Elektroteknologi – bachelor

Visste du at elektroingeniører er blant de mest etterspurte ingeniørene i norsk arbeidsliv? Ved å ta dette studiet får du en kompetanse som mange arbeidsgivere ønsker seg.

Sist oppdatert
Fakta
Varighet

3 år / 6 semestre

Studiepoeng

180

Antall studieplasser

50

Fører til grad

Bachelor i ingeniørfag

Poenggrense

2023: Alle kvalifiserte søkere fikk tilbud om studieplass.

Søknadsfrist

15. april via Samordna opptak.

Framtiden er elektrisk!

Om studiet

For å finne nye og smarte løsninger, trengs kunnskap og innovasjon. Bachelorstudiet i elektroteknologi utdanner deg til elektroingeniør. I løpet av første studieår velger du mellom to studieretninger:

  • Automatisering og elektronikk
  • Elkraft og elektrifisering

Velger du automatisering og elektronikk vil du blant annet få kompetanse til å forstå hvordan industrielle automasjonssystemer fungerer. Om du velger elkraft og elektrifisering, får du kompetanse innen elektriske anlegg og installasjoner.

Nå har du også muligheten til å få stipend på inntil 120.000 kroner om du velger spesialiseringen innen elkraft og elektrifisering.

I løpet av studiet får du et solid grunnlag i matematikk, fysikk og statistikk. Disse emnene gir deg de nødvendige redskapene du trenger for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. 

Mye av undervisningen foregår på laboratorium. Her får du en blanding av praktisk og teoretisk oppgaveløsning og mye gruppearbeid. 

Studiet kvalifiserer til å søke opptak på flere ulike masterprogram. Se hvilke studieprogram som kan være aktuelle for deg etter fullført bachelorgrad.

Vi tilbyr også y-veistudiet i elektroteknologi for deg som har relevant yrkesfaglig utdanning.

Hva kan du bli?

Elektroteknologi i form av automatiserte løsninger, utvikling av nye elektrotekniske produkter og produksjon av elektrisk kraft brer om seg i industrien, og spisskompetansen du tilegner deg på studiet er etterspurt i mange bransjer. Dette strekker seg fra klassiske instrumenterings- og automatiseringsselskaper, energi-, tele- og kommunikasjonsselskaper samt små og store kraftprodusenter, til små teknologiselskaper som driver med utvikling og produksjon av elektronikk, kretskort og ladeteknologi. Som utdannet elektroingeniør kan du også jobbe i andre industrivirksomheter som olje- og prosessindustri, med fornybar energi eller i ulike konsulentselskaper.

Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak på master i teknologi / sivilingeniør (120 studiepoeng) ved Universitetet i Stavanger.

For bachelor i elektroteknologi kan aktuelle masterstudier være

  • Master i robotteknologi og signalbehandling.

Slik fungerer stipendordningen på studiet

Første studieår

Alle studenter som har gjennomført elektroteknologi med full studieprogresjon og dermed er kvalifisert til å fortsette på studiet i andre år, får 30.000 kroner. Støtten går både til dem som velger elkraft og dem som velger automatisering og elektronikk, uavhengig av studiespesialisering eller Y-vei. Til sammen omfatter dette 70 studenter.

Andre studieår

Alle som har valgt spesialisering elkraft, og gjennomført år to med full studieprogresjon (maksimalt 35 studenter) får 30.000 kroner.

Tredje studieår

Den beste halvparten av dem som har fullført vitnemål i elkraft vil få 60.000 kroner. Det vil da dreie seg om inntil 17 av 35 studenter.

Stipendordningen gjelder for studenter som starter høsten 2024.

Læringsutbytte

Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelor i ingeniørfag i elektroteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt,med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, analog og digital elektronikk og reguleringsteknikk. Avhengig av studieretning har kandidaten også kunnskap innen et eller flere av temaene signalbehandling, robotteknologi, datamaskinarkitektur, instrumenteringssystemer, elektriske anlegg og installasjoner, samt elektriske maskiner.

