Visste du at elektroingeniører er blant de mest etterspurte ingeniørene i norsk arbeidsliv? Ved å ta dette studiet får du en ettertraktet kompetanse!
3 år / 6 semestre
180
40
Bachelor i ingeniørfag
2025: 38,20
15. april Les mer om opptak til Y-veien
Om studiet
Y-veisløpet er tilpasset deg med fagbrev i elektro (elektriker, automatiker, energimontør m.fl.).
For å finne nye og smarte løsninger, trengs kunnskap og innovasjon. Bachelorstudiet i elektroteknologi utdanner deg til elektroingeniør. Mot slutten av det andre semesteret velger du mellom to studieretninger:
- Automatisering og elektronikk
- Elkraft og elektrifisering
Velger du automatisering og elektronikk vil du blant annet få kompetanse til å forstå hvordan industrielle automasjonssystemer fungerer. Om du velger elkraft og elektrifisering, får du blant annet kompetanse innen elektriske anlegg og installasjoner. Du tar også flere valgemner.
- I løpet av studiet får du et solid grunnlag i emner som matematikk, fysikk og statistikk. Disse emnene gir deg de nødvendige redskapene du trenger for å mestre de mer tekniske elektronikkemnene som kommer senere i studiet.
- Videre lærer du grunnleggende kunnskap om elektronikkomponenter og hva som trengs for å lage små datamaskiner ved bruk av mikrokontrollere. Du vil også lære forskjellige typer programmeringsspråk.
- I løpet av studiet gjør du blant annet praktiske og teoretiske oppgaver på laboratorium, ofte i grupper med andre studenter.
Tilpasset studium
- To av realfagsemnene i Y-veistudiet er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn og er lagt til høst- og vårsemesteret. I disse emnene får du tett oppfølging, og du lærer gode arbeidsvaner som universitetsstudent.
- I de andre emnene vil du studere sammen med de som har tatt studiespesialiserende på videregående.
Hva kan du bli?
Elektroteknologi, i form av automatiserte løsninger, utvikling av nye elektrotekniske produkter og produksjon av elektrisk kraft, brer om seg i industrien, og spisskompetansen du tilegner deg på studiet er etterspurt i mange bransjer.
Etter denne bacheloren kan du for eksempel jobbe i:
- instrumenterings- og automatiseringsselskaper
- energi-, tele- og kommunikasjonsselskaper
- teknologiselskap som driver med utvikling og produksjon av elektronikk, kretskort og ladeteknologi
- og hos små og store kraftprodusenter
Som utdannet elektroingeniør kan du også jobbe i andre industrivirksomheter som:
- olje- og prosessindustri
- med fornybar energi
- eller i ulike konsulentselskaper
Aktuelle arbeidsoppgaver kan være:
- utvikling og programmering av styringssystemer i industrien
- design og testing av elektroniske kretser og systemer, for eksempel i medisinsk utstyr eller sensorteknologi
- planlegging og drift av energisystemer, som smarte strømnett og integrasjon av fornybare energikilder som sol og vind
- feilsøking og vedlikehold av komplekse elektrotekniske installasjoner i olje- og gassindustrien
- prosjektledelse og rådgivning i konsulentselskaper som bistår med elektrotekniske løsninger for bygg, infrastruktur og industri
- utvikling av IoT-løsninger (Internet of Things) for smarte hjem, bygninger eller industrielle applikasjoner
- sikkerhetsvurderinger og risikohåndtering knyttet til elektriske installasjoner og systemer
Videre utdanning
Programmet kvalifiserer til videre studier i teknologi og ingeniørfag. Se hvilke studieprogram ved UiS som kan være aktuelle for deg etter fullført bachelorgrad.
Hva lærer du?
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
En kandidat med fullført og bestått treårig bachelor i ingeniørfag i elektroteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, analog og digital elektronikk og reguleringsteknikk. Avhengig av studieretning har kandidaten også kunnskap innen et eller flere av temaene signalbehandling, robotteknologi, datamaskinarkitektur, instrumenteringssystemer, elektriske anlegg og installasjoner, samt elektriske maskiner.
K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskap innen matematikk, fysikk, statistikk, kjemi, programmering og relevante samfunns- og økonomifag, og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.
K-3: Kandidaten har kunnskap om ingeniørens rolle i samfunnet, samt hvordan den teknologiske utviklingen som har vært innen elektrofaget preger dagens samfunn.
K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ingeniørfaget, og da spesielt med tanke på anvendelse av elektroteknologi og metoder innen automatisering, elektronikkdesign, elkraft, elektrifisering, instrumentering, signalbehandling og robotteknologi.
K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor elektrofaget, både gjennom informasjonsinnhenting og ved å ha kjennskap til fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse elektrorelaterte problemstillinger som inkluderer modellering, simulering og analyse, samt å gjøre begrunnede valg der det trengs.
F-2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse innen programmering (Python, Matlab, Simulink). Avhengig av studieretning har kandidaten også digital kompetanse LabView,PLS, C eller PowerFactory.
F-3: Kandidaten har praktisk kompetanse innen bruk av oscilloskop, multimeter, signalgenerator og oppkopling av elektriske maskiner og elektrisk utstyr, samt behersker forskjellige måletekniske prinsipper.
F-4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre elektrorelaterte prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan videre dokumentere dette i rapportform.
F-5: Kandidaten kan identifisere og bruke elektrofaglig informasjon og fagstoff til å belyse en elektrorelatert problemstilling.
F-6: Kandidaten kan gjennom innovasjon og entreprenørskap bidra til å finne løsninger på elektrorelaterte problemstillinger med mål om å lage bærekraftige og samfunnsnyttige produkter eller systemer.
Generell kompetanse
G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor elektrofaget og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
G-3: Kandidaten kan formidle til ulike målgrupper teknologiens betydning og konsekvenser.
G-4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, og kan arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre om ingeniørfaglige problemstillinger.
G-5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Studieplan med emner
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel.
Se hvor du kan dra på utveksling
Opptakskrav
Relevant videregående yrkesfaglig utdanning med læretid i bedrift og fagprøve eller relevant videregående yrkesfaglig utdanning med fagprøve etter 3-årig skole og minst ett års praksis etter fagbrev.
Søknad: via lokalt opptak.
Søknadsfrist: 15. april
Søknad og opptak
Spørsmål om søking og opptak?
Utfyllende regler for opptak til bachelor i ingeniørfag, y-veien (pdf)
Kontakt oss
Hvis vi skal få til omstillingen, er fornybar teknologi løsningen.
Slik er det å studere ved UiS
Liknende utdanninger
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Institutt for data- og elektroteknologi