Statsvitenskap defineres gjerne som det systematiske studiet av politikk. Men hva menes med det? Og hva lærer du om på bachelorprogrammet i statsvitenskap ved UiS?
3 år, 6 semestre
180
43
2022: 43,8 / 42,0 (ORD / førstegang)
15. april via Samordna opptak.

Om studiet
Hvem har politisk makt i Norge - og i resten av verden - og hvorfor har de det? Hva er det som gjør at ikke alle land blir demokratiske? Hvordan kan vi si at flertallet har rett til å styre over mindretallet? Hvorfor stemmer folk som de gjør?
Dette er eksempler på noen av spørsmålene du vil bruke tid på i løpet av bachelorprogrammet i statsvitenskap. Du lærer om hvordan samfunnet og politikken er organisert, hvordan maktforholdene er og hvordan politikk utformes, påvirkes, gjennomføres og virker.
Men hva er politikk da? En av de mest brukte definisjonene sier at politikk er alle aktiviteter som vedrører den autoritative fordelingen av verdier i et samfunn. En enklere versjon sier at politikk kan fanges inn med spørsmålet «Hvem får hva, når og hvordan?».
På studieprogrammet undersøkes dette spørsmålet i en rekke emner som til sammen dekker statsvitenskapens kjerneområder; fra politisk teori, til offentlig politikk og administrasjon, internasjonal politikk og komparativ politikk. I tillegg lærer du selvfølgelig også å studere politikk «systematisk», gjennom emner i samfunnsvitenskapelig metode.
I løpet av utdanningen har du muligheten til å skape din egen profil gjennom valgfrie emner (50 studiepoeng). Utveksling og praksisopphold er to måter å gjøre dette på.
Det legges til rette for at alle studenter reiser på utveksling i 4. semester.
Du kan også søke om å få et praksisopphold i en virksomhet. Gjennom praksisemnet blir studentene mer bevisste på hvilke yrkesroller disiplinene kan gi og hvilke jobbmuligheter som finnes.
Studiet kvalifiserer til å søke opptak på masterprogram innen samfunnsfag, som endringsledelse, energi, miljø og samfunn og samfunnssikkerhet ved UiS, og til masterstudier i statsvitenskap ved andre universiteter.
Hva kan du bli?
Statsvitere arbeider i lokal og statlig forvaltning, i organisasjoner, innen media, diplomati og internasjonale organisasjoner og i næringslivet.
Fullført studium kvalifiserer til å søke opptak til flere masterprogram ved UiS, bl.a. Master i endringsledelse og Master i energi, miljø og samfunn, og vil kunne kvalifisere for opptak ved masterstudier i samfunnsvitenskap og statsvitenskap ved andre utdanningsinstitusjoner.
Møt våre studenter

Lotte vil jobbe i PST
Alumner statsvitenskap
Spørsmål og svar
Hvilke jobber får statsvitere? Kan jeg dra på utveksling?

Hvorfor skal jeg velge bachelor i statsvitenskap?
Du trenger ikke å være aktiv i politikken for å velge statsvitenskap, du trenger ikke engang ha et klart partipolitisk ståsted. Men du bør ha en interesse for politikk, en undring eller nysgjerrighet. Det kan handle om det nære og lokale, om hvorfor din kommune har så dårlige (eller gode?!) skoler mens skolene i nabokommunen gjør det mye bedre. Det kan dreie seg om de store globale utfordringene, knyttet til samarbeid og sikkerhet, klima og nå også pandemier. Eller det kan handle om valg og politikk på nasjonalt nivå, kanskje er du en av dem som ser mer frem til valgnatten enn til Eurovision Song Contest? I så fall vil du føle deg hjemme og ha tre interessante år hos oss!
Hvilke jobber får statsvitere?
Som statsviter kan du (nesten) bli hva du vil! Det høres ut som et politikersvar, men poenget er at statsvitenskapelige studier er en såkalt generalistutdannelse. De kvalifiserer ikke for en konkret yrkesrolle, med mindre man tar sikte på å bli forsker/underviser og fortsetter mot både mastergrad og doktorgrad. Gjennom utdanningen tilegner du deg ferdigheter og kunnskap som kan være nyttige i en rekke jobber. Tradisjonelt har statsvitere ofte fylt ulike roller i offentlig forvaltning, som saksbehandlere, analytikere, ledere, informasjonsmedarbeidere osv. De senere årene er det likevel også blitt vanligere at statsvitere ansettes i privat sektor. Du kan lese mer om jobbmuligheter for statsvitere på Utdanning.no.
Hvordan kan jeg engasjere meg?
Alle studenter blir automatisk medlem av StOr, studentenes egen interesseorganisasjon. StOr er ikke bare opptatt av å ivareta dine interesser som student, men er også en paraplyorganisasjon for ALLE studentorganisasjoner ved UiS – humanitære, kulturelle, politiske, idrettsorganisasjoner eller hva det måtte være. Ved oppstart vil du møte representanter som forteller mer om hva du kan bli med på. Og, for ikke å glemme, statsvitere har sin egen linjeforening om er ansvarlige for både faglige og sosiale arrangementer.
Hvilke emner dekkes på studiet?
Studiet er bygget opp rundt et sett av kjerneemner som gir deg innsikt i politisk teori, offentlig politikk og administrasjon, makt og politikk i Norge, komparativ politikk og politisk atferd, internasjonal politikk og metode. I tillegg tilbys det emner med vekt på blant annet organisasjonsteori, demokratiteori, miljø- og klimapolitikk, kultur og mangfold med mer. En mer detaljert oversikt over studieforløpet finner du i studieplanen.
Er det mulig å velge emner selv?
I løpet av utdanningen har du muligheten til å skape din egen profil gjennom valgfrie emner på til sammen 50 studiepoeng. Utveksling og praksisopphold kan fylle noen av disse poengene, mens resten kan plukkes enten fra en rekke valgemner ved SV-fakultetet eller fra andre fakulteter ved UiS.
Er det praksis på studiet?
Jepp, det er det! I det andre året av studieforløpet, på våren, har du muligheten til å ha praksis i en av flere ulike virksomheter. Vi har mellom 10-13 praksisplasser. Les om praksis i arbeidslivet - statsvitenskap og sosiologi.
Kan jeg dra på utveksling?
Ja, faktisk vil vi si det så sterkt at du bør dra på utveksling hvis det er praktisk mulig for deg! Vi hjelper deg så godt vi kan både i forkant, underveis og når du kommer hjem.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
Ved fullført studieprogram forventes det at studentene sitter igjen med følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Du har kunnskap om:
- fagets historie og om sentrale statsvitenskapelige studier
- hvordan det norske og andre lands politiske systemer er bygget opp og fungerer
- internasjonal politikk og staters samhandling, og om forholdet mellom nasjonal og internasjonal politikk
- politisk teori og filosofi, og om de ideene og verdiene som underligger utformingen av våre politiske institusjoner
- sentrale statsvitenskapelige temaer knyttet til f eks valg og velgeratferd, forvaltningens organisering og virkemåte
- ulike forskningsmetoder som brukes i studier av politikk, for eksempel survey, intervjuer, analyser av dokumenter og deltakende observasjon
Ferdigheter
Du kan:
- finne frem til, sette deg inn i og henvise korrekt til relevant faglitteratur
- gjøre rede for sentrale statsvitenskapelige begreper som for eksempel demokrati, liberalisering, maktfordeling, politiske institusjoner og velferdsstat
- anvende slike begreper og teorier fra faget til å forstå samfunnet, til å analysere politisk innflytelse og makt, og til å vurdere konsekvensene av viktige hendelser
- formulere og undersøke samfunnsvitenskapelige problemstillinger, anvende forskningsmetoder, analysere data, samt gi en klar og ryddig framstilling av resultatene
- på den måten både bidra til, men også dra nytte av, statsvitenskapelig kunnskapsproduksjon i arbeids- og organisasjonsliv
Generell kompetanse
Du har:
- evne til kritisk refleksjon, til å tenke og skrive analytisk og formidle sentralt fagstoff
- evne til å sortere relevante og saklige argumenter fra ubegrunnede og spekulative påstander
- respekt for sentrale vitenskapelige verdier som åpenhet, upartiskhet, presisjon, konsistens og etterrettelighet
- bevissthet om etiske utfordringer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater
Ved spørsmål om opptak til studiet, kontakt opptak@uis.no.
