Les for meg: tar vare på motivasjonen barn har for lesing og skriving ved skolestart

Forskningen bak "Les for meg"

I "Les for meg" har forskerne gjennomført flere systematiske litteraturgjennomganger for å kartlegge lærernes tilbakemeldingspraksiser på høytlesingen til ulike elevgrupper. Funn fra disse systematiske litteraturgjennomgangene, sammen med øvrig forskning på lese- og motivasjonsfeltet, ligger til grunn for "Les for meg"-materiellet.

Her kan du lese mer om noen av forskningsresultatene fra "Les for meg"-prosjektet.

Hva kjennetegner tilbakemeldingene lærere gir i leseopplæringen, og hva betyr det for elevenes utvikling som lesere?

Tilbakemeldinger er en viktig del av læring. Når elever leser høyt for læreren, kan lærerens tilbakemeldinger både styrke elevenes tekniske ferdigheter og forme deres forståelse av lesing og egen identitet som lesere. I denne studien har vi kartlagt funn fra 52 studier om tilbakemeldinger i begynneropplæringen, med særlig fokus på hva lærere gir tilbakemelding på og hvordan det formidles til elevene.

Analysene avdekker variasjoner i både hvordan tilbakemeldingene gis, og i hva de handler om. Når tilbakemeldingene er direkte og eksplisitte handler ofte om tekniske sider ved lesingen, som å trekke sammen lyder, øve på bokstaver og avkode ord nøyaktig. For eksempel kan læreren lese et vanskelig ord høyt, eller si: «Så bra, her tok du pause ved punktum». Slike tilbakemeldinger hjelper eleven med å forstå hvordan ord leses, eller viser hva eleven har gjort riktig. Andre ganger er tilbakemeldingene mer implisitte. Læreren gir da et hint eller stiller spørsmål som for eksempel: «Hva tror du skjer videre?» eller «Hvordan kan vi lese det ordet?». Denne typen tilbakemelding åpner for refleksjon og handling.

Bak dette tydelige mønsteret i form og innhold i tilbakemeldingene, ble det interessant å se på hva ulike typer tilbakemelding gjør med elevene. Når tilbakemeldingene er eksplisitte, blir eleven lett en passiv mottaker av informasjon – enten om hva som er rett eller galt, eller gjennom modellering av hva som skal gjøres. Implisitte tilbakemeldinger, derimot, fremmer en mer aktiv elevrolle, fordi eleven ikke får svaret servert, men må aktivt delta i å finne mening. Da får eleven flere muligheter til å bruke egne tanker og strategier, og styrker rollen som selvstendige og reflekterte lesere.

Men det mest tankevekkende i funnene er at elever som strever med lesing, og flerspråklige elever, oftere får eksplisitte tilbakemeldinger med fokus på avkoding. Andre elever får i større grad varierte tilbakemeldinger. Dermed får de elevene som trenger mest støtte til å bygge tro på egen mestring og selvstendighet, minst erfaring med akkurat dette. Når slike mønstre gjentar seg over tid, forsterkes ulikhetene i hva slags læring elevene får erfare. Elever som stadig får svar og løsninger, uten mulighet til å prøve selv, får færre erfaringer med å bruke strategier, løse problemer og tenke selv. De går glipp av følelsen av å klare noe, påvirke egen læring og finne mening i ord og i tekst. Erfaringer med å finne mening er ikke bare motiverende – de er med på å bygge en identitet som en som leser, tenker og finner ut av ting.

Tilbakemeldinger både støtter og former elevers opplevelse av lesing. En utilsiktet konsekvens av kun eksplisitte tilbakemeldinger, er at elevene blir passive mottakere. Denne studien viser hvor viktig det er å supplere strukturert leseopplæring med tilbakemeldinger som gir rom for elevens egne initiativ. Små drypp av refleksjon og åpne spørsmål kan styrke mestringstro og hjelpe eleven å utvikle seg som en selvstendig, nysgjerrig leser som finner mening i teksten.

Denne teksten er basert på forskningsartikkelen "Feedback practices on young student's oral reading: A systematic review." av Karianne M. Grønli, Bente R. Walgermo, Erin McTigue og Per Henning Uppstad. Hele artikkelen kan du lese på engelsk her.

Forskning av masterstudenter i prosjektet

Hva kjennetegner lettlestbøkene som engasjerer begynnerleseren - Siri Marie Rosnes

Det ligger et stort potensial i de første bøkene førsteklasselevene møter, men det har vært rettet lite oppmerksomhet rundt hvor engasjerende lettlestbøkene som begynnerleseren kan lese på egenhånd er. I forbindelse med Les for meg-prosjektet utvikles det nye lettlestbøker som har som intensjon å engasjere elevene mens de blir vurdert. Formålet med denne masteroppgaven er å bidra med kunnskap om hva som kjennetegner lettlestbøker som engasjerer begynnerleseren. Studien vektlegger elevenes stemme, da det er viktig at barn får ytre seg om områder som angår dem og at disse meningene blir hørt (FN-sambandet, 1989, artikkel 12). Dataene er samlet inn kvalitativt gjennom observasjoner og intervju med 7 elever på 1. Trinn som både leste bøker fra prosjektet og andre lettlestbøker fra sin respektive skole. Funn indikerer at når elevene skal lese en bok motiveres av: 1) interesse for temaet, 2) vanskegrad, 3) bilder, 4) valgfrihet og 5) gjenkjennelighet. Videre tyder funn fra observasjon av elevenes høytlesning at elevene lot seg engasjere av lettlestbøkene når: 1) bøkene ga litt utfordring, 2) men ikke var altfor vanskelige, 3) bøkene var i tråd med deres interesser og 4) hadde bilder som utvidet teksten.

Hele masteroppgaven kan du lese på UiS Brage.

Læreres arbeid med å vurdere og veilede høytlesingen til førsteklassinger som strever med lesing - Camilla Egeland

Formålet med dette mastergradsprosjektet var å undersøke i hvilken grad og hvordan lærere jobber med å vurdere og veilede høytlesingen til førsteklassinger som strever med lesing. Studien tar utgangspunkt i Mixed Methods Research (MMR). 117 lærere besvarte spørreundersøkelsen. I tillegg ble det gjennomført fire strukturerte intervju. Alle lærerne som deltok i studien, hadde i løpet av de fem siste årene jobbet på første trinn med begynneropplæringen i lesing og skriving.

Resultatene fra studien viser at ca. 90% av lærerne bruker observasjon av høytlesing som vurderingsform ukentlig eller daglig. Videre viser resultatene at særlig mange lærere ser etter sikker bokstavkunnskap, ordavkodingsstrategier og om elevene kan gjenfortelle/svare på spørsmål/samtale om tekst. Ut fra resultatene i denne studien kan det imidlertid se ut til at forståelse/mening som drivkraft i lesingen og leseflyt er elementer som er mindre i fokus når lærere observerer elevenes høytlesing. Funnene viser videre at tiltaket som går igjen når det gjelder å styrke elevenes mestringstro og interesse for lesing, er å tilpasse tekster og oppgaver til elevenes nivå. Det kan samtidig, ut fra resultatene i denne studien, se ut til at aspekter av motivasjon for lesing har potensiale til å spille en større rolle i leseopplæringen til de minste elevene.

Hele masteroppgaven finner du på UiS Brage.