Maskiningeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Maskiningeniør yrkesveistudiet (Y-veien) bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve.

Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne ingeniører som gjennom teoretiske og tekniske kunnskaper får kompetanse til selvstendig arbeid, og som tar et ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Utdanningen er forskningsbasert og danner grunnlag for livslang læring. 

Bachelorstudiet i maskin, Y-vei er et treårig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semestre.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Y-veistudiet i maskin bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagbrev og fører frem til graden bachelor i ingeniørfag i løpet av tre år. Studieprogrammet inneholder et solid grunnlag i realfaglige emner, det vil si emner i matematikk og naturvitenskap, som gir nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studieløpet. De to realfaglige emnene i y-veistudiet i maskin er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn, og er lagt til første året. I disse emnene vil studentene oppleve spesiell oppfølging, for å best mulig lære gode og nye arbeidsvaner som universitetetsstudent, og ikke minst å kunne oppnå nødvendig grunnlagskompetanse for etterfølgende emner. Viktig i studiet er også å utvikle evnen til muntlig og skriftlig kommunikasjon, både på norsk og engelsk. Dette vil inngå både i realfagene og de øvrige emner.

I første året vil y-veistudentene også ha emner sammen med studentene på det ordinære maskinprogrammet. Etter hvert blir det større innslag av emner innen maskinkonstruksjon og materialteknologi, og i disse vil begge studentgruppene gå sammen. Disse er tekniske emner som er spesielt viktige for studiet i maskin.

Sentrale tekniske emner er produktutvikling og 3D modellering, materialteknologi, maskinkonstruksjon, konstruksjonsmekanikk 1, termo- og fluiddynamikk, grunnkurs i elementmetoder og produksjon og tilvirkningsteknikker.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten habestått minst 180 studiepoeng, som for y-veistudiet består av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for alle studieprogram.
• 20 studiepoeng y-veiemner. Dette er realfagsemner som skal gi nødvendig grunnlag for de ingeniørfaglige basis- og programfaglige emnene i studiet. I disse emnene er også teknisk kommunikasjon et sentralt element.
• 50 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for allestudieretninger i et studieprogram.
• 60 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.
• 20 studiepoeng valgfrie emner  som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentering. Valg emner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer
• Læringsutbytte

UiS legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagområdet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig. Alle emner og studieprogram revideres årlig.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i maskiningeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

​​​K1: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering, bredde eller dybde.

K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.

K3: Kandidaten har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i teknologi.

K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.

K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

​​ F1: Kandidaten kan anvende naturvitenskapelige og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte.

F2: Kandidaten kan benytte faglig relevant programvare og har grunnleggende programmeringsferdigheter og god grunnleggende digital kompetanse.

F3: Kandidaten behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering og simulering og kan realisere tekniske løsninger.

F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.

F5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

F6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

​​​G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Se link til Forskrift om rammeplanen: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-05-18-870?q=rammeplan for ingeniørutdanning

I rammeplanen står følgende om y-vei: «Institusjoner som ønsker å tilby ingeniørutdanning for søkere med grunnlag i relevant fagbrev (y-vei), skal utarbeide et eget tilrettelagt løp innenfor spesialiseringen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet skal bygges opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom y-vei, oppnår det samme læringsutbyttet som øvrige kandidater».

Hva kan du bli?

Aktuelle eksempler på arbeid er i bedrifter knyttet både til landbasert virksomhet og til offshorevirksomhet, som energiselskaper, mekanisk industri, ingeniør- og servicebedrifter, offentlig forvaltning og en rekke andre næringer med behov for allsidig og helhetlig ingeniørkompetanse. Aktuelle arbeidsområder kan være konstruksjon og design av maskiner og utstyr, materialtesting og kontroll, drift og vedlikehold og konsulentvirksomhet. Maskiningeniørens arbeidshverdag er generelt variert. Samarbeid og kommunikasjon med personer fra andre yrkesgrupper er ofte en viktig del av jobben.

Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak til master i teknologi (120 studiepoeng) ved UiS. For bachelor i maskin kan aktuelle masterstudier være Konstruksjons- og maskinteknikk, spesialisering i maskinteknikk, Marin- og offshoreteknologi, Industriell teknologi og driftsledelse, Risk analysis, Industriell økonomi og Samfunnssikkerhet. 

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning