Som student på master i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger får du kunnskap om hva som trengs for å bygge opp et robust samfunn.
2 år, 4 semestre
120
Norsk
50

Om studiet
Det norske samfunnet oppleves som trygt for de fleste av oss. Fra tid til annen oppstår det likevel trusler fra nye og uventede farekilder, både nasjonalt og internasjonalt, tilsiktede og utilsiktede. Slike trusler er gjerne komplekse, mer grenseoverskridende og involverer flere aktører enn tidligere.
Trusler mot sikkerhet kan være både natur- og menneskeskapte. Eksempler er økologiske endringer som påvirker klima og naturforhold, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, kommunikasjon og transport, men også endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til organisert kriminalitet eller terrorisme.
Slike trusler gjør samfunnet mer sårbart og utfordrer aktører på ulike nivå til planlegging og iverksetting av tiltak og økt beredskap. Masterstudiet i samfunnssikkerhet handler om å studere uønskede hendelser og påkjenninger som samfunnet og dets institusjoner og organisasjoner utsettes for, og hvordan disse kan gjøres mer robuste.
Spesialiseringer
Studieprogrammet har to spesialiseringer: teknisk samfunnssikkerhet og samfunnssikkerhet.
Spesialiseringen i teknisk samfunnssikkerhet krever en bachelor i ingeniørfag. Samfunnssikkerhet gir en bred presentasjon av hvordan sikkerhets- og beredskapshensyn kan ivaretas i samfunnet. Perspektiver innen samfunnssikkerhet gir et godt kunnskapsgrunnlag for å forstå og reflektere over hendelser og handlinger som kan true infrastruktur og sentrale samfunnsfunksjoner.
Målet er videre å gi studentene kunnskap om hvordan man kan styrke beredskapen og ta vare på sikkerheten i samfunnet, samt gi innsikt i hvordan man kan forebygge, forberede seg til, og håndtere kriser når de oppstår.
Studiet er tverrfaglig og studentene vil fra første dag arbeide sammen i grupper der både samfunnsfag og teknologiske fag er representert.
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Studentene velger mellom to spesialiseringer: samfunnssikkerhet og teknisk samfunnssikkerhet. Den sistnevnte krever en ingeniørfaglig bakgrunn og gir graden sivilingeniør.
Felles for de to studieretningene er 40 studiepoeng innen risiko, krisehåndtering og infrastruktur. I tredje semester har alle 30 studiepoeng med valgemner, samt et oppgaveseminar og en avslutter med en 30 studiepoengs masteroppgave.
For de som går spesialisering i samfunnssikkerhet tilbys samfunnsvitenskapelige metoder og vitenskapsfilosofi i 20 studiepoeng, mens spesialiseringen teknisk samfunnssikkerhet har 20 studiepoeng i matematikk og teknologiske fag.
Hva kan du bli?
Nye og skjerpede krav til håndtering av risiko ved planlegging og gjennomføring av prosjekter og arbeidsprosesser krever større profesjonalitet innen de fleste områder. I virksomheter og forvaltningen er det behov for slik kompetanse ved oppfølging av helse, miljø- og sikkerhetsforskrifter (HMS), miljørettet helsevern, og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), deltakelse i nødhjelpsoperasjoner og krisehåndtering i privat og offentlig regi.
Studieprogrammet kvalifiserer kandidatene til arbeid med risiko, sikkerhet, beredskap og krisehåndtering innenfor ulike typer stillinger som saksbehandler, rådgiver, konsulent eller i ledelsesfunksjoner innen en rekke samfunnssektorer og virksomhetsområder.
Fullført studium kan kvalifisere for opptak på doktorgradsstudium ved Universitetet i Stavanger innen fagområde risikostyring og samfunnssikkerhet.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
En kandidat med fullført og bestått toårig mastergrad i samfunnssikkerhet skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K1: Risiko, sikkerhet og sårbarhet i teknologi, organisasjoner, i institusjoner og i samfunnskritiske infrastrukturer, - funksjoner og -institusjoner.
K2: Ekstraordinære hendelser og påkjenninger som teknologi og organisasjoner og samfunnet (samfunnskritiske infrastrukturer, - funksjoner og -institusjoner) kan utsettes for.
K3: Natur- og menneskeskapte trusler mot samfunnet som økologiske endringer som påvirker klima og naturforhold, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, digitalisering, kommunikasjon og transport, men også endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til organisert kriminalitet eller terrorisme.
