen med barnegruppa i Jåttå barnehage.
I dette prosjektet blir gapahuken og skogen stedet for nysgjerrighet, undring og utforsking av naturen. Partene ser også muligheter for å knytte flere fag til dette prosjektet og å utvikle tverrfaglig samarbeid på sikt.
Utforsking av nærområdet til Jåttå barnehage. (Foto: Marie von Krogh)
Prosjektansvarlige: Elisabeth Barstad (UiS), og fire pedagogiske ledere: Veronica J. Innvær, Meron H. Barka, Elisabeth G Knudsen og Ragnhild Fenne (Jåttå barnehage).
Målet for partnerskapet er å styrke profesjonsutdanningen, med en bedre sammenheng mellom teori og praksisfeltet i praksisstudiene. Dette prosjektet vil forhåpentlig gi alle partnere verdifulle erfaringer. Det kan videreføres til undervisningen med studentene samtidig som universitetsbarnehagen får ny kompetanse som det kan bygges videre på i utviklingen av praksis.
Musikk som opplevelse og uttrykk er sentrale moment for barnehagebarnet. Den voksne trenger å se viktigheten av det og følge barnet opp på den beste måten. For å kunne ha trygghet og kompetanse i faget, trenger alle å øve seg i det man allerede kan samt gå videre for å lære nye ferdigheter. Som universitetsbarnehage og som framtidige praksislærere er det svært viktig å erverve seg denne kompetansen. Det handler altså om pedagogisk ledelse i praksisstudiene. Barnehagen har kommet med sterkt ønske om musikksamlinger med ulike avdelinger. Elisabeth Barstad vil gjennomføre kurs med en del av de ansatte, organisert med ulike former for formidling, fra kurs alene med de voksne til observasjon og refleksjon sammen etter ledelse av musikksamlinger.
Dette prosjektet videreføres studieåret 2021-22 og det åpnes samtidig for et nytt prosjekt med tre nye barnehagelærere som del av FoU oppgaven i den barnehagebaserte praksislærerutdanningen.
Barnehagelærer Veronika Jørgensen Innvær fra Jåttå barnehage presenterte samarbeidsprosjektet sammen med Elisabeth Barstad, universitetslektor, under Norsk barnehageforskningskonferanse i regi av sentrene BARNkunne og FILIORUM i oktober 2022. Presentasjonen vakte ans og fikk positiv omtale i tidsskriftet barnehagen.no
Prosjektansvarlig: Inger Sofie von Krogh (UiS), og Kirsti D. Jåtten og Kine Mide Kihlstrøm (Jåttå barnehage).
I dette mikro-prosjektet er studentene ute i barnehagen med sine ideer om hvordan de kan bruke impulser (inspirasjon) fra formingsundervisningen i arbeid med barn. En videreføring av arbeids- og undervisningsdag på Vigdel strand under tittelen SPOR. Studentenes oppgave er nå: SPOR med barn.
Studenter fra deltidstudiet som ikke har egen praksis i barnehage (ca. 4-9 stud.) får tilbud om å arbeide med en barnegruppe. Studentene kan samarbeide parvis. Studentene gjennomfører sine ideer, gjør observasjoner, dokumenterer i form av foto og skriver rapport.
Rapporten anvendes til utveksling av erfaring med medstudenter i seminar på Universitetet. Her arbeider studenten med sammenhengen mellom teori og praksis, samt refleksjon over hvorfor og hvordan deres erfaring har betydning for dem som kommende barnehagelærer. Det arbeides i grupper.
Foreløpige forskningsspørsmål:
Hvordan kan samarbeidet med Universitetsbarnehagen komme studentene til fordel i formingsfaget i Kunst, kultur og kreativitet (KKK)?
Hvilke spor setter studenten som kan gi impulser til hvordan vi kan utvikle og forbedre våre praksisnære undervisningsmetoder i studiet, i samarbeidet med Universitetsbarnehagen?
Foto: Marie von Krogh
Prosjektansvarlige: Ove Bergesen (UiS), og Heidi Olsen-Hagen, Ingvild Fure og Anne Birgitte B. Tungland (Jåttå barnehage).
