Som lærer for trinn 1-7 møter du elever som ivrer etter å lære og som ser på læreren som litt av en helt. Du blir en viktig person for mange og kan være med på å forme framtiden til elevene.
5 år / 10 semestre
300
75
2022: Alle kvalifiserte fikk tilbud om plass.
15. april via Samordna opptak.
Om studiet
Du husker kanskje læreren som så deg. Læreren som på nesten magisk vis visste hvilken hjelp akkurat du trengte. Læreren som kunne så mye. Læreren som var den trygge voksne du kunne komme til. Vil du bli den læreren? Ved å være en slik lærer vil du gi barn et godt grunnlag og et solid fundament for deres vei videre i skole og utdanning.
Hos oss på UiS tilbyr vi muligheten for å ta master i grunnskolelærerutdanning. Fagene matematikk, norsk og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatoriske. Du kan velge master i norsk, matematikk, kroppsøving, engelsk, samfunnsfag, naturfag og spesialpedagogikk.
I tillegg skal du ha 2-3 valgfag der du kan velge blant masterfagene eller breddefagene naturfag, kunst og håndverk, KRLE, mat og helse og drama.
Les mer om valgmulighetene du har på dette studiet.
Programstruktur for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7
År | Høstsemester | Vårsemester |
---|---|---|
1 | Pedagogikk og elevkunnskap Norsk | Pedagogikk og elevkunnskap Matematikk |
2 | Norsk Matematikk | Valgfag |
3 | Valgfag | Valgfag |
4 | Pedagogikk og elevkunnskap Masterfag | Pedagogikk og elevkunnskap Masterfag |
5 | Masterfag Masteroppgave | Masteroppgave |
Praksis
Du får praksisopplæring i skolen i fire av fem studieår. Slik får du prøvd ut det du lærer mens du ennå studerer. Du får veiledning og støtte fra praksislærere i grunnskolen og faglærere ved UiS. I løpet av studiet vil du få 110 dager veiledet og vurdert praksis. Av disse er fem praksisdager i barnehage, med det formål å lære om overgangen mellom barnehage og skole.
Grunnskolelærerutdanning ved UiS
Studiet har en stor del obligatorisk undervisning. Hvert semester er det en undervisningsfri studieuke som sammenfaller med grunnskolens høst- og vinterferie.
Ved UiS får du forskningsbasert undervisning. Det betyr at du får en relevant og solid utdanning av lærere som har forsket selv og/eller baserer sin undervisning på oppdatert forskning. For eksempel gjennomføres deler av grunnskolelærerutdanningen i samarbeid med de nasjonale forsknings- og kompetansesentrene Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret, som begge er en del av UiS. Disse sentrene er helt i front på leseforskning og spesialpedagogikk.
Mastergraden vil også være en grunnkvalifikasjon som kan gi mulighet til opptak på ulike doktorgradsprogram, deriblant fakultets doktorgradsprogram.
Veiledning
Når du er ferdig utdannet, har du fordelen av at UiS er den institusjonen som har lengst erfaring med veiledning av nyutdannede lærere. Denne veiledningen gjør overgangen fra studietid til arbeidsliv lettere. Husk å etterspørre ordninger for veiledning for nyutdannede når du søker jobb som fersk lektor/lærer.
Liknende utdanninger
Spørsmål og svar
Få svar på noen av de vanligste spørsmålene vi får om grunnskolelærerutdanningen ved UiS.
Grunnskolelærerutdanningene er delt i to, og hvert studieprogram fokuserer på hver sin ende av grunnskolen. Ønsker du å undervise på småtrinnene med de yngste skolebarna, og kanskje fokusere på overgangen barnehage-skole, eller også mellomtrinnet (5.-7. klasse)? Da er 1-7 for deg. Ønsker du derimot en kombinasjon av mellomtrinn og ungdomstrinn, og ha et fokus på de eldste i grunnskolen, er kanskje 5-10 for deg!
Se hva som skiller de ulike lærerutdanningene ved UiS fra hverandre.
Nei! Lærere i Norge får en lønn som det går an å leve av. Du starter på minst 532 800 kroner.
Lønnen til lærere bestemmes av flere faktorer, men den viktigste er hvilken utdannelse læreren har. Lengden på lærerutdanningen, og dermed lønna, har gått opp de siste årene.
Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 og 5-10 er blitt til en femårig mastergrad, og når du er ferdig får du tittelen lektor. Lønnskalkulatoren til KS viser at en nyutdannet lektor hadde en minstelønn på 532 800 kroner i 2021.
Oslo er et eget lønnsområde, så der gjelder det andre regler. Begynnerlønnen for en nyutdannet lektor der var 541 500 kroner i 2021.
Dette avhenger både av hvilket studieprogram du velger og hvilke fagkombinasjoner du ønsker. På 1-7 vil du ha tre eller fire undervisningsfag, mens på 5-10 vil du ha tre undervisningsfag.
På UiS kan du velge mellom seks masterfag: Norsk, matematikk, engelsk, kroppsøving, samfunnsfag, naturfag og spesialpedagogikk.
De forskjellige skolene rundt omkring i Norge har forskjellige behov. Vi anbefaler deg å ta kontakt med kommunen og skolene i de byene du kunne tenkt deg å jobbe for å forhøre deg med dem.
Ja! Hvis du fullfører grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, kan du få slettet 106 000 kroner av studielånet ditt.
Betingelsene at du fullfører studiene på normert tid og at du har jobbet som lærer i minst tre av de første seks årene etter at du har fullført utdanningen.
Det finnes også særskilte ordninger for deg som bor i Finnmark eller Nord-Troms og for lærere i Nord-Norge. Det fine er at de forskjellige ordningene kan kombineres! Hvis du for eksempel fullfører grunnskolelærer trinn 1-7 på normert tid og jobber tre år som lærer i Nord-Norge, kan du få slettet 161 000 kroner av studielånet.
Sjekk med Lånekassen hvilke ordninger som kan være relevante for deg.
Det er mange gode grunner til at du bør bli lærer!
- Dette er en profesjonsutdanning, noe som betyr at du får en spennende kombinasjon av undervisningsfag i skolen, pedagogikk, praksis og didaktikk.
- Studentene på grunnskolelærerutdanningen følges opp mye tettere enn på mange andre utdanninger, men du behandles allikevel som en student og ikke en elev.
- Det er en sikker jobb i kontinuerlig utvikling, og en ting er sikkert: det er ikke en kjedelig jobb! Det er stor forskjell fra å være elev selv, til å være ansvarspersonen i klassen.
- Du lærer å alltid være lærende, og alltid være nysgjerrig.
- Det er et trygt og etterspurt yrke, og ikke minst: Lønnen er god nok til å leve av.
- Grunnskolelærerutdanningen ved UiS er en av flere studier som har en løpende skikkethetsvurdering i løpet av studietiden. Her har alle et ansvar. Faglærere, praksislærere, administrasjonen og medstudenter har ansvar for å bedømme om studenter på master i grunnskolelærerutdanning er skikket til å bli lærere.