K4: Særskilte utfordringer med beredskapsplanlegging og håndtering av uønskede hendelser.
K5: At samfunnssikkerhet som studiefelt krever en tilnærming på flere organisatoriske og institusjonelle nivå og med ulike faglige perspektiv.
K6: Ha inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder.
Ferdigheter
F1: Kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.
F2 Kunne gjøre selvstendige og kritiske vurderinger av sterke og svake sider ved ulike teorier, metoder og analyseverktøy innen risiko- og sikkerhetsforskning.
F3: Kunne anvende analyseverktøy innenfor risiko- og sikkerhetsforskning og andre studier av sikkerhet og beredskap i samfunnet.
F4: Kunne vurdere trusler mot sikkerheten og risikoer forbundet med ulike aktiviteter.
F5: Kunne forebygge skader og ulykker gjennom planlegging, regulering og organisering.
F6: Kunne analysere risiko, pålitelighet, tilgjengelighet og ytelse av beredskap i forbindelse med virksomheter, kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner.
F7: Forstå hva som foregår i kriser og katastrofer, og kunne håndtere utfordringer man står over for i slike situasjoner.
F8: Kunne arbeide i tverrfaglige prosjektgrupper og team.
Generell kompetanse
G1: Hvordan sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn kan ivaretas i samfunnet.
G2: Teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger når det gjelder skadeforebygging, skadebegrensning og krisehåndtering innenfor privat og offentlig sektor.
G3: En teknologisk og samfunnsvitenskapelig tilnærming til risiko og sikkerhet i samfunnet.
G4: Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.
G5: Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer.
Opptakskrav
Gjennomført og bestått bachelorgrad i samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, bachelor i «Byplanlegging og samfunnssikkert», bachelor i «Toll, vareførsel og grensekontroll» eller relevant profesjonsutdannelse som f.eks. innen helse, politi og forsvar.
For at bachelorgraden skal kvalifisere for opptak kreves det at den har tilstrekkelig dekning i samfunnsvitenskapelig metode og vitenskapsfilosofi, tilsvarende 10 studiepoeng. Definerte bachelorutdanninger og profesjonsutdanninger som tilfredsstiller kravene til mål, innhold og nivå for opptak kan være studieprogrammer innen: Samfunnsfag, helse- og sosialfag, økonomi/administrasjon, hotell- og reiseliv, politiutdanning, lærerutdanning, journalistikk, historiefag, byplanlegging og samfunnssikkerhet eller toll, vareførsel og grensekontroll.
Det gis 0,2 tilleggspoeng til uteksaminerte kandidater fra bachelorprogrammene i sosiologi, statsvitenskap eller «Byplanlegging og Samfunnssikkerhet» ved Universitetet i Stavanger som har fullført og bestått 4 av følgende emner:
- BYS100 Risikosamfunnet (10 studiepoeng)
- BSA230/BYS200 Politikk og risiko (10 studiepoeng)
- BSA240/BYS210 Sårbarhet og teknologisk utvikling (10 studiepoeng)
- BSA250/BYS220 Kriser og samfunnssikkerhet (10 studiepoeng)
- BSA260/BYS310 Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling (10 studiepoeng)
Det gis også tilleggspoeng til andre studenter med bachelor i sikkerhetsfag, for eksempel fra Universitetet i Tromsø og fra Københavns Profesjonshøgskole.
Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C.
Endring i tilleggspoeng fra og med opptaket for høsten 2024
Fra og med opptaket 2024 gjelder følgende angående tilleggspoeng på opptaket til master i samfunnssikkerhet.
Det gis 0,2 tilleggspoeng til uteksaminerte kandidater fra bachelorprogrammet i byplanlegging samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger som har fullført og bestått 4 av følgende emner:
- BYS100 Risikosamfunnet (10 sp)
- BSA230/BYS200 Politikk og risiko (10 sp)
- BSA240/BYS210 Sårbarhet og teknologisk utvikling (10 sp)
- BSA250/BYS220 Kriser og samfunnssikkerhet (10 sp)
- BSA260/BYS310 Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling (10 sp)
Opptaksregler for spesialisering i teknisk samfunnssikkerhet
Gjennomført og bestått bachelorgrad i ingeniørfag i henhold til forskrift om rammeplan for treårig bachelorprogram i ingeniørfag, eller tilsvarende.
Annen teknisk-naturvitenskapelig utdanning kan også kvalifisere til opptak etter individuell vurdering.
Alle søkere må ha minimum 25 studiepoeng i matematikk, 5 studiepoeng i statistikk, samt 7,5 studiepoeng i fysikk.
Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C.
Studenter med en 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag i henhold til norsk rammeplan for ingeniørutdanning eller tilsvarende (som inneholder minst 25 studiepoeng (sp) matematikk, minst 5 sp statistikk, og minst 7,5 sp i fysikk), og som har opptak til den master i samfunnssikkerhet, spesialisering teknisk samfunnssikkerhet, er dermed kvalifisert for tilleggstittelen «Master i teknologi/sivilingeniør.
Hvordan søke?
Søknadsfrister
og annen informasjon om søking
Kontakt
Ved spørsmål om opptak til studiet, kontakt masteropptak@uis.no. Søk gjennom Søknadsweb.
Poenggrenser
Lurer du på hvilket snitt man trengte tidligere år for å få opptak? Poenggrenser fra tidligere år.
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2023
-
Spesialisering
-
Spesialisering i Samfunnssikkerhet
-
Obligatoriske emner
-
Fundamentale temaer innen risikostyring og risikovitenskap
Første år, semester 1
Fundamentale temaer innen risikostyring og risikovitenskap (RIS505)
Studiepoeng: 10
-
Risiko og samfunnssikkerhet
Første år, semester 1
-
Risk, Society and Ethics
Første år, semester 1
-
Research Methods in Risk, Safety, and Security Studies
Første år, semester 2
Research Methods in Risk, Safety, and Security Studies (RIS660)
Studiepoeng: 10
-
Digitalisering, infrastruktur og sårbarhet
Første år, semester 2
-
Krisehåndtering
Første år, semester 2
-
Oppgaveseminar
Andre år, semester 3
-
Masteroppgave i samfunnssikkerhet
Andre år, semester 3
-
-
Valg av fordypning, utveksling eller andre valgbare emner 3. semester
-
Beredskap og krisehåndtering
-
Velg 3 emner
-
Beredskapsanalyse og -planlegging
Andre år, semester 3
-
Beslutninger i kriser
Andre år, semester 3
-
Energy, Societal Safety and Sustainable Development
Andre år, semester 3
Energy, Societal Safety and Sustainable Development (SAM550)
Studiepoeng: 10
-
Internasjonale humanitære kriser
Andre år, semester 3
-
-
-
Sikkerhet, planlegging og regulering
-
Velg 3 emner
-
Ledelse og regulering av HMS
Andre år, semester 3
-
Terrorisme og sikring
Andre år, semester 3
-
Anvendt risikoanalyse
Andre år, semester 3
-
Granskingsmetodikk
Andre år, semester 3
-
-
-
Andre valgbare emner
-
Praksis i samfunnssikkerhet
Andre år, semester 3
-
-
3. semester utveksling
-
-
-
Spesialisering i Teknisk Samfunnssikkerhet
-
Obligatoriske emner
-
Fundamentale temaer innen risikostyring og risikovitenskap
Første år, semester 1
Fundamentale temaer innen risikostyring og risikovitenskap (RIS505)
Studiepoeng: 10
-
Risiko og samfunnssikkerhet
Første år, semester 1
-
Sannsynlighetsregning og statistikk 2
Første år, semester 1
-
Digitalisering, infrastruktur og sårbarhet
Første år, semester 2
-
Krisehåndtering
Første år, semester 2
-
Tekniske sikkerhetssystemer
Første år, semester 2
-
Oppgaveseminar
Andre år, semester 3
-
Masteroppgave i samfunnssikkerhet
Andre år, semester 3
-
-
3. semester ved UiS eller utveksling
-
3. semester ved UiS - velg 3 emner
-
Ledelse og regulering av HMS
Andre år, semester 3
-
Teknisk sikkerhet
Andre år, semester 3
-
Beredskapsanalyse og -planlegging
Andre år, semester 3
-
Granskingsmetodikk
Andre år, semester 3
-
-
3. semester ved UiS - andre valgbare emner
-
Introduksjon til datavitenskap
Andre år, semester 3
-
Praksis i samfunnssikkerhet
Andre år, semester 3
-
-
3. semester utveksling
-
-
-
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
3. semester
Opplegg for utvekslingen
I 3. semester på masterprogrammet i samfunnssikkerhet er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.
Det er satt opp 30 studiepoeng valgemner i 3. semester. I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.
Faglig anbefalte læresteder for spesialisering i samfunnssikkerhet
- Kaunas University of Technology, Litauen
- Karlstads Universitet, Sverige
- Tampere University, Finland
- Lund University, Sverige
- San Diego State University, USA
- Hawaii Pacific University, USA
- Griffith University, Australia
- University of Western Australia, Australia
Faglig anbefalte læresteder for spesialisering i teknisk samfunnssikkerhet:
- Lund Universitet, Sverige
- University of Oviedo, Spania (Kun spansktalende)
- Griffith University, Australia
- Queensland University of Technologies, Australia
- University of San Diego, USA
- California State University, Monterey Bay, USA
- Reykjavik Universitet, Island
Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har Universitetet i Stavanger en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på Universitetet i Stavanger med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden og Baltikum kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Utveksling
- Alle land
Kaunas University of Technology
Kaunas University of Technology (KTU) is one the largest technological universities in the Baltics. Known for its linkages with business, leadership in scientific research and flexible interdisciplinary study programmes, it is the perfect institution for an unforgettable study experience.
Tampere University
Tampere University of Technology (TUT) er Finlands nest største tekniske universitet. Universitetet er internasjonalt høyt rangert og er kjent for å kombinere forskning innen naturvitenskap og teknikk med industri og næringsliv. Campus ligger midt i de tusen sjøers land og bare 2 timer fra Helsinki.
- Australia
Griffith University
Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.
- Finland
Tampere University
Tampere University of Technology (TUT) er Finlands nest største tekniske universitet. Universitetet er internasjonalt høyt rangert og er kjent for å kombinere forskning innen naturvitenskap og teknikk med industri og næringsliv. Campus ligger midt i de tusen sjøers land og bare 2 timer fra Helsinki.
- Island
- Litauen
Kaunas University of Technology
Kaunas University of Technology (KTU) is one the largest technological universities in the Baltics. Known for its linkages with business, leadership in scientific research and flexible interdisciplinary study programmes, it is the perfect institution for an unforgettable study experience.
- Spania
- Sverige
- USA
California State University Monterey Bay
California State University, Monterey Bay (CSUMB) er en del av det anerkjente California State University, som er USAs fjerde største offentlige universitet.
Hawaii Pacific University
Hawaii Pacific University er et spennende og multikulturelt studiested, omringet av verdenskjente turistattraksjoner.
Spørsmål og svar
Kan jeg dra på utveksling? Hvilken linjeforening tilhører samfunnssikkerhet?

Er det mulig å gjennomføre studiet på deltid, eller som fjernundervisning?
Studiet er lagt opp som heltidsstudium, og det er mange obligatoriske gruppebaserte innleveringer i omtrent alle emnene. Vi anbefaler derfor ikke å ta studiet som «fjernundervisning».
I og med at studiet er et heltidsstudium, er det ikke mulig å få et deltidsopptak, men en student med opptak til en 2-årig mastergrad har tilgang som student i 3 år og kan derfor også selv fordele emnene/studiet over 3 år istedenfor 2 år.
Jeg har tidligere bestått emner ved en annen utdanningsinstitusjon. Kan jeg få godkjent noen av disse emnene inn i ny grad?
Ja, det er mulig å søke om å få godkjent tidligere beståtte emner som ikke er del av opptaksgrunnlaget inn i ny grad. Les om endring i utdanning/godkjenning av emner.
Er det mulig å søke om permisjon fra studiene?
Ja, det er fullt mulig å søke om permisjon fra studiene. Les om permisjon.
Har jeg mulighet for å dra på utveksling i løpet av studiene mine?
Studiet er lagt opp for utveksling i 3. semester. Hvilke studiesteder det er mulig å søke utveksling til.
Har dere en linjeforening tilknyttet studiet?
Ja, linjeforeningen for master i samfunnssikkerhet heter SAMSIK. De kan også kontaktes på samsik@stud.uis.no.
SamSik ønsker å skape et sosialt og faglig nettverk på tvers av aktive studenter, forelesere og tidligere studenter.
Vi knytter kontakt mellom studenter og næringslivet, for å vise mulighetene ved ulike fremtidige arbeidsgivere etter endt utdanning.
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging