Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 66 treff
Arrangement
Universitetet i Stavanger inviterer til debatt om prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene.
Rygerelektra
Hvilke etiske utfordringer kan oppstå når vi tar i bruk teknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenesten? Forskergruppen E-DigiCare har som mål å utforske de etiske aspektene og konsekvensene ved utvikling og implementering av digitale helse- og omsorgstjenester.
Nyhet
Selv om foreldre ser på det å få barn som et felles prosjekt, framstår helsestasjonen som en kvinneverden hvor mor og barn er i fokus og hvor fedre følte seg ekskludert. Det viser ny forskning fra Universitetet i Stavanger.
Nyhet
Kathinka Dæhli Kurz, professor ved Institutt for data- og elektroteknologi, vann Stavanger universitetssjukehus sin forskingspris med mannen Martin Kurz.
Dersom me tek kosthaldsråda på fullt alvor, legg dei for mange opp til skuld- og skamkjensle, skriv forskarar i Dagens Medisin.
Støtte fra en såkalt flerkulturell doula kan bidra til likeverdige helsetjenester for særlig sårbare innvandrerkvinner.
Argumentene for utelatelse av kostråd om ultraprosessert mat handler om helsekommunikasjon, ikke evidens. Ved å unnlate å informere befolkningen om konsekvensen av ultraprosessert mat saboterer man befolkningens mulighet til å ta informerte valg, mener forsker Siv Hilde Berg.
Er du blant de som bruker mobiltelefon, sensorer og andre digitale verktøy for å få helseinformasjon, så tar du gjerne oftere del i avgjørelser om håndteringen av egen sykdom.
Nyhet
En ny studie har undersøkt forholdet mellom resiliens og mestringstro blant helsepersonell i forbindelse med COVID-19-pandemien.
En ny studie beskriver viktige aspekter i utviklingen av en digital oppfølgingstjeneste til pasienter med behov for langvarig oppfølging i spesialisthelsetjenesten.
– Pasientene har ikke nødvendigvis redusert arbeidsevne, men blir ofte sykmeldt likevel når de får en kreftdiagnose, sier professor Randi Wågø Aas. Hun mener arbeidshelse og livsstilsendringer må inn i pakkeforløpene for kreft.
Ny norsk studie viser at barselkvinner ønsker mer omsorg for familien i barseltiden.
En kunnskapsoppsummering fra prosjektet eHealth @ Hospital-2-Home viser at e-helseløsninger egner seg godt til oppfølging av pasienter med hjertesvikt i den første tiden etter utskrivelse fra sykehus.
Tilsyn med kommunale tjenester viser at barn og unge i vanskelige livssituasjoner ikke fikk hjelp og støtte tidlig nok. Det synliggjør behovet for et bedre system for oppfølging og samarbeid mellom tjenester i kommunen, mener forsker ved Universitetet i Stavanger.
Nyhet
Etter fullførte doktorgrader i fødsel og nyfødt-gjenoppliving ved UiS dro de fire legene hjem til Tanzania. Der leder de utrulling av Safer Births-programmet som er på god vei mot målet om halvering av nyfødtdødeligheten første døgn, 25 prosent færre dødfødsler og redusert mødre-dødeligheten. Nylig ga Verdensbanken 125 millioner kroner til prosjektet.
Nyhet
Forskningsprosjektet eHealth @ hospital-2-home arrangerte et seminar ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS. Det ble holdt på engelsk, og flere internasjonale forskere reiste til Stavanger for anledningen.
Nyhet
Korleis kan ein sikre at pasientar og brukarar blir høyrd? Det skal forskingsprosjektet «Releasing the power of users» finne svaret på.
Nyhet
Nyfødtmedisin, psykisk helse, organisasjonsutvikling og digital pasientoppfølging er samarbeidsprosjektene som mottar midler. Prosjektene støtter HelseCampus Stavangers satsningsområder simulering, samhandling og sikkerhet.
Nyhet
Når et nyfødt barn må gjenopplives etter fødsel, skal objektive data fra hendelsesforløpet samles inn og fremstilles på en tidslinje. Slik kan man lære av hver gjenopplivings-hendelse, med mål om bedre nyfødtbehandling.
Nyhet
Kan daglig registrering av vitale mål gi pasienter med hjertesvikt og tarmkreft en tryggere og bedre oppfølging hjemme? Prosjektet Monitor@Home skal finne ut nettopp det.
Nyhet
Ved akuttmottak har grønt, gult og rødt flagg lenge vært brukt for å prioritere hvilke pasienter som trenger hjelp først. Nå skal samme metodikk flagge arbeidsbelastningen på sengepostene på nye SUS.
Tre medlemmer av prosjektgruppen til "Hjem fra sykehus med digital selvhjelp" deltok på Nordic Conference in Nursing Research (NCNR) i København fra 4. til 6. oktober.
I oktober og november har vi hatt opplæring av de seks oppfølgingssykepleierne fra Stavanger og Trondheim som skal være med i prosjektet pilotfase.
Nyhet
HevHelse ved UiS var godt representert på Nordic Nursing Research Conference (NNRC) 2021 i København.
NewbornTime handler om forbedret nyfødtomsorg ved bruk av kunstig intelligens (KI) for aktivitetsgjenkjenning i video fra tiden under og etter fødselen.
Forskingsprosjektet HEIME skal styrka helsefremmande og tverrfagleg praksis i kommunale helse- og omsorgstenester til eldre som mottar tenester i heimen og til deira pårørande.
Nyhet
Disputas: Cille Hagland Sevild har forsket på motivasjon og kompetanse for gode kost- og aktivitetsvaner hos personer som ønsker å endre livsstil.
Mange fedre er ikke klar over alt som venter etter en fødsel. En ny studie viser at ansatte på helsestasjonen bør se hele familien og involvere far mer.
I prosjektet eHealth @ Hospital-2-Home skal det utvikles og testes en digital helsetjeneste til kronisk syke, og utprøves nye samhandlingsformer mellom pasienter og helsepersonell.
Pasienter med hjertesvikt opplever behandling og egenomsorg hjemme som en byrde.
Det kan lede til stress og redusert livskvalitet.
KRONIKK: Hvordan vi veier, måler og kommuniserer om overvekt og fedme er det sentrale punktet. Ikke om vi skal veie og måle, skriver Gudbjørg Øen og Linda Horne Mæland i Stavanger Aftenblad.
Det kan legge til rette for mer treffsikre forebyggende tiltak rettet mot høyrisikogrupper.
I en ny artikkel ser forskere ved UiS på sammenhengen mellom behandlingsbyrde, psykisk stress og helserelatert livskvalitet. De mener at behandlingsopplegget må forenkles og skreddersys til pasienten for å redusere behandlingsbyrden etter hjertesvikt.
Den mykje nytta, men samstundes gjerne kontroversielle bruken av alkohol på arenaen mellom arbeid og fritid skjer ikkje i ein stor og diffus «gråsone». Det er nå utarbeida ein modell som kan nyttas for å utvikla ein medviten og risikoforebyggande drikkekultur i arbeidslivet.
DEBATT: Både helsearbeidere og brukere står overfor dilemmaer i innføringen av ny teknologi i omsorgssektoren.
KRONIKK: Ny teknologi framstilles i mange sammenhenger som løsning på store og sammensatte omsorgsutfordringer. Men hva står på spill når teknologi erstatter mellommenneskelig omsorg?
Foreldre som bekymrer seg for barnas vekt, tar mer kontroll ved matbordet enn andre foreldre.
En ny kunnskapsoppsummering viser at jobbspesialistenes bidrag for å få personer med psykiske utfordringer i jobb kan beskrives som å navigere et skip i en sjø full av uforutsigbare isberg.
Forskning viser at bedriftshelsetjenesten har et uforløst potensiale for alkoholforebyggende arbeid, men trenger mer kunnskap, tid og ressurser.
KRONIKK: Vi trenger et helhetlig regime for folkehelsevern, ikke bare for smittevern, skriver forskere ved UiS i Stavanger Aftenblad.
Pumps and Pipes-samarbeidet fremmer teknologi- og kompetanseoverføring mellom olje og gass- og helsesektoren.
En studie viste at 15 prosent av de ansatte hadde jobber som ga høyt stress. Risikoen for å ha en slik jobb var høyere for kvinner, ansatte med lav utdanning, samt de som hadde skiftarbeid og arbeid som også foregikk utenfor ordinær arbeidsplass.
En gjennomgang av forskning på mer enn 92.000 ansatte i 15 land tyder på at ansatte som har et høyt alkoholforbruk opplever redusert arbeidsevne på jobb i større grad enn ansatte som har et lavere alkoholforbruk.
Hvordan sikre brukermedvirkning og brukerinteresser i utvikling av nye innovative løsninger med digitalisering i helse- og sosialsektoren?
Målet er at leger skal kunne se om blodårene rundt hjertet er tette uten å gå inn i kroppen.
Dagens pasienter har tilgang til så mye teknologi og kunnskap om egen helse at de kan være med på endre helsesektoren, hevder forskere i en ny bok.
Men det kan stoppe opp i diskusjoner om hvem som skal tjene penger på ny teknologi.
Nyhet
Tidewave har laget en smart vendemadrass til helsesektoren. Nå får de én million kroner fra Forskningsrådet for å videreutvikle madrassen.
Forskingsprosjektet Caring Futures: Developing Care Ethics for Technology-Mediated Care Practices vil vidareutvikla omsorgsetikk i ei stadig meir teknologisk helse- og velferdssektor.
KRONIKK: Koronapandemien flytter sykehuset og fastlegen nærmere deg, skriver Bjørg og Jan Erik Karlsen i Klassekampen.
Via telefonkamera kan tilfeldige hjelparar bli guida til å gi betre hjarte- og lungeredning.
Laerdal Medical styrker samarbeidet med UiS ved å dekke en treårig deltidsstilling innenfor kunstig intelligens og helseteknologi.
Forskningsmiljøet PARTAKE har fokus på samfunnsdeltakelse som mål og middel til å oppnå helse, mestring, gode tjenester og deltakelse i arbeidsliv.
Forskergruppen innenfor biomedisinsk dataanalyse, BMDLab, identifiserer og håndterer problemer innen biologi og medisin som krever dataanalyse.
Vi vil utvikla kunnskapar om og undersøka effekten digitale læringsressursar og simulering har på kvalitet og kompetanse i helseutdanning og klinisk praksis.
Helsefremmende perspektiver får stadig større betydning når det gjelder å leve og fungere best mulig med ulike helseutfordringer. Utvikling av kunnskap og tiltak er nødvendig for at personer skal kunne mestre hverdagen og bedre helsen.
Nyhet
Rundt 11 prosent av den norske befolkning har kronisk nyresykdom. Hvordan forholder disse seg til de enorme mengdene med helseinformasjon som er tilgjengelig? Det har Une Elisabeth Stømer forsket på.
Nyhet
Hele 18 medisinere og teknologer er ansatt i stipendiat- og postdoktor-stillinger knyttet til universitetets satsing innen helse, helseteknologi, medisin og medisinrelatert forskning.
Korleis er det å leva med uforklarte brystsmerter? Det har Ingrid Ølfarnes Røysland forska på i doktorgraden sin.
KRONIKK: Når energien er lav, når smertene og bivirkningene er plagsomme og kroppen ikke fungerer som den skal, mangler pasienten krefter til å utføre alle pålagte oppgaver. Nettopp da får mange med kronisk sykdom ansvar for egen helse, skriver Oda Karin Nordfonn i Dagens Medisin.