Statsvitenskap bachelor

Spørsmål og svar om statsvitenskap bachelor

Hvorfor skal jeg velge bachelor i statsvitenskap? 

Du trenger ikke å være aktiv i politikken for å velge statsvitenskap, du trenger ikke engang ha et klart partipolitisk ståsted. Men du bør ha en interesse for politikk, en undring eller nysgjerrighet. Det kan handle om det nære og lokale, om hvorfor din kommune har så dårlige (eller gode?!) skoler mens skolene i nabokommunen gjør det mye bedre. Det kan dreie seg om de store globale utfordringene, knyttet til samarbeid og sikkerhet, klima og nå også pandemier. Eller det kan handle om valg og politikk på nasjonalt nivå, kanskje er du en av dem som ser mer frem til valgnatten enn til Eurovision Song Contest? I så fall vil du føle deg hjemme og ha tre interessante år hos oss! 

Hvilke jobber får statsvitere? 

Som statsviter kan du (nesten) bli hva du vil! Det høres ut som et politikersvar, men poenget er at statsvitenskapelige studier er en såkalt generalistutdannelse. De kvalifiserer ikke for en konkret yrkesrolle, med mindre man tar sikte på å bli forsker/underviser og fortsetter mot både mastergrad og doktorgrad. Gjennom utdanningen tilegner du deg ferdigheter og kunnskap som kan være nyttige i en rekke jobber. Tradisjonelt har statsvitere ofte fylt ulike roller i offentlig forvaltning, som saksbehandlere, analytikere, ledere, informasjonsmedarbeidere osv. De senere årene er det likevel også blitt vanligere at statsvitere ansettes i privat sektor. Du kan lese mer om jobbmuligheter for statsvitere på utdanning.no

Hvordan kan jeg engasjere meg?  

Alle studenter blir automatisk medlem av StOr, studentenes egen interesseorganisasjon. StOr er ikke bare opptatt av å ivareta dine interesser som student, men er også en paraplyorganisasjon for ALLE studentorganisasjoner ved UiS – humanitære, kulturelle, politiske, idrettsorganisasjoner eller hva det måtte være. Ved oppstart vil du møte representanter som forteller mer om hva du kan bli med på. Og, for ikke å glemme, statsvitere har sin egen linjeforening om er ansvarlige for både faglige og sosiale arrangementer.  

Hvilke emner dekkes på studiet?  

Studiet er bygget opp rundt et sett av kjerneemner som gir deg innsikt i politisk teori, offentlig politikk og administrasjon, makt og politikk i Norge, komparativ politikk og politisk atferd, internasjonal politikk og metode. I tillegg tilbys det emner med vekt på blant annet organisasjonsteori, demokratiteori, miljø- og klimapolitikk, kultur og mangfold med mer. En mer detaljert oversikt over studieforløpet og emnene finner du her.

Er det mulig å velge emner selv? 

I løpet av utdanningen har du muligheten til å skape din egen profil gjennom valgfrie emner på til sammen 50 studiepoeng. Utveksling og praksisopphold kan fylle noen av disse poengene, mens resten kan plukkes enten fra en rekke valgemner ved SV-fakultetet eller fra andre fakulteter ved UiS.  

Er det praksis på studiet?  

Jepp, det er det! I det andre året av studieforløpet, på våren, har du muligheten til å ha praksis i en av flere ulike virksomheter. Vi har mellom 10-13 praksisplasser. Les mer her: Praksis i arbeidslivet - statsvitenskap og sosiologi.

Kan jeg dra på utveksling? 

Ja, faktisk vil vi si det så sterkt at du bør dra på utveksling hvis det er praktisk mulig for deg! Vi hjelper deg så godt vi kan både i forkant, underveis og når du kommer hjem.

Praksis i statsvitenskap og sosiologi 

 Praksisoppholdet gir deg en uvurderlig mulighet til å få et innblikk i hva du kan jobbe med etter endt utdanning.

Her kan du jobbe som praksisstudent

Disse virksomhetene tar imot praksisstudenter vår 2021:

1. Fylkesmannen i Rogaland
   • landbruksavdelingen
2. KS Vest-Norge
3. Stavanger kommune ved Næringsavdelingen
4. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
5. Røde kors
6. Folkehallene IKS
7. Kartverket
8. Næringsforeningen i Stavangerregionen 
   
    

Søknadsfrist

1. november.

Kontakt emneansvarlig Ann Karin Tennås Holmen.

Opptakskrav

Statsvitenskapstudenter med gjennomsnittskarakter C eller høyere i emnet BSS300 Kvantitativ metode og i minst fem av følgende emner i 1. og 2. semester, kan søke opptak:

• SVEXPHIL Examen philosophicum.
• BST100 Makt og politikk.
• BST115 Politisk teori.
• BSS120 Forskningsteori og metode.
• BST120 Offentlig politikk og administrasjon.
• BST130 Internasjonal politikk.

Sosiologistudenter med gjennomsnittskarakter C eller høyere i emnet BSS300 Kvantitativ metode og i minst fem av følgende emner i 1. og 2. semester, kan søke opptak:

• SVEXPHIL Examen philosophicum.
• BSS100 Sosiologisk teori: Klassiske perspektiv.
• BSS110 Sosiale relasjoner og institusjoner.
• BSS120 Forskningsteori og metode.
• BSS130 Samfunnsstruktur i endring.
• BSS150 Sosiologisk teori: Nyere perspektiver.

Karakter for BSS300 Kvalitativ forskningsmetode vil ikke være klar ved søknadsfrist, men tas med i vurdering ved opptak.

Møter du kravene ovenfor, blir du vurdert på grunnlag av søknaden og CV-en du sender inn. Normert studieprogresjon blir vektlagt. Dersom praksisvirksomheten ønsker det, blir du kalt inn til et jobbintervju.

Det er ikke gitt at alle som søker på praksisemnet, får tilbud om jobb. Blir du ikke tatt opp på praksisemnet, må du ta andre valgemner.

Slik søker du

1. Skriv en generell søknad om hvorfor du ønsker å gå ut i praksis.
2. Skriv individuelle motivasjonstekster til de virksomhetene du ønsker å søke deg til. Du kan velge tre virksomheter og rangere dem fra første- til tredjevalg.
3. Ikke oppgi hvordan du rangerer virksomhetene i søknaden eller motivasjonstekstene – oppgi dette i et eget dokument, som ikke vil bli videresendt av UiS til virksomhetene.
4. Skriv CV
5. Hent ut karakterutskriften din studentweb eller vitnemålsportalen.
6. Send alle dokumentene i PDF-format til post-ims@uis.no.

Statsvitermiljøet ved UiS

Statsvitermiljøet ved IMS er lite, men variert og aktivt innen alle statsvitenskapens kjerneområder. Noen konsentrerer seg om internasjonal politikk og undersøker blant annet ulike sider ved internasjonale forhandlinger, avtaler og organisasjoner slik som WHO og FN.

Andre interesserer seg for offentlig politikk og administrasjon, og studerer f.eks. miljø- og klimapolitikk, innovasjon i offentlig sektor, organisasjonsdesign, styringsutfordringer på tvers av institusjonelle og geografiske grenser og betydningen av identitet, mangfold og kulturarv i lokale planleggingsprosesser.

Valg og politisk atferd er et tema flere av oss er opptatt av, f.eks. i analyser av politisk representasjon, av hvordan folk danner seg politiske oppfatninger og av hvordan nyheter påvirker partikonkurransen og oppslutning om politiske partier. I tillegg forskes det på tema under politisk teori, demokratiteori, rettsfilosofi og etikk, bl.a. i et prosjekt om ytringsfrihet for ekstremister. Til slutt har miljøet også metodisk interesserte forskere, som blant annet arbeider med bidrag knyttet til statistisk modellering og såkalt «big data» analyse.