Finn innhold
Filtrer etter kategori
Studier
Vis 42 treff
Studieprogram
Vi tilbyr norskkurs og samfunnsvitenskap for voksne med bakgrunn fra høyere utdanning. Kursene våre er intensive og har en rask progresjon. Vårkurs vil være åpne for påmelding i midten av oktober, med oppstart fra slutten av januar. Høstkurs vil være åpne for påmelding i midten av april, med oppstart fra slutten av august.
All utfyllende informasjon finner du via lenken nedenfor.
Studieprogram
EMMIR er et masterprogram i migrasjon og interkulturelle relasjoner. Programmet er støttet av EU, og har totalt 9 partnerinstitusjoner i Afrika, Asia og Europa. Universitetet i Oldenburg, Tyskland, er hovedkoordinator for programmet.
Studieprogram
Som student på master i Engelsk og Literacy Studies ved UiS får du ta del i hvordan studiet av språk, litteratur og kommunikasjon endres i takt med et stadig økende og mer variert kommunikasjonslandskap. Ved å velge dette studiet får du en masterkompetanse i engelskfaget med en unik tverrfaglig vri.
Studieprogram
Norsk språk og kultur for internasjonale studenter årsstudium, trinn 3 og 4, er et heltidsstudium for studenter som ikke har norsk som førstespråk. Studieprogrammet består av emnene HNO 230 og HNO 240. Normert studietid er 1 år og gir totalt 60 studiepoeng.
Studieprogram
Hva er det som gjør at folk med forskjellig bakgrunn og i ulike aldersgrupper snakker engelsk på forskjellige måter? Snakker menn og kvinner forskjellig?
Studieprogram
På masterstudiet studerer du tekst- og språkvitskap ut frå mange ulike synsvinklar og tilnærmingsmåtar. Me er opptekne av alle typar tekst – frå reklametekster til romanar, frå runeinnskrifter til tekstmeldingar. Korleis me nyttar språk, og kva for språkstrukturelle og sosiale tilhøve som verkar inn på den bruken, står òg sentralt.
Studieprogram
Hvorfor er samtidslitteraturen preget av at så mange forfattere skriver om seg selv? Hva kjennetegner den selvfremstillende litteraturen, og hvordan står denne litteraturen i forhold til tidligere tiders biografiske og selvbiografiske skriving? Nordisk fordypning er for deg som ønsker videre studier i nordisk språk og litteratur ut over nordisk årsstudium grunnfag.
Studieprogram
Hvorfor snakker og kommuniserer vi annerledes nå enn for hundre år siden? Hvordan skiller samtidslitteraturen seg fra tidligere tiders litteratur – og hva er felles? Hvis dette er spørsmål du ønsker svar på, er årsstudium i nordisk språk og litteratur noe for deg.
Studieprogram
Studiet i nordisk gir oversikt over språket og litteraturens utvikling fra vikingtid til i dag. I tillegg er dette et moderne kommunikasjonsstudium, der du lærer å analysere språk så vel som litterære og saksorienterte ytringer av alle slag.
Studieprogram
Nytt og utvidet studieprogram i norsk språk og kultur for internasjonale studenter ved UiS.
Studieprogram
Med master i idrettsvitenskap kan du arbeide som trener, leder eller rådgiver i helsefremmende og forebyggende arbeid. Under forutsetning av undervisningskompetanse gir studiet også muligheter som lærer. Masterprogrammet er samlingsbasert, men arbeidsmengden tilsvarer et fulltidsstudium.
Studieprogram
Engelsk er det mest benyttede språket i internasjonale sammenhenger, samtidig som det er morsmål for flere hundre millioner mennesker. Årsstudium i engelsk språk og litteratur gir deg en allmenn innføring i engelsk språk og i engelskspråklig litteratur, kultur og samfunnsliv.
Studieprogram
Engelsk preger i stor grad vår hverdag. Det er et viktig andrespråk i store deler av verden, samtidig som det er morsmål for flere hundre millioner mennesker. Ønsker du dypere innsikt i engelsk språk og litteratur og i engelskspråklige kulturer, bør du velge engelskstudier.
Studieprogram
Er du sporty og glad i å bevege deg? Har du drevet med idrett og ønsker å lære bort hvordan man kan mestre ulike aktiviteter?
Studieprogram
I bachelor idrettsvitenskap får du en praktisk, teoretisk og forskningsbasert utdanning i spennende temaer knyttet til idrett og friluftsliv.
Utforsk din litterære lidenskap! Våre utdanninger i nordisk og engelsk språk og litteratur lar deg utforske den rike verden av litteratur og språk.
Kristine Oftedal sikter seg mot idrettsfaglæreryrket med master i idrett og praktisk-pedagogisk utdanning, men ser også andre karrieremuligheter med utdanningen hun har tatt.
Kjersti Lauvik Byberg begynte å studere engelsk på grunn av litteraturinteressen, men har gjort oppdagelser rundt andre emner på engelskstudiene. I masteroppgaven sin fordyper hun seg i økokritikk.
Gnisten for norskfaget ble tent på videregående. Nå går Christiane Høines Baardsen på bachelorstudiet i språk og litteratur og drømmer om jobb i forlagsbransjen. Som praksisstudent på Bokhuset og Tekstallianse har hun fått prøve seg på nettopp det.
Alle som tek ein bachelorgrad innafor dei humanistiske faga religion, historie, nordisk eller engelsk kan søke om å gå ut i praksis på ein arbeidsstad som er spennande og relevant for utdanninga. UiS er ein av få utdanningsstader som tilbyr dette. Tilbodet gjer det mogleg å prøve seg og få kontaktar innanfor felt der det elles kan vere vanskeleg å få relevant erfaring.
Stein Erik Hauge valgte lektorutdanning 8-13 med fordypning i nordisk for å kunne konsentrere seg om undervisning på ungdomstrinn og videregående.
Hun har alltid vært glad i litteratur og lesing, men fryktet likevel at å studere nordisk ville bety å svette over klassikere. Hun innrømmer å ha tatt feil i antagelsene, og nå vil hun ha mer. Drømmen er å jobbe i et forlag.
Det var ikke enkelt å sette seg på skolebenken igjen med hus og to barn, men det gikk bra likevel. Nå er det ikke lenge til Jonas Prestmo er ferdig utdannet lektor på 8-13. trinn med fordypning i nordisk.
Sandra Landsvik Børnes har samboer, hund og et helt liv i Bergen. Masterstudiet i idrettsvitenskap gjennomfører hun likevel ved UiS. Det går fint når studiet er samlingsbasert, forteller Børnes.
Lena Langeland var egentlig ganske usikker på hva hun ville studere. Hun gikk for en bachelor i idrett. Etter det var hun ikke i tvil om hva hun ville gjøre videre. Nå er hun godt i gang med master i idrettsvitenskap.
Shayan Aqdas har fra barnsben av vært fascinert av språk og hjernens evne til å lære seg dem. Selv har Aqdas kunnet veksle mellom urdu, punjabi og engelsk siden hun begynte å snakke som liten. Nå tar hun master i engelsk og literacy-studies ved UiS.
– Du kommer til å møte andre med masse kunnskap og muligens arbeidserfaring innenfor yrket du vil inn i. Lytt til medstudenter og tilknytt deg kunnskaper og erfaringer de har, oppfordrer Nicholas Nyquist, masterstudent i idrettsvitenskap.
‒ Det gir meg motivasjon til å lese meg opp og få mer kunnskap innenfor et tema jeg er veldig interessert i. Jarle Kvinlaug har vært opptatt av idrett og friluftsliv siden barndommen. Nå er han inne i sitt siste år på masterstudiet i idrettsvitenskap.
Josefine Hjort Johannessen tar samlingsbasert master i idrettsvitenskap ved UiS.
Nytt studieprogram i norsk språk og kultur for flyktninger i forbindelse med krigen i Ukraina.
Den ferske generalsekretæren i Senterungdommen les islandske aviser for å halde språkkunnskapane ved like.
– Allerede første semester kan jeg ta ny kunnskap fra masteren i bruk på jobb. Magnus Johannessen (32) er en Sola-gutt som tar master i idrettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.
Christoffer Aagedal er en 22-åring fra Sola som er i gang med tredje året på lektorutdanningen. Han tar norsk som hovedfag og historie som fag nummer to.
Christer Dysjaland er glad i friluftsliv og trives best ute. Da passer det godt å være student på idrettsvitenskap bachelor ved Universitetet i Stavanger!
Camilla Ringhagen er særlig glad for den varierte hverdagen, den praktiske læringen og turene med andre studenter på bachelorstudiet i idrettsvitenskap.
Cathrine Nyhus Hagum var ferdig student ved UiS i 2018, etter å ha tatt idrett bachelor og master i utdanningsvitskap, med fordjuping i idrett og kroppsøving. I dag er ho stipendiat ved UiS.
Han liker både å lese og å skrive, og synes lektor-tanken er fristende. Derfor valgte Fredrik Brimsø å studere nordisk språk og litteratur. Enn så lenge jobber han som kommentator, frilansjournalist og løyen mann.
Skoleungdom som får røre seg mer, lærer bedre. Mer fysisk aktivitet betyr bedre læringsmiljø; det slår til og med ut på nasjonale prøver. Bare noen minutter ekstra med skikkelig aktivitet hver dag, er nok
Friske EU-midlar forlengar internasjonalt UiS-prosjekt med tre år.
For første gang kan humaniorastudentar no gå ut i praksis medan dei studerer ved UiS.