– Norge er heldige som har så solide fagmiljø som bidrar med det siste og det beste for å fronte lesing og læringsmiljø, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) da hun åpnet Lesesenteret og Læringsmiljøsenterets 30-årsjubileum i dag.
Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret markerer jubileet med fagkonferansen «Bedre sammen! Partnerskap og innovasjon i barnehage- og skoleforskning». Iselin Nybø ga ros til de to sentrene for å stadig fornye seg, være i utvikling og være relevante.
– På UiS legges mye av grunnlaget for norske ungers læring og mestring. Kunnskap legger grunnlag for fremtiden, og all politikk starter med kunnskap. Der er institusjoner som Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret viktige, sa Nybø i sin innledning til de rundt 200 deltakerne fra utdannings-Norge under seminaret.
– Det kommer ikke som noen overraskelse at jeg synes utdanning er noe av det viktigste for denne regjeringen. Det er i alles interesse at vi ruster våre barn med kunnskap, slik at de en dag kan bære velferdstaten videre. Til dette trenger vi gode partnere.
– Vi må våge å forholde oss til ny og provoserende utdanningsforskning
Også rektor Klaus Mohn ved UiS la vekt på viktigheten av samarbeid og partnerskap i sin tale.
– "Bedre sammen" er tittelen på dette seminaret, og det høres ut som noe jeg kunne skrevet. Det er i tråd med UiS sin visjon om å utforske det ukjente og utfordre det velkjente. Jeg vil oppfordre alle til å lytte med åpent sinn og ta innover seg det ukjente. Det er bare sånn vi kan utvikle oss. Fremtiden tilhører de unge, og vi skylder dem å ta dem på alvor.
Norsk utdanningsforskning har godt rykte i utlandet, men tradisjon er ikke nok, påpekte Mohn.
– Vi må våge å forholde oss til ny og kanskje provoserende forskning både for barnehagen og skolen. Ulike metoder må tas imot med nysgjerrighet, og studentene våre må få tilgang til det store og rike omfanget som finnes av vår kunnskap, gjennom våre utdanningstilbud.
Les også: – Partnerskap er nøkkelen til sentrenes suksess
Fra sped start til nasjonale oppdrag
I 30 år har de to sentrene ved UiS deltatt med forskning og kunnskap inn i og sammen med praksisfeltet i norsk utdanning, og de fleste som jobber innenfor barnehage- eller skolefeltet kjenner til dem. Fagpersoner og forskere har i en årrekke hatt tett kontakt med praksisfeltet i forsknings- og utviklingsprosjekter, og satsinger som Læringsmiljøprosjektet og Språkløyper har nådd inn i mange klasserom og barnehager.
I løpet av årene har de to UiS-sentrene vokst i omfang. Det hele startet med ildsjeler innenfor henholdsvis mobbing og dysleksi ved Stavanger lærerhøgskole på slutten av 80-tallet. Doktorgrader ble opprettet, fagmiljøene vokste, forskningsmiljøene ble større. Kompetansen ble lagt merke til nasjonalt. På 2000-tallet fikk begge sentrene nasjonale oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, og de var sentrale da UiS fikk universitetsstatus i 2004.
Store fagmiljø
Lesesenteret var sentralt dra lesing ble innført som en grunnleggende ferdighet i alle fag i 2006. De siste PIRLS-undersøkelsene har vist en jevn fremgang i norske elevers leseferdigheter. Kunnskap om psykisk helse, livsmestring og medborgerskap er viktige felt i Fagfornyelsen. Fra å ha dysleksi og mobbing som hovedområder i oppstarten, har virksomhetene utvidet seg til å gjelde flere områder innenfor læringsmiljø og språk og lesing – samtidig som de to opprinnelige feltene fortsatt er ivaretatt av solide forskningsmiljøer.
– Vi er stolte av fagmiljøet og medarbeiderne våre. I løpet av disse årene har vi bygget opp en organisasjon med høy kompetanse på mange felt knytta til lesing og leseopplæring, sier senterleder Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret.
– Det er inspirerende å vite at vi gjør en forskjell for både skoler og enkeltpersoner, sier senterleder Dag Jostein Nordaker ved Læringsmiljøsenteret.
– Partnerskap med praksis er avgjørende
I tillegg til å være aktive med fagformidling og kompetanseutvikling i praksisfeltet, står Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret for en rekke store forskningsprosjekter, i samarbeid med barnehager og skoler over hele landet. Partnerskap med praksis er sentralt for både Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret.
– Vi er helt avhengige av å arbeide sammen med de som er ute i skolene og barnehagene for at forskningen vår skal være relevant, føre til endringer og bidra til mer forskningsbasert kunnskap. Jeg tror vi lærer av hverandre. For oss er ikke et forskningsprosjekt helt i mål før kunnskapen kommer praksisfeltet til gode, sier Lundetræ.
– Den tette kontakten vi har med praksis er fantastisk. Og ikke minst er det givende å være en del av Universitetet i Stavanger. Det er et universitet som vil opp og frem – og det vil vi også, sier Nordaker.
Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret
Foto: Elisabeth Rongved og Kristin Sunde
Senterledere
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Aktuelt fra Lesesenteret
Leseprisen til Nordtvet skole i Groruddalen
Nordtvet skole i Groruddalen i Oslo har blitt tildelt Nasjonalt lesesenter sin lesepris for 2024, for skolens satsing på...
Startskudd for ny nasjonal lesesatsing
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun åpnet mandag 18. mars Nasjonal konferanse om lesing 2024. Konferansen samler 350 læ...
Slik kan vi skape eit leseløft
For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om ...
Lesesenteret blir Nasjonalt lesesenter
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking skifter kortnavn 1. mars. Dette er for å forsterke senterets nasjonal...
Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis
Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...
Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...
Kan du åpne opp for mer dialog i undervisningen?
«Hvis vi planlegger for mye, kan det gå ut over spontaniteten,» sa en lærer etter å ha gjennomført åpne samtaler i nor...
Konferanse: Leseferdigheter i endring. Hva forteller PIRLS om norske elevers lesing?
Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå n...
Ny videreutdanning for lærerutdannere i begynneropplæringa
Flere lærerutdannere har meldt et behov for mer didaktisk kunnskap innen begynneropplæring i norskfaget. Nasjonalt sente...
Slik vekket læreren leseiveren hos elevene
Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har...
Nasjonale sentre i utdanningen
I Norge har vi 11 nasjonale sentre på ulike satsingsområder i utdanningen. Disse sentrene skal være med på å utvikle kva...
Dei gode skriveverktøya for elevane finns, men blir for lite brukt
Ny forsking viser at det finns mange gode lese- og skriveverktøy tilgjengeleg, men at dei blir for lite brukt i norsk sk...
Hvilke konsekvenser har digitaliseringen av klasserommet?
Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga ...
PISA 2022: Norske barn og unge trenger et leseløft!
Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå treng...
– Hvis norske elever skal bli bedre lesere, må det en skikkelig innsats til
Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjon...
Ljubljana-manifestet om viktigheten av å kunne lese lange tekster
Dybdelesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster er våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk ...
Å oppdage at barnehagebarn strever med språket, er ikke nok for å sikre dem god hjelp
Mange barn som strever med språket, blir oppdaget i barnehagen. Men for at disse barna skal få riktig hjelp, må kartlegg...
Elevane lot seg engasjera av Jon Fosse sin vanskelege roman
Jon Fosse er kjend for å vera ein av vår tids største nolevande forfattarar. Men han er òg kjend for å skriva komplekse ...
Spørsmål og svar om bokstavlæring på første trinn
Mange har spørsmål om hvorfor Lesesenteret anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan man kan ko...
Ny kunnskap om skolefritidsordningen gjennom internasjonalt samarbeid: – Målet er å heve kvaliteten på SFO.
SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forsk...
Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer
Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...
Leik og lesing som satsing i barnehagen
Gjesdal kommune sette seg som mål å ha meir fokus på lesing og språkopplæring i kommunen sine barnehagar. Dette starta s...
Kreftpasienter fikk økt livskvalitet av å delta i litteraturgrupper
Åpne samtaler knyttet til litteratur, følelsen av fellesskap og å bestemme over eget liv, kan være grunner til at å delt...
Lærere forteller om hvordan eksamen påvirker norskundervisningen
Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til...
Én bok ga tre undervisningsopplegg i norsk
Slik ble biografien "Min Skyld" av Abid Raja brukt som utgangspunkt til tre ulike undervisningsopplegg i en førsteklasse...
Ungdomsskoleelever liker å bli lest høyt for
Høytlesing er ikke bare for småtrinnet. Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norskundervisningen likte det, viser ...
Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?
Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...
En av tre foreldre oppgir at de leser ingen eller få bøker for barna sine
Høytlesing ser ikke ut til å være en så stor del av barndommen for alle norske barn som både forskere og mange foreldre ...
Slik kan russetiden bli mer inkluderende
Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...
Elever kan bli lurt av "fake" Wikipedia
Nettet flommer over av såkalte leksikon som til forveksling ser ut som Wikipedia. Noen av de største er basert på nazist...
For at elevene skal ha utbytte av leseleksene, er det viktig at lærerne er leksebevisste
Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være ...
Høytlesing i norsktimen på ungdomsskolen? Så absolutt, mener forsker
Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsk...
Ledige stillinger ved Nasjonalt lesesenter
Vil du jobbe i ett av Norges ledende fagmiljø innenfor leseopplæring og leseforskning? Her legger vi ut våre ledige stil...
– Kommunene står for det største prøvetrykket i skolen
De færreste prøvene i skolen kommer fra nasjonalt hold, men fra kommuner og skolene selv. Det kommunale prøvetrykket må ...
– Et tettere samarbeid mellom skolen og lærerutdanningene kan gjøre lærerstudenter bedre forberedt
Mange unge lærere slutter i jobben i løpet av de første fem årene i yrket. Lærerutdanningen må inneholde mer praksis, og...
Irske forskere lot seg inspirere av Lesesenteret
Utdanningsforskere fra Dublin City University gjestet Lesesenteret i forrige uke, og mener de to miljøene har mye å lære...
Når elevene får snakke mer i timen, skjer det spennende ting med undervisningen
Lærere på mellomtrinnet vil ha muntlig aktive elever. Men en ny studie viser at den muntlige aktiviteten i timene ofte b...
Human Reading Assessment: Hvordan kan KI brukes i leseprøver - og hva har det å si for elevene?
I "Human Reading Assessment" skal forskere ved Lesesenteret undersøke hvordan kunstig intelligens kan gjøre at leseprøve...
Går sammen om å forske på engasjerende læringsmiljø i matematikk
Hvordan kan lærere jobbe for å engasjere elevene i matematikkundervisningen? Dette er temaet for et nytt, stort og tverr...
Aktuelt fra Læringsmiljøsenteret
Hvor godt trives barn i barnehagen?
Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...
– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært
Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...
Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...
Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?
– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...
Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis
Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...
Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...
– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste
Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.
Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?
Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...
Mer lek for de yngste elevene på skolen
Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.
Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...
Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?
Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...
Verdens største konferanse om mobbing til Norge
Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...
Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...
Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi
Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...
– Emosjonsregulering er avgjørende for læring
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...
– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing
Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...
Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...
Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?
Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...
– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør
I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...
UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok
Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...
– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling
Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...
Hvor godt fungerer læringsappene som blir brukt i skolen?
Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.
Sniktitt: Dette er klart i SELMA
Fra barnehagestart nå snart skal rundt 50 barnehager i gang med SELMA. Gjengen bak prosjektet gleder seg enormt og invit...
Livsmestring på timeplanen - hvordan har det gått?
Hva betyr «livsmestring» i skolesammenheng? Hvordan er det tatt i bruk i skolen? Og kan det gis klarere anbefalinger for...
Viktigheten av sanser i lesingen
Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som e...
– For få norske barnebøker som viser ulike familieformer
Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler o...
– Får være med læreren «inn» i klasserommet
I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede...
Gode søkartal til den nye SFO-utdanninga
Den nye bacheloren i skulefritidspedagogikk er eit av dei mest søkte studiane ved UiS. – Dette syner at UiS har treft ...
Ønsker å endre læringsmiljø med spørsmålsapp
Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles ...
Rektor: – Kompetanseløftet nytter
Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever at de ikke er inkludert i det sosiale og faglige fellesskapet. Komp...
UiS-professor blant Norges fremste tech-kvinner
På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinne...
En god sofakrok kan faktisk føre til mer høytlesing
Tidligere forskning konkluderer med at lesing er viktig for barn og deres utvikling, men hva med foreldrene? Hva tenker ...
Foreldrenes betydning i arbeidet mot digital mobbing
Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPAT...
Kva vil det seie å vere eit «normalt barn» i barnehagen?
Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkje...
Lytter til barnas stemme i forskningsprosjekt
Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn va...
Slik kan russetiden bli mer inkluderende
Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står ...
New book: Inspirational Women in Academia
Stereotypical expectations prevail and harm the aspirations of many females working in academia, especially those with a...
Forskningsprosjekt skal gjøre undervisningen mer engasjerende
Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene ...