Lærere skal få mer kunnskap om sammenhengen mellom motivasjon og lesing

Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt.

Published Sist oppdatert
Fakta

Les for meg er et forskningsprosjekt ved Lesesenteret, UiS. Målet er å utvikle et verktøy som lærerne kan bruke for å være tettere på elevenes leseprogresjon. I tillegg ønsker forskerne i prosjektet at elevene skal være engasjert i lesingen mens de blir vurdert. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med norske lærere og elever på første trinn. Norges Forskningsråd har bevilget 12 millioner kr til Read to me, som skal foregå fra 2021-2025. Prosjektleder er Bente R. Walgermo. Les for meg er finansiert av Norges Forskningsråd.

Leseferdigheter og motivasjon henger tett sammen.

Bente R. Walgermo , prosjektleder

lærer med jente som leser. foto: getty

Leseferdigheter og motivasjon henger tett sammen. Elever som strever med lesing, kan oppleve nederlagsfølelser og utvikle lav mestringstro. Å måtte gjennomføre prøver de ikke får til, forsterker disse negative følelsene. Manglende opplevelse av mestring kan føre til at elevene havner i en negativ spiral, der de utvikler manglende motivasjon for å lese. Derfor er det viktig å jobbe med både ferdigheter og motivasjon hos disse elevene. I tillegg forteller norske lærere at de savner gode verktøy for å følge opp utviklingen til elevene som trenger ekstra oppfølging.

Forskningsprosjektet Les for meg ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger er et svar på dette. Les for meg skal utvikle et verktøy lærerne kan bruke for å være tettere på elevenes progresjon i lesingen, og prosjektet har i tillegg et mål om å engasjere elevene i lesingen mens de blir vurdert.

Et mål med Les for meg er å finne en metode for å oppdage nøyaktig hva det er elevene strever med når de leser ukjente tekster høyt. Les for meg skal derfor utvikle en digital plattform med engasjerende tekster som elevene skal lese høyt for lærerne. Hver tekst vil ha en fokusliste som læreren sitter med mens eleven leser. Fokuslistene skal rette lærerens blikk mot hva det spesifikt er eleven trenger å jobber mer med i lesingen. Det er også viktig at lærerne som skal bruke verktøyet, er med på å utvikle og kvalitetssikre det. Derfor vil Les for meg-plattformen utvikles i nært samarbeid med norske lærerstudenter og lærere på første trinn.

For at elevene skal ha lyst til å lese og for at de skal oppleve mestring og passe grad av utfordring, må de få lese tekster av høy kvalitet tilpasset elever i begynneropplæringen. For å utvikle slike gode tekster er anerkjente barnebokforfattere og illustratører sentrale aktører i Read to me-prosjektet.

Masteroppgaver i Les for meg

I sine masteroppgaver har Siri Marie Rosnes undersøkt hva som kjennetegner lettlestbøker som engasjerer begynnerleseren, og Camilla Egeland har sett på i hvilken grad og hvordan lærere jobber med å vurdere og veilede høytlesingen til førsteklassinger som strever med lesing.

Kvinne står foran en tavle og smartboard.
Siri Marie Rosnes forsvarte sin masteroppgave ved UiS våren 2021.

Siri Marie Rosnes:
Hva kjennetegner lettlestbøkene som engasjerer begynnerleseren?

Les hele masteroppgaven her.

Engasjerte lesere er mer utholdende i lesing, de legger ned mer innsats og utvikler dermed sine ferdigheter i større grad enn medelevene (Guthrie & Wigfield, 2000). Engasjement kan særlig styrkes gjennom å gi elevene interessante, og passe utfordrende tekster. Det ligger et stort potensial i de første bøkene førsteklasselevene møter, men det har vært rettet lite oppmerksomhet rundt hvor engasjerende lettlestbøkene som begynnerleseren kan lese på egenhånd er. 

Denne studien skrives som en del av forskningsprosjektet Les for meg ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Det overordnede formålet med Les for meg er å styrke motivasjon og leseferdighet for elever på 1. trinn. Dette skal gjøres gjennom at elevene leser engasjerende tekster, mens læreren, ved hjelp av en sjekkliste, observerer hva elevene strever med i lesingen. I forbindelse med Les for meg utvikles det nye, digitale lettlestbøker som har som intensjon å engasjere elevene mens de blir vurdert. 

Formålet med denne masteroppgaven er å bidra med kunnskap om hva som kjennetegner lettlestbøker som engasjerer begynnerleseren. Studien vektlegger elevenes stemme, da det er viktig at barn får ytre seg om områder som angår dem og at disse meningene blir hørt (FN-sambandet, 1989, artikkel 12). Dataene er samlet inn kvalitativt gjennom intervju med 7 elever på 1. trinn. I intervjuet undersøkes elevenes motivasjon for å lese en bok, samt engasjement under lesing av ulike lettlestbøker. Til dette formålet er det valgt ut fire lettlestbøker som skal undersøkes nærmere. To av dem er spesielt laget for Les for meg-prosjektet, mens de to andre er lettlestbøker som er mye brukt i førsteklasserom. Observasjon av elevenes høytlesing av lettlestbøkene inngår som en del av elevintervjuene. 

Funn fra denne masteroppgaven bidrar med retningslinjer til barnebokforfattere som ønsker å lage engasjerende tekster til begynnerleseren, og til førsteklasselærere som ønsker å finne frem til engasjerende tekster. Funnene fra studien indikerer at når elevene skal lese en bok, beskriver de at de motiveres av: 1) interesse for temaet, 2) vanskegrad, 3) bilder, 4) valgfrihet og 5) gjenkjennelighet. Videre tyder funn fra observasjon av elevenes høytlesning at elevene lot seg engasjere av lettlestbøkene når: 1) bøkene ga litt utfordring, 2) men ikke var altfor vanskelige, 3) bøkene var i tråd med deres interesser og 4) hadde bilder som utvidet teksten.

Les hele masteroppgaven her.

Camilla Egeland:
Læreres arbeid med å vurdere og veilede høytlesingen til førsteklassinger som strever med lesing 

Les hele masteroppgaven her.

Kvinne i hvit bluse står foran smartboard
Camilla Egeland forsvarte sin masteroppgave ved UiS våren 2021.

Formålet med dette mastergradsprosjektet var å undersøke i hvilken grad og hvordan lærere jobber med å vurdere og veilede høytlesingen til førsteklassinger som strever med lesing. Det var ønskelig å få innsikt i hvor ofte lærere bruker observasjon av høytlesing som vurderingsform, hva de ser etter i elevenes høytlesing og hvilke element fra elevenes høytlesing de trekker frem som særlig viktig å arbeide videre med for å styrke elevenes leseferdighet. Denne studien utforsker i tillegg hva lærere gjør for å styrke elevenes mestringstro og interesse for lesing. Oppgaven ble skrevet som en del av forskningsprosjektet Les for meg ved Lesesentret i Stavanger der målet er å utvikle en digital plattform som lærere kan bruke for å observere høytlesingen til de 20-40% svakeste leserne på 1.trinn. Intensjonen til Les for meg-plattformen er å bygge videre på de praksisene som allerede finnes i klasserommet når det kommer til vurdering og veiledning av elevenes høytlesing. 

Denne studien tar utgangspunkt i en såkalt Mixed Methods Research (MMR). Et semistrukturert spørreskjema ble sendt ut til barneskoler (N=41) i fire ulike kommuner. Spørreskjemaet ble også publisert på Lesesenteret sin Facebook-side. 117 lærere besvarte spørreundersøkelsen. I tillegg ble det gjennomført fire strukturerte intervju. Alle lærerne som deltok i studien, hadde i løpet av de fem siste årene jobbet på første trinn med begynneropplæringen i lesing og skriving. Studien er forankret i teori og forskning om utvikling av leseferdighet, motivasjon for lesing og vurdering av leseferdighet. Lesing forstås i tråd med et nyere perspektiv på lesing - det hermeneutiske perspektivet. 

Resultatene fra studien viser at ca. 90% av lærerne bruker observasjon av høytlesing som vurderingsform ukentlig eller daglig. Videre viser resultatene at særlig mange lærere ser etter sikker bokstavkunnskap, ordavkodingsstrategier og om elevene kan gjenfortelle/svare på spørsmål/samtale om tekst. Ut fra resultatene i denne studien kan det imidlertid se ut til at forståelse/mening som drivkraft i lesingen og leseflyt er elementer som er mindre i fokus når lærere observerer elevenes høytlesing. Funnene viser videre at tiltaket som går igjen når det gjelder å styrke elevenes mestringstro og interesse for lesing, er å tilpasse tekster og oppgaver til elevenes nivå. Det kan samtidig, ut fra resultatene i denne studien, se ut til at aspekter av motivasjon for lesing har potensiale til å spille en større rolle i leseopplæringen til de minste elevene.

Les hele masteroppgaven her.

Medarbeidere i prosjektet

Førsteamanuensis i spesialpedagogikk
51833244
OD - 1st floor
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Professor i spesialpedagogikk
51831268
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Førsteamanuensis i lesevitenskap
51832984
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Professor i statistikk
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Senterleder
51833260
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Ekstern tilknyttet UiS
51833265
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
Professor i skrivekunst
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Seniorrådgiver
51831259
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon SLF
Forsker i utdanningsvitenskap
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Stipendiat i utdanningsvitenskap
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Les mer om forskningen ved Lesesenteret:

Slik kan vi skape eit leseløft

For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om ...

Konferanse: Leseferdigheter i endring. Hva forteller PIRLS om norske elevers lesing?

Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå n...

StøDig: God bruk av læringsteknologi i barneskolen

Hvordan kan læringsteknologi brukes på en god måte i lese-, skrive- og språkopplæringen på 1. til 4. trinn? Det skal for...

Ny kunnskap om skolefritidsordningen gjennom internasjonalt samarbeid: – Målet er å heve kvaliteten på SFO.

SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forsk...

Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer

Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...

Fremmer elevenes engasjement for skriving gjennom internasjonalt samarbeid

En spillplattform drevet av kunstig intelligens vil gi barn muligheten til å skrive på tvers av landegrenser. Dette kan ...

Human Reading Assessment: Hvordan kan KI brukes i leseprøver - og hva har det å si for elevene?

I "Human Reading Assessment" skal forskere ved Lesesenteret undersøke hvordan kunstig intelligens kan gjøre at leseprøve...

Vil gi barn god undervisning i skapende skriving

Norsklærere i barneskolen skal undervise barn i skapende og kreativ skriving, men mange savner kunnskap om hvordan. I ...

Sprell: Samtalebaserte lesepraksiser

I Sprell samarbeider forskere med barnehagelærere og foreldre om å utvikle flerspråklige digitale bildebøker for barn.

Teaching to Be

Prosjektet “Teaching to Be'' er en intervensjonsstudie som har som mål å utvikle og undersøke et digitalt verktøy som ka...

Gameplay: På tide å tenke nytt om lesevansker

Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere ...

Skriveteknologi for elever med dysleksi

Forskernettverket Text Performers har utviklet læringsmetoder og bidratt med mer kompetanse på hvordan skriveteknologi k...

DigUp: Ein digital undervisningsplanleggar for lærarar

DigUp er ein digital undervisningsplanleggar som er utvikla for å støtte lærarar i arbeidet med å laga gode planar for e...

Engasjerende leseundervisning på mellomtrinnet

Forskningsprosjektet Engasjer skal gi lærere mer kunnskap om lesevansker på mellomtrinnet, og om hva som kjennetegner ef...

Kva har nettbrett å seie for elevane sine skriveferdigheiter?

Forskingsprosjektet DigiHand svarar på behovet for meir kunnskap om digitalisering i barneskulen.

Digitale verktøy og lesing i barnehagen

Lesesenteret forsker på hvordan digitale tekster kan brukes i barnehagens språkarbeid.

Norske femteklassingers lesing: PIRLS 2021

Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 viser at det er en betydelig nedgang i norske tiåringers...

Adaptive vurderingsverktøy for bedre læring

Fremtidens prøver vil tilpasse seg nivået til eleven, gi individuell tilbakemelding og bedre mulighet for tilpasset oppl...

På Sporet: Effektive tiltak mot lese- og skrivevansker

På Sporet er et forskningsbasert forebyggende undervisningsopplegg for elever som er i faresonen for å utvikle lesevansk...

Two Teachers: Forskning på effekten av økt lærertetthet

I Two Teachers har forskerne undersøkt betydningen av økt lærertetthet for elevenes læring. Studien viser at økt lærerte...