Praksis i statsvitenskap og sosiologi
Gjennom valgemnet Praksis i statsvitenskap og sosiologi, som du kan ta i fjerde semester, får du relevant arbeidserfaring fra en av virksomhetene Institutt for medie- og samfunnsfag samarbeider med.
Praksisoppholdet gir deg en uvurderlig mulighet til å få et innblikk i hva du kan jobbe med etter endt utdanning.
Her kan du jobbe som praksisstudent
Virksomheter som tar imot praksisstudenter, kan variere fra år til år. Disse tar imot praksisstudenter våren 2023:
- Statsforvalteren i Rogaland – landbruk og mat
- KS Vest-Norge
- Rogaland bondelag
- Røde kors
- Næringsforeningen i Stavangerregionen
- Nivel
- Rogaland fylkeskommune - avdeling for kultur og næring, seksjon for næring
Søknadsfrist
1. november 2022.
Har du spørsmål? Kontakt emneansvarlig Solveig Grønnestad.
Informasjonsmøte
Informasjonsmøtet om praksis våren 2023 holdes tirsdag 18. oktober 2022 kl. 14:15-16:00 i KA -A3.
Opptakskrav
Statsvitenskapstudenter med gjennomsnittskarakter C eller høyere i emnet BSS300 Kvantitativ metode og i minst fem av følgende emner i 1. og 2. semester, kan søke opptak:
- SVEXPHIL Examen philosophicum.
- BST100 Makt og politikk.
- BST115 Politisk teori.
- BSS120 Forskningsteori og metode.
- BST120 Offentlig politikk og administrasjon.
- BST130 Internasjonal politikk.
Sosiologistudenter med gjennomsnittskarakter C eller høyere i emnet BSS300 Kvantitativ metode og i minst fem av følgende emner i 1. og 2. semester, kan søke opptak:
- SVEXPHIL Examen philosophicum.
- BSS100 Sosiologisk teori: Klassiske perspektiv.
- BSS110 Sosiale relasjoner og institusjoner.
- BSS120 Forskningsteori og metode.
- BSS130 Samfunnsstruktur i endring.
- BSS150 Sosiologisk teori: Nyere perspektiver.
Karakter for BSS300 Kvalitativ forskningsmetode vil ikke være klar ved søknadsfrist, men tas med i vurdering ved opptak.
Møter du kravene ovenfor, blir du vurdert på grunnlag av søknaden og CV-en du sender inn. Normert studieprogresjon blir vektlagt. Dersom praksisvirksomheten ønsker det, blir du kalt inn til et jobbintervju.
Det er ikke gitt at alle som søker på praksisemnet, får tilbud om jobb. Blir du ikke tatt opp på praksisemnet, må du ta andre valgemner.
Slik søker du
- Søknad og motivasjonsbrev til sammen bør ikke overstige en halv side (CV kommer i tillegg)
- Generell søknad: Hvorfor vil du i praksis?
- Spesifikt motivasjonsbrev: Hvorfor vil du søke på denne virksomheten? (skriv ett kort brev til tre ulike virksomheter)
Send søknaden til: post-ims@uis.no
Tidsfristen er 1. november!
Husk å oppgi riktig epost og telefonnummer i CV-en. Vær tilgjengelig på telefon og oppgitt epost!
Sjekk ut https://student.uis.no/studieprogram-og-emner/samfunnsfag/statsvitenskap-bachelor/praksisopphold/
Om virksomhetene
Praksisstudents erfaring:
– Veldig relevant og gull verdt
Bærekraftsleder
Framtidens yrker
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2023
-
Obligatoriske emner
-
Examen Philosophicum - IMS
Første år, semester 1
-
Offentlig politikk og administrasjon
Første år, semester 1
-
Politisk teori
Første år, semester 2
-
Kvalitative forskningsmetoder
Første år, semester 2
-
Makt og politikk
Første år, semester 1
-
Internasjonal politikk
Første år, semester 2
-
Kvantitativ forskningsmetode
Andre år, semester 3
-
Komparativ politikk
Andre år, semester 3
-
Bacheloroppgave
Tredje år, semester 5
-
Organisasjonsteori
Tredje år, semester 5
-
Velferdsstat og -politikk
Tredje år, semester 5
-
Kultur, mangfold og bærekraft i politiske prosesser
Andre år, semester 3
Kultur, mangfold og bærekraft i politiske prosesser (BST230)
Studiepoeng: 10
-
-
4. semester: valgemner ved UiS eller utveksling
-
Utveksling 4. semester
-
Valgemner 4. semester
-
Praksis i statsvitenskap og sosiologi
Andre år, semester 4
-
Sårbarhet og teknologisk utvikling
Andre år, semester 4
-
Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling
Andre år, semester 4
-
Demokratiteori
Andre år, semester 4
-
Sosial ulikhet
Andre år, semester 4
-
Kjønn, kultur og samfunn: introduksjon til kjønnsstudier
Andre år, semester 4
Kjønn, kultur og samfunn: introduksjon til kjønnsstudier (GEN340)
Studiepoeng: 10
-
-
-
Valgemne 5. semester
-
Politikk, beslutninger og risiko
Tredje år, semester 5
-
Miljø- og energipolitikk
Tredje år, semester 5
-
Demokratiteori
Tredje år, semester 5
-
Media and communication
Tredje år, semester 5
-
The Sociology of Creativity
Tredje år, semester 5
-
Hverdagens sosiologi: Globale spørsmål i samtiden
Tredje år, semester 5
Hverdagens sosiologi: Globale spørsmål i samtiden (BSS360)
Studiepoeng: 10
-
Bærekraft og grønn omstilling
Tredje år, semester 5
-
-
Valgemne 6. semester
-
Sårbarhet og teknologisk utvikling
Tredje år, semester 6
-
Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling
Tredje år, semester 6
-
Kjønn, kultur og samfunn: introduksjon til kjønnsstudier
Tredje år, semester 6
Kjønn, kultur og samfunn: introduksjon til kjønnsstudier (GEN340)
Studiepoeng: 10
-
Sosiologisk teori: Nyere perspektiver
Tredje år, semester 6
-
Demokratiteori
Tredje år, semester 6
-
Statsvitermiljøet ved UiS
Statsvitermiljøet ved Institutt for medie- og samfunn (IMS) er lite, men variert og aktivt innen alle statsvitenskapens kjerneområder.

Statsvitermiljøet ved IMS er lite, men variert og aktivt innen alle statsvitenskapens kjerneområder. Noen konsentrerer seg om internasjonal politikk og undersøker blant annet ulike sider ved internasjonale forhandlinger, avtaler og organisasjoner slik som WHO og FN.
Andre interesserer seg for offentlig politikk og administrasjon, og studerer f.eks. miljø- og klimapolitikk, innovasjon i offentlig sektor, organisasjonsdesign, styringsutfordringer på tvers av institusjonelle og geografiske grenser og betydningen av identitet, mangfold og kulturarv i lokale planleggingsprosesser.
Valg og politisk atferd er et tema flere av oss er opptatt av, f.eks. i analyser av politisk representasjon, av hvordan folk danner seg politiske oppfatninger og av hvordan nyheter påvirker partikonkurransen og oppslutning om politiske partier. I tillegg forskes det på tema under politisk teori, demokratiteori, rettsfilosofi og etikk, bl.a. i et prosjekt om ytringsfrihet for ekstremister. Til slutt har miljøet også metodisk interesserte forskere, som blant annet arbeider med bidrag knyttet til statistisk modellering og såkalt «big data» analyse.
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
4. semester
På bachelorprogrammet i statsvitenskap er det forventet at du drar på utveksling i fjerde semester.
Når du studerer nasjonal og internasjonal politikk er det viktig å forstå hvordan politiske systemer fungerer i andre land. Dette oppnår du best ved å reise på utveksling. Statsvitenskapsstudenter kan ta et semester av utdanningen i utlandet, hos et av samarbeidsuniversitetene våre. Et utvekslingsopphold er en god mulighet til å gjøre graden din spesiell, og til å studere fag UiS ikke tilbyr. Utenlandsoppholdet blir en integrert del av graden din, uten at studieprogresjonen din blir forsinket.
Emnevalg
I det anbefalte utvekslingssemesteret skal du ta valgemner som tilsvarer 30 studiepoeng. Det vil si at du står fritt til å velge hvilke fag du vil studere i utlandet, så sant innholdet er relevant for studiet. Ved noen institusjoner finnes det ferdig sammensatte, anbefalte spesialiseringer på 30 studiepoeng. Hos andre institusjoner kan du lage din egen sammensetning på 30 studiepoeng. Institutt for medie- og samfunnsfag har en liste over tidligere godkjente emner.
Faglige spesialiseringer
Et utvekslingsopphold gir deg mulighet til å spesialisere deg innenfor fag som vi ikke kan tilby i Stavanger. Her finner du forslag til avtaler med godt fagtilbud innenfor spesialiseringer i statsvitenskap.
Politisk teori: Adelaide University, Oxford Brooks University, København Universitet, Uni of Wisconsin-Platteville, Uni Mississippi, Uni of New Haven, San Diego State University.
Offentlig politikk og Administrasjon: ISCTE – University of Lisbon, København Universitet, Uni of Wisconsin-Platteville, Cal state LA, San Diego State University, Hawaii Pacific University, Århus Universitet.
Komparativ politikk: Science Po Toulouse, ISCTE – University of Lisbon, Uni of Wisconsin-Platteville, Uni Mississippi, Uni of New Haven, San Diego State University, Cal state LA, Cal state Bakersfield, Hawaii Pacific University, Århus Universitet.
Internasjonal politikk: Griffith University, Wollongong University, University of Otago, Oxford Brooks University, København Universitet, Lunds Universitet, Uni of Wisconsin-Platteville, Uni Mississippi, Cal state Bakersfield, Uni of New Haven, Cal state Montereybay, Cal state LA, San Diego state University, Hawaii Pacific University.
Europeisk politikk og EU: University of Hradec Králové.
Amerikansk politikk: Uni Mississippi, Uni of New Haven, San Diego State University, Cal state LA, Cal state Bakersfield, Cal state Bakersfield, Uni of New Haven, Hawaii Pacific University.
Hjelp til forhåndsgodkjenning av emner
Når søknadsfristen har gått ut, inviterer instituttet til en workshop. Der får du hjelp til å skrive søknaden du må levere for å få forhåndsgodkjent emnene du skal ta i utlandet. Vi anbefaler at søknaden inneholder emner som tilsvarer mer enn 30 studiepoeng, slik at du har flere valgmuligheter.
Ofte stilte spørsmål om utveksling
Når søknadsfristen har gått ut, inviterer instituttet til en workshop. Der får du hjelp til å skrive søknaden du må levere for å få forhåndsgodkjent emnene du skal ta i utlandet. Vi anbefaler at søknaden inneholder emner som tilsvarer mer enn 30 studiepoeng, slik at du har flere valgmuligheter.
Vil du vite mer?
Ta kontakt med studiekonsulent Nina Nesheim for mer informasjon.
Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Utveksling
- Alle land
Københavns Professionshøjskole
Å være norsk i Danmark er utrolig deilig. Og som student er det nesten enda bedre! Danmark kan være et godt alternativ for deg som vil prøve noe annet enn Norge, men som samtidig har det fint med å være en times flytur fra hjemlandet. Professionshøjskolen Metropol og Professionshøjskolen UCC fusjonerte i 2018 og ble Københavns Professionshøjskole (KP). KP tar imot et stor antall utvekslingsstudenter fra hele verden hvert år - bli en del av denne opplevelsen du også!
Tampere University
Tampere University of Technology (TUT) er Finlands nest største tekniske universitet. Universitetet er internasjonalt høyt rangert og er kjent for å kombinere forskning innen naturvitenskap og teknikk med industri og næringsliv. Campus ligger midt i de tusen sjøers land og bare 2 timer fra Helsinki.
The University of Adelaide
Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.
Thompson Rivers University
Canada er kjent for utallige gode og anerkjente universiteter som holder høy standard og TRU er et av de. For de friluftslivsinteresserte er dette paradis, med uttallige gode fiskevann, golfbaner, alpinanlegg og flotte turområder både sommer og vinter. Ta del i den opplevelsen du også!
University of Deusto
Universidad de Deusto ble grunnlagt i 1886 i Bilbao som da hadde navnet Deusto. Bilbao er en middelalderby som lenge har vært en viktig havneby og et knutepunkt for internasjonal handel og kulturutveksling. Dette gir også universitetet en internasjonal karakter samtidig som det har bevart sin baskiske kulturarv.