I dette samarbeidsprosjektet har målet vært å utvikle et partnerskap der felles refleksjon på en gjensidig måte kan styrke praksislærerutdanningen og den barnehagebaserte kompetanseutviklingen på den ene siden og barnehagelærerutdanningen og den praksisnære forskningen ved UiS på den andre.
Barn som beveger seg fra barnehagen til et gitt turmål, forholder seg gjerne aktivt utforskende til sine omgivelser. En måte å vinkle kompetanseutvikling eller barnehageutvikling på er å oppøve barnehageansattes evne til å legge merke til og følge opp det barn har sin oppmerksomhet rettet mot og deres kommentarer på slike vandringer. Dette er i tråd med et uttrykt ønske fra styrer/ansatte ved Jåttå barnehage om å bli flinkere på å følge opp og utfordre barn når barnet er i en utforskende fase i trygghetssirkelen.
Samarbeidet har vektlagt felles refleksjoner rundt barnehagelærernes veiledning av sine medarbeidere med utgangspunkt i observasjoner av barns kommentarer og refleksjoner på vandringer ut fra barnehagen. Med utgangspunkt i det barna var opptatt av på ukentlige turdager, har prosjektet utviklet seg til å konsentrere seg om ulike tema, som bl.a. barns relasjonsbygging og verdensrommet som ble et aktuelt tema barna var opptatt av i flere måneder. Prosjektet nærmer seg slutten våren 2021. Planen er å videreformidle erfaringer fra prosjektet i en artikkel. Samarbeidet oppleves positivt og konstruktivt og det er et ønske om å videreføre prosjektet.
Satsingen har en faglig og administrativ ledelse som sammen med Arbeidsgruppen og Styringsgruppen ivaretar drift og framdrift i utviklingsarbeidet.
Jorunn Thortveit og Wenche Andreassen står for den faglige og administrative ledelsen av satsingen med ansvar for fremdrift og god kommunikasjon med alle parter. Vitenskapelig ansatte har i stillingsprosenter som faglige koordinatorer sammen med skolens og barnehagens ledelse ansvar for relasjonsbygging og samhandling mellom partene. Hver universitetsskole og universitetsbarnehage har en eller to vitenskapelig ansatte knyttet til samarbeidet. I oversikten under finner dere kontaktopplysninger til de faglige koordinatorene og hvilke skoler eller barnehager de er knyttet til. Et av utviklingsmålene er å knytte tilsvarende ressurser til satsingen fra praksisfeltet. I første omgang knyttes praksislærere og pedagogisk ansatte i stillingsprosenter til satsingen. Målet er på sikt å etablere delte stillinger.
Utviklingsarbeidet ledes av en Arbeidsgruppe hvor alle parter er representert, både faglige koordinatorer fra instituttene, skole- og barnehageledelsen og studenter. Arbeidsgruppen møtes 2-3 ganger i semesteret og ledes av satsingens ledelse. Hovedoppgaven er å utvikle handlingsplan for satsingen og klargjøre saker for Styringsgruppen.
Dekanen for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Odd Magne Bakke, har et overordnet ansvar for satsingen og leder Styringsgruppen hvor instituttledere og skole- og barnehageeiere er representert. Styringsgruppen møtes en gang hvert semester til orientering, diskusjon og formelle vedtak.
Som ledd i arbeidet med å styrke praksisopplæringen og FoU-basert profesjonsutvikling satser myndighetene på å utvikle et tettere samarbeid mellom lærerutdanningene og enkelte praksisskoler. Et slikt utvidet partnerskap skal realiseres gjennom satsing på det som i strategidokumentet Lærerutdanning 2025 kalles lærerutdanningsskoler. UiS, i likhet med andre institusjoner, har valgt å kalle disse partnerskapsskolene universitetsskoler.
Det nevnte strategidokumentet beskriver klare mål for partnerskap mellom UH-sektoren og universitetsskoler og -barnehager. UiS har valgt å følge dette målbildet i utvikling av egen handlingsplan og innsatsområder for satsingen. I avsnittet om satsingens innsatsområder kan du lese mer om dette.