Sosiologi - bachelorstudium

Sosiologi er vitenskapen om hvordan sosiale, kulturelle og økonomiske prosesser binder mennesker sammen eller holder dem fra hverandre. Å forstå disse prosessene i et sosiologisk perspektiv vil ofte bety at vi studerer «det underlige i det velkjente» (Peter Berger).

Sosiologi handler om å forstå individuelle identiteter og livsvalg ut fra deres sosiale kontekst, knyttet til gruppedannelser, sosial ulikhet, politiske forhold. Motsatt er sosiologien også opptatt av hvordan individuelle handlingsvalg fører til reproduksjon og/eller endring av samfunnsmønstre. I bred forstand handler sosiologien om hvordan våre livsvalg påvirkes av sosiale mønstre og prosesser som vi er del av – fra våre umiddelbare sosiale situasjoner og nære relasjoner til strukturelle og globale endringer. Og motsatt, hvordan fører våre valg samlet til at de samme mønstrene vedlikeholdes eller endres? Sosiologiens blikk for det «underlige i det velkjente» innebærer at vi gjør systematiske studier av forhold som vi alle mener å ha nær kjennskap til, enten de er knyttet til familie, skole, utdanning, politikk, gruppedannelser, hverdagsliv, migrasjon, sosiale bevegelser, globalisering, økonomi og velferdsstat.

Av FNs bærekraftmål berører sosiologistudiet i særlig grad nr. 10 «Mindre ulikhet», nr. 16 «Fred og rettferdighet», nr. 5 «Likestilling mellom kjønnene», nr. 4 «God utdanning» og nr. 8 «Anstendig arbeid og økonomisk vekst». Sentrale sosiologiske spørsmål er her hvordan sosial ulikhet og makt dannes og vedlikeholdes innen organisasjoner, arbeidsliv og utdanning, og hvordan karrieremuligheter, helse, inntekt og sosial mobilitet henger sammen med klassebakgrunn, etnisitet og kjønn. Slike spørsmål kan vi undersøke «ovenfra-og-ned» eller «nedenfra-og-opp». Ved UiS er sosiologene særlig opptatt av det siste, og både studiet og mye av forskningen vår kjennetegnes av det vi kaller «interaksjonistiske» analyser.

Gjennom sosiologistudiet lærer du å produsere og systematisere kunnskap om sentrale samfunnsspørsmål, og ikke minst lærer du å forholde deg med kritisk distanse til kunnskap og forskning. De perspektiver og teorier på samfunnsforhold som du lærer, gir deg grunnlag til å føre diskusjon om sosiale spørsmål fra ulike synsvinkler, og på tvers av samfunnssektorer. Opplæringen i forskningsmetode, og den inngående kjennskap som du får til de krav som stilles til vitenskapelig kunnskap, gir deg særlige fortrinn i å vurdere innhold og troverdighet i kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i politikk og arbeidsliv. Hvordan leser vi en statistisk tabell som antyder en sammenheng mellom f.eks. kjønn og utdanningsvalg? Hva er datagrunnlaget for konklusjonene i en kvalitativ forskningsrapport? Å kunne forstå grunnlaget for slike sammenhenger, er etterspurte ferdigheter i dagens arbeidsliv.

Læringsutbytte

Ved fullført studieprogram forventes det at studentene sitter igjen med følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kunnskap om fagets historie og sentrale perspektiver, teorier og begreper
• Kunnskap om hvordan moderne samfunn er bygget opp og fungerer
• Innsikt i sentrale sosiologiske temaer som sosial ulikhet, sosial mobilitet, familieformer, utdanning og arbeidslivets organisering
• Kunnskap om sentrale sosiologiske studier og forskningsbidrag
• Innsikt i ulike forskningsmetoder som brukes i studiet av samfunnet, fra formulering av problemstillinger og vurdering av forskningsetiske hensyn, via innsamling av materiale ved spørreskjemaer, ustrukturerte intervjuer, observasjon og bruk av foreliggende data, til analyse og tolkning av resultater, publisering og formidling.

Ferdigheter

• Kunne gjøre greie for sentrale sosiologiske teorier og begreper
• Kunne anvende sosiologiske perspektiver og begreper til å forstå samfunnet
• Kunne formulere og undersøke samfunnsvitenskapelige problemstillinger, anvende forskningsmetoder, analysere data, samt gi en klar og ryddig fremstilling av resultatene
• Kunne finne fram til, sette seg inn i og henvise korrekt til relevant faglitteratur
• Kunne bidra til, og dra nytte av, sosiologisk kunnskapsproduksjon i hverdags- og arbeidsliv

Generell kompetanse

• Evne til kritisk refleksjon
• Evne til å tenke og skrive analytisk og formidle sentralt fagstoff
• Respekt for sentrale vitenskapelige verdier som åpenhet, upartiskhet, presisjon, konsistens og etterrettelighet
• Bevissthet om etiske utfordringer som kan oppstå i forskning og bruk av forskningsresultater
• Kunne arbeide med faglige problemstillinger både selvstendig og sammen med andre

Fagplan

Obligatoriske emner

År 1, semester 1:

Examen Philosophicum (10 studiepoeng; STP); Sosiologisk teori: Klassiske perspektiver (10 STP); Introduksjon til sosiologiske emner (10 STP)

År 1, semester 2:

Kvalitativ metode (10 STP); Sosiologisk teori: Nyere perspektiver (10 STP); Sosial ulikhet (10 STP)

År 2, semester 3:

Kultursosiologi (10 STP); Kvantitativ forskningsmetode (10 STP); Mikrososiologi (10 STP)

År 2, semester 4:

Valgemner/utveksling/praksisemne (til sammen 30 STP)

År 3, semester 5:

Hverdagens sosiologi: Globale spørsmål i samtiden (10 STP); Organisasjonsteori (10 STP); Valgemne (10 STP)

År 3, semester 6:

Arbeidslivssosiologi (10 STP); Bacheloroppgave i sosiologi (20 STP)

Hva kan du bli?

Bachelorgraden i sosiologi kvalifiserer til et bredt spekter av jobber. Sosiologer har stillinger både innenfor kommuner, fylkeskommuner, departementer og direktorater, skoleverket og andre offentlige etater, som for eksempel NAV-systemet, og innen private bedrifter, media og andre kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner og internasjonale organisasjoner. Du kan arbeide med planlegging og iverksetting av prosjektarbeid, veiledning, informasjonsarbeid, saksbehandling, personaladministrasjon, organisasjonsutvikling, undervisning og mye mer.

Fullført studium kvalifiserer til å kunne søke opptak ved flere av masterprogram på Universitetet i Stavanger, bl.a. Master i endringsledelse og Master i energi, miljø og samfunn, og vil kunne kvalifisere for opptak til masterstudier i samfunnsvitenskap/sosiologi ved andre utdanningsinstitusjoner.

Emneevaluering

For å sikre kvalitet i studieprogrammet og et godt læringsmiljø for studenter og undervisere, gjennomføres det tidligdialoger i alle emner hvert semester, samt standardisert emneevaluering minimum hvert tredje år. Evalueringen av studieprogrammet og emnene er forankret i UiS’ øvrige kvalitetssystem.