University of Otago
Oseania er mer enn Australia. Hva med et studieopphold på New Zealand? University of Otago er New Zealands eldste og ledende forskningsuniversitet. Universitetet ble grunnlagt i 1869 og er internasjonalt anerkjent. Campus ligger i sentrum av den livlige og multikulturelle studentbyen Dunedin sør på New Zealand.
- Australia
Griffith University
Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.
The University of Adelaide
Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.
- Canada
Thompson Rivers University
Canada er kjent for utallige gode og anerkjente universiteter som holder høy standard og TRU er et av de. For de friluftslivsinteresserte er dette paradis, med uttallige gode fiskevann, golfbaner, alpinanlegg og flotte turområder både sommer og vinter. Ta del i den opplevelsen du også!
- Danmark
Aalborg Universitet
Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.
Aarhus Universitet
Blant mer enn 17.000 universiteter på verdensbasis, har Aarhus kommet på topp 100-listen i flere rangeringer.
Københavns Professionshøjskole
Å være norsk i Danmark er utrolig deilig. Og som student er det nesten enda bedre! Danmark kan være et godt alternativ for deg som vil prøve noe annet enn Norge, men som samtidig har det fint med å være en times flytur fra hjemlandet. Professionshøjskolen Metropol og Professionshøjskolen UCC fusjonerte i 2018 og ble Københavns Professionshøjskole (KP). KP tar imot et stor antall utvekslingsstudenter fra hele verden hvert år - bli en del av denne opplevelsen du også!
- Finland
Tampere University
Tampere University of Technology (TUT) er Finlands nest største tekniske universitet. Universitetet er internasjonalt høyt rangert og er kjent for å kombinere forskning innen naturvitenskap og teknikk med industri og næringsliv. Campus ligger midt i de tusen sjøers land og bare 2 timer fra Helsinki.
- Frankrike
- Hong Kong
- Italia
- Mexico
- New Zealand
University of Otago
Oseania er mer enn Australia. Hva med et studieopphold på New Zealand? University of Otago er New Zealands eldste og ledende forskningsuniversitet. Universitetet ble grunnlagt i 1869 og er internasjonalt anerkjent. Campus ligger i sentrum av den livlige og multikulturelle studentbyen Dunedin sør på New Zealand.
- Portugal
- Slovenia
- Spania
University of Deusto
Universidad de Deusto ble grunnlagt i 1886 i Bilbao som da hadde navnet Deusto. Bilbao er en middelalderby som lenge har vært en viktig havneby og et knutepunkt for internasjonal handel og kulturutveksling. Dette gir også universitetet en internasjonal karakter samtidig som det har bevart sin baskiske kulturarv.
- Storbritannia og Nord-Irland
- Sverige
Stockholms universitet
Stockholms universitet ble grunnlagt i 1878 som et radikalt alternativ til de tradisjonelle universitetene i Sverige. De er nå ett av Europas ledende universitet i en av verdens mest dynamiske hovedsteder.
- Tsjekkia
- USA
California State University Monterey Bay
California State University, Monterey Bay (CSUMB) er en del av det anerkjente California State University, som er USAs fjerde største offentlige universitet.
California State University-Los Angeles
California State University, Los Angeles (Cal State LA) er en del av det anerkjente California State University, som er USAs fjerde største universitet.
Hawaii Pacific University
Hawaii Pacific University er et spennende og multikulturelt studiested, omringet av verdenskjente turistattraksjoner.
San Diego State University
San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.
University of California, Berkeley
University of California, Berkeley er utvilsamt eit av verdast sterkaste universitet, med samtlege av dei akademiske greinene ranka blant verdas ti beste av Times Higher Education. Du vil garantert få fagleg utbytte av eit studieopphald her.
University of Mississippi
Med studier ved University of Mississippi blir du ikke bare kjent med USA, men også med Sørstatene, som er kjent for sin «southern mentality». Forvent vennlighet, høflighet og fokus på tradisjonelle verdier.
University of New Haven
University of New Haven (UNH) ligger i New England, ikke langt fra Yale University, og scorer godt akademisk, særlig innen Engineering og Business.
Kontakt oss
Institutt for medie- og samfunnsfag
Fakultetsadministrasjonen SV
Administrasjon IMS
Din linjeforening
Statsviterne på UiS