K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskap innen matematikk, fysikk, statistikk, kjemi, programmering og relevante samfunns- og økonomifag, og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.

K-3: Kandidaten har kunnskap om ingeniørens rolle i samfunnet, samt hvordan den teknologiske utviklingen som har vært innen elektrofaget preger dagens samfunn.

K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ingeniørfaget, og da spesielt med tanke på anvendelse av elektroteknologi og metoder innen automatisering, elektronikkdesign, elkraft, elektrifisering, instrumentering, signalbehandling og robotteknologi.

K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor elektrofaget, både gjennom informasjonsinnhenting og ved å ha kjennskap til fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse elektrorelaterte problemstillinger som inkluderer modellering, simulering og analyse, samt å gjøre begrunnede valg der det trengs.

F-2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse innen programmering (Python, Matlab, Simulink). Avhengig av studieretning har kandidaten også digital kompetanse i LabView, PLS, C eller PowerFactory.

F-3: Kandidaten har praktisk kompetanse innen bruk av oscilloskop, multimeter, signalgenerator og oppkopling av elektriske maskiner og elektrisk utstyr, samt behersker forskjellige måletekniske prinsipper.

F-4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre elektrorelaterte prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan videre dokumentere dette i rapportform.

F-5: Kandidaten kan identifisere og bruke elektrofaglig informasjon og fagstoff til å belyse en elektrorelatert problemstilling.

F-6: Kandidaten kan gjennom innovasjon og entreprenørskap bidra til å finne løsninger på elektrorelaterte problemstillinger med mål om å lage bærekraftige og samfunnsnyttige produkter eller systemer.

Generell kompetanse

G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor elektrofaget og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G-3: Kandidaten kan formidle til ulike målgrupper teknologiens betydning og konsekvenser.

G-4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, og kan arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre om ingeniørfaglige problemstillinger.

G-5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Studieplan og emner

Allerede student på dette programmet? Her finner du hele studieprogrambeskrivelsen
  • Obligatoriske emner

    • Grunnleggende programmering

      Første år, semester 1

      Grunnleggende programmering (DAT120)

      Studiepoeng: 10

    • Fysikk for data/elektro

      Første år, semester 1

      Fysikk for data/elektro (FYS102)

      Studiepoeng: 5

    • Grunnleggende kjemi

      Første år, semester 1

      Grunnleggende kjemi (KJE101)

      Studiepoeng: 5

    • Matematiske metoder 1

      Første år, semester 1

      Matematiske metoder 1 (MAT100)

      Studiepoeng: 10

    • Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode

      Første år, semester 1

      Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode (TN110)

      Studiepoeng: 0

    • Elektroteknikk 1

      Første år, semester 2

      Elektroteknikk 1 (ELE100)

      Studiepoeng: 10

    • Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering

      Første år, semester 2

      Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering (ELE130)

      Studiepoeng: 10

    • Matematiske metoder 2

      Første år, semester 2

      Matematiske metoder 2 (MAT200)

      Studiepoeng: 10

    • Bacheloroppgave i automatisering og elektronikkdesign

      Tredje år, semester 5

      Bacheloroppgave i automatisering og elektronikkdesign (ELEBAC)

      Studiepoeng: 20

    • Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse

      Tredje år, semester 6

      Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse (ING200)

      Studiepoeng: 10

  • Valg av studieretning

    • Studieretning automatisering og elektronikk

      • Studieretning automatisering og elektronikk - obligatoriske emner

      • Emner ved UiS eller utveksling 5. semester

        • Emner ved UiS 5. semester

          • Anbefalte valgemner 5. semester

            • Sensorer og måleteknikk

              Tredje år, semester 5

              Sensorer og måleteknikk (ELE230)

              Studiepoeng: 10

            • Elektronikkutvikling og systemkonstruksjon

              Tredje år, semester 5

              Elektronikkutvikling og systemkonstruksjon (ELE340)

              Studiepoeng: 10

            • Praksis i automatisering og elektronikkdesign

              Tredje år, semester 5

              Praksis i automatisering og elektronikkdesign (ELE390)

