Grunnskolelærer 5.-10. trinn - master

Spørsmål og svar

Nyutdannede lærere kan få slettet studiegjeld

Hvis du fullfører grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, kan du få slettet 106 000 kroner av studielånet ditt.

For deg som tar grunnskolelærerutdanning 5-10 kan du få slettet 51 000 kroner av studielånet ditt.

For begge utdanningene er betingelsene at du fullfører studiene på normert tid og at du har jobbet som lærer i minst tre av de første seks årene etter at du har fullført utdanningen.

Det finnes også særskilte ordninger for deg som bor i Finnmark eller Nord-Troms, for lærere i Nord-Norge og for deg som tar lærerutdanning innen realfag eller fremmedspråk.

Det fine er at de forskjellige ordningene kan kombineres! Hvis du for eksempel fullfører grunnskolelærer trinn 1-7 på normert tid og jobber tre år som lærer i Nord-Norge, kan du få slettet 161 000 kroner av studielånet.

Sjekk med Lånekassen hvilke ordninger som kan være relevante for deg.

Hva kan du bli?

Vil du bli norsklærer?

Norsk er et sentralt skolefag og aktuelt for deg som er opptatt av litteratur, språk og kultur. I norskfaget ligger hovedansvaret for elevenes lese- og skriveutvikling. Norsklæreren er med på å legge premissene for tilgang til skjønnlitteratur, sakprosa og alle andre tekster som er relevante for deltakelse i arbeidsliv og demokrati. Som norsklærer gir du elevene redskapene for å både lese kritisk og kommunisere godt.

Norskfaget gir også rom for estetiske erfaringer, opplevelser, kreativitet og personlig utvikling. Du kan trekke inn elevenes fritidskompetanse, og på UiS bruker vi et vidt tekstbegrep. Dataspill, podkast, YouTube og multimodale tekster er bare noen av stikkordene for elementer vi trekker inn i norskundervisningen. Det er kun fantasien som setter grenser for hva du kan relatere til norskfaget.

Språk og kommunikasjon er dessuten gjennomgående svært viktig i dagens samfunn, og er en sentral del av læreryrket uansett hvilket fag man underviser i.

Hva lærer du?

Dersom du velger å ta grunnskolelærer 5-10 med fordypning i norsk vil du få kunnskap om språklige og litterære emner, og didaktisk kunnskap. Du får skrivetrening og økt tekstkompetanse, innsikt i muntlig bruk av språket og du får lese og diskutere både skjønnlitteratur og sakprosa. Gjennom studiet vil du lære hvordan barn og unge utvikler seg som lesere, skrivere og samtalepartnere, og hvordan du best kan legge til rette for den enkeltes læring og utvikling.

Kunnskapen omsettes i praksis gjennom didaktisk refleksjon, utprøving i skolepraksis og egne forskningsprosjekter som ruster deg til å bidra til faglig nyskaping og utvikling på mellom- og ungdomstrinnet.

Skolen trenger deg

Norsk er det faget som har størst timetall i skolen, det undervises på alle klassetrinn – og det er stort behov for norsklærere. Siden lærerutdanningen nå er en masterutdanning får du også bedre lønn, ikke bare mer kompetanse.

Sist, men ikke minst, som norsklærer kommer du tett på elevene. Ikke bare ved at du ser dem titt, men gjennom de personlige arbeidene deres vil du bli godt kjent med elevene. Du blir en viktig faktor i deres utvikling på veien mot å bli aktive samfunnsborgere. Som norsklærer vil du se at du er ikke bare en kunnskapsformidler, men også en rollemodell og motivator.

Er du framtidas mattelærer?

Matematisk kompetanse er viktig for aktiv deltakelse i et demokrati, og det er også viktig i mange studier og yrker. Samtidig er det mange som synes at matematikk er vanskelig, sliter med å lære og utvikler negative holdninger i matematikk. Som grunnskolelærer med solid kunnskap innen matematikk og matematikkdidaktikk, kan du være en som hjelper elever til å lære mer og oppleve matematikk som et kreativt og spennende fag.

Gjennom utforskning av matematiske ideer og tankemåter vil du i lærerutdanning utvikle en forståelse for hva som kan være utfordrende for elever og hvordan du kan legge til rette for at de lærer med forståelse. I matematikk i grunnskolelærerutdanning vil du få erfaring med hvordan du kan planlegge variert og engasjerende matematikkundervisning og hvordan du kan reflektere over egen undervisning og elevers læring. På bakgrunn av det vil du legge til rette for en videre utvikling av din lærerkompetanse. Gjennom analyse av klasseromsepisoder, elevers arbeid og læringsressurser, vil du få innsikt i og refleksjon rundt ditt handlingsrom som matematikklærer. Arbeid med matematikkdidaktisk forskning og litteratur vil hjelpe deg å få faglig trygghet og forståelse for elevers læringsprosesser og din rolle som lærer.

Når du jobber som lærer i matematikk bidrar du til at barn og unge, uansett bakgrunn, får ta del i et matematisk miljø som preges av undring, kreativitet og resonnering. Gjennom å studere og bruke matematikkdidaktisk litteratur i forskningsfronten, lærer du å tolke og utvikle elevers tenkning i matematikk, å lede gode matematiske samtaler og bruke ulike redskaper (som konkreter, tegninger, IKT) for å støtte elevers læring kompetanse i matematikk. Du får videre en forståelse for matematikkens natur og historie, og hva den har å si for elevers læring.

Master

Ved å skrive en masteroppgave i matematikkdidaktikk får du mulighet til å gå i dybden på et spesifikt emne i matematikkdidaktikk. Mange av masterprosjektene er tett knyttet til pågående prosjekter ved instituttet.. I tillegg til å tilegne deg dyp kunnskap i et avgrenset matematikkdidaktisk tema, vil du utvikle en analytisk tilnærming til praksis. Den faglige tyngden du utvikler gjennom arbeidet med masteroppgaven kan bidra til at du forholder deg kritisk til undervisningspraksiser, læreverk og læreplaner.

Oppbygging av studiet

De obligatoriske emnene i 1. - 3. studieår er følgende:

• Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
• Norsk, 60 sp eller Matematikk, 60 sp
• 5 dager observasjonspraksis
• 80 dager praksis, veiledet og vurdert
• Temauker om psykososialt læringsmiljø (1. år), demokrati og medborgerskap (2. år) og bærekraftig utvikling og folkehelse (3. år).

De obligatoriske emnene i 4. - 5. studieår er følgende:

• Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
• 30 dager praksis, veiledet og vurdert
• 3 Metodeuker i 4. og 5. år

De valgbare emnene som tilbys ved UiS er undervisningsfagene

• Engelsk, 60 sp
• Kroppsøving, 30 eller 60 sp
• Kunst og håndverk, 30 eller 60 sp
• Samfunnsfag, 30 eller 60 sp
• Naturfag, 30 eller 60 sp
• Mat og helse, 30 sp
• KRLE, 30 sp eller 60 sp
• Fremmedspråk tysk, fransk eller spansk, 30 eller 60 sp (tilbys via nettstudiet til Høgskolen i Østfold)

I tillegg kan følgende skolerelevante emner velges:

• Spesialpedagogikk, 30 sp
• Drama 30 sp
• Å være lærer i det teknologirike klasserom, 30 sp

Masterfag (fag 1) som tilbys ved UiS er følgende undervisningsfag:

• Matematikk
• Norsk
• Kroppsøving
• Engelsk
• Samfunnsfag
• Naturfag
• Spesialpedagogikk (som velges i kombinasjon med ett av de andre undervisningsfagene på masternivå)

Opptaksgrunnlag for alle masterløp utenom spesialpedagogikk er 60 sp i fag 1 fra år 1-3, opptaksgrunnlag for spesialpedagogikk er 30 sp PEL og 30 sp spesialpedagogikk fra år 1-3.

De valgbare emnene må velges etter regler gitt i nasjonal forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10.

Valgbare emner i 1. - 3. år må settes sammen på følgende måte:

• Fag 1 (masterfag, undervisningsfag), 60 sp
• Fag 2 (undervisningsfag), 60 sp
• Fag 3 (undervisningsfag eller skolerelevant fag), 30 sp

Valgbare emner i 4. - 5. år må settes sammen på følgende måte:

• Fag 1 (undervisningsfag som masterfag, inkl. MA-oppgave), 90 sp

eller

• Fag 1 (spesialpedagogikk som masterfag inkl. MA-oppgave), 60 sp, og fag 2 eller 3, 30 sp som bygger på 60 sp i 1. - 3. år.

Ikke alle fagkombinasjoner vil være mulig, så studentene må sette seg godt inn i forskriftens krav til oppbygging av valgbare emner, og de fagkombinasjoner som er mulig. God informasjon vil bli gitt tidlig i studieløpet. Alle valgtilbud igangsettes under forutsetning av at det er nok studenter på emnet.

Praksis

Du får prøve deg som lærer allerede første studieår og får i løpet av studietiden 110 dager med veiledet og vurdert praksis på forskjellige skoler som vi samarbeider med. Slik får du prøvd ut det du lærer mens du ennå studerer. 

Praksis er fordelt over fire år med 80 dager i løpet av de tre første årene og 30 dager i løpet av de siste to årene. 

Du drar ut i praksis i små grupper sammen med medstudenter, og følger arbeidsdagen og arbeidsoppgavene til praksislærer så langt det er mulig. Du får veiledning og støtte fra praksislærere i grunnskolen og faglærere ved UiS.  

Les mer om praksis i grunnskolelærerutdanningene.

Progresjonsregler for master i grunnskolelærerutdanning

Progresjonsreglementet regulerer studentens studieforløp i generell forstand og kommer i tillegg til ev. bestemmelser i de enkelte emnebeskrivelsene.

For å fortsette til år 2 må studenten innen semesterstart

• ha bestått 45 studiepoeng fag og være oppmeldt til ny vurdering i de resterende studiepoeng. 
• ha gjennomført og bestått praksis (1 uke observasjonspraksis + 4 uker praksis – med unntak av sykemelding, se praksisreglement) 

For å fortsette til år 3 må studenten innen semesterstart 

• ha bestått alle emner fra 1. år og min 30 studiepoeng fra 2. år, og være oppmeldt til ny vurdering i de resterende studiepoeng.
• ha gjennomført og bestått praksis fra år 1 og 2 (med unntak av sykemelding, se praksisreglement). 

For å fortsette til år 4 må studenten innen semesterstart 

• ha bestått alle emner de fem første semestrene, og være oppmeldt til vurdering i emner som ikke er bestått fra 6. semester. Kontinuasjonsvurderingen må være bestått for å ha eksamensrett på 4. år i studiet.
• ha gjennomført og bestått all praksis fra år 1 – 3 (med unntak av sykemelding og eventuelt heng pga utveksling). 

For å fortsette til år 5 må studenten innen semesterstart 

• ha bestått alle emner fra 1. - 3.år, ha bestått 45 studiepoeng fra 4.år samt ha eksamensrett i de resterende 15 studiepoeng.
• ha gjennomført og bestått all praksis fra år 1 – 3, samt minst en av de to praksisperiodene i år 4 (med unntak av sykemelding og eventuelt heng pga utveksling). 

Dette reglementet gjelder kun for følgende utdanninger:  

• Grunnskolelærer 1.-7. trinn, femårig masterprogram 
• Grunnskolelærer 5.-10. trinn, femårig masterprogram

Fraværsregler

For studenter på master i grunnskolelærerutdanning er det egne frammøteregler som gjelder. De følgende retningslinjene gjelder kun for studenter på grunnskolelærerutdanningene og gjelder ikke for øvrige studieprogram på UiS. Det er gjeldende for både de fireårige og femårige løpene.

1. Studenter må delta i minimum 70 % av all undervisning (forelesning, seminargrupper, labarbeid og lignende) i hvert enkelt emne i grunnskolelærerutdanningene i syklus 1 (semester 1-6). Det innebærer at en student kan ha maksimalt 30 % fravær. Det enkelte emne kan ha høyere tilstedeværelsesplikt. Hva som gjelder vil framgå i den enkelte emnebeskrivelse. All praksisopplæring er obligatorisk. Her gjelder 100 % frammøteplikt.

2. Konsekvensen av for stort fravær er at studenten ikke får gå opp til eksamen i emnet.

3. Faglærere er ansvarlige for å registrere tilstedeværelse i sitt emne. Studenter har selv ansvar for å følge med på egen tilstedeværelse i undervisning, og de må selv være oppmerksomme på når de nærmer seg kritisk grense for fravær i undervisningssammenheng.

4. Dersom en student får andre til å registrere frammøte for seg, vil saken bli meldt som fusk. Dette gjelder også den som registrerer en annens navn. Studenten vil kunne få annullert sin eksamen og bli utestengt, jf. universitets og høyskoleloven §§ 4-7 og 4-8.

5. Fraværsprosenten regnes på planlagt undervisning. Det betyr at om planlagt undervisning avlyses, får alle studenter godkjent oppmøte.

6. Studenter må akseptere at undervisning flyttes mht tidspunkt, men melding om endring må være gitt minst en uke på forhånd (hvis ikke, føres ikke fravær).

7. Studenter som har offentlige politiske verv (kommunestyre o.l.), studentpolitiske verv eller er toppidrettsutøver med egen avtale, kan be om en tilrettelagt plan for deltakelse i undervisningen. Fravær skal være avtalt og faglærer vurderer omfanget av fraværet og hvilke kompensatoriske arbeidskrav som skal stilles (dersom fravær over 30 %).

8. Dersom emneplanen har særskilte bestemmelser om tilstedeværelse (f. eks høyere tilstedeværelsesplikt), gjelder disse fremfor prinsippene ovenfor.

9. Studenter med fravær over 30 % kan søke om unntak fra bestemmelsen om fraværsgrense. Maksimal fraværsgrense vil være 40 %. Søknaden rettes til studiekoordinator som i særlige tilfeller (alvorlig/langvarig sykdom, dødsfall i familien o.l.) kan innvilge fravær. Emneansvarlig vurderer hvilke erstatningsoppgaver som skal gis for fraværet. For å få likebehandling kan studiekoordinator samordne søknader.

10. Blir en student syk i praksis, skal fravær alltid varsles praksisskolen og praksislærer. Dersom fraværet overskrider en dag, må sykemelding leveres praksisskolen. Praksisskolen varsler UiS når studenten har vært borte fra praksis i tre dager. Dersom fraværet overstiger 1/3 av praksisperioden, må hele semesterperioden tas igjen.

11. Ved fravær gjøres det nærmere avtale med praksisskole og student, i samråd med praksiskoordinator, om når manglende praksisdager kan tas igjen. Praksisskolen kan legge til rette for at en student kan ta igjen inntil tre fraværsdager i inneværende studieår.

12. Ved langvarig sykdom i praksisperioden kan studenten søke om permisjon fra hele praksisperioden. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator. Dokumentasjon med legeattest gir gyldig fravær og studenten bruker ikke opp et praksisforsøk. Det er ellers en progresjonsplan for hvor mye praksis en student kan henge igjen med for å gå videre i studiene for hvert semester. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator.

13. Studenter skal informeres om generell fraværsgrense på minimum følgende steder:

• Nettsider
• Programplan
• Emnebeskrivelse
• Semesterplan
• På informasjonsmøter, spesielt i 1. studieår

Spørsmål? 

Ta kontakt med studiekoordinator for ditt studieprogram. 

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn:
Kjersti Gjedrem, 51 83 30 72

Vårt fagmiljø

Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 er 5-årige integrerte masterstudier som kvalifiserer deg til stilling som lektor i grunnskolen. Utdanningene kjennetegnes av høy faglig kvalitet, helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis.

Fagmiljøet pedagogikk og spesialpedagogikk er et rikt sammensatt miljø som dekker et bredt spekter av pedagogiske og spesialpedagogiske kjerneområder. Fagmiljøet særpreges av bred forankring i lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid i kombinasjon med et utstrakt internasjonalt samarbeidsnettverk. Fagmiljøet har forankring i både det pedagogiske og det spesialpedagogiske feltet. Forskning og undervisning samler seg om tre grunnpilarer: Læring og undervisning, inkludering og mangfold samt profesjonsutvikling og profesjonsfelleskap. De vitenskapelig ansatte har bred didaktisk, pedagogisk og spesialpedagogisk bakgrunn. De er opptatt av elevers læring og utvikling i en inkluderende skole hvor profesjonsfellesskapet bidrar til utvikling og vekst for både elever og lærere.

Samfunnsfagsmiljøet ved IGIS består per i dag av tre historikere og én sosialantropolog. Vi forsker både på historiske og dagsaktuelle problemstillinger knyttet til styresett, menneskerettigheter, migrasjon og identitet. Dette gjør vi ved å bruke ulike metoder; både arkiver, intervjuer, observasjoner, ekskursjoner og feltarbeid brukes for å skaffe empiri til våre studier og undervisning. Samlet har vi forsknings- og/eller undervisningserfaring fra tre verdensdeler: Europa, Afrika og Nord Amerika. Vi prøver å sette de norske perspektivene inn i globale kontekster slik at kommende lærere i samfunnsfag skal stå best mulig rustet til å undervise i et flerkulturelt klasserom. 

Norskmiljøet sørger for at faglige kjerneelementer, dybdelæring og danningsperspektiv står sentralt i utdanningen du får. Du blir en god og trygg lærer i norskfaget. Du kvalifiserer deg både gjennom undervisninga – teoretisk, metodisk og gjennom praksiserfaringer –, og gjennom din egen forskning som masterstudent. Du blir godt skikket til å følge opp mål og intensjoner i læreplanen for elever på enten 1. – 7. trinn i skolen eller 5. – 10. trinn alt etter hvilken grunnskolelærerutdanning du velger. Fram mot din egen masteroppgave, får du i stigende grad delta i fagmiljøets refleksjon og forskning knyttet til norskfaglige mål og arbeidsmåter i skolen. 

Fagseksjonen i norsk forsker og publiserer innenfor et bredt spekter av emner, men stadig med vekt på norskfaget som tekst- og kulturfag. Blant satsingsområdene kan nevnes leselyst, dialogisk undervisning, bildebøker, digitale tekster og læremidler, flerspråklighet, flerkulturalitet, faghistorie – og skriving og lesing som både grunnleggende ferdighet og danning. Gjennom disse perspektivene diskuterer norskseksjonen norsk som redskaps- og danningsfag. Som student får du ta del i disse diskusjonene der målet er en norskundervisning som bygger på fagets tradisjon, men også svarer på utfordringer i vår egen samtid og i elevenes livsverden.

Mat og drikke er det viktigste i alles hverdag, men kunnskaper om å tilberede ulike råvarer til velsmakende, næringsrike retter er begrenset i alle aldersgrupper. I valgfaget mat og helse sikrer vi at neste generasjoner får solid kunnskap i generell og eksperimentell matlaging, ernæring, mattradisjoner i ulike kulturer, utekjøkken, hvordan høste gratis mat fra naturen og hvorfor det er viktig å benytte alle sanser i både matlaging og i et bærekraftperspektiv.