Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 49 treff
Nyhet
Fra august 2024 skal 13 lærefag tilbys som moduler for voksne i videregående opplæring. I dag ble evalueringsrapportene fra modulforsøket lagt fram. Kunnskapssenter for utdanning har tidligere formidlet forskning om denne typen utdanning.
Vil eit dempa karakterpress skape mindre stressa og meir motiverte elevar og studentar? Forskinga seier både ja og nei.
Nyhet
Nordic Journal of Systematic Reviews in Education (NJSRE) har kommet med sin første publisering.
Nyhet
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva som kjennetegner forskningen som tar for seg utviklingssamtaler i skolen, og hvilke roller deltakerne inntar under disse møtene.
Nyhet
Undervisingsmodellen Tenkande klasserom blir meir og meir brukt innan matematikk, både i grunnopplæringa og i høgare utdanning. I ein ny video-reportasje kan du sjå korleis Universitetet i Stavanger bruker denne metoden på grunnskulelærarutdanninga og få vita meir om bakgrunnen.
Hvordan kan vi få flere studenter til å gjennomføre utdanningen? Et nytt, forskningsbasert prosjekt ved UiS har som mål å gjøre overgangen fra elev til student lettere.
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret, viser flere områder med forbedringspotensial.
En milepæl er nådd innen norsk utdanningsforskning når GrunnDig-prosjektet nå kommer med sin sluttrapport.
Artikkelen er en systematisk kunnskapsoversikt som ser nærmere på forskning om inkludering i skoler i de nordiske landene.
Hvordan bruke digitale hjelpemidler på en god måte i undervisning på yrkesfagene, og hva sier forskningen om dette feltet? Du får svar på dette og mye mer i den nyeste episoden av Kunnskapssenter for utdannings podkast-serie Oppsummert kunnskap.
I dag, 3. november, er den internasjonale dagen mot vald og mobbing blant barn og unge. Kunnskapssenter for utdanning (KSU) bidrar i denne kampen med forsking om temaet.
Ny og oppdatert versjon av det levende kartet som gir oversikt over resultatene i prosjektet Forskning og innovasjon i utdanningssektoren.
Nyhet
Meiningane er delte - Kunnskapssenter for utdanning gir deg forsking om det omdiskuterte temaet.
Eit nytt forskingsnotat presenterer ein studie som ser på moglege fordelar og ulemper for eleven og læraren ved å bruke digitale verktøy i større vurderingar.
Mange er opptatt av mental helse, og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) gir deg her hele fem forskingsnotater fra ulike deler av utdanningsløpet.
Kan man trene seg smart? To nye forskningsnotater fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ser nærmere på forholdet mellom fysisk aktivitet og læring og om fysisk aktiv undervisning fører til større læringsutbytte.
Kor mykje betyr rett person i rektorrolla for kvardagen til både elevar og tilsette ved ein skule? Eit nytt forskingsnotat frå Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ser nærare på problemstillingane rundt skuleleiaren.
Ny forskning ser nærmere på hvordan man i framtiden kan inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og bakgrunn - og hvordan lærerutdanningene kan bidra til dette.
Foreldre og skule står sentrale i høve til korleis barn opplever overgangen til ungdomsskulen. Dei kan utgjera ein forskjell for korleis elevane både har det med seg sjølv og korleis dei klarer seg i skulearbeidet.
Programmer som Scratch og andre digitale verktøy brukt av lærere kan være med på å gi elever større forståelse for algoritmisk tenkning. Det nye forskningsnotatet i GrunnDig-prosjektet har sett nærmere på hvordan elever kan øke sin kompetanse ved hjelp av slike verktøy.
Å identifisere seg som lesbisk, homofil, bifil, transkjønnet og/eller queer er i seg selv tilstrekkelig for å bli utsatt for negative holdninger og handlinger i skolen.
Mange foreldre og politikere mener mye om digitaliseringen i skolen, ikke minst om elevenes omfattende skjermbruk. Men hva synes elevene? De første forskningsoversiktene fra GrunnDig-prosjektet gir noe av svaret.
Nyhet
Studentorganisasjonene er bekymret over tilbakemeldinger fra studenter, der flertallet mener nettundervisningen har vært demotiverende og dårligere enn vanlig undervisning. KSU gir deg her forskningsbasert kunnskap om hvilke faktorer som er viktige for at studenter skal fullføre løpene sine.
Debatten går om de såkalte «førstegenerasjonsstudentene» i Norge - studenter med foreldre uten høyere utdanning. Bør norske universiteter gjøre mer for å få dem til å lykkes? Flere forskningsnotater fra Kunnskapssenter for utdanning bidrar her med forskningsbasert kunnskap om problemstillingene.
Såkalt lærerutskifting er et komplekst tema som henger sammen med både lønnsutvikling og trivsel. Et nytt forskningsnotat ser nærmere på årsakene til at lærere slutter eller får seg nytt arbeidssted.
Ifølge ny forskning har tiltak som skal motivere til lesing og styrke leseferdighetene positiv effekt på elevers leseutvikling.
Eit nytt, systematisk kunnskapsoversyn har sett nærare på samanhengen mellom sosialpsykologiske tiltak og studiegjennomføring, og resultata gir grunn til optimisme.
Både formell etterutdanning og uformell læring medfører at dagens lærere er i stadig utvikling også etter at de er ferdig utdannet. Her får du vite mer om forskning på den utilsiktede, tilfeldige eller ubevisste læringen som skjer blant lærere i dagens utdanningssystemer.
En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skolen bør også se mer til barnehagen og hvordan de jobber, mener forskere.
Forskningsnotat:
Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.
Nyhet
I den nye TV-satsingen «Læring for livet» skal utdanningsforskere ved UiS nå ut til enda flere med viktig kunnskap.
Kunnskapssenter for utdanning har samlet kunnskapsoversikter som kan gi lærere og ledere i grunnopplæring støtte i det viktige arbeidet de gjør for å hindre og stanse vold, mobbing og nettmobbing.
Metaanalysen fant at slike programmer kan redusere antall barn og unge som blir mobbet eller som utsetter andre for mobbing med 15–20%,
En hovedkonklusjon peker mot at antimobbe-programmer har positiv betydning.
Et viktig resultat av denne studien er en systematisering av beskyttende faktorer på tre nivåer: faktorer i samfunnet, faktorer i familien og faktorer som er knyttet til individet selv.
Forskningskartleggingen "De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø" er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og beskriver kjennetegn ved læringsfremmende arbeidsmåter og gode læringsmiljø for de yngste barna i skolen.