Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 90 treff
Livsmestring har vært et tverrfaglig tema i skolen siden høsten 2020. Forskningsprosjektet LIFE skal undersøke hvordan skoler har innført det tverrgående teamet «Folkehelse og Livsmestring» i skolehverdagen, samt undersøke om det er mulig å avgrense livsmestring som et eget forskningsfelt.
Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny forskning.
I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – Dette er med på å danne eit bilete av om elevane får det betre med seg sjølv på skulen som følgje av dette opplegget, seier ho.
Nyhet
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med seg selv, sier redaktør av boken Sosial og emosjonell kompetanse i skolen.
Forskere fra Nettverk for velferdsforskning har gjennom sommeren samlet inn data for å kartlegge bruken og betydningen av gratistilbud for barn.
Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.
UiS som organisasjon må forholde seg til – og akseptere – stadig flere teknologier, tjenester, systemer og verktøy som innføres i den hensikt å gjøre arbeidet vårt lettere, mer effektivt og med høyere kvalitet.
Nyhet
Korleis opplever innvandrarar forholdet mellom integrering og arbeid i møtet med norsk arbeidsliv?
Tilsyn med kommunale tjenester viser at barn og unge i vanskelige livssituasjoner ikke fikk hjelp og støtte tidlig nok. Det synliggjør behovet for et bedre system for oppfølging og samarbeid mellom tjenester i kommunen, mener forsker ved Universitetet i Stavanger.
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative følelsene som oppstår etterpå.
Mange er opptatt av mental helse, og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) gir deg her hele fem forskingsnotater fra ulike deler av utdanningsløpet.
Nyhet
Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer.
Nyhet
Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosjonelle problem blant elever i ungdomsskolen, viser ny studie.
Nyhet
Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Noen har også konkrete planer om å slutte.
Foreldre og skule står sentrale i høve til korleis barn opplever overgangen til ungdomsskulen. Dei kan utgjera ein forskjell for korleis elevane både har det med seg sjølv og korleis dei klarer seg i skulearbeidet.
Disputas: Ayan Handulle har forsket på hvordan frykten for barnevernet vokser fram og hvordan den opprettholdes i det norsksomaliske miljøet.
UiS IRN skal dra nytte av, bistå, og fremme forskning som fører til forbedret forståelse, planlegging, ledelse og drift av institusjoner i vår sektor generelt og UiS spesielt.
UIS-IRN ved Gunhild Bjaalid, Elena Menichelli og Dian Liu presenterer ny forskning basert på data fra medarbeiderundersøkelsen ved UiS. Forskningsfunnene indikerer at vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Stavanger har betydelig høyere risiko for å bli utsatt for mobbing og negative hendelser på jobb enn administrativt ansatte, og at krav og ressurser påvirker disse to gruppene på forskjellig vis.
Nyhet
Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi må se enkeltelevene. Vi må vise at vi er der for dem. Ellers kan det slå tilbake på dem senere, mener miljøveileder.
Nyhet
Studentorganisasjonene er bekymret over tilbakemeldinger fra studenter, der flertallet mener nettundervisningen har vært demotiverende og dårligere enn vanlig undervisning. KSU gir deg her forskningsbasert kunnskap om hvilke faktorer som er viktige for at studenter skal fullføre løpene sine.
Nyhet
Noen NAV-saker som involverer innvandrere oppleves av veilederne som så komplekse og uhåndgripelige at de unngås. Andre brukere oppleves som «stjernekandidater» og får oppfølging ut over det lovpålagte minimum.
Nyhet
Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra Læringsmiljøsenteret viser veien videre for alle som har vært involvert.
Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å være av større betydning for jenter enn gutter i starten av åttende klasse, viser en ny studie.
Boken tar for seg sentrale sosiale og emosjonelle kompetanser for elever på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, og beskriver hvordan skolen kan bidra til å utvikle disse kompetansene.
Sammenhengen mellom barns språkferdigheter og tidlig lese- og skriveutvikling er tema når Bjarte Furnes disputerer for PhD-graden ved Universitetet i Stavanger mandag 15. november 2010.
Margrethe Jernes forsvarer doktorgradsavhandlingen sin i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 1. mars 2013. Jernes har blant annet sett på hvordan barn tilegner seg digital kompetanse.
Vår forsking og innovasjon innanfor medisin, helse og velferd skal bidra til at helsevesenet og velferdstenesta er godt rusta til å møte framtidas utfordringar.
Nyhet
Disputas: Korleis blir barn synleggjort i norsk og chilensk barnevernsarbeid? Det har Ida Bruheim Jensen forska på.
Resilient har som mål å undersøke hvorvidt, og eventuelt hvordan, undervisningsopplegget ROBUST fremmer trivsel, mental helse og motivasjon blant elevene i ungdomsskolen, gjennom å støtte opp om elevenes sosiale og emosjonelle utvikling.
Temaet for dette prosjektet er endringsprosessene mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk, gjør for å få et bedre liv.
Her finner du ressurser om psykisk helse og livsmestring i barnehage og skole.
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgrunn.
Ungdata-undersøkelsen fra 2018 viser at minst to elever i hver klasse rammes av ensomhet.
Hvordan påvirker elevenes opplevelse av læringsmiljøet deres motivasjon, psykiske helse og evne til å fullføre videregående opplæring? Er det noen psykososiale faktorer som kan identifiseres som særlig viktige? Det prøver vi å finne ut at i forskningsprosjektet Se videre.
Livsmestring er et begrep som lærere må forholde seg til. Hvordan kan du som lærer hjelpe elevene dine til å håndtere skolehverdagen på en best mulig måte? Her finner du tekster med tilhørende øvelser som være til hjelp i arbeidet.
Eit nytt prosjekt skal bidra til betre kvalitet og meir internasjonalisering på utdanninga i sosialt arbeid. Det skal skje blant anna gjennom utveksling av studentar og tilsette mellom Stavanger og Havanna.
Foreldre som bekymrer seg for barnas vekt, tar mer kontroll ved matbordet enn andre foreldre.
En ny kunnskapsoppsummering viser at jobbspesialistenes bidrag for å få personer med psykiske utfordringer i jobb kan beskrives som å navigere et skip i en sjø full av uforutsigbare isberg.
Gry Cecilie Høiland har undersøkt hvordan man kan forstå avstanden som ofte finnes mellom planlagt implementeringen av blant annet politiske satsninger og evidensbaserte tjenester, og deres faktiske bruk i hverdagen blant organisasjonens medarbeidere.