Grunnskolelærer 1.–7. trinn - master

Spørsmål og svar

Nyutdannede lærere kan få slettet studiegjeld

Hvis du fullfører grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, kan du få slettet 106 000 kroner av studielånet ditt.

For deg som tar grunnskolelærerutdanning 5-10 kan du få slettet 51 000 kroner av studielånet ditt.

For begge utdanningene er betingelsene at du fullfører studiene på normert tid og at du har jobbet som lærer i minst tre av de første seks årene etter at du har fullført utdanningen.

Det finnes også særskilte ordninger for deg som bor i Finnmark eller Nord-Troms, for lærere i Nord-Norge og for deg som tar lærerutdanning innen realfag eller fremmedspråk.

Det fine er at de forskjellige ordningene kan kombineres! Hvis du for eksempel fullfører grunnskolelærer trinn 1-7 på normert tid og jobber tre år som lærer i Nord-Norge, kan du få slettet 161 000 kroner av studielånet.

Sjekk med Lånekassen hvilke ordninger som kan være relevante for deg.

Hva kan du bli?

Oppbygging av studiet

De obligatoriske emnene i 1. - 3. studieår er følgende:

• Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
• Matematikk, 30 sp
• Norsk, 30 sp
• 5 dager observasjonspraksis
• 80 dager praksis, veiledet og vurdert
• Temauker om psykososialt læringsmiljø (1. år), demokrati og medborgerskap (2. år) og bærekraftig utvikling og folkehelse (3. år)

De obligatoriske emnene i 4. - 5. studieår er følgende:

• Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
• 30 dager praksis, veiledet og vurdert
• Temauker om hermeneutikk (høst 4. år), kvalitativ metode (vår 4. år) og kvantitativ metode (høst 5. år)

De valgbare emnene som tilbys ved UiS er undervisningsfagene:

• Engelsk, 30 eller 60 sp
• Kroppsøving, 30 eller 60 sp
• Kunst og håndverk, 30 eller 60 sp
• Samfunnsfag, 30 eller 60 sp
• Naturfag, 30 eller 60 sp
• Mat og helse, 30 sp
• KRLE, 30 eller 60 sp

I tillegg kan følgende skolerelevante emner velges:

• Spesialpedagogikk, 30 sp
• Drama 30 sp

Masterfag (fag 1) som tilbys ved UiS er følgende undervisningsfag:

• Matematikk
• Norsk
• Kroppsøving
• Engelsk
• Samfunnsfag
• Naturfag
• Spesialpedagogikk (skolerelevant)

Opptaksgrunnlag for alle masterløp utenom spesialpedagogikk er 60 sp i fag 1 fra år 1-3, opptaksgrunnlag for spesialpedagogikk er 30 sp PEL og 30 sp spesialpedagogikk fra år 1-3.

De valgbare emnene må velges etter regler gitt i nasjonal forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Valgbare emner i 1. - 3. år må settes sammen på følgende måte:

• Fag 1 (masterfag), 60 sp
• Fag 2 (undervisningsfag), 30 eller 60 sp
• Fag 3 (undervisningsfag), 30 sp
• Fag 4 (valgfritt, nytt undervisningsfag, fordypning i undervisningsfag eller skolerelevant fag), 30 sp

Valgbare emner i 4. - 5. år må settes sammen på følgende måte:

• Fag 1 (undervisningsfag som masterfag, inkl. MA-oppgave), 90 sp

eller

• Fag 1 (spesialpedagogikk som masterfag inkl. MA-oppgave), 60 sp, og fag 2 eller 3, 30 sp som bygger på 60 sp i 1. - 3. år.

Ikke alle fagkombinasjoner vil være mulig, så studentene må sette seg godt inn i forskriftens krav til oppbygging av valgbare emner, og de fagkombinasjoner som er mulig. God informasjon vil bli gitt tidlig i studieløpet. Alle valgtilbud igangsettes under forutsetning av at det er nok studenter på emnet.

Praksis

Du får praksisopplæring i skolen i fire av fem studieår. Slik får du prøvd ut det du lærer mens du ennå studerer. Du får veiledning og støtte fra praksislærere i grunnskolen og faglærere ved UiS. I løpet av studiet vil du få 110 dager veiledet og vurdert praksis. Av disse er fem praksisdager i barnehage, med formål om å lære om overgangen mellom barnehage og skole.

Du drar ut i praksis i små grupper sammen med medstudenter, og følger arbeidsdagen og arbeidsoppgavene til praksislærer så langt det er mulig. Du får veiledning og støtte fra praksislærere i grunnskolen og faglærere ved UiS.  

Les mer om praksis i lærerutdanningene generelt og grunnnskolelærerutdanningen spesielt.

Progresjonsregler for master i grunnskolelærerutdanning

Progresjonsreglementet regulerer studentens studieforløp i generell forstand og kommer i tillegg til ev. bestemmelser i de enkelte emnebeskrivelsene.

Disse reglene gjelder kun for studenter på 1-7 og 5-10 heltid, og ikke studenter som hører til deltidsutdanningene, eller de gamle fireårige grunnskolelærerutdanningene.

For å fortsette til år 2 må studenten innen semesterstart 

• ha bestått 45 studiepoeng fag og være oppmeldt til ny vurdering i de resterende studiepoeng. 
• ha gjennomført og bestått praksis (1 uke observasjonspraksis + 4 uker praksis – med unntak av sykemelding, se praksisreglement) 

For å fortsette til år 3 må studenten innen semesterstart 

• ha bestått alle emner fra 1. år og min 30 studiepoeng fra 2. år, og være oppmeldt til ny vurdering i de resterende studiepoeng.
• ha gjennomført og bestått praksis fra år 1 og 2 (med unntak av sykemelding, se praksisreglement). 

For å fortsette til år 4 må studenten innen semesterstart 

• ha bestått alle emner de fem første semestrene, og være oppmeldt til emner som ikke er bestått fra 6. semester.
• Kontinuasjonseksamen må være bestått for å ha eksamensrett på 4.året.
• ha gjennomført og bestått all praksis fra år 1 – 3 (med unntak av sykemelding og eventuelt heng pga utveksling). 

For å fortsette til år 5 må studenten innen semesterstart 

• ha bestått alle emner fra de første syv semestrene, og være oppmeldt til vurdering i emner som ikke er bestått fra 8. semester.
  Kontinuasjonseksamen må være bestått for å ha eksamensrett på 5. år i studiet.
• ha gjennomført og bestått all praksis fra år 1 – 3, samt minst en av de to praksisperiodene i år 4 (med unntak av sykemelding og eventuelt heng pga utveksling). 

Dette reglementet gjelder kun for disse utdanningene: 

• Grunnskolelærer 1.-7. trinn, femårig masterprogram 
• Grunnskolelærer 5.-10. trinn, femårig masterprogram

Fraværsregler

For studenter på master i grunnskolelærerutdanning er det egne frammøteregler som gjelder. De følgende retningslinjene gjelder kun for studenter på grunnskolelærerutdanningene og gjelder ikke for øvrige studieprogram på UiS. Det er gjeldende for både de fireårige og femårige løpene.

1. Studenter må delta i minimum 70 % av all undervisning (forelesning, seminargrupper, labarbeid og lignende) i hvert enkelt emne i grunnskolelærerutdanningene i syklus 1 (semester 1-6). Det innebærer at en student kan ha maksimalt 30 % fravær. Det enkelte emne kan ha høyere tilstedeværelsesplikt. Hva som gjelder vil framgå i den enkelte emnebeskrivelse. All praksisopplæring er obligatorisk. Her gjelder 100 % frammøteplikt.

2. Konsekvensen av for stort fravær er at studenten ikke får gå opp til eksamen i emnet.

3. Faglærere er ansvarlige for å registrere tilstedeværelse i sitt emne. Studenter har selv ansvar for å følge med på egen tilstedeværelse i undervisning, og de må selv være oppmerksomme på når de nærmer seg kritisk grense for fravær i undervisningssammenheng.

4. Dersom en student får andre til å registrere frammøte for seg, vil saken bli meldt som fusk. Dette gjelder også den som registrerer en annens navn. Studenten vil kunne få annullert sin eksamen og bli utestengt, jf. universitets og høyskoleloven §§ 4-7 og 4-8.

5. Fraværsprosenten regnes på planlagt undervisning. Det betyr at om planlagt undervisning avlyses, får alle studenter godkjent oppmøte.

6. Studenter må akseptere at undervisning flyttes mht tidspunkt, men melding om endring må være gitt minst en uke på forhånd (hvis ikke, føres ikke fravær).

7. Studenter som har offentlige politiske verv (kommunestyre o.l.), studentpolitiske verv eller er toppidrettsutøver med egen avtale, kan be om en tilrettelagt plan for deltakelse i undervisningen. Fravær skal være avtalt og faglærer vurderer omfanget av fraværet og hvilke kompensatoriske arbeidskrav som skal stilles (dersom fravær over 30 %).

8. Dersom emneplanen har særskilte bestemmelser om tilstedeværelse (f. eks høyere tilstedeværelsesplikt), gjelder disse fremfor prinsippene ovenfor.

9. Studenter med fravær over 30 % kan søke om unntak fra bestemmelsen om fraværsgrense. Maksimal fraværsgrense vil være 40 %. Søknaden rettes til studiekoordinator som i særlige tilfeller (alvorlig/langvarig sykdom, dødsfall i familien o.l.) kan innvilge fravær. Emneansvarlig vurderer hvilke erstatningsoppgaver som skal gis for fraværet. For å få likebehandling kan studiekoordinator samordne søknader.

10. Blir en student syk i praksis, skal fravær alltid varsles praksisskolen og praksislærer. Dersom fraværet overskrider en dag, må sykemelding leveres praksisskolen. Praksisskolen varsler UiS når studenten har vært borte fra praksis i tre dager. Dersom fraværet overstiger 1/3 av praksisperioden, må hele semesterperioden tas igjen.

11. Ved fravær gjøres det nærmere avtale med praksisskole og student, i samråd med praksiskoordinator, om når manglende praksisdager kan tas igjen. Praksisskolen kan legge til rette for at en student kan ta igjen inntil tre fraværsdager i inneværende studieår.

12. Ved langvarig sykdom i praksisperioden kan studenten søke om permisjon fra hele praksisperioden. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator. Dokumentasjon med legeattest gir gyldig fravær og studenten bruker ikke opp et praksisforsøk. Det er ellers en progresjonsplan for hvor mye praksis en student kan henge igjen med for å gå videre i studiene for hvert semester. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator.

13. Studenter skal informeres om generell fraværsgrense på minimum følgende steder:

• Nettsider
• Programplan
• Emnebeskrivelse
• Semesterplan
• På informasjonsmøter, spesielt i 1. studieår

Spørsmål? 

Ta kontakt med studiekoordinator for ditt studieprogram. 

Vårt fagmiljø

Grunnskolelærerutdanning 1-7 er et 5-årig integrert masterstudium som kvalifiserer deg til stilling som lektor på barnetrinnet. Utdanningen kjennetegnes av kjennetegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis.

Fagene norsk,matematikk og pedagogikk & elevkunnskap er obligatoriske. Ellers kan du velge mellom alle skolens fag – både de teoretiske (f.eks. engelsk og samfunnsfag) og de praktisk-estetiske (f.eks. kunst & håndverk og kroppsøving) – i tillegg til det skolerelevante faget drama.

Det er dermed et bredt sammensatt fagmiljø som står bak grunnskolelærerutdanningene, både 1-7 og 5-10.

Fagmiljøet i pedagogikk og spesialpedagogikk ved IGIS er et rikt sammensatt miljø som dekker et bredt spekter av pedagogiske og spesialpedagogiske kjerneområder. Fagmiljøet særpreges av bred forankring i lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid i kombinasjon med et utstrakt internasjonalt samarbeidsnettverk. Fagmiljøet har forankring i både det pedagogiske og det spesialpedagogiske feltet. Forskning og undervisning samler seg om tre grunnpilarer: Læring og undervisning, inkludering og mangfold samt profesjonsutvikling og profesjonsfelleskap.

De vitenskapelig ansatte har bred didaktisk, pedagogisk og spesialpedagogisk bakgrunn. De er opptatt av elevers læring og utvikling i en inkluderende skole hvor profesjonsfellesskapet bidrar til utvikling og vekst for både elever og lærere.

Samfunnsfagsmiljøet ved IGIS består per i dag av tre historikere og én sosialantropolog. Vi forsker både på historiske og dagsaktuelle problemstillinger knyttet til styresett, menneskerettigheter, migrasjon og identitet. Dette gjør vi ved å bruke ulike metoder; både arkiver, intervjuer, observasjoner, ekskursjoner og feltarbeid brukes for å skaffe empiri til våre studier og undervisning. Samlet har vi forsknings- og/eller undervisningserfaring fra tre verdensdeler: Europa, Afrika og Nord Amerika. Vi prøver å sette de norske perspektivene inn i globale kontekster slik at kommende lærere i samfunnsfag skal stå best mulig rustet til å undervise i et flerkulturelt klasserom. 

Norskmiljøet sørger for at faglige kjerneelementer, dybdelæring og danningsperspektiv står sentralt i utdanningen du får. Du blir en god og trygg lærer i norskfaget. Du kvalifiserer deg både gjennom undervisninga – teoretisk, metodisk og gjennom praksiserfaringer –, og gjennom din egen forskning som masterstudent. Du blir godt skikket til å følge opp mål og intensjoner i læreplanen for elever på enten 1. – 7. trinn i skolen eller 5. – 10. trinn alt etter hvilken grunnskolelærerutdanning du velger. Fram mot din egen masteroppgave, får du i stigende grad delta i fagmiljøets refleksjon og forskning knyttet til norskfaglige mål og arbeidsmåter i skolen. 

Fagseksjonen i norsk forsker og publiserer innenfor et bredt spekter av emner, men stadig med vekt på norskfaget som tekst- og kulturfag. Blant satsingsområdene kan nevnes leselyst, dialogisk undervisning, bildebøker, digitale tekster og læremidler, flerspråklighet, flerkulturalitet, faghistorie – og skriving og lesing som både grunnleggende ferdighet og danning. Gjennom disse perspektivene diskuterer norskseksjonen norsk som redskaps- og danningsfag. Som student får du ta del i disse diskusjonene der målet er en norskundervisning som bygger på fagets tradisjon, men også svarer på utfordringer i vår egen samtid og i elevenes livsverden.

Mat og drikke er det viktigste i alles hverdag, men kunnskaper om å tilberede ulike råvarer til velsmakende, næringsrike retter er begrenset i alle aldersgrupper. I valgfaget mat og helse sikrer vi at neste generasjoner får solid kunnskap i generell og eksperimentell matlaging, ernæring, mattradisjoner i ulike kulturer, utekjøkken, hvordan høste gratis mat fra naturen og hvorfor det er viktig å benytte alle sanser i både matlaging og i et bærekraftperspektiv.