Finn innhold
Filtrer etter kategori
Vis 200 treff
Nyhet
Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger har blitt tildelt et toårig Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) Postdoctoral Fellowship fra det europeiske forskningsrådet. Stipendet går til ukrainske Simon Radchenko, som har spesialisert seg på 3D-digitalisering av arkeologiske gjenstander, og vil sette fokus på kulturminner fra eldre steinalder som er truet av krigshandlinger.
Nyhet
Utforsk det ferskeste innen arkeologi, naturhistorie og historie i Rogaland med den nye Frá haug ok heiðni årboken!
Hvordan klarte de å ha oversikt over viktige merkedager før i tiden, og når visste de at våren egentlig kom? Siden tidenes morgen har folk måtte forholde seg til syklusen av årstidene, men visste du at det faktisk fantes et gammelt kalendersystem for merkedager? Og at disse også var dekorert med emoji-lignende figurer som fisk, vott, fugl, og mye annet rart?
Konservering av arkeologiske funn krever detaljerte undersøkelser, tekniske analyser og kunnskap om materialene.
Nyhet
I forbindelse med kvinnedagen 8. mars, valgte Fra haug ok heidni-redaksjonen å publisere artikkelen "Kvinner i Vikingtiden" på nytt. Den ble første gang publisert i 1974 og er skrevet av Jenny-Rita Næss. Hun var ansatt ved Stavanger museum og senere Arkeologisk museum fra 1968 til 2006.
Nyhet
Det unike barokkinventaret i Stavanger domkirke skal snart smykke kirkerommet igjen etter å ha vært konservert av malerikonservatorene på Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Informasjon til nyansatte og nye brukere av biblioteket på Arkeologisk museum.
Nyhet
Flere kunstverk fra UiS-kunstsamling har nå blitt hentet frem fra glemselen for å få ny innramming og nye rammer.
Nyhet
Lovende georadarundersøkelser fra Utstein Gard på Klosterøy gjør at arkeologene tror de kan være på sporet av noe unikt.
Nyhet
Utstillingssamarbeid mellom Arkeologisk museum, UiS, og historiesenteret Dublinia i Dublin
Nyhet
Etter flere år med utgravninger er nå første del av Future Past-prosjektet unnagjort. Fremover skal de forskjellige funnene analyseres i laboratoriet.
Nyhet
I eldre jernalder er det ikke uvanlig å finne brente bjørneklør i kremasjonsgraver. De fleste gravene er datert til yngre romertid og folkevandringstid (ca. 200 – 500 e.Kr.). Hvorfor ble bjørneklør lagt i graven med de døde?
Nyhet
Førsteamanuensis i arkeologi, Astrid J. Nyland, ved Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger, har redigert, bidratt med artikkel og oversatt denne spennende boken om migrasjon.
Blant engler og bibelscener på prekestolen i Stavanger domkirke lurer det en rekke groteske masker og ansikter. Hvorfor er prekestolen utsmykket med slike dødssymboler?
De store bergflatene med huggete bilder i Norge og Sverige har gjennom generasjoner tiltrukket forskeres interesse. Denne særegne tradisjon kjennetegner den nordiske bronsealder i perioden fra ca. 1800 til 500 f.Kr.
Det er ikke alle arkeologiske undersøkelser som er store, hverken i tid eller areal. En liten undersøkelse på gården Aurdal i Vindafjord kommune, ga oss stor innsikt i livet i middelalderen.
Nyhet
Se video av hva arkeologene fant under utgravingen utenfor Stavanger Domkirke i år.
Å være steinhugger er en ensom karriere som krever tålmodighet, utholdenhet og presisjon. I tillegg må man trives med å være alene med egne tanker i lengre perioder av gangen.
Nyhet
Konservator Bettina Ebert ved Arkeologisk museum er tildelt åtte millioner fra Norges Forskningsråd. Hun skal finne ut hvordan de brukte tjærelim i middelalderen, og hvilket potensiale det har i framtiden.
Av professor i arkeologi Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Nå er arkeologene i innspurten på Tau, Strand kommune, ettersom det er feltsesongens siste uke.
Vi skal fornye deler av museet, og holder stengt frem til høsten 2024. Sjekk ut vårt spennende program på Jernaldergården.
Paleobotaniker Jutta Lechterbeck fra Arkeologisk museum deltok på utgravinger i Kurdistan/Irak i høst.
Fra september 2023 til november 2024 kan du besøke utstillingen "Fabelaktige dyr" på Arkeologisk museum i Stavanger.
Nyhet
Gjorde enestående gullfunn fra 500-tallet på Rennesøy i Stavanger.
Arkeologene har tatt ut på en flåte på Breiavatnet for å ta prøver fra bunnen, som kan gi oss ny og kanskje overraskende kunnskap om Stavangers historie.
Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Bli med inn i en verden der forholdet til dyr var helt annerledes enn i dag.
Hvordan lagde man fiskekroker i steinalderen? På Arkeologisk museum er det en utstilling hvor vi viser gjenstander laget av arkeologer som har brukt eksperimentell arkeologi, hvor det ble vekslet mellom å studere arkeologiske funn og egen utprøving, for lære mer om hvordan krokene ble laget.
Resultater fra utgravinger ved Hølland bru på Ogna i Hå kommune
Et av norgeshistoriens største gravfunn fra vikingtiden ble funnet på Gausel i Stavanger – men oppbevares i Bergen. Nå kan du endelig se det rike gravfunnet i vår nye vikingtidsutstilling.
Skrevet av Arkeolog Sigrid Alræk Dugstad, prosjektleder på Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
I 2021 ble det gjennomført en utgravning langs Ytstebrødveien på Eigerøya i Eigersund kommune. I denne sammenhengen ble det gravd ut et grophus på Leidland. Tidlig i utgravningen ble prøveresultater fra grophuset datert til 1318‒1403 e.Kr, noe som viste at bygningen stammet fra høy- til senmiddelalder. Det viste seg også etter hvert at grophuset inneholdt store mengder smieslagg, noe som indikerte at vi hadde å gjøre med en middelaldersmie.
En liten oppdatering fra prosjektleder Sigrid Alræk Dugstad
Av Håkon Reiersen, førsteamanuensis og prosjektleiar for Avaldsnes – Maktens havn.
Jean-Marie Carey’s Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA) fellowship project is called Prehistoric Paradigms of ‘Animalised’ Art from Modernist Visions of Utopia to Post-History (PreAniMod), supervised by Kristin Armstrong-Oma.
Nyhet
Naturendringane og naturtapet frå generasjon til generasjon er ikkje synlege. Eit nytt forskingsprosjekt på naturressursar langs kysten skal få opp auga våre for kva vi er i ferd med å miste.
Hva gjorde bøndene for å tilpasse seg klimaendringer for 5000 år siden? Det skal paleobotaniker Rosemary Rhiannon Bishop ved Arkeologisk museum, UiS, finne ut.
Sommeren 2021 hadde Arkeologisk museum utgraving på Tjora i Sola kommune. Her ble det gjort et gravfunn fra romertiden. Feltleder Satu Helena Lindell forteller om arbeidet på Storymap-plattformen.
Vi digitaliserer av og til artikler fra de siste 60 årene. Dette gjør vi når spesielle hendelser finner sted i byen, på bestemte datoer og lignende. Disse artiklene kan du finne her.
Erasmus+ program ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Her får du tilgang til alle Frá haug ok heiðni-artiklene som ble publisert i 2023.
Her får du tilgang til alle Frá haug ok heiðni-artiklene som publiseres i 2024.
I 2022 ble det i tillegg til en årbok sluppet artikler i tre omganger.
De unike gullgubbene fra Hauge i Klepp kan sees i sin helhet på museet fra 25. april, for første gang på 120 år.
Nyhet
De første vikingkongene langs norskekysten satt på Avaldsnes i Rogaland. Nå har arkeologene funnet et tredje skip på Avaldsnes.
Klikk på kartet for å lese mer om de ulike utgravingene. Vi legger ut mer informasjon fortløpende.
Professor Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger er valt til ny leiar i Noregs museumsforbund.
Å bruke georadar er å undersøke jorda uten å ta et eneste spadetak. Se resultatene fra våre første undersøkelser her.
Når ein tidsepoke – og ein teknologisk era – er over, finn arkeologane restar som er att.
Nyhet
Sverd, vikinggraver og lange skjelett. Her får du de ti mest spennende arkeologiske funnene i fylket i fjor.
Forskergruppen Arkeologi under radaren (AUR) utvikler nye metoder ved bruk av georadar i arkeologisk forskning og forvaltning.
Forskergruppen Vargis er et faglig forum for forskning på yngre jernalder og vikingtid i Rogaland.
Programområdet Frontiers undersøker overgangen fra fangstsamfunn til jordbruk i Nordvest Europa.
Programområdet BEAM setter søkelys på bærekraftig forvaltning av kulturminner og kulturarv, for å hente ut kunnskapen både fra og om materialet.
Nyhet
Arkeologene skal i gang med en fem uker lang utgraving utenfor Stavanger Domkirke. De håper å finne flere skjelett fra middelalderen.
Hør hva som inspirerte kunstner Tanja Thorjussen til å lage verkene til utstillingen Eden and Everything After på Arkeologisk museum.
For første gang har en kunstner fått tilgang til våre forhistoriske gjenstander, og utfordrer dermed grensene mellom arkeologi og kunst.
Nå kan du kjøpe den første årbokutgaven av det populærvitenskapelige tidsskriftet Frá haug ok heiðni.
Sommeren 2022 kom nyheten om at det var blitt funnet et sjeldent, vakkert dekorert sverdgrep fra vikingtid på Jåttå i Stavanger. Funnet har en historie i seg selv: Første del ble funnet allerede sommeren 2021. Det ble kartfestet og ført inn i museets samlinger, men det forble ukjent hva slags gjenstand det dekorerte stykket opprinnelig hadde vært en del av.
Av Andreas Holkestad Sunde.
Frá haug ok heiðni har tradisjon for å la leserne slippe til med kommentarer, og enkelte ganger publiseres også artikler skrevet av lesere. Selv om hoveddelen av innholdet alltid vil være populære fagartikler, er det verdifullt å kunne bidra til leserinvolvering og det som på engelsk kalles «citizen science». I denne artikkelen forteller forfatteren om sitt møte med både landskap og kulturminner av ukjent alder i Djupadalen i Hjelmeland. Dette er en fjelldal som vi har nokså lite kunnskap om fra arkeologisk og historisk hold, og som derfor fortjener å løftes frem. Sunde beskriver her den undringen som kan oppstå når en finne spor etter eldre tiders landskapsbruk, som ofte følges av et vitebegjær og åpner for ny kunnskap.
Under et radioprogram i 1963 nevnte arkitekt Haakon Christie ved Riksantikvaren at det har blitt reist nye kirker på eldre kirketomter flere steder i landet. I Rogalands Avis 4. januar samme år ble konservator Jan Hendrich Lexow ved Stavanger Museum spurt om det var mulig å fastslå hvorvidt det har stått en eldre kirke på det stedet der Domkirken ble bygget. «Nei, det anser jeg ikke for å være mulig lenger», uttalte Lexow. «For omkring hundre år siden foretok arkitekt von der Lippe graving under kirken, og da ble grusen fjernet. Uten den, kan en neppe finne ut om det har stått noen annen kirke der eller et gudehov.»
Dette er den siste samlingen artikler fra 2022 og Frá haug ok heiðni i år. Denne gangen har Frá haug ok heiðni-redaksjonen samlet litt ulike temaer fra magiske hvite steiner, til vikingsverd, fra Stavanger domkirke til ødegårder på Bjerkreim og en fjelldal i Hjelmeland.
Hvite, avrunda strandsteiner av kvartsitt blir rett som det er funnet ved arkeologiske utgravninger. De blir gjerne kalt for hellige eller magiske, hvite steiner, eller bare kosesteiner. Oftest blir de tillagt magiske funksjoner, men det har vært uklart hvor magien ligger.
Undervannsarkeologer leter etter en steinalderbosetning på havbunnen ved Eigerøy. Det er den første undersjøiske utgravingen i Rogaland.
I forrige uke avsluttet vi de de arkeologiske undersøkelsene på Åmøy. Ofte har avslutningene i felt en tendens til å være hektiske, og det er ikke sjeldent at det dukker opp morsomme funn, eller at funnfrekvensen tar seg opp igjen, når tiden er i ferd med å renne ut.
Arkeologisk museum inviterer til kunstinstallasjonen MUSEUM som viser videoer fra Aserbajdsjans Nasjonalmuseum for kunst og reflekterer over gjenstanders verdi i et arkeologisk museum.
I forrige uke gravde vi fram et etterlengtet funn, nemlig en pilspiss som er en viktig brikke i dateringen av steinalderboplassen. Sammenholdt med de øvrige flintgjenstandene, som til nå i hovedsak har bestått av avfallsmateriale fra produksjon av redskaper, er vi nå sikre på at det er pionerbosetterne vi har spor etter på Austre Åmøy. Og, det er alltid veldig, veldig fascinerende å undersøke boplassene til de aller første som etablerte seg her i landet, dvs. for mellom 11 000-11 500 år siden.
Når du suser i 80 kilometer i timen over Storrsheia i Bjerkreim, så passerer du en av de mange ødegårdene fra folkevandringstiden (400 – 600 e.Kr.) som Jan Petersen i sin tid undersøkte i Rogaland.
På Austre Åmøy er vi nå halvveis i et prosjekt hvor vi undersøker en boplass fra eldre steinalder og bosetningsspor fra jernalder. En foreløpig gjennomgang av flintgjenstandene fra steinalderboplassen kan tyde på at vi har funnet spor etter pionerbosetningen, dvs. den aller tidligste bosetningen. I så fall kan den være rundt 11 000 år gammel. Nå jobber vi for å finne enda flere gjenstander som kan bidra til en sikrere tidfesting.
Alle som har ferdast i Stavanger sentrum dei siste åra har hatt mange høve til å ta ein kikk ned i hol og grøfter der nokre av spora frå fortida i Stavanger har kome til syne. Årsaka til at vi har fått innsyn i tilhøva under overflata er omfattande gravearbeid i Stavanger sentrum – for nybygg, utskifting av kummar og leidningar og, ikkje minst, fjerning av undergangen under Haakon VII’s gate og Kongsgårdsbakken. Gravearbeidet har pågått innan det automatisk freda kulturminnet Mellomalderbyen Stavanger, noko som er årsaka til at Riksantikvaren har stilt krav om arkeologiske undersøkingar som Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU) har utført i samarbeid med Arkeologisk museum i Stavanger (AMs).
Nyhet
Søndag 28.august kl. 12:00–17:00 inviteres du til et spennende arrangement på Hellerstunet i regi av Arkeologisk museum, UiS,
Arkeologi på nye veier og Hellerstunet.
På Austre Åmøy, nærmere bestemt på gården Meling, finnes den største konsentrasjonen av helleristningsfelt i Rogaland med over 1000 figurer og groper fra bronsealder og tidlig eldre jernalder. Det er flere helleristningsfelt i området, både store og små, men her finnes også enkeltliggende og samlinger med gravminner, båtnaust, bosetningsområder og bautasteiner som i stor grad kan tidfestes til jernalder.
Hvorfor faller vi lett ned på konklusjonen at mennesker i steinalderen var primitive og svært annerledes enn oss? Hva påvirker oss til å tenke slik? Kan arkeologi bidra til økt innsikt i hvordan vi forstår oss selv og andre eller fremmede mennesker?
I denne artikkelen vil vi, med utgangspunkt i noen nye resultater fra en irsk DNA-studie (analyse av arvemateriale), undersøke noen fordommer som ofte dukker opp når vi tenker på steinaldermennesker og gjennom dette kanskje bidra til å nyansere bildet av dem.
På øya Bru i Stavanger er det registrert fornminner fra eldre steinalder og fram til middelalder; boplasser, gravhauger, nausttufter, dyrkingsspor og helleristninger. Faktisk er den første helleristningslokaliteten i Rogaland registrert på Bru. Den ble publisert så tidlig som i 1866.
Navnet Myklebust kommer av Myklibólstaðr eller Myklubólstaðir. Mykli betyr stor, og bólstaðr betyr gård eller bosted. Mykli er den mest vanlige sammensetningen med endingen bólstaðr og forekommer 45 ganger mellom Nedenes i Agder og Senja i Troms. En variant av forstavelsen Mykli- er også kjent fra Miklagard, vikingenes navn på Konstantinopel/Istanbul.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria