Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 51 treff
Forskningsgruppens oppgave er å fremme en følelse av betydning og tilhørighet der mennesker kan oppleve mening og formål på måter som også bidrar til det felles beste på et samfunnsmessig og globalt nivå.
Nyhet
Praksis er en viktig del av utdanningen for å bli en selvstendig profesjonsutøver. Veiledningen bidrar sterkt til å avgjøre om utdanningen holder høy faglig kvalitet og relevans.
Vi har hittil visst lite om hvordan barn og unge på flukt selv opplever og håndterer dette. Deres stemmer og erfaringer løftes nå fram i en ny studie. Her kommer både psykososiale problemer fram, men også ungdommenes styrker, mestring og resiliens.
Fredrik Dreyer Moe disputerte for ph.d.-graden i sosiologi, sosialt arbeid og kultur & samfunn ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 27. juni 2023.
Er du blant de som bruker mobiltelefon, sensorer og andre digitale verktøy for å få helseinformasjon, så tar du gjerne oftere del i avgjørelser om håndteringen av egen sykdom.
– Pasientene har ikke nødvendigvis redusert arbeidsevne, men blir ofte sykmeldt likevel når de får en kreftdiagnose, sier professor Randi Wågø Aas. Hun mener arbeidshelse og livsstilsendringer må inn i pakkeforløpene for kreft.
Marte Tonning Otterlei har forsket på foreldre og barnevernsarbeideres erfaringer med omsorgsovertakelser. Hun disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger 29. september 2022.
Nyhet
En ny rapport fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har sett på forhold som bidrar til å hindre og fremme tidlig innsats for barn i sårbare livssituasjoner i de første 1000 dagene av livet. Rapporten viser at det er nødvendig å arbeide videre med felles retningslinjer, begrepsavklaringer og samarbeid på tvers av faginstansene som er sentrale i tidlig barndom.
Universitetsbarnevernet er et samarbeid mellom Institutt for sosialfag og barnevernstjenester i regionen. Samarbeidet skal sikre gjensidig fagutvikling, tjenesteinnovasjon og et godt samarbeid rundt praksis, undervisning og forskning.
Nyhet
Hvordan jobber det norske barnevernet med akutte saker sammenliknet med det tyske? Det har Arve Lerum undersøkt i sitt doktorgradsprosjekt.
Nyhet
Å sørge for at barn har systemer rundt seg som støtter deres psykiske og fysiske utvikling i de 1000 første dagene av livet er en investering for hele livsløpet. Likevel får mange barn som opplever en vanskelig oppvekst ikke den nødvendige støtten de trenger fra det offentlige. Nå skal barnehageforskere i FILIORUM sammen med forskere fra helse og barnevern fra Universitetet i Stavanger undersøke hvorfor ulikhet og skjevhet får forme barnets fremtid allerede på et tidlig stadium.
Disputas: Ayan Handulle har forsket på hvordan frykten for barnevernet vokser fram og hvordan den opprettholdes i det norsksomaliske miljøet.
Nyhet
Noen NAV-saker som involverer innvandrere oppleves av veilederne som så komplekse og uhåndgripelige at de unngås. Andre brukere oppleves som «stjernekandidater» og får oppfølging ut over det lovpålagte minimum.
Eit nytt, systematisk kunnskapsoversyn har sett nærare på samanhengen mellom sosialpsykologiske tiltak og studiegjennomføring, og resultata gir grunn til optimisme.
Disputas: Hvordan bruker det kommunale barnevernet standardiserte verktøy i sin praksis, og hvilken betydning har slike verktøy for de ansattes profesjonelle rolle? Det har Marina S. Sletten forsket på.
Disputas: Norske sosialarbeidarar som er involvert i arbeidet med å førebyggje radikalisering og valdeleg ekstremisme opplever dette som krevjande, viser doktorgradsavhandlinga til Håvard Haugstvedt.
Nyhet
Disputas: Korleis blir barn synleggjort i norsk og chilensk barnevernsarbeid? Det har Ida Bruheim Jensen forska på.
Temaet for dette prosjektet er endringsprosessene mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk, gjør for å få et bedre liv.
Hva annet enn rusmidler tilbyr åpne rusmiljøer? Forskere ved UiS har undersøkt hva som får rusavhengige til å samles i det åpne offentlige rom.
Helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner har de siste årene introdusert recovery som faglig plattform i tjenester til personer med rus og/eller psykisk helse problemer. Forskning viser at dette er lettere sagt enn gjort.
Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser for å få et bedre liv? Det har Inger Eide Robertson forsket på.
Den mykje nytta, men samstundes gjerne kontroversielle bruken av alkohol på arenaen mellom arbeid og fritid skjer ikkje i ein stor og diffus «gråsone». Det er nå utarbeida ein modell som kan nyttas for å utvikla ein medviten og risikoforebyggande drikkekultur i arbeidslivet.
«The integrated system of domestic violence» er et prosjekt som har som hovedmål å videreutvikle tiltak for forebygging av vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold.
En ny kunnskapsoppsummering viser at jobbspesialistenes bidrag for å få personer med psykiske utfordringer i jobb kan beskrives som å navigere et skip i en sjø full av uforutsigbare isberg.
Forskning viser at bedriftshelsetjenesten har et uforløst potensiale for alkoholforebyggende arbeid, men trenger mer kunnskap, tid og ressurser.
En studie viste at 15 prosent av de ansatte hadde jobber som ga høyt stress. Risikoen for å ha en slik jobb var høyere for kvinner, ansatte med lav utdanning, samt de som hadde skiftarbeid og arbeid som også foregikk utenfor ordinær arbeidsplass.
Med en utvidet modell for individuell jobbstøtte (IPS) kom 63 prosent av personer uten jobb med alvorlig psykiske lidelser i jobb eller utdanning. Dette er en høyere rate enn hva forskning om IPS har vist tidligere.
En gjennomgang av forskning på mer enn 92.000 ansatte i 15 land tyder på at ansatte som har et høyt alkoholforbruk opplever redusert arbeidsevne på jobb i større grad enn ansatte som har et lavere alkoholforbruk.
Programområdet har som mål å forberede uteksaminerte studenter og stipendiater på et arbeidsliv preget av et samfunn i endring.
Nyhet
Stipendiat Marlow er opptatt av både menneskers og dyrs rettigheter, hun er veganer, men akkurat nå er fokuset rettet mot verdenssituasjonen og hvor lenge det vil ta før livet er tilbake til normalen.
Det årlege Colab-møtet samla forskarar og praktikarar frå fleire land. Over tre dagar diskuterte dei mellom anna ny læringsplattform, kommande bok, og nye prosjektsøknader. I tillegg besøkte dei Stavanger fengsel og Semeg-stasjonen for barn og pårørande.
Nyhet
Sarah Hean ved Institutt for sosialfag skal lede et nytt EU-prosjekt. Sammen med kolleger ved UiS og internasjonale partnere, skal hun finne ut hvordan psykisk syke kan få best mulig helsetilbud i fengsel.
Nettverk for velferdsforskning fremmer framtidsrettet og tverrfaglig velferdsforskning gjennom å styrke samarbeidet mellom ulike forskningsmiljøer og aktører på velferdsområdet.
Kognitiv lab er den eneste arenaen ved UiS hvor alle fakulteter møtes og samarbeider om forskning på høyeste nivå. Her får realfag en naturlig møteplass med helsefag, psykologi, utdanningsvitenskap og andre fagområder som studerer atferd og læring.
Nyhet
Som student fant Anne Svalastog ut hvordan å kombinere utdanning med barnefødsler. Som stipendiat utforsker hun slektsfosterhjem som en form for offentlig omsorg og ser på hvordan denne formen for fosterhjem oppleves av de involverte partene.
Nyhet
Linda Natalie Borho vet hvordan det føles å stille forventinger til seg selv og eget arbeid. Nå skal hun finne ut hvordan forventninger fra ulike hold former sosialarbeideres profesjonelle rolle.
Nyhet
Da Memory Jayne Tembo fikk tilbud om å flytte fra Malawi til Norge for å ta en mastergrad, takket hun ja uten å ha hørt om landet før. Nå ønsker stipendiaten å forbedre hvordan det norske barnevernet møter innvandrerfamilier.
Nyhet
Maria Gussgard Volckmar-Eeg har notatblokk på nattbordet og lenestol på kontoret. Stipendiaten tenker på kultursensitivitet på Nav-kontorer døgnet rundt – bortsett fra når hun paraglider.
Nyhet
Den nytilsatte lederen for Nettverk for velferdsforskning jobber nå med å komme i kontakt med forskere som nettverket kan være en ressurs for.
Colab består av ei rekke forskarar som mellom anna utforskar utfordringar knytte til dårleg mental helse blant kriminelle og fengselsinnsette. Den mentale helsa er noko som påverkar sosial sikkerheit og risikoen for nye lovbrot.