              Studiepoeng: 10

            • Vektoranalyse

              Tredje år, semester 5

              Vektoranalyse (MAT300)

              Studiepoeng: 10

          • Andre valgemner 5. semester

        • Utveksling 5. semester

    • Studieretning elkraft og elektrifisering

      • Studieretning elkraft og elektrifisering - obligatoriske emner

        • Styringsteknikk

          Andre år, semester 3

          Styringsteknikk (ELE310)

          Studiepoeng: 10

        • Elektriske anlegg og installasjoner 1

          Andre år, semester 3

          Elektriske anlegg og installasjoner 1 (ELK220)

          Studiepoeng: 10

        • Elektriske maskiner og elproduksjon

          Andre år, semester 3

          Elektriske maskiner og elproduksjon (ELK240)

          Studiepoeng: 10

        • Reguleringsteknikk

          Andre år, semester 4

          Reguleringsteknikk (ELE320)

          Studiepoeng: 10

        • Smarte nett med distribuert produksjon og ladeinfrastruktur

          Andre år, semester 4

          Smarte nett med distribuert produksjon og ladeinfrastruktur (ELK250)

          Studiepoeng: 10

        • Sannsynlighetsregning og statistikk 1

          Andre år, semester 4

          Sannsynlighetsregning og statistikk 1 (STA100)

          Studiepoeng: 10

      • Emner ved UiS eller utveksling 5. semester

        • Emner ved UiS 5. semester

          • Anbefalte valgemner 5. semester

            • Elektroteknikk 2

              Tredje år, semester 5

              Elektroteknikk 2 (ELE200)

              Studiepoeng: 10

            • Sensorer og måleteknikk

              Tredje år, semester 5

              Sensorer og måleteknikk (ELE230)

              Studiepoeng: 10

            • Praksis i automatisering og elektronikkdesign

              Tredje år, semester 5

              Praksis i automatisering og elektronikkdesign (ELE390)

              Studiepoeng: 10

            • Elektriske anlegg og installasjoner 2

              Tredje år, semester 5

              Elektriske anlegg og installasjoner 2 (ELK330)

              Studiepoeng: 10

          • Andre valgemner 5. semester

        • Utveksling 5. semester

Utveksling

Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling

Utvekslingssemester

5. semester

Opplegg for utvekslingen

I 5. semester på bachelorprogrammet i elektroteknologi er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.

Det er satt opp 30 studiepoeng valgemner i 5. semester. I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.

Flere muligheter

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.

Finn ut mer.

Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner: Anita Malde Rasmussen

Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Utveksling

  • Alle land

    Aalborg Universitet

    Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

    The University of Adelaide

    Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.

    University of Twente, Enschede

    Opplev Europa og det internasjonale studiemiljøet i Nederland. University of Twente er UiS` partneruniversitet i -nettverket og tilbyr utvekslingsmuligheter for mange studenter ved UiS. Det er et moderne og innovativt campus-universitet som satser stort på entreprenørskap.

  • Australia

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

    The University of Adelaide

    Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.

  • Danmark

    Aalborg Universitet

    Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.

  • Nederland

    University of Twente, Enschede

    Opplev Europa og det internasjonale studiemiljøet i Nederland. University of Twente er UiS` partneruniversitet i -nettverket og tilbyr utvekslingsmuligheter for mange studenter ved UiS. Det er et moderne og innovativt campus-universitet som satser stort på entreprenørskap.

Opptakskrav

Krav om generell studiekompetanseog matematikk R1 (S1 og S2) og R2 og Fysikk 1 eller 1-årig forkurs.

Søknad: via Samordna opptak.

Søknadsfrist: 15. april

Hvis vi skal få til omstillingen, er fornybar teknologi løsningen.

Elektroingeniør Emilie Alsaker Mathiesen

Slik er det å studere ved UiS

Liknende utdanninger

Kontakt oss

Professor i informasjonsteknologi
51832025
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for data- og elektroteknologi
Seniorkonsulent
51831704
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester