Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 64 treff
Nyhet
Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå meir om kva det å realisera seg betyr for at dei blir verande i yrket.
Nyhet
Ledere som støtter, lytter og verdsetter ansatte er svært viktig for sykepleieres ambisjoner om videre karrierevalg i helse- og omsorgssektoren.
Nyhet
Selv om foreldre ser på det å få barn som et felles prosjekt, framstår helsestasjonen som en kvinneverden hvor mor og barn er i fokus og hvor fedre følte seg ekskludert. Det viser ny forskning fra Universitetet i Stavanger.
Nyhet
Rask respons er avgjørende når en pasients tilstand forverrer seg. Men hva kan man gjøre når systemer som skal sikre dette, ikke fungerer?
Korleis kan tortur- og overgrepsutsette og personar med tannlegeskrekk få tannbehandling? Emilie Bryne har forska på nettopp dette.
Kristina Sundt Eriksen har forska på kva for nokre psykososiale og fysiske faktorar som er viktige for rekonvalesens når personar over 80 år har gått gjennom operasjon for tjukk- eller endetarmskreft.
I heimetenesta er systematisk observasjon av pasientar mangelfull og det er lite kunnskap om korleis helsepersonell oppdagar og varetek pasientar i klinisk forverring. Det gjer Torunn Strømme noko med.
Fredrik Dreyer Moe disputerte for ph.d.-graden i sosiologi, sosialt arbeid og kultur & samfunn ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 27. juni 2023.
Kan måling av volumet i en kjevemuskel bidra til at færre blir demente? Det har Miguel Germán Borda forsket på.
Bruken av tvang i psykisk helseverntjeneste er omdiskutert. Spesialist i psykiatri Kjetil Hustoft har forsket på hvordan man oppnår bedre veier til innleggelse og behandling på et tidligere stadium i sykdomsprosessen.
Førsteårsstudenter i sykepleie opplevde økt kunnskap, selvtillit og mestring etter å ha kombinert simuleringstrening med praksis på sykehjem. Det viser Camilla Olaussens doktorgradsarbeid.
Pasienter som har psykosesymptomer i en depresjon, har klart større risiko for selvmord enn pasienter uten slike symptomer. Det viser doktorgradsarbeidet til overlege og spesialist i psykiatri Kristin Jørstad Fredriksen.
Oddveig Reiersdal Aaberg har forsket på interprofesjonelt teamarbeid og pasientsikkerhetskultur i sykehusavdelinger.
Hvis ungdom som er innlagt for psykiske lidelser får være med å bestemme hvordan behandlingen skal foregå, øker sjansen for at de faktisk har nytte av behandlingen.
Terese Johannessen har i sitt doktorgradsarbeid vært med å utvikle en lederguide som gjennom tre steg støtter lederne i kommunehelsetjenesten i arbeidet med kvalitet og sikkerhet.
Kiropraktor Stefan Malmqvist disputerte for ph.d.-graden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger 6. desember 2021.
Å måle CO2 i utpustluft hos nyfødte som trenger pustehjelp ved fødsel, kan tidlig i forløpet vise om gjenopplivingen er effektiv, viser spesialist i pediatri og overlege Kari Holtes forskning.
Disputas: Estomih Raphael Mduma si forsking er knytt til det globale prosjektet Helping babies breathe.
Disputas: Det er lite kunnskap om hvor nyttige systematiske samtaler etter bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern er og hvordan de best kan gjennomføres. Det er tema i Unn Elisabeth Hammervolds doktorgradsarbeid.
Nyhet
Disputas: Hvordan påvirkes pårørende sin motivasjon til å ta vare på en forelder med demens over tid? Det har Heidi Dombestein forsket på i sitt doktorgradsarbeid.
Disputas: Hvordan virker rettslig regulering av risiko inn på ledelse av kvalitetsforbedringsaktiviteter i sykehus? Det har Sina Furnes Øyri forsket på.
Nyhet
Disputas: Cille Hagland Sevild har forsket på motivasjon og kompetanse for gode kost- og aktivitetsvaner hos personer som ønsker å endre livsstil.
Nyhet
Disputas: Hvordan kan luftambulansen gjøre en enda bedre jobb ved store ulykker? Det har overlege og stipendiat Anne Siri Johnsen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse forsket på.
Disputas: Sjukehusa kan heve kvaliteten i kreftomsorga dersom dei lærer av tilbakemeldingane og erfaringane frå dei pårørande, viser forskinga til Inger Johanne Bergerød.
Disputas: Hvordan kan offentlige tjenester bedre dra nytte av kunnskap fra pasienter/brukere og profesjonsutøvere? Det har Tone Larsen forsket på.
Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser for å få et bedre liv? Det har Inger Eide Robertson forsket på.
Disputas: Hvor god er kvaliteten på dataene som legebemannet utrykningstjeneste samler inn og registrerer ved behandling av akutt syke og skadde pasienter? Det har Kristin Tønsager forsket på.
Jarle Urdal har analysert data både av hjertelyd hos fostre og fra gjenoppliving av nyfødte. Forskningen hans kan brukes til å lage et rammeverk for kontinuerlig overvåking av fosterets tilstand under fødsel og gjenoppliving.
Jahn Otto Waldeland har forsvart sin doktoravhandling i petroleumsteknologi. Han har utviklet en matematisk modell som imiterer måten kreftceller oppfører seg. Modellen kan si noe om hvor effektiv cellegift vil være i det enkelte tilfelle.
Hvordan opplever pasienter med hjertesvikt den emosjonelle og praktiske byrden ved sykdommen? Det har Oda Karin Nordfonn forsket på.
Disputas: Benjamin Kamala har forsket på ulike metoder for overvåkning av fosterlyd under fødsler i Tanzania.
Hvordan oppleves det å leve med fedme? Dette spørsmålet stiller Britt Marit Haga i sitt doktorgradsprosjekt.
Hvor mange kvinner har vedvarende bekkenleddsmerter etter fødsel? Og finnes det tydelige risikofaktorer for ikke å bli bra igjen? Det har Anne Marie Gausel forsket på.
Men det kan stoppe opp i diskusjoner om hvem som skal tjene penger på ny teknologi.
Disputas: Robert Moshiros forsking hjelper til å gjere fødslar i fattige land tryggare.
Hvordan kan vi forstå sikker klinisk praksis for pasienter i selvmordskrise som er innlagt på psykiatrisk avdeling? Det har Siv Hilde Berg forsket på
Å iverksette den nasjonale faglige retningslinjen for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser, har vært målet for Ann Mari Gransjøens doktoravhandling.
Nyhet
Rundt 11 prosent av den norske befolkning har kronisk nyresykdom. Hvordan forholder disse seg til de enorme mengdene med helseinformasjon som er tilgjengelig? Det har Une Elisabeth Stømer forsket på.
Mens kortidssykehjem i større grad fungerer som små sykehus, har langtidssykehjem overtatt funksjonen til kortidssykehjem, viser Malin Knutsen Glettes doktorgradsprosjekt.
Ny avhandling av Lise Sæstad Beyene fokuserer på å skapa kunnskap om samval i psykisk helsearbeid ut frå perspektivet til pasientar og helsepersonell.