Mobilapper, nettsider og andre dataprogrammer er i stadig utvikling. På dette bachelorstudiet lærer du det som trengs for å utvikle ny datateknologi.
3 år / 6 semestre
180
90
Bachelor i ingeniørfag
Om studiet
Her vil du lære de ferdighetene som en programvareutvikler trenger for å utvikle nye, framtidsrettete programmer. Programmering er en sentral ferdighet her. Andre sentrale emner er algoritmer, databaser, datasikkerhet, kommunikasjonsteknologi og operativsystemer. Du vil også lære det grunnleggende om hvordan et datanettverk som internett er bygd opp, og du kan gjennom et valgfag oppnå kunnskapen du trenger for å få en CISCO-sertifisering innen drift av datanettverk. For å kunne operere de systemene du trenger som dataingeniør, vil du få gode kunnskaper i klassiske realfag.
Undervisningen foregår gjennom forelesninger, oppgaveløsning, prosjektarbeid og laboratoriearbeid. Dette studiet kan være arbeidskrevende. For å lære programmering bør du være innstilt på å legge ned mye arbeid.
Studiet kvalifiserer til å søke opptak på flere ulike masterprogram – master i datateknologi og Data Science for eksempel. Se hvilke studieprogram som kan være aktuelle for deg etter fullført bachelorgrad.
Hva kan du bli?
Dataingeniører er etterspurt i nesten alle bransjer. Du kan få jobb i IT-konsulentselskaper, bedrifter som utvikler annen type teknologi, energiselskaper, virksomheter innen telekommunikasjon, sykehus og andre offentlige etater. Vi møter digital teknologi overalt, og oppgavene for en dataingeniør kan være allsidige.
Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak til master i teknologi / sivilingeniør (120 studiepoeng) ved Universitetet i Stavanger.
For bachelor i datateknologi kan aktuelle masterstudier være:
- Master i datateknologi
- Master i Data Science
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
En kandidat med fullført og bestått treårig bachelor i ingeniørfag - datateknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i dataingeniørfaget. Sentrale kunnskaper for alle som omfattes av studieprogram i datateknologi inkluderer datasikkerhet, databaser, problemløsning, programvareutvikling, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk.
K2: Kandidaten har bred ingeniørfaglig og digital kompetanse, har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag, og har kunnskap om hvordan disse kan benyttes i datateknologiske problemløsninger.
K3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og utvikling av programvare, og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter for utvikling og evaluering av programvare- og datasystemer.
K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor datafaget, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.
Ferdigheter
F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg.
F2: Kandidaten kan anvende operativsystemer, systemprogramvare samt plattformer for beregnings-, lagrings- og nettverksressurser for utvikling og drift av datasystemer.
F3: Kandidaten kan arbeide i datalaboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter for spesifikasjon av krav, analyse, modellering, abstraksjon, testing, validering og verifikasjon samt utvikling, integrasjon, og evaluering av datasystemer. Kandidaten kan anvende operativsystemer, systemprogramvare og datanettverk samt programmeringsverktøy, modelleringsverktøy og systemutviklingsmiljø.
F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre informasjons- og kommunikasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten behersker ulike systemutviklingsmetodikker, kan relatere dem og kan velge metodikk til ulike typer datateknologiske systemutviklingsprosjekter.
F5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en datateknologisk problemstilling.
F6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjons- og kommunikasjonsteknologi inngår.
Generell kompetanse
G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i datateknologiske systemløsninger samt integrere og konfigurere standardiserte komponenter for data- og programvaresikkerhet herunder konfidensialitet og tilgjengelighet, informasjonskvalitet og integritet.
G3: Kandidaten kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser.
G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2024
-
Obligatoriske emner
-
Grunnleggende programmering
Første år, semester 1
-
Fysikk for data/elektro
Første år, semester 1
-
Grunnleggende kjemi
Første år, semester 1
-
Matematiske metoder 1
Første år, semester 1
-
Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode
Første år, semester 1
Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode (TN110)
Studiepoeng: 0
-
Webprogrammering
Første år, semester 2
-
Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering
Første år, semester 2
Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering (ELE130)
Studiepoeng: 10
-
Matematiske metoder 2
Første år, semester 2
-
Algoritmer og datastrukturer
Andre år, semester 3
-
Informasjons- og programvaresikkerhet
Andre år, semester 3
-
Operativsystemer og systemprogrammering
Andre år, semester 3
-
Databaser
Andre år, semester 4
-
Kommunikasjonsteknologi 1
Andre år, semester 4
-
Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Andre år, semester 4
-
Bacheloroppgave i datateknologi
Tredje år, semester 5
-
Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse
Tredje år, semester 6
-
-
Valgemner eller utveksling 5. semester - 30 studiepoeng
-
Emner ved UiS 5. semester
-
Anbefalte valgemner 5. semester
-
Videregående programmering
Tredje år, semester 5
-
Kommunikasjonsteknologi 2
Tredje år, semester 5
-
Praksis i datateknologi
Tredje år, semester 5
-
Diskret matematikk
Tredje år, semester 5
-
-
Andre valgemner 5. semester
-
Datamaskinarkitektur
Tredje år, semester 5
-
Økonomi og marked
Tredje år, semester 5
-
Teknisk modellering
Tredje år, semester 5
-
-
-
Utveksling 5. semester
-
Utveksling 5. semester
-
-
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
5. semester
Opplegg for utvekslingen
I 5. semester på bachelorprogrammet i datateknologi er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.
Det er satt opp 30 studiepoeng valgemner i 5. semester. I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.
Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner: Sheryl Josdal
Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Utveksling
- Alle land
- Australia
Griffith University
Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.
- Danmark
- Spania
- USA
California State University Monterey Bay
California State University, Monterey Bay (CSUMB) er en del av det anerkjente California State University, som er USAs fjerde største offentlige universitet.
Opptakskrav
Krav om generell studiekompetanseog matematikk R1 (S1 og S2) og R2 og Fysikk 1 eller 1-årig forkurs for ingeniør.
Søknad: via Samordna opptak.
Søknadsfrist: 15. april
Derfor bør du søke
Jeg vil jobbe med noe jeg synes er meningsfylt, og med de store mulighetene teknologi gir oss, synes jeg en jobb innen dette fagfeltet er nettopp det.
Slik er det å studere ved UiS
Liknende utdanninger
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Institutt for data- og elektroteknologi