Visste du at elektroingeniører er blant de mest etterspurte ingeniørene i norsk arbeidsliv? Ved å ta dette studiet får du en ettertraktet kompetanse!
3 år / 6 semestre
180
40
Bachelor i ingeniørfag
2025: 38,20
15. april Les mer om opptak til Y-veien
Om studiet
Y-veisløpet er tilpasset deg med fagbrev i elektro (elektriker, automatiker, energimontør m.fl.).
For å finne nye og smarte løsninger, trengs kunnskap og innovasjon. Bachelorstudiet i elektroteknologi utdanner deg til elektroingeniør. Mot slutten av det andre semesteret velger du mellom to studieretninger:
- Automatisering og elektronikk
- Elkraft og elektrifisering
Velger du automatisering og elektronikk vil du blant annet få kompetanse til å forstå hvordan industrielle automasjonssystemer fungerer. Om du velger elkraft og elektrifisering, får du blant annet kompetanse innen elektriske anlegg og installasjoner. Du tar også flere valgemner.
- I løpet av studiet får du et solid grunnlag i emner som matematikk, fysikk og statistikk. Disse emnene gir deg de nødvendige redskapene du trenger for å mestre de mer tekniske elektronikkemnene som kommer senere i studiet.
- Videre lærer du grunnleggende kunnskap om elektronikkomponenter og hva som trengs for å lage små datamaskiner ved bruk av mikrokontrollere. Du vil også lære forskjellige typer programmeringsspråk.
- I løpet av studiet gjør du blant annet praktiske og teoretiske oppgaver på laboratorium, ofte i grupper med andre studenter.
Tilpasset studium
- To av realfagsemnene i Y-veistudiet er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn og er lagt til høst- og vårsemesteret. I disse emnene får du tett oppfølging, og du lærer gode arbeidsvaner som universitetsstudent.
- I de andre emnene vil du studere sammen med de som har tatt studiespesialiserende på videregående.
Hva kan du bli?
Elektroteknologi, i form av automatiserte løsninger, utvikling av nye elektrotekniske produkter og produksjon av elektrisk kraft, brer om seg i industrien, og spisskompetansen du tilegner deg på studiet er etterspurt i mange bransjer.
Etter denne bacheloren kan du for eksempel jobbe i:
- instrumenterings- og automatiseringsselskaper
- energi-, tele- og kommunikasjonsselskaper
- teknologiselskap som driver med utvikling og produksjon av elektronikk, kretskort og ladeteknologi
- og hos små og store kraftprodusenter
Som utdannet elektroingeniør kan du også jobbe i andre industrivirksomheter som:
- olje- og prosessindustri
- med fornybar energi
- eller i ulike konsulentselskaper
Aktuelle arbeidsoppgaver kan være:
- utvikling og programmering av styringssystemer i industrien
- design og testing av elektroniske kretser og systemer, for eksempel i medisinsk utstyr eller sensorteknologi
- planlegging og drift av energisystemer, som smarte strømnett og integrasjon av fornybare energikilder som sol og vind
- feilsøking og vedlikehold av komplekse elektrotekniske installasjoner i olje- og gassindustrien
- prosjektledelse og rådgivning i konsulentselskaper som bistår med elektrotekniske løsninger for bygg, infrastruktur og industri
- utvikling av IoT-løsninger (Internet of Things) for smarte hjem, bygninger eller industrielle applikasjoner
- sikkerhetsvurderinger og risikohåndtering knyttet til elektriske installasjoner og systemer
Videre utdanning
Programmet kvalifiserer til videre studier i teknologi og ingeniørfag. Se hvilke studieprogram ved UiS som kan være aktuelle for deg etter fullført bachelorgrad.
Hva lærer du?
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter:
Kunnskap
K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, analog og digital elektronikk og reguleringsteknikk. Avhengig av studieretning har kandidaten også kunnskap innen et eller flere av temaene signalbehandling, robotteknologi, datamaskinarkitektur, instrumenteringssystemer, elektriske anlegg og installasjoner, samt elektriske maskiner.
K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskap innen matematikk, fysikk, statistikk, kjemi, programmering og relevante samfunns- og økonomifag, og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.
K3: Kandidaten har kunnskap om ingeniørens rolle i samfunnet, samt hvordan den teknologiske utviklingen som har vært innen elektrofaget preger dagens samfunn.
K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ingeniørfaget, og da spesielt med tanke på anvendelse av elektroteknologi og metoder innen automatisering, elektronikkdesign, elkraft, elektrifisering, instrumentering, signalbehandling og robotteknologi.
K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor elektrofaget, både gjennom informasjonsinnhenting og ved å ha kjennskap til fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse elektrorelaterte problemstillinger som inkluderer modellering, simulering og analyse, samt å gjøre begrunnede valg der det trengs.
F2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse innen programmering (Python, Matlab, Simulink). Avhengig av studieretning har kandidaten også digital kompetanse LabView,PLS, C eller PowerFactory.
F3: Kandidaten har praktisk kompetanse innen bruk av oscilloskop, multimeter, signalgenerator og oppkopling av elektriske maskiner og elektrisk utstyr, samt behersker forskjellige måletekniske prinsipper.
F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre elektrorelaterte prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan videre dokumentere dette i rapportform.
F5: Kandidaten kan identifisere og bruke elektrofaglig informasjon og fagstoff til å belyse en elektrorelatert problemstilling.
F6: Kandidaten kan gjennom innovasjon og entreprenørskap bidra til å finne løsninger på elektrorelaterte problemstillinger med mål om å lage bærekraftige og samfunnsnyttige produkter eller systemer.
Generell kompetanse
G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor elektrofaget og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
G3: Kandidaten kan formidle til ulike målgrupper teknologiens betydning og konsekvenser.
G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, og kan arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre om ingeniørfaglige problemstillinger.
G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Studieplan med emner
Praksis
I femte semester kan du velge praksis som en del av utdanningen din.
Dette er en god mulighet til å prøve ut arbeidslivet, få praktisk erfaring og knytte kontakter i næringslivet. I praksis får du teste ut hvordan det er å jobbe med det du lærer om på studiet. Praksisplassen kan for eksempel være hos en relevant bedrift, etat, organisasjon, eller som en del av en studentorganisasjon ved UiS som for eksempel UiS Aerospace og ION Racing.
Du må selv finne en praksisplass, med støtte og veiledning fra faglærer.
Se «Studieplan med emner» for mer informasjon.
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel.
Utvekslingssemester
5. semester
Opplegg for utvekslingen
Vi anbefaler studenter å reise på et utvekslingsopphold i utlandet som en del av studiet. Et utenlandsopphold gir deg mulighet til å tilegne deg en unik kompetanse innenfor ditt fagområde. I tillegg til språkkunnskaper, internasjonal erfaring og økte karrieremuligheter. Studenter bør velge en institusjon, som UiS allerede har inngått avtale med for å sikre en best mulig gjennomføring av utvekslingsoppholdet.
5. semester på bachelorprogrammet i automatisering og elektronikkdesign, y-vei, er tilrettelagt for utveksling. Dette semesteret har 20 studiepoeng valgemner og 10 studiepoeng obligatoriske emner. Det er viktig at emnene du tar i utlandet tilsvarer de obligatoriske emnene ved UiS, samtidig som andre emner du velger ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og interessefelt.
Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud.Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene. Finn ut mer.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner: Anita Malde Rasmussen
Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Se hvor du kan dra på utveksling
Opptakskrav
Relevant videregående yrkesfaglig utdanning med læretid i bedrift og fagprøve eller relevant videregående yrkesfaglig utdanning med fagprøve etter 3-årig skole og minst ett års praksis etter fagbrev.
Søknad: via lokalt opptak.
Søknadsfrist: 15. april
Søknad og opptak
Spørsmål om søking og opptak?
Utfyllende regler for opptak til bachelor i ingeniørfag, y-veien (pdf)
Kontakt oss
Slik er det å studere ved UiS
Liknende utdanninger
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Institutt for data- og elektroteknologi