- En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
- For å lese mer om hva som skjer dersom det kommer varsel mot en student, les mer her.
Master i grunnskolelærerutdanning har strenge krav til fravær og tilstedeværelse både i undervisningssituasjoner og i praksis. I programplanen til M-GLU 1-7 og 5-10 er det stadfestet at det vil være minimumskrav om 70% tilstedeværelse (80 % i enkelte emner, og det vil være tydelig i emnebeskrivelsen til emnet ditt).
Dette betyr at dersom du ikke møter tilstedeværelseskravet i et emne, får du ikke gå opp til eksamen.
Hva skjer hvis jeg ikke får gå opp til eksamen?
Dersom du mister eksamensrett i et emne, vil dette ha konsekvenser for din progresjon i studieløpet.
Fravær i undervisning
Studenten har selv ansvar for å holde orden på fraværet. Dersom du er usikker på hvor mye fravær du har, spør faglærer.
Ved alvorlig/langvarig sykdom, dødsfall i familien, eller lignende tilfeller, kan fraværet utvides med 10 %. I de emnene hvor det er 80 % tilstedeværelse, kan fraværsgrensen maksimalt utvides til 30 %. I de emnene hvor det er 70 %, kan fraværsgrensen maksimalt utvides til 40 %. Søknaden må rettes til studiekoordinator.
Ved sykdom som attesteres ved legeattest/sykemelding, må denne leveres til studiekoordinator, men dette trenger ikke gjøres hvis fraværet ikke går over maksgrensen.
Fravær i praksis
Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis. Det vil si at alt fravær må tas igjen. Alt fravær over en dag må dokumenteres med sykemelding.
Ved sykdom i praksis skal alltid praksisskolen og praksislæreren varsles. Ved fravær over tre dager må praksiskoordinator varsles. Dersom fraværet går over 1/3 av praksisperioden, må hele praksisperioden tas igjen.
Se fullstendige retningslinjer for frammøte og fravær på grunnskolelærerutdanningen.
Opptakskravene til grunnskolelærerutdanningen er nå endret. Nå må søkere enten ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk, eller minst 35 skolepoeng, 3 i norsk og 4 i matematikk.
Nyutdannede lærere kan få slettet studiegjeld
Visste du at du kan få slettet deler av studielånet ditt dersom du utdanner deg til grunnskolelærer og jobber tre år i skolen etter studiene?
Hvis du fullfører grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, kan du få slettet 106 000 kroner av studielånet ditt.
For deg som tar grunnskolelærerutdanning 5-10 kan du få slettet 51 000 kroner av studielånet ditt.
For begge utdanningene er betingelsene at du fullfører studiene på normert tid og at du har jobbet som lærer i minst tre av de første seks årene etter at du har fullført utdanningen.
Det finnes også særskilte ordninger for deg som bor i Finnmark eller Nord-Troms, for lærere i Nord-Norge og for deg som tar lærerutdanning innen realfag eller fremmedspråk.
Det fine er at de forskjellige ordningene kan kombineres! Hvis du for eksempel fullfører grunnskolelærer trinn 1-7 på normert tid og jobber tre år som lærer i Nord-Norge, kan du få slettet 161 000 kroner av studielånet.
Sjekk med Lånekassen hvilke ordninger som kan være relevante for deg.
Studentmiljø i Stavanger
Den mer eller mindre ultimate guiden til å studere i Stavanger
Alt du lurer på om å studere på UiS (og litt til).
Lærerstudent?
Få nye venner i linjeforeningen Pedagogstudentene!
Studentliv i Stavanger
Som student ved Universitetet i Stavanger er mulighetene dine endeløse.
Hva kan du bli?
Du blir grunnskolelærer og kan jobbe med undervisning fra 1. til 7. trinn og andre oppgaver tilknyttet skolen. Du får en god pedagogisk kompetanse som også kan anvendes i andre yrker. Med femårig master vil du få lektorstatus og lektorlønn.
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i spesialpedagogikk
- har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
- har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
- har inngående kunnskap om relevant forskning og teori, samt vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
- har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage-skole og om overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
- har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene
- har inngående kunnskap om læringsteori og barns utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
- har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
Ferdigheter
Kandidaten
- kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
- kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
- kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning
- kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
- kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
- kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
- kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
- kan alene og i samarbeid med andre bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
- kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
- kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
- behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
- kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
- kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
- kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen.
Derfor velger de læreryrket
‒ Religionsstudiene har gitt meg ny innsikt og forståelse for hvordan folk tenker
Han er først og fremst opptatt av å utgjøre en positiv forskjell for dem han blir lærer for og ønsker å finne den rette ...
Blir lektor med fordypning i historie
Johann Odd Solheim Hamre lot historieinteressen styre valget inn mot lektor 8-13. Hamre er snart ferdig utdannet og klar...
‒ Glad jeg valgte denne retningen innenfor historiefaget
Karine Eieland har satt pris på valgfriheten innenfor lektorutdanning 8-13. Nå kan hun snart levere inn masteroppgaven i...
Lærte norsk som 21-åring, nå er hun snart ferdig grunnskolelærer med fordypning i matematikk
Thu Hien Nguyen Landrock brenner for matematikkfaget og gode læreopplevelser, helst når de to kan kombineres. Selv har h...
Bestemte seg for å ta lektorutdanning etter å ha vært vikar på ungdomsskole
Stein Erik Hauge valgte lektorutdanning 8-13 med fordypning i nordisk for å kunne konsentrere seg om undervisning på ung...
Jonas ble student i voksen alder – nå er han snart lektor for 8-13. trinn
Det var ikke enkelt å sette seg på skolebenken igjen med hus og to barn, men det gikk bra likevel. Nå er det ikke lenge ...
En aha-opplevelse fikk Andreas inn på lærerutdanningen
Det sto mellom pastor og grunnskolelærer 1-7. I dag er Andreas Lye glad det ble det siste.
Stine vil bli lærer på videregående. Hun tar lektorutdanning med fordypning i historie og engelsk
‒ Det er praksis tidlig i studiet. Det gjør at man kan raskt kan få føle på om det å bli lærer er det rette.
‒ Barnehagelærerutdanningen byr på gode variasjoner!
‒ Det var da jeg jobbet som ringevikar i barnehage ved siden av studiet at jeg oppdaget at jeg trives veldig godt med jo...
Barnehagelærerutdanningen gir henne mulighetene hun har ønsket seg
‒ Med dette vil jeg få mer ansvar og utfordringer. Lisemari Torgersen har bakgrunn fra arbeid som barne- og ungdomsarbei...
– Lab-arbeid er kjekt!
Møt Eirik Midbøe Lunde, lektorstudent med lidenskap for formidling av realfag.
- Lærerstudenter er som oftest veldig sosiale mennesker
Anav Patial Sivertsen ble overrasket over hvor bra og intimt studentmiljøet er i Stavanger da han flyttet hit, og liker ...
– Var lærer jeg egentlig skulle bli
28-åringen fra Stavanger er i gang med sitt femte og siste år som grunnskolelærerstudent. Hun ser fram til å undervise u...
Møt Christoffer – lektorstudent på tredje året
Christoffer Aagedal er en 22-åring fra Sola som er i gang med tredje året på lektorutdanningen. Han tar norsk som hovedf...
Kristine studerer barnehagelærer deltid
Det betyr at hun tar utdanningen over fire år i stedet for tre år.
– Valgte grunnskolelærerutdanning fordi jeg vil jobbe med noe som er givende
Emilie Barlie husker spesielt en lærer på ungdomsskolen som så det gode i alle, og det positive i så og si alle situasjo...
Lærerstudent Katharina har allerede fått drømmejobben
Hun er lærer på en barneskole hvor ungene elsker å lære.
Vil bli spesialpedagog eller forsker i barnehage
Barnehagelærer-student Caroline vil enten bli spesialpedagog i barnehage eller forsker innen barnehagefeltet.
- Som pedagog i barnehagen kan du utgjere ein forskjell
Amanda utdanna seg til barnehagelærar, og skreiv bacheloroppgåve om korleis barnehagelærarar motiverer andre tilsette.
‒ Formar framtida når ein jobbar som grunnskulelærar
Eg tykkjer det er fantastisk å få lov til å medverke i kvardagen til små menneske i barneskulen og bidra til at dei blir...
Opptakskrav
Krav om generell studiekompetanse. Det er to alternative måter å dekke opptakskravet til lærer på.
Les mer om generell studiekompetanse.
Du må enten dokumentere:
- gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
- gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer) og
- minst 35 skolepoeng
eller
- gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
- gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer) og
- minst 40 skolepoeng.
Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.
Det er krav om politiattest og plikt til tuberkuloseundersøkelse.
Dette studiet har krav om politiattest. Politiattest søkes gjennom Studentweb etter du har takket ja til studieplass og fått studierett på studieprogrammet. Følg instruksjonene i Studentweb.
Søknad: via Samordna opptak.
Søknadsfrist: 15. april.
Ved spørsmål om opptak til studiet, kontakt opptak@uis.no.
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2023
-
Obligatoriske emner, 1. - 3. år
-
Pedagogikk og elevkunnskap 1. Lærerens undervisning i det mangfoldige klasserom
Første år, semester 1
Pedagogikk og elevkunnskap 1. Lærerens undervisning i det mangfoldige klasserom (MGL1100)
Studiepoeng: 15
-
Norsk trinn 1-4
Første år, semester 1
-
Praksis 1.-7., 1. og 2. semester (5 dager observasjonspraksis + 20 dager)
Første år, semester 1
Praksis 1.-7., 1. og 2. semester (5 dager observasjonspraksis + 20 dager) (MGL1P10)
Studiepoeng: 0
-
Pedagogikk og elevkunnskap 2. Det inkluderende klasserom i en skole preget av mangfold.
Første år, semester 2
Pedagogikk og elevkunnskap 2. Det inkluderende klasserom i en skole preget av mangfold. (MGL1200)
Studiepoeng: 15
-
Psykososialt læringsmiljø
Første år, semester 2
-
Matematikk 1 emne 1
Første år, semester 2
-
Norsk trinn 5-7
Andre år, semester 3
-
Estetiske læringsprosesser
Andre år, semester 3
-
Matematikk 1 emne 2
Andre år, semester 3
-
Praksis 1.-7., 2. år, 3. semester (15 dager)
Andre år, semester 3
-
Praksis 1.-7., 2. år 4. semester (15 dager)
Andre år, semester 4
-
Demokrati og medborgerskap
Andre år, semester 4
-
Praksis 1.-7., 3. år 5. semester (15 dager)
Tredje år, semester 5
-
Praksis 1.-7., 3. år 6. semester (15 dager)
Tredje år, semester 6
-
Bærekraftig utvikling og folkehelse
Tredje år, semester 6
-
-
Fagvalg vår 2025
-
Engelsk 1
-
Engelsk lingvistikk for lærere. Trinn 1. - 7.
Andre år, semester 4
-
English 1 - Teaching Methodology for Young Learners (1-7)
Andre år, semester 4
English 1 - Teaching Methodology for Young Learners (1-7) (MGL1033)
Studiepoeng: 15
-
-
Samfunnsfag A
-
Samfunnsfag 1 (1.-7. trinn)
Andre år, semester 4
-
-
Drama B
-
Drama- og teaterkommunikasjon i interkulturell kontekst
Andre år, semester 4
Drama- og teaterkommunikasjon i interkulturell kontekst (MGL0083)
Studiepoeng: 30
-
-
Kunst og håndverk B
-
Kunst og håndverk 2, Emne 1: Bærekraftig design og håndverk
Andre år, semester 4
Kunst og håndverk 2, Emne 1: Bærekraftig design og håndverk (MGL1005)
Studiepoeng: 15
-
Kunst og håndverk 2; Emne 2: Forskning og utviklingsarbeid (1.-7. trinn)
Andre år, semester 4
Kunst og håndverk 2; Emne 2: Forskning og utviklingsarbeid (1.-7. trinn) (MGL1006)
Studiepoeng: 15
-
-
Kroppsøving 1
-
Kroppsøving 1 (1.-7.trinn)
Andre år, semester 4
-
-
Naturfag A
-
Naturfag 1 (1.-7. trinn)
Andre år, semester 4
-
-
KRLE 2 (da må du også velge KRLE 1)
-
Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 (trinn 1-7)
Andre år, semester 4
Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 (trinn 1-7) (MGL1044)
Studiepoeng: 30
-
-
-
Fagvalg høst 2025 eller utveksling
-
Engelsk 2 (forutsetter engelsk 1)
-
English 2. English teaching methodology: Language, literature and culture (1-7)
Tredje år, semester 5
English 2. English teaching methodology: Language, literature and culture (1-7) (MGL1036)
Studiepoeng: 30
-
-
Kroppsøving 2 (forutsetter kroppsøving 1)
-
Kroppsøving 2 (1.-7.trinn)
Tredje år, semester 5
-
-
Naturfag B
-
Naturfag 2 (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 5
-
-
Kunst og håndverk A
-
Kunst og håndverk 1: Analoge og digitale kunst- og designprosesser ( 1.-7. trinn)
Tredje år, semester 5
Kunst og håndverk 1: Analoge og digitale kunst- og designprosesser ( 1.-7. trinn) (MGL1002)
Studiepoeng: 30
-
-
Samfunnsfag B
-
Samfunnsfag 2 (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 5
-
-
Mat og helse
-
Mat og helse (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 5
-
-
Drama A
-
Drama- og teaterkommunikasjon
Tredje år, semester 5
-
-
Spesialpedagogikk
-
Spesialpedagogikk (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 5
-
-
KRLE 1
-
Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 (trinn 1-7)
Tredje år, semester 5
Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 (trinn 1-7) (MGL1043)
Studiepoeng: 30
-
-
Å være lærer i det teknologirike klasserom
-
Å være lærer i det teknologirike klasserommet
Tredje år, semester 5
-
-
-
Fagvalg vår 2026
-
Engelsk 1
-
Engelsk lingvistikk for lærere. Trinn 1. - 7.
