Har du fag- eller yrkesutdanning og har lyst til å bli lærer? Ta praktisk-pedagogisk utdanning ved Universitetet i Stavanger og få undervisningskompetanse! Vi tilbyr både allmennfaglig og yrkesfaglig PPU.
1 år / 2 semestre
60
Heltid
Norsk
155

Om studiet
Med PPU allmennfag er du kvalifisert til arbeid på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og videregående skole (trinn 5-13) eller voksenopplæring og for trinn 8-13 for yrkesfaglig PPU.
Gjennom studiet får du innblikk i hvordan skolen fungerer, hva det vil si å skape et godt læringsmiljø og hvordan interesse og engasjement for faglige spørsmål vekkes hos elevene.
Studiet består av 30 studiepoeng med pedagogikk, som er felles for alle studentene, og 30 studiepoeng fagdidaktikk med allmennfaglig eller yrkesfaglig retning.
Praksis
Praksis er en viktige del av PPU-studiet. Det er 12 ukers obligatorisk praksis i studiet, 6 uker i høstsemesteret og 6 uker i vårsemester. Praksis er på heltid og krever 100% tilstedeværelse. Du skal følge praksislærer i 6 fulle arbeidsuker, i alle fag og gjøremål som praksislærer har, for å få god innsikt i skolehverdagen. Praksisen skal være veiledet og vurdert. Du vil få paksis både på ungdomstrinn og videregående skole. For å bidra til god sammenheng mellom teori og praksis må en praksisperiode være gjenomført og bestått før eksamen i pedagogikkfaget i første semester kan avlegges.
Når du har fullført PPU, skal du kunne planlegge samt gjennomføre undervisning. Samtidig skal du være bevisst ditt faglige ståsted og dine personlige holdninger til lærerarbeidet.
Studiet har løpende skikkethetsvurdering og krav om politiattest.
Hva kan du bli?
Avhengig av hvilken utdanning du har fra før kvalifiserer PPU deg til arbeid på mellom og ungdomstrinnet i grunnskolen og videregående skole (trinn 5 - 13), og for trinn 8-13 for yrkesfaglig PPU.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning (allmennfag):
Kunnskap
Kandidaten
- har inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap for relevante trinn
- har bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
- har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen
- har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster
- har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag
- har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep, og om barn og unges rettigheter i et nasjonal og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.
Ferdigheter
Kandidaten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
- kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser
- kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø
- kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling
- kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå
- innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og fag- og utdanningspolitiske spørsmål
- kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens utvikling
- kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket
Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante
for profesjons- og yrkesutøvelsen.
- har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk,
arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons-
og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak.
- kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
- har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det
helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og
yrkesopplæring (8. - 13. trinn)
- har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike
sosiale og flerkulturelle kontekster.
- har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap
om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et
nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige
tiltak etter gjeldende regelverk.
- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med
relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkes-
faglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet.
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske
kunnskaper.
- kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere
relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingens behov.
- kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter,
herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte
tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen
læring.
- kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder
og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring
(8. - 13. trinn)
- behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og
kan reflektere over egen yreksutøvelse og justere denne under veiledning.
- kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede
valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid.
- kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn
på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal
kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige
samarbeidspartnere til barnets beste.
Generell kompetanse
Kandidaten
har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle
sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre
dokumentasjonsformer.
- kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for
elevens/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet.
-kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklings-
kompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
- kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt
arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- kan bygge gode relasjoner til eleverlærlinger og skape konstruktive og
inkluderende læringsmiljø
- kan bygge gode relasjoner til og samarbeid med foresatte og andre aktuelle
samarbeidspartnere.
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2023
-
Veivalg: Allmennfaglig eller yrkesfaglig retning
-
Praktisk-pedagogisk utdanning, heltid, allmenne fag
-
Obligatoriske emner
-
Skolens og lærerens verdier og oppgaver
Første år, semester 1
-
Praksis del 1 - 6 uker
Første år, semester 1
-
Læring og pedagogisk virksomhet
Første år, semester 2
-
Praksis del 2 - 6 uker
Første år, semester 2
-
-
Fagdidaktikk 2 x 15 SP (legges inn på basis av tidligere utdanning)
-
Matematikk fagdidaktikk del 1
Første år, semester 1
-
Norsk fagdidaktikk del 1
Første år, semester 1
-
Naturfag fagdidaktikk del 1
Første år, semester 1
-
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1
Første år, semester 1
-
Felles fag- og yrkesdidaktikk. Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid
Første år, semester 1
Felles fag- og yrkesdidaktikk. Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid (PPU211)
Studiepoeng: 15
-
Fremmedspråk fagdidaktikk del 1
Første år, semester 1
-
Religion fagdidaktikk del 1
Første år, semester 1
-
Kroppsøving fagdidaktikk del 1
Første år, semester 1
-
Kroppsøving fagdidaktikk del 2
Første år, semester 2
-
Engelsk fagdidaktikk del 1
Første år, semester 1
-
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2
Første år, semester 2
-
Norsk fagdidaktikk del 2
Første år, semester 2
-
Fremmedspråk fagdidaktikk del 2
Første år, semester 2
-
Matematikk fagdidaktikk del 2
Første år, semester 2
-
Naturfag fagdidaktikk del 2
Første år, semester 2
-
Engelsk fagdidaktikk del 2
Første år, semester 2
-
Religion fagdidaktikk del 2
Første år, semester 2
-
Fagdidaktikk informasjonsteknologi og medieproduksjon
Første år, semester 2
Fagdidaktikk informasjonsteknologi og medieproduksjon (PPU330)
Studiepoeng: 15
-
Fagdidaktikk i økonomisk-administrative fag
Første år, semester 2
-
-
-
Praktisk-pedagogisk utdanning, heltid, yrkesfag
-
Obligatoriske emner
-
Skolens og lærerens verdier og oppgaver
Første år, semester 1
-
Praksis del 1 - 6 uker
Første år, semester 1
-
Læring og pedagogisk virksomhet
Første år, semester 2
-
Felles fag- og yrkesdidaktikk. Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid
Første år, semester 1
Felles fag- og yrkesdidaktikk. Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid (PPU211)
Studiepoeng: 15
-
Praksis del 2 - 6 uker
Første år, semester 2
-
-
Yrkesdidaktikk- 15 SP
-
Yrkesdidaktikk bygg- og anleggsteknikk
Første år, semester 2
-
Yrkesdidaktikk elektro og datateknologi
Første år, semester 2
-
Yrkesdidaktikk teknologi- og industrifag
Første år, semester 2
-
Kunst, håndverk og design, yrkesdidaktikk
Første år, semester 2
-
Informasjonsteknologi og medieproduksjon yrkesdidaktik
Første år, semester 2
Informasjonsteknologi og medieproduksjon yrkesdidaktik (PPU340)
Studiepoeng: 15
-
Yrkesdidaktikk - helse- og oppvekstfag
Første år, semester 2
-
-
-
Opptakskrav
PPU allmennfag
Søkere må ha allmennfaglig universitets- og/eller høyskoleutdanning med mastergrad. I søkerens samlede kompetanse må det inngå minst ett relevant fag på 60 studiepoeng som er undervisningsfag i skolen.
I fagdidaktikkene til kroppsøving og kunst og håndverk kan gis opptak på grunnlag av bachelorgrad.
PPU yrkesfag
Søkere må ha fullført treårig profesjonsrettet bachelorgrad og minimum to års relevant yrkespraksis.
ELLER
fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående skole nivå, med generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skole nivå og fire års yrkespraksis.
Slik søker du opptak til PPU
Les mer opptakskrav og hvordan du søker.
Studentliv i Stavanger
Som student ved Universitetet i Stavanger er mulighetene dine endeløse!
Sletting av studielån
Du kan få slettet studielån dersom du tar en lærerutdanning og jobber tre år i skolen etter studiene. Dette gjelder i en del tilfeller også deg som tar PPU!
Det finnes særskilte ordninger for deg som bor i Finnmark eller Nord-Troms, for lærere som jobber i Nord-Norge og for deg som tar lærerutdanning innen realfag eller fremmedspråk.
Sjekk med Lånekassen hvilke ordninger som kan være relevante for deg!

Fagtilbud på PPU heltid
UiS tilbyr fagdidaktikk i følgende fag på heltidsstudium for studieåret 2023/24, under forutsetning at det er nok kvalifiserte søkere som har de enkelte fag.
Allmennfaglig PPU
- Engelsk
- Fremmedspråk (tysk, fransk, spansk)
- Historie og samfunnsfag
- Kroppsøving
- Matematikk
- Naturfag
- Norsk
- Religion
- Media og kommunikasjon
- Økonomisk-administrative fag
Yrkesfaglig PPU
- Bygg yrkesfag
- Helse og oppvekstfag
- Informasjonsteknologi og medieproduksjon
- Elektro yrkesfag
- Teknikk og industriell produksjon (TIP)

Praksis
Praksis er en viktig og obligatorisk del av PPU.
Praksis er en viktige del av PPU-studiet. Det er 12 ukers obligatorisk praksis i studiet, 6 uker i høstsemesteret og 6 uker i vårsemester. Praksis er på heltid og krever 100% tilstedeværelse. Du skal følge praksislærer i 6 fulle arbeidsuker, i alle fag og gjøremål som praksislærer har, for å få god innsikt i skolehverdagen. Praksisen skal være veiledet og vurdert. Du vil få paksis både på ungdomstrinn og videregående skole. For å bidra til god sammenheng mellom teori og praksis må en praksisperiode være gjenomført og bestått før eksamen i pedagogikkfaget i første semester kan avlegges.
Her finner du mer informasjon om praksis i lærerutdanningene generelt, og PPU spesielt.

Ofte stilte spørsmål
Her har vi samlet noen av de vanligste spørsmålene vi får om praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved UiS.
Er det obligatorisk fremmøte på studiet?
På samlingsbasert PPU er det obligatorisk tilstedeværelse 80%.
På heltid og vanlig deltid som regel ikke. Les emnebeskrivelsen for det enkelte emne for mer informasjon.
Går det an å utsette praksis?
For å få gå opp til eksamen har ett av emnene krav om at en må ha gjennomført praksis senest i det semesteret den er satt opp.
Kan jeg undervise i fag jeg ikke har fagdidaktikk i?
Du kan undervise i fag du har nok studiepoeng i. Du må ikke ha fagdidaktikk i alle fag.
Det går an å ta flere fag (årstudier, enkeltemner f.eks.) etter at du har fullført PPU, og en trenger ikke da søke PPU på ny for å få fagdidaktikk i flere fag for å være kvalifisert til å undervise i fagene.
Hva er forskjellen på allmennfaglig og yrkesfaglig PPU?
Kort sagt så har allmennfaglig PPU krav til master, og en kan undervise fra trinn 5 – 13.
Yrkesfaglig PPU har andre opptakskrav, og en kan undervise fra trinn 8 – 13.
Hvordan er timeplanen?
Timeplan for høstsemesteret vil være tilgjengelig på nett medio juni og timeplan for vårsemesteret vil være tilgjengelig medio november. Da legger du inn emnekode i søkefeltet og søker opp det enkelte emne. Et av pedagogikkemnene har flere seminarer. På seminarene bearbeider en videre det som er gjennomgått på forelesningen tidligere i uken. På seminarene er det lagt opp til mye studentaktivitet. Det tilbys flere seminarer, som alle er like, med tidspunkt både på dagtid og på ettermiddagstid. Det gjøres for at studentene skal ha mulighet til å velge et tidspunkt som passer for den enkelte. (Seminarene er ikke obligatoriske).
Didaktisk Digitalt Verksted
Bli med en tur inn i framtidens klasserom.
Alumnportrett: PPU opna nye dører
Guro Garderhagen var sveisar. No er ho lærar.
Linjeforeninger
Lektorstudentene ved UiS
Forening for lektor- og PPU-studenter ved Universitetet i Stavanger
FIKS UiS
FIKS UiS er en forening for studenter ved Institutt for Kultur- og Språkvitenskap
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon IKS
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon IKS
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon IKS
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon IGIS
Du er kanskje også interessert i
UiS-forsker vant gjev forskerpris for arbeid med norsk som andrespråk
‒ Forskning innenfor utdanningsfeltet skal ha betydning for det som skjer i læresituasjonene, sier prisvinner Gølin Kau...
– Får være med læreren «inn» i klasserommet
I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...
Tenkande klasserom - korleis læra bort matematikk ved at elevar og studentar sjølv er kreative og aktive
Undervisingsmodellen Tenkande klasserom blir meir og meir brukt innan matematikk, både i grunnopplæringa og i høgare utd...
Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp
Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...
Hvordan kan læreren fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har lærere...
Oversikt over nordisk forskning om inkludering i skolen viser stor variasjon
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssen...
Sola-seminaret er et populært vårtegn for ferske lærere og barnehagelærere
Hver vår inviterer UiS nytilsatte barnehagelærere og lærere til et heldagsseminar som går under betegnelsen Sola-seminar...
Ti tips for å unngå forskjellsbehandling av jenter og gutter
Hvis gutter lærer at det er greit å ta mer plass enn jenter, kan det forme hvordan de oppfører seg som voksne, mener for...
Nå kan du søke Norges første SFO-utdanning
Vil du bli en av de aller første skolefritidspedagogene som er utdannet i Norge? Da må du søke bachelor i skolefritidspe...
Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing
Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...
Hvordan få til kollektiv profesjonell læring blant lærere?
En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle lærings...
PARTICIPATE - Foreldre og teknologi i digital mobbing
Digital mobbing er en stor utfordring over hele verden. PARTICIPATE-prosjektet omhandler dette forskningstemaet i relasj...
– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve
Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare,...
Voksne som krenker barn på skolen – et globalt problem
Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko f...
Avhandling: Balansekunst: Skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger
Ida Holth Mathiesen har i sin avhandling undersøkt rådgivning i møter med forventninger fra skolen, lokalsamfunnet og el...
Slik kan russetiden bli mer inkluderende
Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...
Hva skjer når elever jobber med vanskelige historiske hendelser?
Hva skjer når det undervises i et historisk tema som vekker følelser og moralsk fordømmelse og elever skal ta perspektiv...
Med GrunnDig-rapporten har Norge et solid kunnskapsgrunnlag om digitalisering i skolen
En milepæl er nådd innen norsk utdanningsforskning når GrunnDig-prosjektet nå kommer med sin sluttrapport.
Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende
Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...
Vil gi barn tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet
Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læ...
En trygg og inkluderende russetid
Russetiden er et fenomen som berører mange. Likevel finnes det lite forskning på den. I Rogaland jobber fylkeskommunen, ...
Artikkel fra KSU-ansatte om inkludering for elever med behov for spesialpedagogisk hjelp publisert i tidsskrift
Artikkelen er en systematisk kunnskapsoversikt som ser nærmere på forskning om inkludering i skoler i de nordiske landen...
Bok: Hvordan arbeide med elevmangfold?
Hvordan kan man skape en bedre skole for en mangfoldig elevgruppe? Denne boka bidrar med flerfaglige perspektiver på det...
Podkast om digitalisering og yrkesfagene er ute nå
Hvordan bruke digitale hjelpemidler på en god måte i undervisning på yrkesfagene, og hva sier forskningen om dette felte...
Veiledning for nyutdannede lærere i barnehage, grunnskole og videregående opplæring
Det er ikke alt man kan lære i utdanningen. Noe lærer man først når man kommer ut i yrket. Veiledning av nyutdannede lær...
CLASS-S dimensjonsguide
Norsk oversettelse av Dimensjonsguiden som er tilpasset Classroom Assessment Scoring System (CLASS)-secondary. Bestillin...
Kva kan gjerast for å stansa mobbinga?
I dag, 3. november, er den internasjonale dagen mot vald og mobbing blant barn og unge. Kunnskapssenter for utdanning (K...
Hva er fidelitetssjekklisten, og hvem er den for?
Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste fo...
FINNUT-kartet er oppdatert
Ny og oppdatert versjon av det levende kartet som gir oversikt over resultatene i prosjektet Forskning og innovasjon i u...
Vil du helst studera på campus eller frå sofaen?
Meiningane er delte - Kunnskapssenter for utdanning gir deg forsking om det omdiskuterte temaet.
Disse skolene er med i INTERACT
Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort ...
Fordelar og ulempar med digital vurdering
Eit nytt forskingsnotat presenterer ein studie som ser på moglege fordelar og ulemper for eleven og læraren ved å bruke ...
Foreldre er lite fornøyde med skolens oppfølging i mobbesaker
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre ...
Mobber selv om de vet at det er galt – skolenes tiltak virker ikke
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative føl...
Er alle klar over mobbingen som pågår?
I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universit...
Hvordan kan en mangfoldig elevgruppe få en bedre skole?
En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en be...
Fem ulike innfallsvinkler til forskning om psykisk helse innen utdanning
Mange er opptatt av mental helse, og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) gir deg her hele fem forskingsnotater fra ulike...
Hva betyr fysisk aktivitet for læringen?
Kan man trene seg smart? To nye fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ser nærmere på forholdet mello...
Avhandling: The Role of Social and Emotional Competencies
Lene Vestad har i sin avhandling funnet ut at dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdighete...
Viktig diskusjon om mobbedefinisjon på internasjonal konferanse
Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en k...