Datateknologi handler om å bygge komplekse IT-systemer som er til nytte for mennesker og samfunnet generelt. Datautdanningen gir et godt grunnlag for en yrkeskarriere innen IKT.
3 år / 6 semester
180
81
Bachelor i ingeniørfag
Om studiet
Som dataingeniør kan du jobbe med alt fra programvareutvikling til styring og drift av nettverk, datamaskiner og IT-systemer. For å kunne operere de systemene du trenger som dataingeniør, vil du under studiene få gode kunnskaper i matematikk og mer spesialiserte tekniske fagområder.
Løsninger for framtiden
I datateknologistudiet vil du lære de ferdighetene som en programvareutvikler trenger å kunne om for å utvikle nye, framtidsrettete programmer. Programmering er en sentral ferdighet her. Andre emner er algoritmer, webprogrammering, databaser og datasikkerhet. Du vil også lære det grunnleggende om hvordan et datanettverk som Internett er bygd opp, og kan gjennom et valgfag oppnå kunnskapen du trenger for å få en CISCO-sertifisering innen drift av datanettverk.
I løpet av studiet vil du også være innom en god del klassiske realfag. Dette vil hjelpe deg med å samarbeide med ingeniører fra andre studieretninger da programvaren som en IT-ingeniør utvikler ofte vil bli brukt av andre ingeniører.
Undervisningen foregår gjennom forelesninger, oppgaveløsning, prosjektarbeid og laboratoriearbeid. Studier kan kvalifisere til videre masterstudier. Studiet vil bestå av en god del praktisk programmeringsøvinger i tillegg til vanlige forelesninger. For å lære programmering må man øve mye på det.
Studentmiljø
Data- og elektronikkstudentene har sin egen linjeforening (LED) hvor du kan bli kjent med studentene fra ditt eget kull og andre klassetrinn. I løpet av studiet kan du som data- og elektronikkstudent engasjere deg i forskjellige studentprosjekter som for eksempel ION Racing (se video), UiS subsea (se video), UiS Aerospace (se video).
Videre muligheter innen datateknologi
En bachelor i datateknologi gir mulighet til å fortsette på en master i datateknologi eller Data Science.
Alle industrier er avhengig av en rekke av datasystemer som må fungere på en sikkert og pålitelig måte. Datateknologi fokuserer på å utvikle sikre systemer for bredt spekter av industrielle applikasjoner. Du vil ta emner der du lærer om styring, design og programmering av ulike datasystemer, sikkerhet og sårbarhet i nettverk, nettsky-teknologier, samt videre fordypning i algoritmer og statistikk.
Data Science har blitt utviklet i kjølvannet av framveksten av store datamengder (Big Data) og behovet for å finne nyttig informasjon i disse. For å analysere, forstå og bruke disse dataene, krever faget tverrfaglige ferdigheter og kunnskaper. Data Science er avgjørende for å skape smarte løsninger, blant annet i utviklingen av smarte byer. Data Science har fordypning i informasjonsgjenfinning, datautvinning og ytterligere fordypning i statistikk.
Videre muligheter innen andre fagområder
Studiet kvalifiserer også til å søke opptak på andre masterprogram. Oversikt over hvilke program som kan være aktuelle etter fullført bachelorgrad.
Les mer:
- Min sommerjobb: Simeon elsker å programmere
- Stopp bussen fra mobilen - datastudenter har utviklet en virtuell stoppeknapp og samarbeider med Kolumbus
- Datastudenter har utviklet en app som hjelper billister i nødssituasjoner i tunneler
- Datastudenter har utviklet en app som finner nærmeste hjertestarter og livredder i en nødsituasjon
- Framtidens yrker: Medisinsk teknolog
- Deltar i Europas største ingeniørkonkurranse for studenter
Hva kan du bli?
Dataingeniører er etterspurt i nesten alle bransjer. Du kan få jobb i IT-konsulentselskaper, bedrifter som utvikler annen type teknologi, energiselskaper, virksomheter innen telekommunikasjon, sykehus og andre offentlige etater. Vi møter digital teknologi overalt, og oppgavene for en dataingeniør kan være allsidige.
Fullført studium kvalifiserer for opptak til master i teknologi/sivilingeniør, datateknologi.
Møt våre studenter
Jobben i boks før fullført master
Bedrifter står i kø for å ansette nyutdannede datastudenter. Arbeidsgivere som vil presentere seg for studentene nå, får beskjed om at de aller fleste allerede har fått jobb.

Da Simen Walmestad Tofteberg, Mari Håland og Hans Ludvig Kleivdal startet sine datastudier fikk de høre at dataingeniører ville bli overflødige på grunn av outsourcing til India.
Fulgte interessen
De fulgte likevel interessen og satset på master i henholdsvis Computer Science og Automatisering og signalbehandling. Fem år senere er de dystre spådommene gjort til skamme, og bedrifter som tidligere så etter arbeidskraft i regioner og land med langt lavere lønninger enn Norge, ser nå viktigheten av å beholde kompetanse lokalt.
I et samfunn med stadig mer digitalisering, big data og smartby med IoT, blockchain, skytjenester og kognitiv teknologi merker studentene trøkket.
Før siste eksamen er levert, er jobben i boks for Simen, Mari og Hans Ludvig. Det samme gjelder for de fleste av klassekameratene.
– Spesielt Computer science er vanvittig etterspurt på arbeidsmarkedet. Jeg kommer ikke på noen som har søkt jobb og ikke fått, sier Simen Walmestad Tofteberg.
Selv har han fått jobb i Acando, mens Kleivdal begynner i Capgemini og Håland skal kombinere siste året på masteren med jobb i Bouvet.
Må si nei bedriftspresentasjon
Alle tre er engasjert i ISI, som blant annet driver med jobbformidling og arbeidslivskontakt.
– Bedrifter ringer stadig. Til bedrifter som har lyst å holde bedriftspresentasjon nå må vi si nei, fordi det ikke er studenter igjen, sier Kleivdal.
Ifølge studentene er det konsulentfirma, oppstartsbedrifter og rene software-bedrifter som oftest tar kontakt i jakten på kloke hoder. Selv om det ikke er flere studenter å holde bedriftspresentasjoner for, er ISI opptatt av å holde kontakten ved å dele annonser og foreslå at de heller kan komme til høsten og presentere seg for nye studenter.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
En kandidat med fullført og bestått treårig bachelor i ingeniørfag - datateknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i dataingeniørfaget. Sentrale kunnskaper for alle som omfattes av studieprogram i datateknologi inkluderer datasikkerhet, databaser, problemløsning, programvareutvikling, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk.
K2: Kandidaten har bred ingeniørfaglig og digital kompetanse, har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag, og har kunnskap om hvordan disse kan benyttes i datateknologiske problemløsninger.
K3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og utvikling av programvare, og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter for utvikling og evaluering av programvare- og datasystemer.
K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor datafaget, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.
Ferdigheter
F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg.
F2: Kandidaten kan anvende operativsystemer, systemprogramvare samt plattformer for beregnings-, lagrings- og nettverksressurser for utvikling og drift av datasystemer.
F3: Kandidaten kan arbeide i datalaboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter for spesifikasjon av krav, analyse, modellering, abstraksjon, testing, validering og verifikasjon samt utvikling, integrasjon, og evaluering av datasystemer. Kandidaten kan anvende operativsystemer, systemprogramvare og datanettverk samt programmeringsverktøy, modelleringsverktøy og systemutviklingsmiljø.
F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre informasjons- og kommunikasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten behersker ulike systemutviklingsmetodikker, kan relatere dem og kan velge metodikk til ulike typer datateknologiske systemutviklingsprosjekter.
F5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en datateknologisk problemstilling.
F6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjons- og kommunikasjonsteknologi inngår.
Generell kompetanse
G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i datateknologiske systemløsninger samt integrere og konfigurere standardiserte komponenter for data- og programvaresikkerhet herunder konfidensialitet og tilgjengelighet, informasjonskvalitet og integritet.
G3: Kandidaten kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser.
G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Opptakskrav
Krav om generell studiekompetanseog matematikk R1 (S1 og S2) og R2 og Fysikk 1 eller 1-årig forkurs for ingeniør.
Søknad: via Samordna opptak.
Søknadsfrist: 15. april
E-post: opptak@uis.no Telefon: 51 83 10 52 Besøksadresse 1. etasje, Arne Rettedals hus
Mandag til fredag Kl. 09:00-11:30 og kl. 12:00-15:00
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2023
-
Obligatoriske emner
-
Grunnleggende programmering
Første år, semester 1
-
Fysikk for data/elektro
Første år, semester 1
-
Grunnleggende kjemi
Første år, semester 1
-
Matematiske metoder 1
Første år, semester 1
-
Webprogrammering
Første år, semester 2
-
Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering
Første år, semester 2
Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering (ELE130)
Studiepoeng: 10
-
Matematiske metoder 2
Første år, semester 2
-
Algoritmer og datastrukturer
Andre år, semester 3
-
Informasjons- og programvaresikkerhet
Andre år, semester 3
-
Operativsystemer og systemprogrammering
Andre år, semester 3
-
Databaser
Andre år, semester 4
-
Kommunikasjonsteknologi 1
Andre år, semester 4
-
Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Andre år, semester 4
-
Bacheloroppgave i datateknologi
Tredje år, semester 5
-
Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse
Tredje år, semester 6
-
-
Valgemner eller utveksling 5. semester - 30 studiepoeng
-
Emner ved UiS 5. semester
-
Anbefalte valgemner 5. semester
-
Videregående programmering
Tredje år, semester 5
-
Kommunikasjonsteknologi 2
Tredje år, semester 5
-
Praksis i datateknologi
Tredje år, semester 5
-
Diskret matematikk
Tredje år, semester 5
-
-
Andre valgemner 5. semester
-
Datamaskinarkitektur
Tredje år, semester 5
-
Økonomi og marked
Tredje år, semester 5
-
Bærekraft og grønn omstilling
Tredje år, semester 5
-
-
-
Utveksling 5. semester
-
Utveksling 5. semester
-
-
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
5. semester
Opplegg for utvekslingen
I 5. semester på bachelorprogrammet i datateknologi er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.
Det er satt opp 30 studiepoeng valgemner i 5. semester. I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.
Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner: Sheryl Josdal
Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Utveksling
- Alle land
- Australia
Griffith University
Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.
- Danmark
- Spania
- USA
California State University Monterey Bay
California State University, Monterey Bay (CSUMB) er en del av det anerkjente California State University, som er USAs fjerde største offentlige universitet.
California State University-Los Angeles
California State University, Los Angeles (Cal State LA) er en del av det anerkjente California State University, som er USAs fjerde største universitet.
Dataprat
Kontakt
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Institutt for data- og elektroteknologi
Liknende utdanninger
Medisinsk teknologi
Bachelor
Datateknologi
Master 5 år
Datateknologi
Master 2 år
Data Science
Master 2 år
Robotteknologi og signalbehandling
Master 2 år
Computational Engineering
Master 2 år