Tredje år, semester 6
-
English 1 - Teaching Methodology for Young Learners (1-7)
Tredje år, semester 6
English 1 - Teaching Methodology for Young Learners (1-7) (MGL1033)
Studiepoeng: 15
-
-
Samfunnsfag A
-
Samfunnsfag 1 (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 6
-
-
Drama B
-
Drama- og teaterkommunikasjon i interkulturell kontekst
Tredje år, semester 6
Drama- og teaterkommunikasjon i interkulturell kontekst (MGL0083)
Studiepoeng: 30
-
-
Kunst og håndverk B
-
Kunst og håndverk 2, Emne 1: Bærekraftig design og håndverk
Tredje år, semester 6
Kunst og håndverk 2, Emne 1: Bærekraftig design og håndverk (MGL1005)
Studiepoeng: 15
-
Kunst og håndverk 2; Emne 2: Forskning og utviklingsarbeid (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 6
Kunst og håndverk 2; Emne 2: Forskning og utviklingsarbeid (1.-7. trinn) (MGL1006)
Studiepoeng: 15
-
-
Kroppsøving 1
-
Kroppsøving 1 (1.-7.trinn)
Tredje år, semester 6
-
-
Naturfag A
-
Naturfag 1 (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 6
-
-
Norsk 2
-
Norsk 2 (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 6
-
-
Matematikk 2
-
Matematikk 2 (1.-7. trinn)
Tredje år, semester 6
-
-
-
Masterfag
-
Obligatoriske emner
-
Erfaring og fortolkning – Metode 1
Fjerde år, semester 7
-
Praksis 1.-7., 4. år 7. semester (15 dager)
Fjerde år, semester 7
-
Pedagogikk og elevkunnskap 3
Fjerde år, semester 7
-
Praksis 1.-7., 4. år 8. semester (15 dager)
Fjerde år, semester 8
-
Pedagogikk og elevkunnskap 4
Fjerde år, semester 8
-
Kvalitative metoder – Metode 2
Fjerde år, semester 8
-
Kvantitative metoder – Metode 3
Femte år, semester 9
-
-
Velg fag
-
Norsk
-
Obligatoriske emner
-
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder
Fjerde år, semester 7
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder (MGL3125)
Studiepoeng: 15
-
Saktekster (1.-7.)
Fjerde år, semester 8
-
Masteroppgave i norsk, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i norsk, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL320M)
Studiepoeng: 45
-
-
Velg ett emne
-
Kritisk kulturell literacy
Femte år, semester 9
-
Lesing: teori og metode
Femte år, semester 9
-
Talespråk og skriftspråk: Tilstand og endring
Femte år, semester 9
-
Norsk som andrespråk
Femte år, semester 9
-
-
-
Matematikk
-
Matematiske metoder (1.-7.trinn)
Fjerde år, semester 7
-
Problemløsning i matematikkundervisningen
Fjerde år, semester 8
-
Masteroppgave i matematikk, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i matematikk, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL310M)
Studiepoeng: 45
-
Studere matematikkundervisning
Femte år, semester 9
-
-
Kroppsøving
-
Lærerens undervisningskunnskap i kroppsøving
Fjerde år, semester 7
-
Aktivitetsanalyser og fagdidaktiske vurderinger i kroppsøvingsfaget
Fjerde år, semester 8
Aktivitetsanalyser og fagdidaktiske vurderinger i kroppsøvingsfaget (MGL3066)
Studiepoeng: 15
-
Forskning og profesjonsutvikling i kroppsøvingsfaget
Femte år, semester 9
Forskning og profesjonsutvikling i kroppsøvingsfaget (MGL3067)
Studiepoeng: 15
-
Masteroppgave i kroppsøving, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i kroppsøving, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL360M)
Studiepoeng: 45
-
-
Samfunnsfag
-
Menneskerettigheter for lærere
Fjerde år, semester 7
-
Fellesskap: Samfunnsfaglige perspektiv
Fjerde år, semester 8
-
Mikrohistorie og historieforståelse
Femte år, semester 9
-
Masteroppgave i samfunnsfag, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i samfunnsfag, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL350M)
Studiepoeng: 45
-
-
Engelsk
-
Inkluderende forskning og andrespråkspragmatikk: Et fokus på unge elever
Fjerde år, semester 7
Inkluderende forskning og andrespråkspragmatikk: Et fokus på unge elever (MGL3037)
Studiepoeng: 15
-
Critical literacies pedagogy in the EFL classroom
Fjerde år, semester 8
Critical literacies pedagogy in the EFL classroom (MGL3036)
Studiepoeng: 15
-
Syllabus and material design in English language teaching
Femte år, semester 9
Syllabus and material design in English language teaching (MGL3038)
Studiepoeng: 15
-
Masteroppgave i engelsk, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i engelsk, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL330M)
Studiepoeng: 45
-
-
Naturfag
-
Økologi og mangfold
Fjerde år, semester 7
-
Teknologi i naturfag
Fjerde år, semester 8
-
Det samfunnsaktuelle naturfaget
Femte år, semester 9
-
Masteroppgave i naturfag
Femte år, semester 9
-
-
Spesialpedagogikk: Skolens pedagogiske praksiser
-
Velg fordypningsfag
-
Fordypning spesialpedagogikk: Matematikk
-
Matematiske metoder (1.-7.trinn)
Fjerde år, semester 7
-
Problemløsning i matematikkundervisningen
Fjerde år, semester 8
-
-
Fordypning spesialpedagogikk: norsk
-
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder
Fjerde år, semester 7
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder (MGL3125)
Studiepoeng: 15
-
Saktekster (1.-7.)
Fjerde år, semester 8
-
-
-
Fordypning spesialpedagogikk
-
Masteroppgave i spesialpedagogikk, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i spesialpedagogikk, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL300M)
Studiepoeng: 45
-
Spesialpedagogikk i en skole for alle
Femte år, semester 9
-
-
-
Spesialpedagogikk: Sosial og emosjonell sårbarhet
-
Velg fordypningsfag
-
Fordypning spesialpedagogikk: Matematikk
-
Matematiske metoder (1.-7.trinn)
Fjerde år, semester 7
-
Problemløsning i matematikkundervisningen
Fjerde år, semester 8
-
-
Fordypning spesialpedagogikk: norsk
-
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder
Fjerde år, semester 7
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder (MGL3125)
Studiepoeng: 15
-
Saktekster (1.-7.)
Fjerde år, semester 8
-
-
-
Fordypning spesialpedagogikk
-
Masteroppgave i spesialpedagogikk, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i spesialpedagogikk, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL300M)
Studiepoeng: 45
-
Sosial og emosjonell sårbarhet
Femte år, semester 9
-
-
-
Spesialpedagogikk: Lese- og skrivevansker
-
Velg fordypningsfag
-
Fordypning spesialpedagogikk: Matematikk
-
Matematiske metoder (1.-7.trinn)
Fjerde år, semester 7
-
Problemløsning i matematikkundervisningen
Fjerde år, semester 8
-
-
Fordypning spesialpedagogikk: norsk
-
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder
Fjerde år, semester 7
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder (MGL3125)
Studiepoeng: 15
-
Saktekster (1.-7.)
Fjerde år, semester 8
-
-
-
Fordypning spesialpedagogikk
-
Masteroppgave i spesialpedagogikk, grunnskolelærerutdanning 1-7
Femte år, semester 9
Masteroppgave i spesialpedagogikk, grunnskolelærerutdanning 1-7 (MGL300M)
Studiepoeng: 45
-
Lese- og skrivevansker
Femte år, semester 9
-
-
-
-
10 gode grunner til å bli grunnskolelærer
Er det veldig komplisert matte hvis du skal bli lærer? Hvor mye tjener du?
Fremtidens klasserom er allerede på UiS
Lærerstudentene våre har fri tilgang til Didaktisk Digitalt Verksted.
Bli med på studietur!
Disse studentene fikk oppleve stedene de leser om i pensum.
Oppbygging av studiet
Grunnskolelærerutdanningen er en kombinasjon av obligatoriske emner og valgbare emner knyttet til undervisningsfag eller undervisningsrelevante emner.

De obligatoriske emnene i 1. - 3. studieår er følgende:
- Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
- Matematikk, 30 sp
- Norsk, 30 sp
- 5 dager observasjonspraksis
- 80 dager praksis, veiledet og vurdert
- Temauker om psykososialt læringsmiljø (1. år), demokrati og medborgerskap (2. år) og bærekraftig utvikling og folkehelse (3. år)
De obligatoriske emnene i 4. - 5. studieår er følgende:
- Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
- 30 dager praksis, veiledet og vurdert
- Temauker om hermeneutikk (høst 4. år), kvalitativ metode (vår 4. år) og kvantitativ metode (høst 5. år)
De valgbare emnene som tilbys ved UiS er undervisningsfagene:
- Engelsk, 30 eller 60 sp
- Kroppsøving, 30 eller 60 sp
- Kunst og håndverk, 30 eller 60 sp
- Samfunnsfag, 30 eller 60 sp
- Naturfag, 30 eller 60 sp
- Mat og helse, 30 sp
- KRLE, 30 eller 60 sp
I tillegg kan følgende skolerelevante emner velges:
- Spesialpedagogikk, 30 sp
- Drama 30 sp
Masterfag (fag 1) som tilbys ved UiS er følgende undervisningsfag:
- Matematikk
- Norsk
- Kroppsøving
- Engelsk
- Samfunnsfag
- Naturfag
- Spesialpedagogikk (skolerelevant)
Opptaksgrunnlag for alle masterløp utenom spesialpedagogikk er 60 sp i fag 1 fra år 1-3, opptaksgrunnlag for spesialpedagogikk er 30 sp PEL og 30 sp spesialpedagogikk fra år 1-3.
De valgbare emnene må velges etter regler gitt i nasjonal forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.
Valgbare emner i 1. - 3. år må settes sammen på følgende måte:
- Fag 1 (masterfag), 60 sp
- Fag 2 (undervisningsfag), 30 eller 60 sp
- Fag 3 (undervisningsfag), 30 sp
- Fag 4 (valgfritt, nytt undervisningsfag, fordypning i undervisningsfag eller skolerelevant fag), 30 sp
Valgbare emner i 4. - 5. år må settes sammen på følgende måte:
- Fag 1 (undervisningsfag som masterfag, inkl. MA-oppgave), 90 sp
eller
- Fag 1 (spesialpedagogikk som masterfag inkl. MA-oppgave), 60 sp, og fag 2 eller 3, 30 sp som bygger på 60 sp i 1. - 3. år.
Ikke alle fagkombinasjoner vil være mulig, så studentene må sette seg godt inn i forskriftens krav til oppbygging av valgbare emner, og de fagkombinasjoner som er mulig. God informasjon vil bli gitt tidlig i studieløpet. Alle valgtilbud igangsettes under forutsetning av at det er nok studenter på emnet.

Praksis
Praksis er obligatorisk og gir deg muligheten til å bli kjent med yrket du utdanner deg til.
Du får praksisopplæring i skolen i fire av fem studieår. Slik får du prøvd ut det du lærer mens du ennå studerer. Du får veiledning og støtte fra praksislærere i grunnskolen og faglærere ved UiS. I løpet av studiet vil du få 110 dager veiledet og vurdert praksis. Av disse er fem praksisdager i barnehage, med formål om å lære om overgangen mellom barnehage og skole.
Du drar ut i praksis i små grupper sammen med medstudenter, og følger arbeidsdagen og arbeidsoppgavene til praksislærer så langt det er mulig. Du får veiledning og støtte fra praksislærere i grunnskolen og faglærere ved UiS.
Les mer om praksis i lærerutdanningene generelt og grunnnskolelærerutdanningen spesielt.
Progresjonsregler for master i grunnskolelærerutdanning
Med de nye utvidede masterløpene på grunnskolelærerutdanningen, kommer det også nye progresjonsregler.
Progresjonsreglementet regulerer studentens studieforløp i generell forstand og kommer i tillegg til ev. bestemmelser i de enkelte emnebeskrivelsene.
Disse reglene gjelder kun for studenter på 1-7 og 5-10 heltid, og ikke studenter som hører til deltidsutdanningene, eller de gamle fireårige grunnskolelærerutdanningene.
For å fortsette til år 2 må studenten innen semesterstart
- ha bestått 45 studiepoeng fag og være oppmeldt til ny vurdering i de resterende studiepoeng.
- ha gjennomført og bestått praksis (1 uke observasjonspraksis + 4 uker praksis – med unntak av sykemelding, se praksisreglement)
For å fortsette til år 3 må studenten innen semesterstart
- ha bestått alle emner fra 1. år og min 30 studiepoeng fra 2. år, og være oppmeldt til ny vurdering i de resterende studiepoeng.
- ha gjennomført og bestått praksis fra år 1 og 2 (med unntak av sykemelding, se praksisreglement).
For å fortsette til år 4 må studenten innen semesterstart
- ha bestått alle emner de fem første semestrene, og være oppmeldt til emner som ikke er bestått fra 6. semester.
- Kontinuasjonseksamen må være bestått for å ha eksamensrett på 4.året.
- ha gjennomført og bestått all praksis fra år 1 – 3 (med unntak av sykemelding og eventuelt heng pga utveksling).
For å fortsette til år 5 må studenten innen semesterstart
- ha bestått alle emner fra de første syv semestrene, og være oppmeldt til vurdering i emner som ikke er bestått fra 8. semester.
Kontinuasjonseksamen må være bestått for å ha eksamensrett på 5. år i studiet. - ha gjennomført og bestått all praksis fra år 1 – 3, samt minst en av de to praksisperiodene i år 4 (med unntak av sykemelding og eventuelt heng pga utveksling).
Dette reglementet gjelder kun for disse utdanningene:
- Grunnskolelærer 1.-7. trinn, femårig masterprogram
- Grunnskolelærer 5.-10. trinn, femårig masterprogram
Fraværsregler
Enkelte emner kan ha obligatoriske undervisningsaktiviteter som må være godkjent før du får lov til å gå opp til eksamen. Dette kan være øvingsoppgaver, innleveringsoppgaver, essay, rapporter, praksis og lignende.

For studenter på master i grunnskolelærerutdanning er det egne frammøteregler som gjelder. De følgende retningslinjene gjelder kun for studenter på grunnskolelærerutdanningene og gjelder ikke for øvrige studieprogram på UiS. Det er gjeldende for både de fireårige og femårige løpene.
1. Studenter må delta i minimum 70 % av all undervisning (forelesning, seminargrupper, labarbeid og lignende) i hvert enkelt emne i grunnskolelærerutdanningene i syklus 1 (semester 1-6). Det innebærer at en student kan ha maksimalt 30 % fravær. Det enkelte emne kan ha høyere tilstedeværelsesplikt. Hva som gjelder vil framgå i den enkelte emnebeskrivelse. All praksisopplæring er obligatorisk. Her gjelder 100 % frammøteplikt.
2. Konsekvensen av for stort fravær er at studenten ikke får gå opp til eksamen i emnet.
3. Faglærere er ansvarlige for å registrere tilstedeværelse i sitt emne. Studenter har selv ansvar for å følge med på egen tilstedeværelse i undervisning, og de må selv være oppmerksomme på når de nærmer seg kritisk grense for fravær i undervisningssammenheng.
4. Dersom en student får andre til å registrere frammøte for seg, vil saken bli meldt som fusk. Dette gjelder også den som registrerer en annens navn. Studenten vil kunne få annullert sin eksamen og bli utestengt, jf. universitets og høyskoleloven §§ 4-7 og 4-8.
5. Fraværsprosenten regnes på planlagt undervisning. Det betyr at om planlagt undervisning avlyses, får alle studenter godkjent oppmøte.
6. Studenter må akseptere at undervisning flyttes mht tidspunkt, men melding om endring må være gitt minst en uke på forhånd (hvis ikke, føres ikke fravær).
7. Studenter som har offentlige politiske verv (kommunestyre o.l.), studentpolitiske verv eller er toppidrettsutøver med egen avtale, kan be om en tilrettelagt plan for deltakelse i undervisningen. Fravær skal være avtalt og faglærer vurderer omfanget av fraværet og hvilke kompensatoriske arbeidskrav som skal stilles (dersom fravær over 30 %).
8. Dersom emneplanen har særskilte bestemmelser om tilstedeværelse (f. eks høyere tilstedeværelsesplikt), gjelder disse fremfor prinsippene ovenfor.
9. Studenter med fravær over 30 % kan søke om unntak fra bestemmelsen om fraværsgrense. Maksimal fraværsgrense vil være 40 %. Søknaden rettes til studiekoordinator som i særlige tilfeller (alvorlig/langvarig sykdom, dødsfall i familien o.l.) kan innvilge fravær. Emneansvarlig vurderer hvilke erstatningsoppgaver som skal gis for fraværet. For å få likebehandling kan studiekoordinator samordne søknader.
10. Blir en student syk i praksis, skal fravær alltid varsles praksisskolen og praksislærer. Dersom fraværet overskrider en dag, må sykemelding leveres praksisskolen. Praksisskolen varsler UiS når studenten har vært borte fra praksis i tre dager. Dersom fraværet overstiger 1/3 av praksisperioden, må hele semesterperioden tas igjen.
11. Ved fravær gjøres det nærmere avtale med praksisskole og student, i samråd med praksiskoordinator, om når manglende praksisdager kan tas igjen. Praksisskolen kan legge til rette for at en student kan ta igjen inntil tre fraværsdager i inneværende studieår.
12. Ved langvarig sykdom i praksisperioden kan studenten søke om permisjon fra hele praksisperioden. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator. Dokumentasjon med legeattest gir gyldig fravær og studenten bruker ikke opp et praksisforsøk. Det er ellers en progresjonsplan for hvor mye praksis en student kan henge igjen med for å gå videre i studiene for hvert semester. Søknad med legeattest leveres praksiskoordinator.
13. Studenter skal informeres om generell fraværsgrense på minimum følgende steder:
- Nettsider
- Programplan
- Emnebeskrivelse
- Semesterplan
- På informasjonsmøter, spesielt i 1. studieår
Spørsmål?
Ta kontakt med studiekoordinator for ditt studieprogram.
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utvekslingssemester
5. og/eller 6. semester: Reis på utveksling ett helt semester. Søk gjennom SøknadsWeb.
5. semester: Mulighet for fire ukers praksis i utlandet. Informasjon om ordningen og søknad i Canvas.
Hvorfor et utenlandsopphold?
Den norske skolen er i høyeste grad internasjonal med behov for lærere med interkulturell kompetanse som kan møte et mangfold av elever. Ved å ta deler av studiet ditt i utlandet, vil du få personlig erfaring med hvordan det er å bo og leve i et annet land, i tillegg til å utvide din faglige horisont. Kanskje er tenkningen rundt det å være lærer og pedagogikken man benytter ikke den samme overalt?
Opplegg for utvekslingen
Generelt: Emnene man tar i utvekslingssemesteret må ikke overlappe innholdsmessig med andre emner i utdanningsplanen din.
Ta undervisningsemner under utenlandsoppholdet
Alle studenter må ha minst ett undervisningsfag på 60 studiepoeng i løpet av studiet. Når man velger undervisningsemner i utlandet, kan man enten bygge på et undervisningsfag man allerede har tatt (deler av) eller ta et helt nytt fag. Husk at emnene bør være et undervisningsfag i den norske skolen.
Viktig å tenke på i forhold til utveksling og fagvalg/masterfag
Masterløpene i GLU på UiS krever at du har 60 studiepoeng i masterfaget i løpet av de første tre studieårene. Dersom du drar på utveksling og velger å ta et undervisningsfag du ønsker skal inkluderes som masterfaget ditt, er det viktig å være nøye på at disse forhåndsgodkjennes. Endringer i løpet av oppholdet må i disse tilfellene klareres med studiekoordinator.
Ta skolerelevante emner under utenlandsoppholdet
Alle studenter kan ta ett semester med såkalte skolerelevante emner. Det vil si at emner som tilbys innenfor rammene av en lærerutdanning kan inngå - her er mulighetene mange. I motsetning til undervisningsemner, trenger ikke den pakken man velger bare bestå av én type emner innen et spesifikt fagområde. Skolerelevante emner kan også kombineres med undervisningsemner (som du har tatt tidligere eller har planer om å ta).
Det er viktig å huske at det kun er mulig å ha 30 skolerelevante studiepoeng i sin utdanningsplan, og dersom studenter allerede har skolerelevante studiepoeng i utdanningsplanen, må undervisningsfag tas i løpet av utvekslingsoppholdet.
For studenter med engelsk eller kroppsøving som fag 2
Dersom du ønsker å reise på utveksling i 5. semester, og velger å ta engelsk eller kroppsøving 1 i 4. semester, og skal ha dette som ditt fag 2, må du velge emner som kan godkjennes som engelsk 2/kroppsøving 2 i løpet av utvekslingssemesteret.
Dersom du ønsker å reise på utveksling i 6. semester, og har et fag med 60 studiepoeng, kan faget som velges i 6. semester enten være et undervisningsfag eller et skolerelevant fag. Dersom du reiser i 6. semester, og har hatt kroppsøving eller engelsk, må disse fagene ikke tas under utvekslingsoppholdet.
Det er mulig å ta både praksis i utlandet, og utveksling i 6. semester.
Praksis under utvekslingsopphold
Det varierer fra lærested til lærested vi har utvekslingsavtale med, hvorvidt de tilbyr praksis og i hvilket omfang. Hvis du ønsker å ta praksis som en del av utvekslingsoppholdet, må du finne et faglig opplegg som har minimum 15 dager med skolepraksis per semester. Det stilles ikke krav til hvordan de 15 dagene er fordelt i løpet av oppholdet.
Dersom dette ikke lar seg gjennomføre, kan praksis tas etter hjemkomst. Dette er en spesialordning kun for studenter som reiser på utveksling.
Aktuelle utvekslingsavtaler
På de universitetene i utlandet som er anbefalt for grunnskolelærerstudenter, vil det variere hvilke fag og emner som tilbys eller er omfattet av utvekslingsavtalen som er inngått. Avtal gjerne veiledning for å finne ut hvilke steder som kan være aktuelle for akkurat deg.
I tillegg til de faglig anbefalte stedene som er listet opp under, har UiS en rekke utvekslingsavtaler med universiteter i utlandet som er åpne for alle som kan finne relevant fagtilbud. Dette gjelder særlig avtaler utenfor Europa og det nordiske Nordlys-nettverket. Finn ut mer.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Studiekoordinator Ida Margrethe Eikaas, Hulda Garborgs hus
Praksisopphold i utlandet:
Praksiskoordinator Kitty Garborg, Hulda Garborgs hus
Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Utveksling
- Alle land
'Alexandru Ioan Cuza' University of Iasi
UAIC ble etablert i 1860 og er ett av seks universiteter i Romanias kulturelle hovedstad, Iasi. UAIC er en spennende og litt eksotisk destinasjon for studenter som er interessert i noe utenfor allfarvei og kan tilbud svært rimelig opphold med mye bra studentliv.
Københavns Professionshøjskole
Å være norsk i Danmark er utrolig deilig. Og som student er det nesten enda bedre! Danmark kan være et godt alternativ for deg som vil prøve noe annet enn Norge, men som samtidig har det fint med å være en times flytur fra hjemlandet. Professionshøjskolen Metropol og Professionshøjskolen UCC fusjonerte i 2018 og ble Københavns Professionshøjskole (KP). KP tar imot et stor antall utvekslingsstudenter fra hele verden hvert år - bli en del av denne opplevelsen du også!
Linköpings universitet
Linkøpings universitet er et av Sveriges største universitet med en sterk tradisjon for samarbeid over landegrenser. Universitetet er kjent for sin innovative profil innenfor forskning og utdanning, og er, som UiS, medlem av nettverket European Consortium of Innovative Universities ( ).
Linnéuniversitetet
Visste du at Sverige er 1574 kilometer langt og har nesten 100.000 innsjøer? Ganske imponerende. Landet har lange kystlinjer og massevis av enorme skoger. Men også sjarmerende byer, både store og små. Det er et nydelig land med flere gode universitet, bl.a. Linnéuniversitetet: "Ett universitet där allt är möjligt – ett modernt, internationellt universitet i Småland."
Thomas More University of Applied Sciences
Belgia har verdens beste sjokolade og øl. Tilsett imponerende middelalderarkitektur, EUs knutepunkt og og plutselig har du en destinasjon som passer perfekt til utvekslingsopphold! Thomas More University College (tidligere Lessius Mechelen) tilbyr studier som er tett koblet mot behov i arbeidsmarkedet.
University of Otago
Oseania er mer enn Australia. Hva med et studieopphold på New Zealand? University of Otago er New Zealands eldste og ledende forskningsuniversitet. Universitetet ble grunnlagt i 1869 og er internasjonalt anerkjent. Campus ligger i sentrum av den livlige og multikulturelle studentbyen Dunedin sør på New Zealand.
- Belgia
Karel de Grote University of Applied Sciences and Arts
UiS har i en årrekke sendt studenter på utveksling til Karel de Grote i Belgia - nå er det din sjanse til å få faglig påfyll!
Thomas More University of Applied Sciences
Belgia har verdens beste sjokolade og øl. Tilsett imponerende middelalderarkitektur, EUs knutepunkt og og plutselig har du en destinasjon som passer perfekt til utvekslingsopphold! Thomas More University College (tidligere Lessius Mechelen) tilbyr studier som er tett koblet mot behov i arbeidsmarkedet.
- Danmark
Københavns Professionshøjskole
Å være norsk i Danmark er utrolig deilig. Og som student er det nesten enda bedre! Danmark kan være et godt alternativ for deg som vil prøve noe annet enn Norge, men som samtidig har det fint med å være en times flytur fra hjemlandet. Professionshøjskolen Metropol og Professionshøjskolen UCC fusjonerte i 2018 og ble Københavns Professionshøjskole (KP). KP tar imot et stor antall utvekslingsstudenter fra hele verden hvert år - bli en del av denne opplevelsen du også!
Professionshøjskolen UC Syddanmark
University College Syddanmark (UC Syd) er resultatet av flere sammenslåinger mellom en rekke utdanningsinstitusjoner i Danmark, og tilbyr både spesialdesignede emner på engelsk og muligheter for praksis.
- Irland
- Italia
- Mexico
- Nederland
- New Zealand
University of Otago
Oseania er mer enn Australia. Hva med et studieopphold på New Zealand? University of Otago er New Zealands eldste og ledende forskningsuniversitet. Universitetet ble grunnlagt i 1869 og er internasjonalt anerkjent. Campus ligger i sentrum av den livlige og multikulturelle studentbyen Dunedin sør på New Zealand.
- Polen
- Romania
'Alexandru Ioan Cuza' University of Iasi
UAIC ble etablert i 1860 og er ett av seks universiteter i Romanias kulturelle hovedstad, Iasi. UAIC er en spennende og litt eksotisk destinasjon for studenter som er interessert i noe utenfor allfarvei og kan tilbud svært rimelig opphold med mye bra studentliv.
- Spania
Autonomous University of Barcelona
Du får i pose og sekk når du velger deg et semester ved UAB Barcelona! Universitetet har lange tradisjoner for å ta imot internasjonale studenter og når høyt opp på QS World Ranking.
University Jaume I of Castellón
Reis til Valencia og Jaume I-universitetets grønne campus plassert rundt parken "El Jardí dels Sentits" (The Garden of the Senses).
- Storbritannia og Nord-Irland
- Sveits
Schwyz University of Teacher Education
The Schwyz University of Teacher Education (PHSZ) sin visjon er “persönlich lehren lernen”, og lover med det sine 350 studenter en personlig og individuell læringsopplevelse.
- Sverige
Gymnastik- och idrottshögskolan
Gymnastisk och idrottshögskolan eller GIH Stockholm er verdens eldste idrettsskole og Sveriges fremste kunnskapssenter for studier i idrett og helse. Ikke gå glipp av denne unike muligheten til å studere i Nordens Venezia og besøke nabolandet!
Linköpings universitet
Linkøpings universitet er et av Sveriges største universitet med en sterk tradisjon for samarbeid over landegrenser. Universitetet er kjent for sin innovative profil innenfor forskning og utdanning, og er, som UiS, medlem av nettverket European Consortium of Innovative Universities (ECIU).
Linnéuniversitetet
Visste du at Sverige er 1574 kilometer langt og har nesten 100.000 innsjøer? Ganske imponerende. Landet har lange kystlinjer og massevis av enorme skoger. Men også sjarmerende byer, både store og små. Det er et nydelig land med flere gode universitet, bl.a. Linnéuniversitetet: "Ett universitet där allt är möjligt – ett modernt, internationellt universitet i Småland."
- Tyrkia
- USA
Hawaii Pacific University
Hawaii Pacific University er et spennende og multikulturelt studiested, omringet av verdenskjente turistattraksjoner.
San Diego State University
San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.
Spillpedagog
Spill kan fungere som en type læring hvis du tilrettelegger for det, hvis du har litt kreativitet og oppfinnsomhet som lærer. Skal man bruke spill i undervisningen er det akkurat som med litteratur: du må ha lest boken og være litt glad i boken. Sånn bør det være med spill også. Du må kjenne spillet så inngående at du kan tilrettelegge for det i en undervisningssituasjon. Mange vil kanskje spørre hvorfor dette skal ha noe med skole og utdanning å gjøre. Til det er det å si at en skal ta på alvor den kulturen som fins der ute blant de unge nå.
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon IGIS
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon IGIS
Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
Hulda Garborgshus, campus Ullandhaug
Vårt fagmiljø
Det er et bredt fagmiljø som står bak grunnskolelærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger.

Grunnskolelærerutdanning 1-7 er et 5-årig integrert masterstudium som kvalifiserer deg til stilling som lektor på barnetrinnet. Utdanningen kjennetegnes av kjennetegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis.
Fagene norsk,matematikk og pedagogikk & elevkunnskap er obligatoriske. Ellers kan du velge mellom alle skolens fag – både de teoretiske (f.eks. engelsk og samfunnsfag) og de praktisk-estetiske (f.eks. kunst & håndverk og kroppsøving) – i tillegg til det skolerelevante faget drama.
Det er dermed et bredt sammensatt fagmiljø som står bak grunnskolelærerutdanningene, både 1-7 og 5-10.
Fagmiljøet i pedagogikk og spesialpedagogikk ved IGIS er et rikt sammensatt miljø som dekker et bredt spekter av pedagogiske og spesialpedagogiske kjerneområder. Fagmiljøet særpreges av bred forankring i lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid i kombinasjon med et utstrakt internasjonalt samarbeidsnettverk. Fagmiljøet har forankring i både det pedagogiske og det spesialpedagogiske feltet. Forskning og undervisning samler seg om tre grunnpilarer: Læring og undervisning, inkludering og mangfold samt profesjonsutvikling og profesjonsfelleskap.
De vitenskapelig ansatte har bred didaktisk, pedagogisk og spesialpedagogisk bakgrunn. De er opptatt av elevers læring og utvikling i en inkluderende skole hvor profesjonsfellesskapet bidrar til utvikling og vekst for både elever og lærere.
Samfunnsfagsmiljøet ved IGIS består per i dag av tre historikere og én sosialantropolog. Vi forsker både på historiske og dagsaktuelle problemstillinger knyttet til styresett, menneskerettigheter, migrasjon og identitet. Dette gjør vi ved å bruke ulike metoder; både arkiver, intervjuer, observasjoner, ekskursjoner og feltarbeid brukes for å skaffe empiri til våre studier og undervisning. Samlet har vi forsknings- og/eller undervisningserfaring fra tre verdensdeler: Europa, Afrika og Nord Amerika. Vi prøver å sette de norske perspektivene inn i globale kontekster slik at kommende lærere i samfunnsfag skal stå best mulig rustet til å undervise i et flerkulturelt klasserom.
Norskmiljøet sørger for at faglige kjerneelementer, dybdelæring og danningsperspektiv står sentralt i utdanningen du får. Du blir en god og trygg lærer i norskfaget. Du kvalifiserer deg både gjennom undervisninga – teoretisk, metodisk og gjennom praksiserfaringer –, og gjennom din egen forskning som masterstudent. Du blir godt skikket til å følge opp mål og intensjoner i læreplanen for elever på enten 1. – 7. trinn i skolen eller 5. – 10. trinn alt etter hvilken grunnskolelærerutdanning du velger. Fram mot din egen masteroppgave, får du i stigende grad delta i fagmiljøets refleksjon og forskning knyttet til norskfaglige mål og arbeidsmåter i skolen.
Fagseksjonen i norsk forsker og publiserer innenfor et bredt spekter av emner, men stadig med vekt på norskfaget som tekst- og kulturfag. Blant satsingsområdene kan nevnes leselyst, dialogisk undervisning, bildebøker, digitale tekster og læremidler, flerspråklighet, flerkulturalitet, faghistorie – og skriving og lesing som både grunnleggende ferdighet og danning. Gjennom disse perspektivene diskuterer norskseksjonen norsk som redskaps- og danningsfag. Som student får du ta del i disse diskusjonene der målet er en norskundervisning som bygger på fagets tradisjon, men også svarer på utfordringer i vår egen samtid og i elevenes livsverden.
Mat og drikke er det viktigste i alles hverdag, men kunnskaper om å tilberede ulike råvarer til velsmakende, næringsrike retter er begrenset i alle aldersgrupper. I valgfaget mat og helse sikrer vi at neste generasjoner får solid kunnskap i generell og eksperimentell matlaging, ernæring, mattradisjoner i ulike kulturer, utekjøkken, hvordan høste gratis mat fra naturen og hvorfor det er viktig å benytte alle sanser i både matlaging og i et bærekraftperspektiv.